FRA EU TIL OSLO
Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.6 - i rekken av flere.
EU og Frankrike
Frankrike: Hva blir det neste? - «Borgerkrig».
Mindre enn en uke før den første runden av parlamentsvalget i Frankrike har president Emmanuel Macron fremstilt partiene på høyre og venstre siden som en trussel mot landet. De politiske programmene til det «høyrepopulistiske» partiet Rassemblement National (RN) og det «venstrepopulistiske » partiet La France Insoumise (LFI) kan føre til en «borgerkrig», sa han i en podcast. I mellomtiden gjentok RN-leder Jordan Bardella at han søkte statsministerembetet. Partiet hans er «klart» til å ta makten. Macron sa på podcasten «Generation Do It Yourself» at RN «splitter samfunnet og driver det til borgerkrig». La France Insoumise foreslår en «form for kommunitarisme». Dette kan også resultere i en borgerkrig, la presidenten til. RN-leder Bardella kritiserte uttalelsene: «En president i republikken bør ikke si noe sånt,» sa han til kringkasteren M6. Han ønsket å «gjenopprette sikkerheten for alle franskmenn,» la Bardella til.
Etter partiets nederlag i EU-valget utlyste Macron et nytt parlamentsvalg allerede den 30 juni. På meningsmålingene før parlamentsvalget leder RN med 35 prosent, etterfulgt av den venstregrønne valgalliansen «Ny folkefront» med i underkant av 30 prosent. Macrons regjeringsleir henger etter med rundt 20 prosent. Den høyreorienterte populisten avviste kansler Olaf Scholz' (SPD) advarsel om en seier for høyrepopulister i Frankrike. «Dette er politiske reservasjoner fra en politisk konkurrent som vi ikke er enige med,» sa Bardella. Hvis han blir regjeringssjef, ønsker han imidlertid å «gå i dialog med kansleren», sa 28-åringen.
Valget i Frankrike. Hvorfor ting blir komplisert.
Etter valget må Frankrike finne en ny regjering. Men det er blitt komplisert ikke minst med venstresidens overraskende seier. Dagen etter det uventede resultatet i parlamentsvalget må Frankrike omgruppere seg. Høyredreiningen er svakere enn antatt før valget – i den nyvalgte nasjonalforsamlingen forventes en venstreorientert allianse å bli den sterkeste kraften. Et regjeringskraftig flertall er imidlertid ikke i sikte, og Venstrepartiet mangler en felles ledelse. Vil Venstrealliansen nå komme til makten? Det er i hvert fall det lederne av Nouveau Front Populaire-alliansen, den sterkeste kraften i nasjonalforsamlingen, krever. Som president er det opp til Emmanuel Macron å utnevne statsministeren. Det er foreløpig ikke klart om han vil akseptere statsminister Gabriel Attals avgang. Det er også uklart hvem Macron da vil gi i oppgave å danne en regjering. Til tross for den overraskende suksessen er Venstrepartiet fortsatt langt fra et absolutt flertall. Dette vil muliggjøre de andre parlamentariske gruppene å styrte en venstreorientert regjering - ikke bare ved et mistillitsvotum. De to siste årene, der Macron-leiren bare hadde et relativt flertall i parlamentet, har også vist hvor vanskelig det er å regjere i Frankrike uten absolutt flertall. Den høyreorienterte leiren snakker om en «uheldig allianse".
Ronja Kempin, det tyske instituttet for internasjonale sikkerhetssaker, analyserer valgresultatet i Frankrike og effektene på Tyskland og Europa. De konkluderer med at det er vanskelig å gi en troverdig vurdering fordi Venstrealliansen har så langt latt spørsmålet om lederskap stå åpent. Den har skissert et bilde av programmet og punktene det er enighet om mellom de enkelte delene i et 26-siders dokument. Det som imidlertid er sikkert er at alliansen er klart pro-europeisk, bortsett fra individuelle deler på venstresiden, og også er fast forpliktet til å støtte Ukraina mot den russiske angrepskrigen. I tilfelle politisk stillstand i Frankrike kunne Berlin og Brussel ikke lenger stole på Frankrike som en sterk partner. Landet vil være mer fokusert på å administrere enn på å sette i gang nye prosjekter.
Hva er tidsplanen for regjeringsdannelsen?
Det er ingen eksakte spesifikasjoner for dette. Macron kunne vente til etter den parlamentariske sommerferien med å utnevne en president. Det nyvalgte parlamentet vil imidlertid møtes til sin første sesjon 18 juli der Parlamentspresidenten velges. Dagen etter vil det bli tatt vedtak om visepresidentene og sammensetningen avkomiteene.
Hva skjer hvis ingen regjering kan dannes?
Regjeringer i en koalisjon med flere partnere har så langt vært uvanlige i Frankrike. Dette kompliserer forhandlingene. Hvis ingen regjering kan dannes, kan Macron be statsminister Attal om å forbli i embetet med den nåværende regjeringen inntil videre. Denne overgangsperioden kan vare i flere uker. Macron kan deretter danne en teknisk regjering bestående av eksperter, ledende administrativt personale og økonomer. En oppløsning av parlamentet og nyvalg vil ikke være mulig igjen før om et år. Macron har allerede bedt Attal om å forbli i embetet inntil videre for å «bevare stabiliteten i landet». Macron forventes å utsette den kompliserte regjerings-dannelsen i det minste til etter de olympiske leker, som vil finne sted i Paris fra 26. juli til 11 august. Men 19 juli ble den Macron-allierte gjenvalgt som parlamentsleder.
«Macron leker med ilden» Å tape i EU- og parlamentsvalget, for så å overta det parlamentariske presidentskapet - til tross for valgresultatet endres ingenting, kritiserer de venstre orienterte parlamentsmedlemmene. «Det vil franskmennene avsky»
Database over EU-borgerenes eiendler?
EU-talsmann benekter: EU-kommisjonen planlegger ikke en sentral database over EU-borgeres eiendeler. Når vil Mulighetsstudiene om EUs eiendelsregister er fullført om kort tid vil EU publisere ny informasjon. Konkrete planer kan presenteres allerede i løpet av de neste ukene eller månedene. En lovgivningsprosedyre vil da sannsynligvis følge, som vil ta litt tid. Ifølge estimater kan registeret tre i kraft i løpet av de neste ett til to årene, avhengig av hvor raskt lovgivningen utvikler seg og hvor mye motstand som kan forventes fra medlemslandene. Hva er begrunnelsen fra EU for innføringen av formue registeret? Ifølge WirtschaftsWoche rettferdiggjør EU innføringen av formue registeret hovedsakelig med behovet for å bekjempe hvitvasking av penger og terrorfinansiering. Sporingen av russiske oligarkers eiendeler er også nevnt som en grunn. Kritikere frykter imidlertid at et register kan bli misbrukt i krisetider for å bruke innbyggernes eiendeler til å betale ned gjeld.
Antar at det ikke er siste gang vi for høre om «formue registeret.»
https://www.sciencespo.fr/en/news/jonas-gahr-store-alumnus-and-prime-minister-of-norway/
Tett internasjonalt samarbeid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar