FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.5 - i rekken av flere.

 

EU – Etter valget.

Kommer Ursula von der Leyen fortsatt til å lede kommisjonen?                                     

I forkant av Europavalgene har von der Leyen blitt utsatt for kritikk i europeiske medier. Ikke minst har den grønne politikken vært i fokus. Noe som har ført til at von der Leyen har tonet ned og bagatellisert de upopulære grønne tiltaken i forkant av Europa-valgene 9. juni for ikke å sette gjenvalget i fare. 

 Presidenten ble valgt for perioden 2019-2024 etter å ha presentert de så kalte Political Guidelines som skal legge føringer for ambisjonene og prioriteringene i perioden. Øverst på listen troner European Green Deal.

Spesielt eksplosivt: Varmepumper.

Sentralt i omstillingen for å nå målene i EUs Green Deal - netto nullutslipp innen 2050 - står implementering av varmepumper. Hvis Europa skal nå målet må de i første omgang installere 60 millioner varmepumper i Europa innen 2030. Fra 20 millioner i dag. Da må medlemslandene gjøre mye mer for å fremme denne teknologien. Det gjør det ikke lettere spesielt ettersom varmepumpesalget falt med gjennomsnittlig fem prosent i 14 EU-land i fjor etter et tiår med kraftig vekst.
Nå er handlingsplanen for varmepumpene utsatt på ubestemt tid. Utsettelsen av det som skulle være nøkkelen til suksess dersom netto nullutslipp skulle nås innen 2050, har oppbrakt mange EU-politikere. 
Ifølge Eurostat, EUs statistikkbyrå, brukes omtrent halvparten av energien i EU til oppvarming og kjøling. Mer enn 70 prosent av dette kommer fortsatt fra fossile brensler, hovedsakelig naturgass. Bygninger står for om lag 35 prosent av energirelaterte klimagassutslipp. Omtrent fire femtedeler av energiforbruket til boligbygg brukes til oppvarming og varmtvann.
EU-ledere støtter avkarbonisering av oppvarming – med varierende grad av entusiasme. Å bytte fra kjeler til varmepumper, som fungerer som inverterte kjøleskap, kan være dyrt. Varmepumper koster to til tre ganger så mye som gasskjeler. Noen bygninger krever i tillegg omfattende renovering for å kunne bruke varmepumper.
Det er også avgjørende at de drives av elektrisitet og ikke av gass eller olje. Strømmen må komme fra grønne kilder. Dersom disse kraven ikke oppfylles, vil EU sannsynligvis bomme på 2050-målet. 
I midten av mai skrev 15 medlemsland til Kommisjonen og klaget på utsettelsen av oppstart på varmepumpeplanen. Mangelen på en klar og sammenhengende politikk har i tillegg uroet folk i flere europeiske land, noe som igjen har ført til at varmepumpesalget fortsetter å falle.

 

Tyskland – oppvarmingsloven har trått i kraft

I Ursula von Leyens hjemland startet implementeringen av varmepumper ved årsskiftet ved at «Trafikklysregjeringen» tvang frem den såkalte oppvarmingsloven som skal regulere og fremskynde installasjon av varmepumper. Den er et eksempel på hvilke utfordringer EU står over for når det gjelder ambisjonen om å installere og finansiere 40 millioner varmepumper i samtlige EU land i løpet av 6 år. Om ikke det er nok så må det etableres en «kraftverkstrategi» en nødsfalls generator for den tyske energiomstillingen.Innen 2045 skal Tyskland bli klimanøytral. For å få dette til skal 80 prosent av strømmen komme fra fornybare energier. Ved slutten av fjoråret var 59 prosent fra fornybare kilder. Dette og en mengde andre utfordringer har versert i tyske media og på nettet. Siden nyåret registrerer bransjen en nedgang i salget. Nå har de første rabattene på varmepumper kommer. NiBE, en svensk produsent av varmepumper, måtte permittere 500 ansatte i februar. Den tyske produsenten Vaillant kuttet 700 jobber, mens den tyske konkurrenten Stiebel Eltron måtte sette hundrevis av ansatte på korttidsarbeid.

Torsdag 18 juli skal det besluttes om Ursula von der Leyen skal tiltre som kommisjons president for andre gang.

Naturrestaureringsloven - Hva med julenissen i Rovaniemi?                                         

Den foreslåtte forskriften om naturrestaurering er tilgjengelig på EU-kommisjonens nettsted. Artikkel 6 i forskriften omhandler "restaurering av urbane økosystemer". Del 2 av dette begynner: "Medlemsstatene skal sikre at det totale nasjonale arealet av urbane grøntområder i byer og forsteder øker med minst 3% av det totale arealet av byer, tettsteder og forsteder i 2021, innen 2040, og minst 5% innen 2050."

Ville en slik lov kreve riving av Rovaniemi?