Demografiske utfordringer

Tar vi konsekvensen av den demografiske utviklingen?

Hva er demografisk utvikling?

La oss ta utgangspunkt i hjemmesiden til Norsk Demografisk Forening (NDF). "Demografi, eller befolkningslære, er studiet av mennesklige befolkninger, deres størrelse, sammensetning og vekst."

Demografene søker å forklare sammenhengen mellom befolkningsutvikling og økonomiske, sosiale og politiske sider ved sammfunnsutviklingen, såkalte sosiodemografiske studier.

Hva er de største demografiske utfordringene? 

"Eldrebølgen" og den kraftige befolkningsveksten vil være blandt de mest fremtredende demografiske utfordringene i årene fremover. En forvitring av humankapitalen kan bidra til å forsterke disse utfordringene.

Befolkningens aldring.

Allerede i dag står vi ved begynnelsen av ”eldrebølgen”. Det betyr at en stadig større andel av befolkningen blir over 67 år.

Om 10 år vil det være 800 000 som er over 67 år, en økning på

Ca. 200 000 i forhold til dagens nivå. Det er en gjennomsnittlig vekst på 20 000 i året. Samtidig blir vi stadig færre i yrkesaktiv alder.  

I 2050 forventes at 1,5 millioner er over 67 år. (Se fig 3 fra SSB) 

Eldrebølgen blir krevende

De økonomiske utfordringene relaterer seg først og fremst til pensjonsutgifter, økt sykehus- og omsorgskapasitet, flere pleiehjem og eldre boliger. Dette vil øke statens utgifter dramatisk i tiden fremover.

I følge finansdepartementet vil eldrebølgen bidra til at alders- og uførepensjoner fra folketrygden øker fra i underkant av 10 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i dag, til nærmere 16 prosent i 2060.

Vel så dramatisk blir utfordringene når det gjelder helse- og omsorgssektoren. Ny teknologi gjør det mulig å behandle stadig flere sykdommer. Den mest ressurskrevende gruppen er eldre pasienter, fordi det største behovet for disse tjenesene kommer i fremskreden alder.

I følge en regjeringsrapport til stortinget, vil de totale utgiftene for helse og omsorg øke fra 7 prosent av BNP i 2005 til 17 prosent i 2060, forutsatt en moderat økning i standard.

Omsorgs- og sykehuskapasitet

Sysselsettingsbehovet innen helse- og omsorgsektoren må  tredobbles fram til 2060. Allerede i 2030 vil vi ha behov for å ansette hver annen ungdom i helsesektoren og øke kapasiteten med 5000 senger. Fra ca.12 000 senger i dag til 18 000 i 2030.

Det tilsvarer seks til syv nye store sykehus, ifølge en rapport fra SINTEF i 2009.

Investeringsbehovet vil være 50 milliarder kroner. Det er mer enn 1,5 ganger forsvarsbudsjettet.

Oljefondet strekker ikke til.

Oljefondet, vil i følge NHO, ikke være stort nok til å finansiere de økte utgiftene til helsetjenester, eldreomsorg og pensjon de neste 50 årene. De økte utgiftsbehovet vil utgjøre 260 mrd kr. Det bety en gjennomsnittlig skatteøkning pr. skatteyter på 32 000 kr per år i fra 2030 til 2060. (Den rødgrønne regjeringens perspektivmelding fra 2009 er lagt til grunn for beregningene.)

.

Befolkingsveksten i Norge.

  

I følge nye beregninger kan vi i 2060 være over 9 mill. mennesker i Norge. Allerede om 10 år vil vi være 6 mill mennesker, en million mennesker mer enn i dag. Det et en gjennomsnittlig vekst på 100 000 i året.

Utfordringene, som denne utviklingen innebærer, er gigantiske og kan, dersom det kommer ut av kontroll, føre til ubotelige skader for samfunnet og dagens ungdom.

 Kilde SSB

Hva betyr befolkningsveksten for velferdsstaten?

Innvandring og integrasjon har tatt fokus fra en debatt som er av vesentlig større betydning for velferdsstatens fremtid: Hva er konsekvensen av den voldsomme befolkningsveksten? Er vi sikre på at vi har arbeid til alle slik at de kan bidra til utvikling av dagens velferdsmodell? Hvilke konsekvenser har veksten for infrastrukturen, boligsituasjonen, skoler, utdannelse, barnehager, sosial- og helsetilbudet? Hva vil skje om disse utfordringene ikke blir løst?  Har vi økonomisk bærekraft til å møte disse utfordringene?

Vil vi få en negativ utvikling, som i sør Europa, med innsparinger og økt arbeidsløshet, spesielt bland unge? Noe som igjen kan føre til  destruktiv polarisering mellom forskjellige grupperinger og forandre dagens samfunn til det ugjenkjennelige?

Oslo regionen sterkest berørt.

I følge SSB har over halvparten av landets befolkningsvekst de siste tiåret kommet innenfor 10 mil fra Oslo. I løpet av 10 år forventes det en befolkningsvekst i Norge på ca. 1 mill mennesker. Dersom halvparten, en halv million, velger å søker seg til Oslo regionen vil det forsterke dagens utfordringer. Media er daglig fulle av stoff om dårlige veier, trafikkork, dårlig utbygget offentlig transport, forurensning, sykehus køer, mangel på skoler. Boligpriser som stiger og krav om å bygge flere boliger.

Et ”infrastrukturelt etterslep”

Vi har allerede i dag  det vi kan kalle et ”infrastruktuellt etterslep” Hva det vil koste og innhente dette etterslepet og samtidig tilrettelegge infrastrukturen slik at vi kan imøtekomme befolkningsveksten og eldrebølgen er det vanskelig å forestille seg.

Humankapital.

Norge har et stort omfang av fornybare ressurser; jordbruksareal, skog, fiske og fangst, fiskeoppdrett og vannkraft. I tillegg har vi de ikke-fornybare naturressursene; i hovedsak olje og gass, som har bidratt til en utrolig vekst i verdiskapningen siden 70 tallet. En ressurs som sakte, men sikkert tømmes for godt.

Hva kan erstatte oljeeventyret?

Hva kan erstatte verdiskapningen fra olje og gass i fremtiden? Våre fornybare ressurser slik de forvaltes i dag er ikke tilstrekkelig.  

Har vi relevant kunnskap og kompetanse? Er forholdene tilrettelagt slik at vi kan utnytte denne kunnskapen kreativt og utvikle nye konkurransedyktige produkter og virksomheter. Hvordan står det til med humankapitalen i Norge?

Optimal utnyttelse av humankapitalen.

Investeringen i kunnskap er det viktigste vi kan gjøre for å sikre økonomisk vekst og velstand. Uten tilstrekkelig investeringer i kunnskap vil vi ikke kunne utvikle et innovativt og effektivt næringsliv som kan konkurrere i en global økonomi. En global økonomi som blir stadig mer kunnskapsbasert. Vi trenger å forsikre oss om at innholdet i det vi lærer bort er relevant og samtidig sørge for rammebetingelser som gjør at kunnskapspotensialet blir utnyttet på best mulig måte. Slik at humankapitalen kan bidra best mulig til verdiskapningen.

Kanskje kan antall patentsøknader si noe om humankapitalens kår i landet vårt? Figuren under viser med all tydelighet at Norge har mye å ta igjen før vi kommer på nivå med våre naboer.

Kanskje får vi svarene i 2013.

På kunnskapsdepartementets hjemmeside stiller de seg selv noen

interessante spørsmål som kan indikere noe om utfordringene:

·               Kan dagens forskningssatsinger lede til morgendagens   

         innovasjon?

·               Utdanner vi rett kompetanse for fremtiden?

·               Er norske universiteter gode nok?

De endelige svarene for vi kanskje i 2013 – etter enda en utreding.