Skattereformen i USA

Synkende skatteinntekter? 

Før julen ringes inn forventes det at Representantenes Hus og Senatet i USA blir enige om en omfattende skattereform. Den kan føre til store utfordringer for det amerikanske statsbudsjettet. Men er den likevel økonomisk fornuftig?

Den amerikanske kongressen er i ferd med stemme over en omfattende skattereform. Sentralt i reformen står forslaget om å senke selskapsskatten fra 35 prosent til 20 prosent. Fra høyeste nivå blant OECD-landene til en av de laveste. Dette vil gjøre det mulig for amerikanske selskaper å tilbakeføre overskuddet fra utenlandske datterselskaper uten å måtte betale ekstra skatter.
Motstanderne av reformen påpeker at forslagene innebærer at skattekutt på 1.500 milliarder dollar og advarer mot at loven kan føre til at statsgjelden vil øke med et tilsvarende beløp i løpet av det neste tiåret.

Vil skattereformen føre til reduserte skatteinntekter?

Kanskje. Hovedutfordringen er om de økonomiske fordelene med reformen oppveier ulempene.
For det første forventes det at den amerikanske næringsvirksomheten i økende grad vil tiltrekke seg
kapital dersom selskapsbeskatningen senkes til 20 prosent. Det forventes i tillegg at amerikanske selskaper vil investere mer i hjemlandet, fordi skattesatsene i utlandet ikke lenger er fordelaktige.
Bedrifter som teknologigigantene Microsoft, Apple og Co vil kunne tilbakeføre gevinster fra datterselskaper som er opptjent og plassert i utlandet. I følge US Treasury Department er det snakk om 2.500 milliarder dollar.
Det forventes også at utenlandske selskaper vil øke sine investeringer eller flytte til USA for å dra nytte av den lave skattesatsen. I USA vil en voksende og mer produktiv næringsvirksomhet bli et attraktivt investeringsobjekt. Noe den positive utviklingen på Dow Jones og andre internasjonale børser de siste dagene kan være en indikasjon på.
Dette vil til syvende og sist føre til et økende behov for mer arbeidskraft og økende reallønner.
Skattelettelsene vil m.a.o. utløse en boom på arbeidsmarkedet og øke kjøpekraften.

Er frykten for underskudd berettiget?

De positive effektene skal bidra til å oppveie den negative effekten av et eventuelt budsjettunderskudd. Skattereformen vil i henhold til offisielle estimater øke BPN med 500 milliarder dollar. Som igjen vil øke skatteinntektene med 100 -150 milliarder dollar per år innen 2027. Det er nok til å betale 60 milliarder dollar i renter for 1.500 milliarder i ekstra offentlig gjeld. Det vil til og med være penger igjen til å øke offentlige utgifter, nedbetale lån eller redusere inntektsskatten ytterligere.

De rike får mest. 

Kritikken om at de rike får mest i skattelette er ikke resultatet av ondsinnede intensjoner.  Det følger bare logikken i et progressivt skattesystem der de rike i utgangspunktet bærer en større del av skattebyrden enn andre og derfor får en større andel i skattelette.
Tross alt tjener 44 prosent av amerikanske statsborgere for lite til å betale inntektsskatt til den føderale regjeringen. Realiteten er at 80 prosent av amerikanerne med en inntekt mellom $ 50 000 til $ 70 000 i gjennomsnitt vil få redusert skatteregningen med 850 dollar per husstand i 2019.

Hva med Europa?

Sjefen for Info-Instituttet i München, Clement Feust, regner med at skattereformen vil legge press på Europas politikere, I følge Rheinischen Post mener han at reformen vil øke investeringer og konsum i USA. Og ikke minst fyre opp under den internasjonale skatte rivaliseringen. USAs underskudd på handelsbalansen med utlandet vil øke. Der samme vil statsgjelden og lånerentene. Dette vil igjen danne grunnlaget for økt inflasjon. For Europa betyr denne reformen at eksporten i USA vil stige, sier Fleust. Det vil også stimulere den europeiske konjunkturen. Samtidig vil trykket på å senke selskapsskatten skjerpes for å hindre at investeringer og jobber i økende grad kanaliseres til USA som har opparbeidet seg et konkurransefortrinn ved å senke selskapsskatten.

Presset på den Europeiske sentralbanken (ECB) når det gjelder å reversere den ekspansive pengepolitikken vil stige. avslutter han.

USA er ikke alene.

Stadig flere land har forstått det åpenbare: Uten attraktive skatter - ingen investeringer. Uten vekst ingen nye arbeidsplasser eller lønnsøkninger. Det som fungerer i små land fungerer også i store. Diskusjonen rundt Panama Papers og skatteparadis er en avsporing fra det som skjer i virkeligheten. Skatt har blitt en global konkurransefaktor. Irland har senket skattesatsen til 12,5 prosent for å få fart på økonomien, noe bla Apple har benyttet seg av. Den positive økonomiske utviklingen i landet som en gang var Europas "fattighus" har gitt Dublin rett. Englands corporate tax er på 19 prosent. UK Treasury chief Phillip Hammond planlegger å redusere skatten til 17 prosent i løpet av tre års periode.
På kontinentet følger stadig flere Irlands eksempel. Bulgaria forlanger 10 prosent fra sine selskap. Latvia og Litauen 15 prosent. Romania 16 prosent. Slovenia 17. Polen, Ungarn og Tsjekkia reklamerer med en skattesats på 19 prosent. Skal Norge konkurrere må de se til Dublin, Riga og Sofia for å overleve skattekampen. President Emmanuel Macron i Frankrike vil senke skatten fra 33 til 25 prosent. Til og med vårt naboland føler trykket fra skattekonkurransen. Den svenske sosialdemokratiske  finansministeren Magdalene Andersson vil senke selskapsskatten til 20 prosent.

Og konsernene, de vil utnytte alle mulighetene som byr seg til å lette på skattetrykket. Det er styrene skyldig sine aksjonærer. De som tror at de vil kunne beholde skatteinntektene uten å gjøre noe bør tro om igjen.

Et spørsmål forblir ubesvart i denne debatten: Hva er alternativet?