FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver.  Nr. 3 - i rekken av flere.

Frankrike hva nå?

Refleksjoner etter første valgrunde.

Som forventet ble første valgrunde vunnet av kandidater fra det pressen kaller det "høyreekstreme" partiet Rassemlement National (RN). Den venstreorienterte alliansen New People's Front (NFP) ble nummer to. Kandidatene til president Emmanuel Macrons partiallianse havnet på 3.-plass.  Mye tyder på at president Macron kommer til å tape sitt risikable veddemål og må trygle om en allianse med høyresiden etter andre valgrunde

Valget i Frankrike: Ingen barriere mot høyresiden.

Macrons idé, etter alliansens klare nederlag i Europa-valget 9. juni, om å sende franskmennene til urnene igjen bare tre uker senere, har vist seg å være akkurat den boomerangen som mange hadde fryktet. Velgerne ønsket ikke lenger å bli presset etter hans for godt befinnende. Spesielt ikke med trusselen om at landet vil synke ned i kaos og borgerkrig hvis andre enn han og hans kandidater er i regjering.

Macron blir sittende – hvis han ikke går av

Etter syv år er franskmennene åpenbart lei av Macron og hans måte å holde fine taler på, og i tvilstilfeller håndhever beslutninger ved direktiv som omgår parlamentet og dermed folkets vilje. For så å la dem være alene med sine bekymringer kanskje ennå noen år. Den franske grunnloven tilsier nemlig at dersom presidenten ikke trekker seg så vil det ikke bli holdt presidentvalg i Frankrike før i 2027. I verste fall kan det bety tre år med stagnasjon og reversering i Europas nest største økonomi.

Gjeld i forhold til BNP i Frankrike på 110 prosent.

På grunn av høy nominell vekst har gjeld i forhold til BNP falt betydlligi eurosonen de siste årene. Men slik er et ikke i Frankrike. På grunn av underskuddet på mer enn 5 prosent har gjeldsgraden knapt bedet seg selv til tross for høy nominell vekst.

Mens Frankrikes gjeld i forhold til BNP var på nivå med Tyskland frem til 2008, er den nå nesten dobbelt så høy. I følge de siste tilgjengelige data fra slutten av 2023 var den 110 prosent, mao høyere enn gjeldsgraden i Spania og Portugal. Som et eksempel så er produktivitetsutviklingen i Frankrike betydelig verre enn den allerede svake utviklingen i Tyskland. Produktiviteten pr. arbeidstime i Tyskland har økt bare 1,6 prosent siden slutten av 2017. I Frankrike, derimot, har den falt med 3,6 prosent de siste årene, og det er fortsatt ingen tegn til en forbedring. I et leger perspektiv representerer dette en betydelig belastning for fransk økonomi.

Frankrike er i en vanskelig situasjon på grunn av kombinasjonen mellom svært svak produktivitets vekst og et høyt budsjettunderskudd. Med mindre enten produktivitetsveksten tar seg vesentlig opp eller offentlige finanser legges om på en bærekraftig måte, vil trolig forverringen i gjeldssituasjonen fortsette.

Gjelden fortsetter å øke.

Sannsynligheten for at offentlige finanser vil bli omstrukturert og landet blir strukturelt reformert de nærmeste årene er svært lav. Allerede på grunn av valgkampen står regjeringens virksomhet på stedet hvil. Derfor er det tvilsomt om besparelsene anslått til 10 milliarder euro for det nåværende budsjett blir oppnådd, men isteden kommer til å skape utfordring for budsjettet 2025. Frankrikes allerede høye gjeld vil fortsette å øke.

Frankrikes krise er ennå ikke en eurokrise.

Sannsynligheten for en krise i hele Europa sonen lik den tidlig på 2010-tallet er foreløpig lav. For eksempel har RN, under ledelse av Marie le Pen, forlatt det opprinnelige kravet om at Frankrike skulle forlate eurosonen (Frexit).
I tillegg vi RN sannsynligvis bli fristet til å føre en høyre konservativ, men ikke ekstremistisk politikk. For Marie le Pens egentlige mål blir trolig ikke bare et parlamentarisk flertall, men seier i det neste presidentvalget, som etter planen ikke finner sted før i 2027. 

Hva blir realiteten?

Andre valgrunde 7 juli vil gi grunnlag for nye spekulasjoner. Hvem kommer i posisjon til å ta beslutninger og hvilke konsekvenser kan vi  forvente?

Toppmøter med president Macron:

10 oktober 2023 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsminister-store-og-president-macron-droftet-midtosten-og-ukraina/id3013885/    

13 mai 2024  https://www.nrk.no/nyheter/store-til-toppmote-med-president-macron--1.16881539