FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.4 - i rekken av flere.
 
EU – Etter valget.

EU kommisjonens president.
I korridorene i Europaparlamentet har opptellingen begynt. Hvem av representantene er «på rett kurs» og hvem trenger fortsatt å bli overbevist? Når det skal stemmes på nominasjonen av Ursula von der Leyen som leder av EU-kommisjonen i Strasbourg 18. juli, blir det bare én avstemningsrunde. Hvis von der Leyen mislykkes, vil karrieren være over. Så her er det alt eller ingenting. 

Egentlig burde det være en uproblematisk bekreftelse. Av de totalt 720 setene har sentrumsalliansen av konservative, sosialdemokrater og liberale nå 401 mandater – 40 mer enn de 361som er nødvendige. Ikke desto mindre har en undersøkelse blant parlamentsmedlemmer avslørt et bekymringsfullt resultat: Bare 350 parlamentarikere har hittil forpliktet seg til å stemme på den tidligere CDU-politikeren og toppkandidaten til European People's Party.

Viktigere enn valget av kommisjonspresidenten, var imidlertid debatten mellom de 27 sjefene på den såkalte strategiske agendaen. Den er ment å avklare prioriteringene i EUs politikk de neste fem årene. De tre viktigste sakene er: økonomi - konkurranseevne, forsvarsevne og beskyttelse av demokrati og rettsstat. Denne diskusjonen avslørte også mulige fremtidige konfliktlinjer. Da Tysklands forbundskansler Olaf Scholz og Frankrikes president Emmanuel Macron foreslo å oppheve minst 25 prosent av rapporteringsplikten for selskaper, var det motstand – ikke minst fordi temaet ikke var tilstrekkelig diskutert på forhånd. Forpliktelsen til EUs klimaprogram «Green Deal», ble uttrykkelig krevd av Scholz og Macron, men avvist av flertallet i rådet. Det holdt med formuleringen om at EUs mål var «en grønn omstilling». Et ønske som støttes av valgvinneren venstre sentrum alliansen EPP. De ønsker å presse igjennom en kurskorreksjon til fordel for økonomien og konkurranseevnen i fremtidige europeiske valg.

Møtet ble ferdig fortere enn forventet. Ved midnatt var stats- og regjeringssjefene i EU allerede ferdig med sitt program. Toppmøtet i Brussel, som opprinnelig var planlagt i to dager, ble avsluttet etter en dag. Mindre overraskende var den offisielle nominasjonen av de tre toppjobbene i EU: Ursula von der Leyen skal fortsette å lede kommisjonen, den portugisiske sosialdemokraten Antonio Costa blir president for EU-rådet og den liberale estiske regjeringssjefen Kaja Kallas blir EUs høyrepresentant for utenrikssaker. Som ventet stemte 25 av de 27 statslederne for personelltablået Ungarns Victor Orban mot. Italias statsminister Giorgia Meloni avsto fra å stemme over von der Leyen og stemte mot Costa og Kallas.

Den neste kommisjonen vil starte sitt arbeid i november etter at kommissærene er utnevnt av de 27 EU-landene. Men før von der Leyen kan ta plass i Brussel igjen, må hun godkjennes av EU-parlamentet i Strasbourg den tredje uken i juli. De samarbeidende partigruppene EPP, Sosialdemokratene og Venstre har 399 av 720 mandater – 38 stemmer over det nødvendige flertall. Valget anses likevel ikke som sikkert. De grønne indikerte imidlertid at von der Leyen trolig også kunne få støtte fra deres rekker.

Europas befolkning har stemt.

Et europeisk valg finner sted hvert 5 år. Det siste valget ble avholdt i mai 2019.Totalt skal det velges 720 medlemmer av Europaparlamentet. Denne gangen er det færre politikere enn ved forrige valg da 751 representanter kom inn i parlamentet. Men på grunn av Storbritannias uttreden fra EU ble antall representanter redusert.

I mange land er partier fra høyreleiren vinnere. Høyreorienterte partier har hatt en markant fremgang i Europa-valgene i flere land: Det østerrikske FPÖ, det italienske partiet Fratelli d'Italia og det franske Rassemblement National vant valgene i sine land. I Tyskland har AfD oppnådd sitt beste resultat så langt og havnet på andreplass bak unionen – i øst fikk den til og med flest stemmer. Vinneren av Europavalget er sentrum-høyre-alliansen EPP med den tyske topp-kandidaten Ursula von der Leyen. Selv om ikke alt blir avklart før i juli kan hun håpe på en ny periode som president i EU-kommisjonen.                                                                                                      

Samlet sett er imidlertid den klart pro-europeiske leiren i Europaparlamentet fortsatt den største. Selv om alle høyrepartiene skulle samle seg, vil de trolig få mindre enn 200 mandater og dermed være langt fra flertall som er 361 plasser. I Europaparlamentet er EPP også den klart sterkeste politiske kraften. Ifølge prognosene vil det okkupere 184 av de 720 setene (sist 176 av 705). De høyrepopulistiske partialliansene ECR og ID har henholdsvis 73 (sist 69) og 58 (sist 49) seter. Dette inkluderer ikke AfD-representantene som ble ekskludert fra ID parlaments-gruppen kort tid før valget. Sosialdemokratene er fortsatt den nest sterkeste leiren. De har 139 mandater (sist også 139). Deretter følger Venstre, med 80 mandater (sist 102). Den store taperen er De grønne. De har bare 52 mandater (sist 71).

Hvordan vil dette endre europeisk politikk?

I prinsippet kan det bli enda vanskeligere å finne flertall i Europaparlamentet. For den fremtidige maktbalansen er det også relevant om partier fra de tidligere høyrealliansene EKR og ID kan gå sammen å danne en ny allianse. Den franske marinen Le Pen hadde nylig drevet valgkamp for dette sammen med den italienske regjeringssjefen Meloni. Det er sannsynlig at sentrum-høyre                                                                                    

                                                                                                                                                      Det er sannsynelig at sentrum-høyre-alliansen EPP vil ha samtaler med sosialdemokrater, liberale og grønne for å bli enige om en samarbeidsform. Sannsynligvis vil nye makt- og samarbeidskonstellasjoner føre til omfattende kurskorreksjoner i Europaparlamentet. 

«Kan ikke late som om ingenting er skjedd» 

I Frankrike ble det et bittert nederlag for partiet til den franske presidenten Emmanuel Macron. Ifølge prognosene fikk det høyrenasjonalistiske partiet Rassemblement National (RN), ledet av toppkandidaten Marine Le Pen 32 prosent – mer enn dobbelt så mye som Macrons leir. Valgene skal finne sted så tidlig som 30. juni og 7. juli. «Til syvende og sist kan jeg ikke late som om ingenting har skjedd,» kommenterte den franske presidenten.                                                                             
Hvorvidt EU-politikken som helhet beveger seg mot høyre, avhenger ikke bare av flertallet i parlamentet. Maktbalansen i EU-landene er også avgjørende. Utfallet av valget i Frankrike vil trolig spille en rolle i dette.

 

Hva med Oslo?

https://www.altinget.no/artikkel/fikk-du-ikke-med-deg-utenriksministerens-eu-redegjoerelse-altinget-oppsummerer

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-slutter-seg-til-eus-forsterkede-kvotesystem/id2998948/

https://www.regjeringen.no/contentassets/debc1b0c0a2f47d1b77beb96d896cf45/norway-eu-green-alliance.pdf

https://www.nationen.no/barth-eide-regjeringen-vil-innfri-eus-stromkrav/s/5-148-528412