FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr. 9 i rekken av flere. 

Frankrike: Etter de olympiske leker i Paris.  

Frankrikes president Emmanuel Macron hadde oppfordret til nytt parlamentsvalg etter at RN Rassemblement National hadde vært klart foran i EU-valget. I parlamentsvalget i begynnelsen av juli falt det høyreorienterte RN til tredjeplass på grunn av taktiske tilbaketrekninger av kandidater. Men regjeringsleiren til Macron mistet også sitt relative flertall, og venstrealliansen NY folkefront kom overraskende foran. Ingen av disse tre leirene har et levedyktig flertall i nasjonalforsamlingen.
Under OL tok Frankrike en pause fra den politiske krisen. Nå må president Macron avklare hvem som skal være den nye statsministeren. Det grunnleggende problemet gjenstår: det uklare flertallet i parlamentet.

Macron hadde beholdt sin regjering under statsminister Gabriel Attal på grunn av de olympiske leker, som ble avsluttet den 11 august. Nå er tiden inne for å avklare hvem som skal lede Frankrike og legge frem et budsjettforslag for 2025 innen oktober. 

Macron avviser venstreorientert regjering – alliansen truer med protester.

Frankrikes president avviser dannelsen av en regjering med den venstreorienterte alliansen Ny folkefront (Nouveau Front Populaire, NFP). I stedet oppfordrer Emmanuel Macron sosialister, De Grønne og kommunister til å «jobbe sammen med de andre politiske kreftene». Partier i den venstreorienterte alliansen fordømte Macrons trekk på det sterkeste. De andre partiene i nasjonalforsamlingen ville «umiddelbart uttrykke sin mistillit» til en slik regjering, sa Elysée-palasset i en uttalelse mandag kveld.   

Den nye folkefronten (Nouveau Front Populaire, NFP) dukket opp som den sterkeste kraften i parlamentsvalget i juli. Presidentleiren, de konservative og de høyreorienterte populistene avviser imidlertid enstemmig Venstrealliansens program som «farlig».

Siden slutten av forrige uke hadde Macron møtt de politiske partiene for samtaler. Lucie Castets, Venstrealliansens kandidat til embetet som regjeringssjef, ble mottatt av Macron på fredag. Hun sa deretter at alliansen av venstrepopulister, sosialister, grønne og kommunister var beredt til å «se etter kompromisser så lenge det ikke er noe absolutt flertall»

LFI-koordinator Manuel Bompard fordømte et «fullstendig uakseptabelt, antidemokratisk statskupp» på fjernsynsstasjonen BFMTV etter Macrons ekskludering av en venstreorientert allianseregjering. Partileder Jean-Luc Mélenchon forklarte på nettjenesten X at Macron hadde skapt «en eksepsjonelt alvorlig situasjon» og at en «begjæring om riksrett» ville bli innlevert.

Kommunistlederen Fabien Roussel oppfordret til protester. «I løpet av de neste dagene må vi mobilisere foran prefekturene og i bysentrene,» sa Roussel. «Det må bli en stor folkelig mobilisering.»

Tradisjonelt foreslår den største leiren i nasjonalforsamlingen en kandidat til statsministerposten. Presidenten kan utnevne hvem han vil, men er avhengig av at statsministeren får flertall i nasjonalforsamlingen for regjeringens lovforslag. 

Populisten Mélenchon hadde signalisert vilje til kompromiss.

Etter konsultasjoner med venstrealliansen, høyresiden og presidentleiren på fredag fortsatte Macron sin innsats på mandag med et sjeldent møte med høyrepopulisten Marine Le Pen fra Rassemblement National (RN) Etter møtet gjentok Le Pen og RN-partileder Jordan Bardella deres avvisning av en «sannsynlig regjering av Den nye folkefronten».

Den venstreorienterte populisten Mélenchon hadde signalisert en vilje til kompromiss på fredag ved å antyde at hans parti La France Insoumise (LFI) ville gi avkall på ministerposter i en regjering. Le Pen sa om Mélenchons kunngjøring på mandag: «Det endrer ingenting i det hele tatt.» Etter samtalen med Macron ba hun om en spesialsesjon i parlamentet i september, slik at nasjonalforsamlingen kunne holde et mistillitsvotum «om nødvendig». Ledende politikere fra president leiren og konservative politikere fortsatte også å avvise en venstreorientert regjering.      

Tiden renner ut for Macron.

Trusselen om mistillitsvotum er det største problemet med å danne en regjering, mener statsviteren Morel. Og det er ingen vei ut for presidenten. «Enten regner Macron med at den venstreorienterte alliansen smuldrer opp; at RN stilltiende ville støtte hans regjeringsforslag, ellers ville han risikere at hans regjering ble styrtet.

23. august ønsker Macron å møte parlamentsgruppen og partilederne for samtaler. Det er imidlertid fortsatt uklart når han vil utnevne en regjeringssjef. Men tiden blir stadig knappere: I midten av september skal budsjettforslaget for det kommende året godkjennes av både statsrådet og det høye rådet for offentlige finanser. Den må sendes til parlamentet innen begynnelsen av oktober.  

Venstrealliansen er rasende.

Etter Macrons kunngjøring om at han ville utelukke en regjering av alliansen, uttrykte Nouveau Front Populaire indignasjon. De Grønnes partileder Marine Tondelier kalte Macrons kunngjøring en skam. Presidenten ignorerte valgresultatet. Mathilde Panot, leder fo LFIs parlamentariske gruppe, truet til og med Macron med riksrettssak.

Det er uklart hva som vil skje videre i Frankrike. Den nye regjeringen, uansett sammensetning, vil stå overfor vanskelige oppgaver, først og fremst utarbeidelsen av et budsjett for 2025. På grunn av høy ny gjeld er Frankrike under press fra EU-kommisjonen og obligasjonsmarkedene.   

OG HVOR VAR STØRE?

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/paris/id2950990/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsminister-store-og-president-macron-droftet-midtosten-og-ukraina/id3013885/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/frankrikes-president/id3039371/