FRA EU TIL OSLO
Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr. 7 - i rekken av flere.
Tyskland 1 – The Road to selfdom.
Veien til livegenskap (Føydalisme) av Friedrich August von Hayek er en klassiker innen politisk filosofi. Den argumenterer for at statlig kontroll over økonomien til syvende og sist fører til totalitarisme og tap av individuell frihet.
Friedrich Hayek hadde mange oppfatninger i forhold til økonomi. Han var en del av den østerriske handelshøyskolen og trodde på fri markedskapitalisme. Han mente også at frie markeder tillot kreativitet, innovasjon og entreprenørskap, som er nødvendig for at samfunn og innbyggerne skal blomstre.
Samfunn har feilaktig forsøkt å sikre fortsatt velstand gjennom sentralisert planlegging, noe som uunngåelig fører til totalitarisme. «Vi har faktisk forpliktet oss til å kvitte oss med kreftene som produserte uforutsette resultater, og å erstatte markedets upersonlige og anonyme mekanisme med kollektiv og 'bevisst' styring av alle sosiale krefter til bevisst valgte mål.» [17] Sosialisme, selv om den presenteres som et middel til å sikre likhet, gjør det gjennom «tilbakeholdenhet og slaveri», mens «demokrati søker likhet i frihet». [18] Planlegging, fordi den er tvang, er en dårligere reguleringsmetode, mens konkurransen i et fritt marked er overlegen "fordi det er den eneste metoden som våre aktiviteter kan justeres uten tvang eller vilkårlig inngripen fra autoriteter"[19]
Noen sitater fra kjente autoriteter:
Vi var de første til å hevde at jo mer kompliserte sivilisasjonsformene er, desto mer begrenset må individets frihet bli. B. Mussolini
Hele samfunnet vil ha blitt et enkelt kontor og en enkelt fabrikk med likhet i arbeid og lik lønn V. I. Lenin 1917
I et land der den eneste arbeidsgiveren er staten, betyr motstand død ved langsom sult. Ols-prinsippet: den som ikke jobber skal ikke spise. Har blitt erstattet av en ny: den som ikke adlyder, skal ikke spise. L. Trotskij 1937
Hvorfor de verste kommer på toppen kapittel 10: All makt korruperer, absolutt makt korruperer absolutt Lord Acton.
https://www.book2look.com/embed/9780415253895
Refleksjon – er vi på feil spor?
Kjenner vi oss igjen? La oss ta EUs streben etter makt og land som er styrt av sosialister som Norge, Tyskland osv. Hvordan har utviklingen vært? Det som skjer i Tyskland om dagen kan være et godt eksempel på et sosialistisk samfunn på veien mot «totalitarisme, avdemokratisering og tap av individuell frihet»
Åpenhet hører fortiden til.
Utdrag fra tysk presse i forbindelse med regjeringsdannelsen i oktober 2021.
Dagens regjering i Tyskland, den såkalte trafikklys (Ampel) alliansen hvor
FDP og De Grønne ønsket å utforske en allianse med SPD. Hva fikk dem til å gjøre det? Hva hadde SPD å tilby som CDU/CSU ikke har? Hvilke temaer var avgjørende? Ingen vet, fordi de ble enige om å ikke avsløre hva de hadde snakket om. Trafikklyspartnerne De Grønne, FDP og SPD er i ferd med å etablere en ny politisk diksjon: Alle forhandlinger skal forbli konfidensielle, folket skal bare informeres om det de er enighet om, ikke om diskusjonene forut for dette.
Etter at folk de siste årene hadde blitt vant til å kunne lese om møter til unionspartiene CDU/CSU, og ministerpresidentenes konferanser, er dette utvilsomt noe nytt. At allianse partnerne ikke bekjentgjøre det som diskuteres fremstår som arrogant og viser mangel på forståelse for betydningen av åpenhet rundt politiske prosesser og kompromisser, som er grunnlaget for et fungerende demokrati. I hvert fall hvis hemmeligholdet blir så omfattende som under den nåværende regjering.
En ikke ukjent metode på våre breddegrader, eller......
Vedlagte vedtak- en oversikt fra stortinget kan være en indikasjon.
Er vi i stand til å løse problemene våre?
Allerede året etter valget begynte medier i Tyskland å engasjere seg i de økonomiske utfordringene. Det var snakk om at landets økonomiske og politiske problemer hoper seg opp. I tillegg til å overvinne problemene som har vært kjent i lang tid – som det teknologiske etterslepet i offentlig sektor, klimaendringer og en ganske flegmatisk politisk ledelse, den demografiske endringen med de velkjente konsekvensene for arbeidsmarkedet, som har blitt spådd med sikkerhet i flere tiår, og den fortsatt ikke fungerende integreringen av innvandrere. I mellomtiden har nye utfordringer dukket opp som forsyningsproblemene til leverandører.
Denne situasjonen forverres av inflasjonsraten på over åtte prosent, En inflasjon som er tilnærmet ukjent i etterkrigstiden. Årsakene til dette er absolutt ikke enkle å identifisere, men det er tydelig at Den Europeiske Sentralbanken (ECB) har utfordringer. Den sjenerøse offentlige finansieringen av ECB, kombinert med ønsket om å skåne den italienske og franske regjeringen for reformer, innbyr ikke til tillit. Man har inntrykk av at kampen mot inflasjon er en sak for regjeringen. Ifølge økonomene er inflasjonen et pengefenomen som bare kan avsluttes med sunn pengepolitikk. Det virker ikke som om ECB er i stand til å gjøre dette.
Siden krigen var de fleste tyskere ikke kjent med alle disse utfordringen. Siden den gang har det bare gått oppoverbakke, bortsett fra noen sporadiske kriser. Mange av disse utfordringene vi opplever i dag er selvforskyldte. De siste 16 årene har nesten ingenting blitt gjort politisk for å forberede samfunnet på fremtidens utfordringer, som har vært kjent lenge. «Vi kan gjøre det» og «Du kjenner meg» (Wir schaffen das und du kennst mich) er ikke en betegnelse på en politisk agenda. Men det er selvfølgelig aldri for sent å reagere, men lar det seg gjøre? Alle aktører og grupper må forplikte seg til å forholde seg konstruktivt til løsningene på alle disse problemene, det vil si politikk, næringsliv, sivilsamfunn og vitenskap.
I dag er det snakk om stagnasjon og resesjon i Tyskland.
Men utfordringene ser ut til å fortsette i Tyskland. Ifølge det føderale statistiske byrået Statistische Bundesamt har bruttonasjonalproduktet i Tyskland gått tilbake med 0,3 prosent fra januar til mars sammenlignet med forrige kvartal, noe som betyr andre kvartal på rad med negativ vekst – dvs. en resesjon. Hva skjer, og hva blir konsekvensen? Et lærestykke for norsk politikk?
Hva blir KPI 2024?
Konsumprisindeksen (KPI) i Norge steg 2,6 prosent fra juni 2023 til juni 2024. Dette er 0,4 prosentpoeng lavere enn tolvmånedersveksten i mai. KPI-JAE steg 3,4 prosent de siste tolv månedene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar