FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr. 9 i rekken av flere. 

Frankrike: Etter de olympiske leker i Paris.  

Frankrikes president Emmanuel Macron hadde oppfordret til nytt parlamentsvalg etter at RN Rassemblement National hadde vært klart foran i EU-valget. I parlamentsvalget i begynnelsen av juli falt det høyreorienterte RN til tredjeplass på grunn av taktiske tilbaketrekninger av kandidater. Men regjeringsleiren til Macron mistet også sitt relative flertall, og venstrealliansen NY folkefront kom overraskende foran. Ingen av disse tre leirene har et levedyktig flertall i nasjonalforsamlingen.
Under OL tok Frankrike en pause fra den politiske krisen. Nå må president Macron avklare hvem som skal være den nye statsministeren. Det grunnleggende problemet gjenstår: det uklare flertallet i parlamentet.

Macron hadde beholdt sin regjering under statsminister Gabriel Attal på grunn av de olympiske leker, som ble avsluttet den 11 august. Nå er tiden inne for å avklare hvem som skal lede Frankrike og legge frem et budsjettforslag for 2025 innen oktober. 

Macron avviser venstreorientert regjering – alliansen truer med protester.

Frankrikes president avviser dannelsen av en regjering med den venstreorienterte alliansen Ny folkefront (Nouveau Front Populaire, NFP). I stedet oppfordrer Emmanuel Macron sosialister, De Grønne og kommunister til å «jobbe sammen med de andre politiske kreftene». Partier i den venstreorienterte alliansen fordømte Macrons trekk på det sterkeste. De andre partiene i nasjonalforsamlingen ville «umiddelbart uttrykke sin mistillit» til en slik regjering, sa Elysée-palasset i en uttalelse mandag kveld.   

Den nye folkefronten (Nouveau Front Populaire, NFP) dukket opp som den sterkeste kraften i parlamentsvalget i juli. Presidentleiren, de konservative og de høyreorienterte populistene avviser imidlertid enstemmig Venstrealliansens program som «farlig».

Siden slutten av forrige uke hadde Macron møtt de politiske partiene for samtaler. Lucie Castets, Venstrealliansens kandidat til embetet som regjeringssjef, ble mottatt av Macron på fredag. Hun sa deretter at alliansen av venstrepopulister, sosialister, grønne og kommunister var beredt til å «se etter kompromisser så lenge det ikke er noe absolutt flertall»

LFI-koordinator Manuel Bompard fordømte et «fullstendig uakseptabelt, antidemokratisk statskupp» på fjernsynsstasjonen BFMTV etter Macrons ekskludering av en venstreorientert allianseregjering. Partileder Jean-Luc Mélenchon forklarte på nettjenesten X at Macron hadde skapt «en eksepsjonelt alvorlig situasjon» og at en «begjæring om riksrett» ville bli innlevert.

Kommunistlederen Fabien Roussel oppfordret til protester. «I løpet av de neste dagene må vi mobilisere foran prefekturene og i bysentrene,» sa Roussel. «Det må bli en stor folkelig mobilisering.»

Tradisjonelt foreslår den største leiren i nasjonalforsamlingen en kandidat til statsministerposten. Presidenten kan utnevne hvem han vil, men er avhengig av at statsministeren får flertall i nasjonalforsamlingen for regjeringens lovforslag. 

Populisten Mélenchon hadde signalisert vilje til kompromiss.

Etter konsultasjoner med venstrealliansen, høyresiden og presidentleiren på fredag fortsatte Macron sin innsats på mandag med et sjeldent møte med høyrepopulisten Marine Le Pen fra Rassemblement National (RN) Etter møtet gjentok Le Pen og RN-partileder Jordan Bardella deres avvisning av en «sannsynlig regjering av Den nye folkefronten».

Den venstreorienterte populisten Mélenchon hadde signalisert en vilje til kompromiss på fredag ved å antyde at hans parti La France Insoumise (LFI) ville gi avkall på ministerposter i en regjering. Le Pen sa om Mélenchons kunngjøring på mandag: «Det endrer ingenting i det hele tatt.» Etter samtalen med Macron ba hun om en spesialsesjon i parlamentet i september, slik at nasjonalforsamlingen kunne holde et mistillitsvotum «om nødvendig». Ledende politikere fra president leiren og konservative politikere fortsatte også å avvise en venstreorientert regjering.      

Tiden renner ut for Macron.

Trusselen om mistillitsvotum er det største problemet med å danne en regjering, mener statsviteren Morel. Og det er ingen vei ut for presidenten. «Enten regner Macron med at den venstreorienterte alliansen smuldrer opp; at RN stilltiende ville støtte hans regjeringsforslag, ellers ville han risikere at hans regjering ble styrtet.

23. august ønsker Macron å møte parlamentsgruppen og partilederne for samtaler. Det er imidlertid fortsatt uklart når han vil utnevne en regjeringssjef. Men tiden blir stadig knappere: I midten av september skal budsjettforslaget for det kommende året godkjennes av både statsrådet og det høye rådet for offentlige finanser. Den må sendes til parlamentet innen begynnelsen av oktober.  

Venstrealliansen er rasende.

Etter Macrons kunngjøring om at han ville utelukke en regjering av alliansen, uttrykte Nouveau Front Populaire indignasjon. De Grønnes partileder Marine Tondelier kalte Macrons kunngjøring en skam. Presidenten ignorerte valgresultatet. Mathilde Panot, leder fo LFIs parlamentariske gruppe, truet til og med Macron med riksrettssak.

Det er uklart hva som vil skje videre i Frankrike. Den nye regjeringen, uansett sammensetning, vil stå overfor vanskelige oppgaver, først og fremst utarbeidelsen av et budsjett for 2025. På grunn av høy ny gjeld er Frankrike under press fra EU-kommisjonen og obligasjonsmarkedene.   

OG HVOR VAR STØRE?

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/paris/id2950990/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsminister-store-og-president-macron-droftet-midtosten-og-ukraina/id3013885/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/frankrikes-president/id3039371/

                                                                                             

 

 

      

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr. 8 - i rekken av flere

Tyskland 2 – The Road to selfdom. 

Ifølge innsidere endrer den tyske regjeringen sin prognose for veksten i verdens tredje største økonomi betraktelig i år. I utkastet til den nye økonomiske årsrapporten, som publiseres i februar, forventes bruttonasjonalproduktet (BNP) å øke med bare 0,2 prosent, som nyhetsbyrået Reuters fikk vite fra regjeringskretser tirsdag kveld. Tidligere hadde regjeringen forventet en vekst på 1,3 prosent. Denne prognosen, som dateres tilbake til oktober, har imidlertid ikke lenger blitt ansett som realistisk. Regjeringen vil komme med en uttalelse i forbindelse med publisering av den økonomiske årsrapporten. 

I regjeringskretser ble det sagt at vekstimpulser fra den globale økonomien ikke materialiserte seg, og at det i tillegg var mange kriser som skapte usikkerhet. En lavere prognose var også å forvente på grunn av budsjettkonsolidering. Hva er bakgrunnen for denne utviklingen? 

Er Norge på samme vei?

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/B0Moy7/norsk-fastlandsoekonomi-vokste-med-01-prosent

Nedgangen til en økonomisk autoritet. 

 

Industrien var en gang kjernen i det tyske økonomien. Men statstro politikk og mangel på vilje til å reformere, lammer selskapene. Tyskland er midt i en avindustrialisering, ifølge næringslivet.

I mange land har Forbundsrepublikken et godt rykte. Dette bildet kommer imidlertid fra svunne tider, fordi problemene hoper seg opp i Tyskland. Produksjonssektoren bidro nylig med rundt 20 prosent av den totale verdiskapningen. Dette er betydelig mer enn i nabolandet Frankrike (16,8 prosent) eller i USA (18,4 prosent).

Totalt er 7,4 millioner mennesker sysselsatt i industrien. Det er 16,4 prosent av alle sysselsatte. Bruttolønningene per arbeidstime i industrien er 17 prosent høyere enn i økonomien i sin helhet.

Det er ingen hemmelighet at industrien var drivkraften bak andre verdenskrig og som har muliggjort Tysklands fremgang fra et land i ruiner til et av de mest velstående landene i verden. 

Men utsiktene er dystre.

 

Tiden da Tyskland var drivkraften i den europeiske økonomien, hører fortiden til. I dag ser situasjonen dyster ut. Det internasjonale pengefondet (IMF) spår at Tyskland vil være den eneste industrialiserte nasjonen hvor økonomien krymper i år. Selv det sanksjonerte Russland, som fører en brutal krig i Ukraina, kan håpe på økonomisk vekst.      

 

For et års siden vakte en undersøkelse fra Institute of the German Economy (IW) oppsikt. «Aldri før har selskaper tatt ut så mye penger fra Tyskland som ifjor» Den refererte til OECD-data som viste at tyske selskaper gjorde 143 milliarder dollar i direkte investeringer i utlandet i 2022, mens utenlandske selskaper bare investerte 11 milliarder dollar i Tyskland. Dette resulterte i et netto handelsunderskudd på 132 milliarder dollar, det dårligste resultatet så langt. 

 

Legemiddelselskapet Boehringer Ingelheim melder også om sin bekymring for fremtiden. «Vi er allerede midt i avindustrialiseringen i Tyskland», sier Sabine Nikolaus, selskapets sjef i Tyskland. Lederen viser til en hel rekke industrikonsern som de siste månedene har annonsert at de ønsker å flytte produksjonen til utlandet – eller allerede har tatt dette steget.

Ta for eksempel det ikke ukjente kjemikalieselskapet BASF: På grunn av høye energikostnader har det veletablerte selskapet stengt flere produksjonsanlegg ved Ludwigshafen-anlegget, bla et ammoniakk anlegg som produserer gjødsel. Totalt planlegger konsernet å redusere rundt 10 prosent av produksjonskapasiteten i Ludwigshafen.

Og BASFs eksempel kan følges av mange andre selskaper i produksjonssektoren. Ifølge en undersøkelse fra Association of German Chambers of Industry and Commerce (DIHK) vurderer 43,4 prosent av alle industribedrifter med mer enn 500 ansatte å flytte til utlandet. Farmasøytisk sjef Nikolaus er ikke overrasket over slike tall. «Mens noen i Tyskland ikke har anerkjent verdien av industri, gjør andre land det,» sier hun.

 

Det er mange grunner til Tysklands tilbakegang som industristed. Økonomen Clemens Fuest nevner en viktig en: «Skattebyrden har økt merkbart etter internasjonale standarder,» sier han. En analyse fra Mannheim-instituttet ZEW viser hvor høyt det er. Med en effektiv skattebyrde på rundt 29 prosent ligger Tyskland 10 prosentpoeng over gjennomsnittet for EU-land og havner dermed i verdens toppgruppe.

 

Tyskland er i toppgruppen når det gjelder skattebyrde Gjennomsnittlig skattebelastning på selskaper, i prosent. Men det er ikke bare skatter, for spesielt USA viser at et land kan forbli et attraktivt sted for industribedrifter til tross for høy beskatning. I Tyskland stønner også produksjonsindustrien under de høye energikostnadene. 

Ifølge den tyske sammenslutningen for energi- og vannindustri var den industrielle elektrisitetsprisen inkludert skatter og avgifter i gjennomsnitt 26,5 cent per kilowattime i inneværende år.

 

U-27 gjennomsnitt	18,8
Tyskland	28,8
Norge	37,84

 

 Norge i verdenstoppen. 

 

Skatt på gevinst og utbytte for inntektsåret 2023 er 37,84 prosent, mens skatt på andre kapitalinntekter er 22 prosent. Det samme gjelder fradrag. For aksjer er fradragssatsen 37,84 prosent, mens for andre fradrag er satsen 22 prosent.

Eller hvor mye skatt skal du betale? Skatteetaten tar utgangspunkt i din totale inntekt, både fra foretaket og eventuell annen inntekt, når de beregner hvor stor andel av overskuddet du skal betale i skatt. For de fleste vil skatteprosenten ligge et sted mellom 33 og 50,6 prosent av overskuddet.

Hvem betaler mest skatt i verden?

 

Dagbladet viser til OECD sin oversikt over ulike lands totale skatteinntekter som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP). Ifølge OECDs nyeste tall (2022) var det Frankrike som hadde høyest skattetrykk, og Norge nest høyest. 7. mars 2024

 

https://www.faktisk.no/artikler/zlenr/betaler-vi-mest-skatt-i-verdend

 

Ingen rike vil flytte til Norge.

https://www.nrk.no/norge/skatteadvokat-om-exit-skatten_-ingen-rike-vil-flytte-til-norge-1.16812893

Mislykket energipolitikk - Mannheim-instituttet ZEW.

 

Elendigheten skyldes de siste årenes mislykkede energipolitikk. På den ene siden har landet blitt avhengig av russisk gassimport, noe som førte til drastiske prisøkninger etter Russlands invasjon av Ukraina. På den annen side har den tyske energiomstillingen, overgangen bort fra fossilt brensel, ført til energimangel og destabilisering av forsyningen.

«Når det gjelder energipriser, er Tyskland rett og slett ikke lenger konkurransedyktig som industristed», sier Christian Kullmann, leder for kjemikalieselskapet Evonik. "Da vi lette etter et nytt produksjonssted, ble vi tilbudt en strømpris på 2 cent av regjeringen i den amerikanske delstaten Texas."

 

Politikerne er klar over denne tyske konkurranseulempen, men en løsning på problemet er ennå ikke funnet. Tvert imot: I april ble også de resterende tre atomkraftverkene tatt av nettet, noe som gjorde strømforsyningen til industrien enda vanskeligere. Dette skjedde midt i den største energikrisen som noen gang har rammet landet.

I stedet diskuterer trafikklyskoalisjonen nå en industriell elektrisitetspris.  I det minste i en overgangsperiode skal skattesubsidier oppheve markedslovene – og energiintensive selskaper skal støttes. Forslaget fra SPD og De Grønne har så langt møtt bitter motstand fra det liberale FDP.

Ifølge en undersøkelse vurderer 37 prosent av industribedriftene å redusere produksjonen på stedet eller flytte kapasitet til utlandet på grunn av energiomstillingen.

 

Høye energipriser og manglende forutsigbarhet i energiforsyningen blir i økende grad et hinder for produksjon og investeringer for bedrifter i Tyskland. Dette er konklusjonen til det tyske industri- og handelskammeret (DIHK) i årets utgave av Energy Transition Barometer.    

I alt 3283 selskaper deltok i undersøkelsen.

 

Den tyske regjeringen nøler med reformer. 

 

De Grønne og SPD kan imidlertid regne med støtte fra den mektige industrifagforeningen IG Metall med prosjektet. «Deler av den føderale regjeringen må snarest gi opp sin motstand mot en konkurransedyktig industriell elektrisitetspris for energiintensive industrier,» sier fagforeningsleder Jörg Hofmann. "I den nåværende situasjonen trenger disse bransjene broløsningen med rabattert elektrisitet."

Ifo-sjef Fuest tviler på sin side på at en slik garantert pris vil bidra til å holde industrien i landet. «Reell mangel kan ikke elimineres med subsidier,» sier han. I stedet foreslår han å redusere eksisterende avgifter på elektrisitet. Men dette har så langt møtt motstand i «trafikklyset». Samtidig advarer økonomen Clemens Fuest mot statlig inngripen: 

Generelt har den tyske regjeringen så langt vært nølende med å takle vidtrekkende reformer. Likevel er det akkurat det som trengs nå, er Fuest overbevist om. Mange problemer er hjemmelagde, inkludert det eskalerende byråkratiet, langsiktige godkjennings prosedyrer og falleferdige infrastrukturen, en u punktlig jernbane, ødelagte broer og mangel på kraftledninger. 

 

Selskapene kan bare håpe på lindring i homøopatiske doser.

 

Regjeringen planlegger en lov for å redusere byråkratiet – som imidlertid drukner i detaljene. Hovedpunktene innebærer for eksempel at oppbevaringstidene for regnskapsdokumenter etter skattelovgivningen skal forkortes fra ti til åtte år. Totalt 2,3 milliarder euro i administrative kostnader skal spares med pakken, håper forbundsjustisminister Marco Buschmann. «Trafikklyset» tar dermed et første skritt mot reform – mange flere må følge.

 

Bedriftene henger ikke med.

 

Men selskapene selv har også hengitt seg til en villedende selvtilfredshet i møte med stadig nye salgsrekorder de siste årene – og henger etter i den internasjonale konkurransen. Økonomen Fuest trekker som et eksempel den tyske bilindustrien og den langsomme utviklingen av elbiler.Dette har nylig blitt spesielt tydelig hos Volkswagen. Merkesjef Thomas Schäfer måtte nylig innrømme i et internt møte at takstolen hos Tysklands største bilkonsern sto «i brann». Kostnadene kommer ut av kontroll hos VW. Samtidig som prosesser og strukturer er kompliserte og tungvinte sammenlignet med konkurrentene - "vår kjøretøyvirksomhet er syk," sa han i sin brennende tale, ifølge "Manager-Magazin" er gruppen truet av en "perfekt storm".

Mange selskaper i bransjen opplever for tiden samme skjebne som Volkswagen: de har hvilt på fortidens økonomiske suksesser og glemt å skape innovative nye produkter. Konsekvensen: utenlandske konkurrenter har gått forbi tyskerne. Bla gikk det kinesiske bilmerket BYD forbi Volkswagen i salgstall i Kina for første gang i år. Et bittert nederlag for den Wolfsburg-baserte gruppen: VW hadde hatt markedslederskap siden 1980-tallet.

En studie fra forskningsinstituttet IW konkluderte i vår med at andelen innovative selskaper i Tyskland har falt betydelig de siste tre årene. I dag kan bare ett av fem selskaper beskrives som spesielt innovative. 

Denne industrielle konkurranse svekkelsen er også tydelig på andre områder. Mens tyske selskaper er sterke innen tradisjonell maskinteknikk eller kjemisk industri, har digitaliseringen blitt neglisjert.               

 

Statlige subsidier i stedet for skattekutt.

 

Det selskapene har gått glipp av, ønsker politikerne nå å rette opp med milliarder i subsidier. Med nesten 10 milliarder euro ønsker økonomiminister Robert Habeck å fremme byggingen av en brikkefabrikk til det amerikanske selskapet Intel i Magdeburg. Den grønne politikeren Habeck legger ytterligere 5 milliarder euro inn i statsstøtten til det taiwanske selskapet TSMC. Pengene fra statskassen skal også brukes til å bygge et produksjonsanlegg for halvledere.

Økonomen Fuest mener dette er en dårlig investering: «Hvis Intel kom uten subsidier, ville det være et uttrykk for beliggenhetens attraktivitet.» At staten derimot først må grave dypt i lommeboken for å tiltrekke seg selskapene, understreker Tysklands konkurranseproblemer. Fuest oppfordrer derfor trafikklysregjeringen til «mindre dirigisme og detaljert intervensjon, og mer tillit til markedskreftene».

Det er fortsatt mange gode grunner til å anta at Tyskland vil gjøre en snuoperasjon og avverge avindustrialisering. Landet har en godt trent arbeidsstokk, og det er bygget opp mye teknisk kunnskap i selskapene de siste tiårene. Tysklands konsekvente fokus på handel med verden har også ført til at selskaper er mer krisebestandige og tilpasningsdyktige enn mange konkurrenter.

Likevel er det fortsatt en lang og vanskelig vei før industrien gjenvinner sin styrke, noe som vil kreve mye av både politikk, næringsliv og borgere. Avslutter Fuest.

 

I mellomtiden gjør den tyske regjeringen som i Norge - de følger nøye med. 

 

Realitetsfornektelse.      

 

Et eksempel er at denne regjeringen tviholder på målet om 15 millioner elbiler i 2030. Hvor får regjeringen sin optimisme fra? Til tross for et kraftig fall i etterspørselen, insisterer den på målet om å tidoble antallet elektriske kjøretøy innen 2030.  

Faktum er at de tyske registreringstallene falt med nesten 30 prosent i vår, og bransjen forventer ikke at etterspørselen vil øke. I følge Agora Verkehrswende-initiativ, som tar til orde for elektromobilitet, må det gjennomsnittlig registreres 5500 e-biler per dag om målet skal nås.

Transportminister Wissing (FDP) avviser nye kjøpssubsidier. Selv den forrige rekorden i desember 2022, som hovedsakelig ble forårsaket av statens kjøpsbonuser, som nå er avsluttet, var i underkant av 3500 nye registreringer per dag.

Regjeringen til kansler Olaf Scholz (SPD) planlegger ingen nye statlige subsidier for etterspørselen. Målet «må nås i en markedsøkonomi», var svaret fra transportdepartementet, ledet av Volker Wissing (FDP). 

Faktum er at det er mangel på aksept: I ifølge en Allensbach-undersøkelse i vår, ønsket bare 17 prosent av de spurte å vurdere en elbil neste gang de kjøpte bil.

 

Regjeringen avviser å endre dette med nye subsidier: «Aksept for et produkt kan ikke baseres på permanent tilgjengelighet av subsidier.» Snarere må prisene på e-biler «være rimelige for brede deler av befolkningen», og for dette må bilindustrien «sørge for at spekteret av kundeønsker og behov kan dekkes gjennom et attraktivt utvalg av modeller».

 

Tyske produsenter har imidlertid vanskelig for dette: andel av de allerede synkende registrerings tallene fortsetter å synke, mens kinesisk import øker prosentvis, hovedsakelig takket være lavere priser. Men dersom prisene stiger på grunn av EUs straffetoll for å avverge kinesiske statssubsidierte e biler – som også vil påvirke tyske produsenter som produserer i Kina – vil utsiktene til rimeligere biler «til brede deler av befolkningen» bli ytterligere urealistisk, mens  trafikklys regjeringen nok en gang klamrer seg til «Håpe prinsippet».

 

Kjenner vi oss igjen i norsk politikk?

https://idag.no/store-hvilken-realitet-lever-du-i/19.40176

 

 

 

 

                        

 

 

 

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr. 7 - i rekken av flere.

 

Tyskland 1 – The Road to selfdom.

 

Veien til livegenskap (Føydalisme) av Friedrich August von Hayek er en klassiker innen politisk filosofi. Den argumenterer for at statlig kontroll over økonomien til syvende og sist fører til totalitarisme og tap av individuell frihet.

 

Friedrich Hayek hadde mange oppfatninger i forhold til økonomi. Han var en del av den østerriske handelshøyskolen og trodde på fri markedskapitalisme. Han mente også at frie markeder tillot kreativitet, innovasjon og entreprenørskap, som er nødvendig for at samfunn og innbyggerne skal blomstre.

 

Samfunn har feilaktig forsøkt å sikre fortsatt velstand gjennom sentralisert planlegging, noe som uunngåelig fører til totalitarisme. «Vi har faktisk forpliktet oss til å kvitte oss med kreftene som produserte uforutsette resultater, og å erstatte markedets upersonlige og anonyme mekanisme med kollektiv og 'bevisst' styring av alle sosiale krefter til bevisst valgte mål.» ^[17]  Sosialisme, selv om den presenteres som et middel til å sikre likhet, gjør det gjennom «tilbakeholdenhet og slaveri», mens «demokrati søker likhet i frihet». ^[18] Planlegging, fordi den er tvang, er en dårligere reguleringsmetode, mens konkurransen i et fritt marked er overlegen "fordi det er den eneste metoden som våre aktiviteter kan justeres uten tvang eller vilkårlig inngripen fra autoriteter"^[19]

Noen sitater fra kjente autoriteter:

 

Vi var de første til å hevde at jo mer kompliserte sivilisasjonsformene er, desto mer begrenset må individets frihet bli. B. Mussolini

Hele samfunnet vil ha blitt et enkelt kontor og en enkelt fabrikk med likhet i arbeid og lik lønn V. I. Lenin 1917

I et land der den eneste arbeidsgiveren er staten, betyr motstand død ved langsom sult. Ols-prinsippet: den som ikke jobber skal ikke spise. Har blitt erstattet av en ny: den som ikke adlyder, skal ikke spise. L. Trotskij 1937

Hvorfor de verste kommer på toppen kapittel 10: All makt korruperer, absolutt makt korruperer absolutt Lord Acton.

https://www.book2look.com/embed/9780415253895

Friedrich-von-Hayeks

 

Refleksjon – er vi på feil spor?

 

Kjenner vi oss igjen?  La oss ta EUs streben etter makt og land som er styrt av sosialister som Norge, Tyskland osv. Hvordan har utviklingen vært? Det som skjer i Tyskland om dagen kan være et godt eksempel på et sosialistisk samfunn på veien mot «totalitarisme, avdemokratisering og tap av individuell frihet»

 

Åpenhet hører fortiden til. 

Utdrag fra tysk presse i forbindelse med regjeringsdannelsen i oktober 2021. 

 

Dagens regjering i Tyskland, den såkalte trafikklys (Ampel) alliansen hvor  

FDP og De Grønne ønsket å utforske en allianse med SPD. Hva fikk dem til å gjøre det? Hva hadde SPD å tilby som CDU/CSU ikke har? Hvilke temaer var avgjørende? Ingen vet, fordi de ble enige om å ikke avsløre hva de hadde snakket om. Trafikklyspartnerne De Grønne, FDP og SPD er i ferd med å etablere en ny politisk diksjon: Alle forhandlinger skal forbli konfidensielle, folket skal bare informeres om det de er enighet om, ikke om diskusjonene forut for dette.

Etter at folk de siste årene hadde blitt vant til å kunne lese om møter til unionspartiene CDU/CSU, og ministerpresidentenes konferanser, er dette utvilsomt noe nytt. At allianse partnerne ikke bekjentgjøre det som diskuteres fremstår som arrogant og viser mangel på forståelse for betydningen av åpenhet rundt politiske prosesser og kompromisser, som er grunnlaget for et fungerende demokrati. I hvert fall hvis hemmeligholdet blir så omfattende som under den nåværende regjering.

 

En ikke ukjent metode på våre breddegrader, eller......

Vedlagte vedtak- en oversikt fra stortinget kan være en indikasjon.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/vedtak-i-korthet/?coid=all&y=2024&m=all&p=1

 

Er vi i stand til å løse problemene våre?

Allerede året etter valget begynte medier i Tyskland å engasjere seg i de økonomiske utfordringene. Det var snakk om at landets økonomiske og politiske problemer hoper seg opp. I tillegg til å overvinne problemene som har vært kjent i lang tid – som det teknologiske etterslepet i offentlig sektor, klimaendringer og en ganske flegmatisk politisk ledelse, den demografiske endringen med de velkjente konsekvensene for arbeidsmarkedet, som har blitt spådd med sikkerhet i flere tiår, og den fortsatt ikke fungerende integreringen av innvandrere. I mellomtiden har nye utfordringer dukket opp som forsyningsproblemene til leverandører.

Denne situasjonen forverres av inflasjonsraten på over åtte prosent, En inflasjon som er tilnærmet ukjent i etterkrigstiden. Årsakene til dette er absolutt ikke enkle å identifisere, men det er tydelig at Den Europeiske Sentralbanken (ECB) har utfordringer. Den sjenerøse offentlige finansieringen av ECB, kombinert med ønsket om å skåne den italienske og franske regjeringen for reformer, innbyr ikke til tillit. Man har inntrykk av at kampen mot inflasjon er en sak for regjeringen. Ifølge økonomene er inflasjonen et pengefenomen som bare kan avsluttes med sunn pengepolitikk. Det virker ikke som om ECB er i stand til å gjøre dette.

 

Siden krigen var de fleste tyskere ikke kjent med alle disse utfordringen. Siden den gang har det bare gått oppoverbakke, bortsett fra noen sporadiske kriser. Mange av disse utfordringene vi opplever i dag er selvforskyldte. De siste 16 årene har nesten ingenting blitt gjort politisk for å forberede samfunnet på fremtidens utfordringer, som har vært kjent lenge. «Vi kan gjøre det» og «Du kjenner meg» (Wir schaffen das und du kennst mich) er ikke en betegnelse på en politisk agenda. Men det er selvfølgelig aldri for sent å reagere, men lar det seg gjøre?  Alle aktører og grupper må forplikte seg til å forholde seg konstruktivt til løsningene på alle disse problemene, det vil si politikk, næringsliv, sivilsamfunn og vitenskap.

 

I dag er det snakk om stagnasjon og resesjon i Tyskland.

 

Men utfordringene ser ut til å fortsette i Tyskland. Ifølge det føderale statistiske byrået Statistische Bundesamt har bruttonasjonalproduktet i Tyskland gått tilbake med 0,3 prosent fra januar til mars sammenlignet med forrige kvartal, noe som betyr andre kvartal på rad med negativ vekst – dvs. en resesjon. Hva skjer, og hva blir konsekvensen? Et lærestykke for norsk politikk? 

 

Hva blir KPI 2024?

Konsumprisindeksen (KPI) i Norge steg 2,6 prosent fra juni 2023 til juni 2024. Dette er 0,4 prosentpoeng lavere enn tolvmånedersveksten i mai. KPI-JAE steg 3,4 prosent de siste tolv månedene.