FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.5 - i rekken av flere.

 

EU – Etter valget.

Kommer Ursula von der Leyen fortsatt til å lede kommisjonen?                                     

I forkant av Europavalgene har von der Leyen blitt utsatt for kritikk i europeiske medier. Ikke minst har den grønne politikken vært i fokus. Noe som har ført til at von der Leyen har tonet ned og bagatellisert de upopulære grønne tiltaken i forkant av Europa-valgene 9. juni for ikke å sette gjenvalget i fare. 

 Presidenten ble valgt for perioden 2019-2024 etter å ha presentert de så kalte Political Guidelines som skal legge føringer for ambisjonene og prioriteringene i perioden. Øverst på listen troner European Green Deal.

Spesielt eksplosivt: Varmepumper.

Sentralt i omstillingen for å nå målene i EUs Green Deal - netto nullutslipp innen 2050 - står implementering av varmepumper. Hvis Europa skal nå målet må de i første omgang installere 60 millioner varmepumper i Europa innen 2030. Fra 20 millioner i dag. Da må medlemslandene gjøre mye mer for å fremme denne teknologien. Det gjør det ikke lettere spesielt ettersom varmepumpesalget falt med gjennomsnittlig fem prosent i 14 EU-land i fjor etter et tiår med kraftig vekst.
Nå er handlingsplanen for varmepumpene utsatt på ubestemt tid. Utsettelsen av det som skulle være nøkkelen til suksess dersom netto nullutslipp skulle nås innen 2050, har oppbrakt mange EU-politikere. 
Ifølge Eurostat, EUs statistikkbyrå, brukes omtrent halvparten av energien i EU til oppvarming og kjøling. Mer enn 70 prosent av dette kommer fortsatt fra fossile brensler, hovedsakelig naturgass. Bygninger står for om lag 35 prosent av energirelaterte klimagassutslipp. Omtrent fire femtedeler av energiforbruket til boligbygg brukes til oppvarming og varmtvann.
EU-ledere støtter avkarbonisering av oppvarming – med varierende grad av entusiasme. Å bytte fra kjeler til varmepumper, som fungerer som inverterte kjøleskap, kan være dyrt. Varmepumper koster to til tre ganger så mye som gasskjeler. Noen bygninger krever i tillegg omfattende renovering for å kunne bruke varmepumper.
Det er også avgjørende at de drives av elektrisitet og ikke av gass eller olje. Strømmen må komme fra grønne kilder. Dersom disse kraven ikke oppfylles, vil EU sannsynligvis bomme på 2050-målet. 
I midten av mai skrev 15 medlemsland til Kommisjonen og klaget på utsettelsen av oppstart på varmepumpeplanen. Mangelen på en klar og sammenhengende politikk har i tillegg uroet folk i flere europeiske land, noe som igjen har ført til at varmepumpesalget fortsetter å falle.

 

Tyskland – oppvarmingsloven har trått i kraft

I Ursula von Leyens hjemland startet implementeringen av varmepumper ved årsskiftet ved at «Trafikklysregjeringen» tvang frem den såkalte oppvarmingsloven som skal regulere og fremskynde installasjon av varmepumper. Den er et eksempel på hvilke utfordringer EU står over for når det gjelder ambisjonen om å installere og finansiere 40 millioner varmepumper i samtlige EU land i løpet av 6 år. Om ikke det er nok så må det etableres en «kraftverkstrategi» en nødsfalls generator for den tyske energiomstillingen.Innen 2045 skal Tyskland bli klimanøytral. For å få dette til skal 80 prosent av strømmen komme fra fornybare energier. Ved slutten av fjoråret var 59 prosent fra fornybare kilder. Dette og en mengde andre utfordringer har versert i tyske media og på nettet. Siden nyåret registrerer bransjen en nedgang i salget. Nå har de første rabattene på varmepumper kommer. NiBE, en svensk produsent av varmepumper, måtte permittere 500 ansatte i februar. Den tyske produsenten Vaillant kuttet 700 jobber, mens den tyske konkurrenten Stiebel Eltron måtte sette hundrevis av ansatte på korttidsarbeid.

Torsdag 18 juli skal det besluttes om Ursula von der Leyen skal tiltre som kommisjons president for andre gang.

Naturrestaureringsloven - Hva med julenissen i Rovaniemi?                                         

Den foreslåtte forskriften om naturrestaurering er tilgjengelig på EU-kommisjonens nettsted. Artikkel 6 i forskriften omhandler "restaurering av urbane økosystemer". Del 2 av dette begynner: "Medlemsstatene skal sikre at det totale nasjonale arealet av urbane grøntområder i byer og forsteder øker med minst 3% av det totale arealet av byer, tettsteder og forsteder i 2021, innen 2040, og minst 5% innen 2050."

Ville en slik lov kreve riving av Rovaniemi?

 

  

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.4 - i rekken av flere.
 
EU – Etter valget.

EU kommisjonens president.
I korridorene i Europaparlamentet har opptellingen begynt. Hvem av representantene er «på rett kurs» og hvem trenger fortsatt å bli overbevist? Når det skal stemmes på nominasjonen av Ursula von der Leyen som leder av EU-kommisjonen i Strasbourg 18. juli, blir det bare én avstemningsrunde. Hvis von der Leyen mislykkes, vil karrieren være over. Så her er det alt eller ingenting. 

Egentlig burde det være en uproblematisk bekreftelse. Av de totalt 720 setene har sentrumsalliansen av konservative, sosialdemokrater og liberale nå 401 mandater – 40 mer enn de 361som er nødvendige. Ikke desto mindre har en undersøkelse blant parlamentsmedlemmer avslørt et bekymringsfullt resultat: Bare 350 parlamentarikere har hittil forpliktet seg til å stemme på den tidligere CDU-politikeren og toppkandidaten til European People's Party.

Viktigere enn valget av kommisjonspresidenten, var imidlertid debatten mellom de 27 sjefene på den såkalte strategiske agendaen. Den er ment å avklare prioriteringene i EUs politikk de neste fem årene. De tre viktigste sakene er: økonomi - konkurranseevne, forsvarsevne og beskyttelse av demokrati og rettsstat. Denne diskusjonen avslørte også mulige fremtidige konfliktlinjer. Da Tysklands forbundskansler Olaf Scholz og Frankrikes president Emmanuel Macron foreslo å oppheve minst 25 prosent av rapporteringsplikten for selskaper, var det motstand – ikke minst fordi temaet ikke var tilstrekkelig diskutert på forhånd. Forpliktelsen til EUs klimaprogram «Green Deal», ble uttrykkelig krevd av Scholz og Macron, men avvist av flertallet i rådet. Det holdt med formuleringen om at EUs mål var «en grønn omstilling». Et ønske som støttes av valgvinneren venstre sentrum alliansen EPP. De ønsker å presse igjennom en kurskorreksjon til fordel for økonomien og konkurranseevnen i fremtidige europeiske valg.

Møtet ble ferdig fortere enn forventet. Ved midnatt var stats- og regjeringssjefene i EU allerede ferdig med sitt program. Toppmøtet i Brussel, som opprinnelig var planlagt i to dager, ble avsluttet etter en dag. Mindre overraskende var den offisielle nominasjonen av de tre toppjobbene i EU: Ursula von der Leyen skal fortsette å lede kommisjonen, den portugisiske sosialdemokraten Antonio Costa blir president for EU-rådet og den liberale estiske regjeringssjefen Kaja Kallas blir EUs høyrepresentant for utenrikssaker. Som ventet stemte 25 av de 27 statslederne for personelltablået Ungarns Victor Orban mot. Italias statsminister Giorgia Meloni avsto fra å stemme over von der Leyen og stemte mot Costa og Kallas.

Den neste kommisjonen vil starte sitt arbeid i november etter at kommissærene er utnevnt av de 27 EU-landene. Men før von der Leyen kan ta plass i Brussel igjen, må hun godkjennes av EU-parlamentet i Strasbourg den tredje uken i juli. De samarbeidende partigruppene EPP, Sosialdemokratene og Venstre har 399 av 720 mandater – 38 stemmer over det nødvendige flertall. Valget anses likevel ikke som sikkert. De grønne indikerte imidlertid at von der Leyen trolig også kunne få støtte fra deres rekker.

Europas befolkning har stemt.

Et europeisk valg finner sted hvert 5 år. Det siste valget ble avholdt i mai 2019.Totalt skal det velges 720 medlemmer av Europaparlamentet. Denne gangen er det færre politikere enn ved forrige valg da 751 representanter kom inn i parlamentet. Men på grunn av Storbritannias uttreden fra EU ble antall representanter redusert.

I mange land er partier fra høyreleiren vinnere. Høyreorienterte partier har hatt en markant fremgang i Europa-valgene i flere land: Det østerrikske FPÖ, det italienske partiet Fratelli d'Italia og det franske Rassemblement National vant valgene i sine land. I Tyskland har AfD oppnådd sitt beste resultat så langt og havnet på andreplass bak unionen – i øst fikk den til og med flest stemmer. Vinneren av Europavalget er sentrum-høyre-alliansen EPP med den tyske topp-kandidaten Ursula von der Leyen. Selv om ikke alt blir avklart før i juli kan hun håpe på en ny periode som president i EU-kommisjonen.                                                                                                      

Samlet sett er imidlertid den klart pro-europeiske leiren i Europaparlamentet fortsatt den største. Selv om alle høyrepartiene skulle samle seg, vil de trolig få mindre enn 200 mandater og dermed være langt fra flertall som er 361 plasser. I Europaparlamentet er EPP også den klart sterkeste politiske kraften. Ifølge prognosene vil det okkupere 184 av de 720 setene (sist 176 av 705). De høyrepopulistiske partialliansene ECR og ID har henholdsvis 73 (sist 69) og 58 (sist 49) seter. Dette inkluderer ikke AfD-representantene som ble ekskludert fra ID parlaments-gruppen kort tid før valget. Sosialdemokratene er fortsatt den nest sterkeste leiren. De har 139 mandater (sist også 139). Deretter følger Venstre, med 80 mandater (sist 102). Den store taperen er De grønne. De har bare 52 mandater (sist 71).

Hvordan vil dette endre europeisk politikk?

I prinsippet kan det bli enda vanskeligere å finne flertall i Europaparlamentet. For den fremtidige maktbalansen er det også relevant om partier fra de tidligere høyrealliansene EKR og ID kan gå sammen å danne en ny allianse. Den franske marinen Le Pen hadde nylig drevet valgkamp for dette sammen med den italienske regjeringssjefen Meloni. Det er sannsynlig at sentrum-høyre                                                                                    

                                                                                                                                                      Det er sannsynelig at sentrum-høyre-alliansen EPP vil ha samtaler med sosialdemokrater, liberale og grønne for å bli enige om en samarbeidsform. Sannsynligvis vil nye makt- og samarbeidskonstellasjoner føre til omfattende kurskorreksjoner i Europaparlamentet. 

«Kan ikke late som om ingenting er skjedd» 

I Frankrike ble det et bittert nederlag for partiet til den franske presidenten Emmanuel Macron. Ifølge prognosene fikk det høyrenasjonalistiske partiet Rassemblement National (RN), ledet av toppkandidaten Marine Le Pen 32 prosent – mer enn dobbelt så mye som Macrons leir. Valgene skal finne sted så tidlig som 30. juni og 7. juli. «Til syvende og sist kan jeg ikke late som om ingenting har skjedd,» kommenterte den franske presidenten.                                                                             
Hvorvidt EU-politikken som helhet beveger seg mot høyre, avhenger ikke bare av flertallet i parlamentet. Maktbalansen i EU-landene er også avgjørende. Utfallet av valget i Frankrike vil trolig spille en rolle i dette.

 

Hva med Oslo?

https://www.altinget.no/artikkel/fikk-du-ikke-med-deg-utenriksministerens-eu-redegjoerelse-altinget-oppsummerer

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-slutter-seg-til-eus-forsterkede-kvotesystem/id2998948/

https://www.regjeringen.no/contentassets/debc1b0c0a2f47d1b77beb96d896cf45/norway-eu-green-alliance.pdf

https://www.nationen.no/barth-eide-regjeringen-vil-innfri-eus-stromkrav/s/5-148-528412

                                         

 

 

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver.  Nr. 3 - i rekken av flere.

Frankrike hva nå?

Refleksjoner etter første valgrunde.

Som forventet ble første valgrunde vunnet av kandidater fra det pressen kaller det "høyreekstreme" partiet Rassemlement National (RN). Den venstreorienterte alliansen New People's Front (NFP) ble nummer to. Kandidatene til president Emmanuel Macrons partiallianse havnet på 3.-plass.  Mye tyder på at president Macron kommer til å tape sitt risikable veddemål og må trygle om en allianse med høyresiden etter andre valgrunde

Valget i Frankrike: Ingen barriere mot høyresiden.

Macrons idé, etter alliansens klare nederlag i Europa-valget 9. juni, om å sende franskmennene til urnene igjen bare tre uker senere, har vist seg å være akkurat den boomerangen som mange hadde fryktet. Velgerne ønsket ikke lenger å bli presset etter hans for godt befinnende. Spesielt ikke med trusselen om at landet vil synke ned i kaos og borgerkrig hvis andre enn han og hans kandidater er i regjering.

Macron blir sittende – hvis han ikke går av

Etter syv år er franskmennene åpenbart lei av Macron og hans måte å holde fine taler på, og i tvilstilfeller håndhever beslutninger ved direktiv som omgår parlamentet og dermed folkets vilje. For så å la dem være alene med sine bekymringer kanskje ennå noen år. Den franske grunnloven tilsier nemlig at dersom presidenten ikke trekker seg så vil det ikke bli holdt presidentvalg i Frankrike før i 2027. I verste fall kan det bety tre år med stagnasjon og reversering i Europas nest største økonomi.

Gjeld i forhold til BNP i Frankrike på 110 prosent.

På grunn av høy nominell vekst har gjeld i forhold til BNP falt betydlligi eurosonen de siste årene. Men slik er et ikke i Frankrike. På grunn av underskuddet på mer enn 5 prosent har gjeldsgraden knapt bedet seg selv til tross for høy nominell vekst.

Mens Frankrikes gjeld i forhold til BNP var på nivå med Tyskland frem til 2008, er den nå nesten dobbelt så høy. I følge de siste tilgjengelige data fra slutten av 2023 var den 110 prosent, mao høyere enn gjeldsgraden i Spania og Portugal. Som et eksempel så er produktivitetsutviklingen i Frankrike betydelig verre enn den allerede svake utviklingen i Tyskland. Produktiviteten pr. arbeidstime i Tyskland har økt bare 1,6 prosent siden slutten av 2017. I Frankrike, derimot, har den falt med 3,6 prosent de siste årene, og det er fortsatt ingen tegn til en forbedring. I et leger perspektiv representerer dette en betydelig belastning for fransk økonomi.

Frankrike er i en vanskelig situasjon på grunn av kombinasjonen mellom svært svak produktivitets vekst og et høyt budsjettunderskudd. Med mindre enten produktivitetsveksten tar seg vesentlig opp eller offentlige finanser legges om på en bærekraftig måte, vil trolig forverringen i gjeldssituasjonen fortsette.

Gjelden fortsetter å øke.

Sannsynligheten for at offentlige finanser vil bli omstrukturert og landet blir strukturelt reformert de nærmeste årene er svært lav. Allerede på grunn av valgkampen står regjeringens virksomhet på stedet hvil. Derfor er det tvilsomt om besparelsene anslått til 10 milliarder euro for det nåværende budsjett blir oppnådd, men isteden kommer til å skape utfordring for budsjettet 2025. Frankrikes allerede høye gjeld vil fortsette å øke.

Frankrikes krise er ennå ikke en eurokrise.

Sannsynligheten for en krise i hele Europa sonen lik den tidlig på 2010-tallet er foreløpig lav. For eksempel har RN, under ledelse av Marie le Pen, forlatt det opprinnelige kravet om at Frankrike skulle forlate eurosonen (Frexit).
I tillegg vi RN sannsynligvis bli fristet til å føre en høyre konservativ, men ikke ekstremistisk politikk. For Marie le Pens egentlige mål blir trolig ikke bare et parlamentarisk flertall, men seier i det neste presidentvalget, som etter planen ikke finner sted før i 2027. 

Hva blir realiteten?

Andre valgrunde 7 juli vil gi grunnlag for nye spekulasjoner. Hvem kommer i posisjon til å ta beslutninger og hvilke konsekvenser kan vi  forvente?

Toppmøter med president Macron:

10 oktober 2023 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsminister-store-og-president-macron-droftet-midtosten-og-ukraina/id3013885/    

13 mai 2024  https://www.nrk.no/nyheter/store-til-toppmote-med-president-macron--1.16881539