FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.14 - i rekken av flere.

 

Hva med Tyskland om et år? - Dystre ekspertprognoser.

Den såkalte trafikklys koalisjonen går inn i sitt siste år og står overfor store utfordringer. Partienes tradisjonelle farger, henholdsvis rødt (SPD), gult (FDP) og grønt (Bündnis 90/Die Grünen), har ført til at den betegnes som en «trafikklys-koalisjon», på tysk «Ampelkoalition». Avtalen om et regjeringssamarbeid mellom de tre partiene ble undertegnet i Forbundsdagen 24. november 2021. Koalisjonspartnernes ambisjon om felles reformprosjekter har avdekket distansene mellom partiene, som nå er større enn noen gang. Mediene er usikre på om koalisjonen fortsatt vil holde sammen til det føderale valget i 2025. 

 

Regjeringen reviderer vekstprognosen. 

Regjeringen har nettopp måttet revidere sin egen vekstprognose: Tysk økonomi vil krympe igjen i 2024. Økonomien forventes å falle med 0,2 prosent. Utsiktene for 2025 er dårlige: Det internasjonale pengefondet ser nok en gang Tyskland nederst på listen sammenlignet med andre industri nasjoner.

Kansleren har åpenbart også innsett hvor dårlige utsiktene er i Tyskland og inviterte til et industritoppmøte der Finansminister Lindner (FDP) holt det økonomiske foredraget og økonomiminister Habeck (de Grønne) presenterte ideen om et «Tysklandsfond» med en såkalt «moderniserings-agenda». som skal stimulere til nye investeringer i Tyskland. Gjennom et "Tysklandsfond" skal bedrifter motta bonuser for kjøp av for eksempel en maskin. Finansminister og FRP leder Christian Lindner kaller Habecks planer en «hammer». I et WiWo-intervju kaller Leitner det en omfattende reformtilnærming som fører landet vårt inn i en kontrollert subsidieøkonomi på kreditt»   

                                

Det er allerede klart at de politiske økonomi ideene til koalisjonslederne knapt kunne vært mer motstridende. Så hva råder toppøkonomer regjeringen til å gjøre for å hjelpe Tyskland med å komme seg ut av resesjon? De kommer med anbefalinger for en industriell strategi – som handler om skattesatser, subsidie scenarier som haster.

Trafikklyset er på kanten av avgrunnen.

Samarbeidsgleden har for lengst forsvunnet i koalisjonen. Men ingen partner har våget å ta skrittet fullt ut - så langt. Med tanke på elendige meningsmålinger kan det være et fall i dypet. 

Men så skjer det. Trafikklyset sprekker. Dagen etter industritoppmøte følger Olaf Scholz opp og anklager Christian Lindner for sosial brannstiftelse. Opposisjonsleder Friedrich Merz (CDU) var raskt på banen og forventer at kansleren umiddelbart tar veien til nyvalg og ber om et tillitsvotum. 

Trafikklyskoalisjonen har mislyktes. Kansler Olaf Scholz (SPD) avskjediger finansminister Christian Lindner (FDP), og alle andre FDP-ministre med unntak av Volker Wissing som trakk seg frivillig. På torsdag skal opposisjonsleder Friedrich Merz (CDU) møte kansleren og den føderale presidenten.

Industrien reagerer umiddelbart.

Industri president Siegfried Russwurm etterlyser stabile forhold raskt. "I lys av den globale politiske situasjonen og den dårlige økonomiske utviklingen i Tyskland trenger vi nå en ny, effektiv regjering med et parlamentarisk flertall så raskt som mulig," sier presidenten for Federation of German Industries (BDI). "Vedvarende usikkerhet om hvem som styrer Tyskland med hvilket program skader landet og økonomien."

Hvorfor er den økonomiske politikken så kontroversiell?

De forskjellige ideologiske synspunktene til trafikklys partnerne kolliderer fullt ut når det kommer til å etablere et program som kan hindre den økonomiske nedgangen.
Økonomiminister Robert Habeck (De Grønne) har foreslått et gjeldsfinansiert statlig investeringsfond på milliarder dollar for å fremme investeringer i selskaper.
Dette avvises av FDP, som insisterer på overholdelse av gjeldsbremsen. FDP ønsker ikke «statlig finjustering», men lettelser for hele bredden av økonomien, også gjennom en umiddelbar stopp for alle nye reguleringer. Lindner er også for å erstatte nasjonale klimamål med europeiske, og eventuelt forskyve tiltakene tidsmessig som for eksempel utskiftingen av varmesystem. Lindner ønske en oppmykning av klima målene er noe som neppe vil være mulig med De Grønne.
SPD ønsker nå fremfor alt å profilere seg som redningsmannen for industri-arbeidsplasser. Det kan inkludere milliarder av euro i tiltak for å redusere nettavgifter og dermed strømkostnader, samt nye subsidietiltak for å øke etterspørselen etter elbiler.
Koalisjonen hadde allerede blitt enige om det såkalte vekst initiativet for å stimulere økonomien i sommer, selv om implementeringen fortsatt er på vent. Det kan gi en vekst på opptil et halvt prosentpoeng, forklarte Habeck. «De som ikke iverksetter initiativet, må da spørre seg selv hvordan de er ansvarlige.»

Men hvilke tiltak er egentlig fornuftige for at Tyskland skal vokse igjen? 

Hva råder toppøkonomer regjeringen til å gjøre for å hjelpe Tyskland med å komme seg ut av resesjonen? De kommer med anbefalinger om en industriell strategi – det handler om skattesatser, subsidie scenarier og det haster.

Når det gjelder kortsiktig vekst har Økonomidepartementets rådgivende råd foreslått at det vil være fornuftig for regjeringen å lempe på gjeldsbremsene som ble vedtatt i 2009.1) Det handler om å investere i infrastruktur. Dette er statens oppgave, og den er ikke ivaretatt tilstrekkelig de siste 20 årene. Å oppnå dette er dyrt og utmattende nok, men det kan gi god økonomisk stimulans. Vi synes det er vanskelig å dele ut milliarder til selskaper som kanskje ikke lenger er registrert i Tyskland på grunn av forholdene. Det er ikke dette gjeldsbremsen reformen er ment for. Penger er knappe, og regjeringen bør bruke dem så målrettet som mulig.

Men dette ville ikke være tilstrekkelig til at selskaper vil kunne investere i Tyskland igjen. Da trenger de langsiktig planleggingssikkerhet. Løsningen er en amortiseringskonto som fastsetter nettavgiftene i 30 år. Den føderale regjeringen må dekke underskuddet og kompensere for det ved at de får et senere overskudd. Dette vil til og med være mulig innenfor rammen av gjeldsbremsen.  

Tyskland opplever nå en markert mangel på investeringer. Skattetiltak kan motvirke dette. En forbedring av avskrivningsreglene og en reduksjon i skattesatsene på selskapsoverskudd. En reduksjon i skattesatsen er et sterkt signal som vil påvirke til mer investeringer. Men på den annen side reduserer det skatteinntektene.

Målet med begge tiltakene er å sikre mer skatteinntekter på mellomlang sikt gjennom mer vekst. Alt dette taler for å bedre skattemessige avskrivninger på kort sikt og forlenge reduksjonen av skattesatsen over flere år, for eksempel fem prosentpoeng på fem år. En økning i beskatningen av høyere inntekter, slik SPD for tiden krever, vil ytterligere svekke investeringer og forverre krisen.

En viktig årsak til den svake veksten spesielt i Europa og Tyskland er at vi ennå ikke har klart å utnytte potensialet i digitale teknologier som grunnlag for innovasjon og produktivitetsøkning fullt ut. En næringspolitisk agenda må derfor ikke være fokusert på å opprettholde, men å ta igjen etterslepet i digital transformasjon. Digitale teknologier har tross alt også en nøkkelfunksjon i industrien, for eksempel innen bilteknikk og kjemi. Vi trenger derfor: 

- Regelverk som gir insentiver til innovasjon i stedet for subsidier.                                                           
- En klar og enhetlig tolkning av personvernreglene som gjør det mulig å innhente kunnskap   

  ikke hindrer det.                                                                                     
- En fast forankring av digitale ferdigheter i utdanning og opplæring på alle utdanningsnivåer.

  Uten teknologiske ferdigheter er det ikke mulig å utvikle og bruke digitale teknologier.                                                                                                     
- Utvidelse av digital infrastruktur og økt mobilisering av privat risikokapital.
- Hvis disse etterslepene ikke blir utbedret, vil fremtidig teknologisk utvikling bli som den vi 

  opplever nå når det gjelder AI hvor vi ikke er i stand til å utnytte det fulle potensialet. Det vil  

  være fatalt for tysk industri.

Trafikklys ut - Hvordan går det videre?

SPD og De Grønne styrer nå i en mindretallsregjering. Olaf Scholz ønsker å få en rekke viktige lover til avstemning i Forbundsdagen før nyvalget. Han nevnte for eksempel demonteringen av den såkalte kalde progresjonen, slik at innbyggerne ville få reduksjoner i skatter og avgifter, ny pensjonspakke og umiddelbare tiltak for industrien. For dette formål søkte han samtaler med CDU-leder Friedrich Merz på torsdag, men dette lyktes ikke.
15. januar 2025 ønsker Scholz å be om et tillitsvotum i Forbundsdagen – i påvente av at parlamentet vil stemme på ham. Slik det er nå har han ikke flertall. I denne situasjonen kan kansleren be forbundspresidenten om å oppløse Forbundsdagen og rydde vei for tidlige valg. Valget kan finne sted senest i slutten av mars.
Ifølge talsmannen for myndighetene ville et nytt valg på kort varsel ikke være problematisk dersom kansler Scholz skulle be om et tillitsvotum tidligere enn planlagt. Det finnes ingen spesiell utfordring forklarte talsmannen. Dermed vil de samme betingelsene gjelde som for andre forbundsdagsvalg. Ved oppløsning av Forbundsdagen må nyvalg finne sted innen 60 dager
Trafikklyset har vært historie siden onsdag kveld, utarbeidelsen av det føderale budsjettet er det ikke. Den tidligere planlagte budsjettplanene for 2025 og tilpasninger i 2024-budsjettet har foreløpig ikke flertall i parlamentet.
Dette vil få konsekvenser. Tilleggsbudsjettet for 2024 er spesielt kritisk, fordi milliarder av euro allerede mangler på grunn av ekstra utgifter til innbyggernes utbetalinger og lavere skatteinntekter. Hvis dette ikke er priset inn i budsjettet, vil pengene ta slutt – en budsjettfrys er nært forestående. Det er mulig at unionen fortsatt vil erklære seg villig til å forhindre dette i forhandlinger med Olaf Scholz.
Men unionens parlamentariske gruppeleder Friedrich Merz vil ikke gjøre kansleren den tjenesten. Den rødgrønne mindretallsregjeringen må da gå inn i det nye året uten en budsjettplan.