FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.14 - i rekken av flere.

 

Hva med Tyskland om et år? - Dystre ekspertprognoser.

Den såkalte trafikklys koalisjonen går inn i sitt siste år og står overfor store utfordringer. Partienes tradisjonelle farger, henholdsvis rødt (SPD), gult (FDP) og grønt (Bündnis 90/Die Grünen), har ført til at den betegnes som en «trafikklys-koalisjon», på tysk «Ampelkoalition». Avtalen om et regjeringssamarbeid mellom de tre partiene ble undertegnet i Forbundsdagen 24. november 2021. Koalisjonspartnernes ambisjon om felles reformprosjekter har avdekket distansene mellom partiene, som nå er større enn noen gang. Mediene er usikre på om koalisjonen fortsatt vil holde sammen til det føderale valget i 2025. 

 

Regjeringen reviderer vekstprognosen. 

Regjeringen har nettopp måttet revidere sin egen vekstprognose: Tysk økonomi vil krympe igjen i 2024. Økonomien forventes å falle med 0,2 prosent. Utsiktene for 2025 er dårlige: Det internasjonale pengefondet ser nok en gang Tyskland nederst på listen sammenlignet med andre industri nasjoner.

Kansleren har åpenbart også innsett hvor dårlige utsiktene er i Tyskland og inviterte til et industritoppmøte der Finansminister Lindner (FDP) holt det økonomiske foredraget og økonomiminister Habeck (de Grønne) presenterte ideen om et «Tysklandsfond» med en såkalt «moderniserings-agenda». som skal stimulere til nye investeringer i Tyskland. Gjennom et "Tysklandsfond" skal bedrifter motta bonuser for kjøp av for eksempel en maskin. Finansminister og FRP leder Christian Lindner kaller Habecks planer en «hammer». I et WiWo-intervju kaller Leitner det en omfattende reformtilnærming som fører landet vårt inn i en kontrollert subsidieøkonomi på kreditt»   

                                

Det er allerede klart at de politiske økonomi ideene til koalisjonslederne knapt kunne vært mer motstridende. Så hva råder toppøkonomer regjeringen til å gjøre for å hjelpe Tyskland med å komme seg ut av resesjon? De kommer med anbefalinger for en industriell strategi – som handler om skattesatser, subsidie scenarier som haster.

Trafikklyset er på kanten av avgrunnen.

Samarbeidsgleden har for lengst forsvunnet i koalisjonen. Men ingen partner har våget å ta skrittet fullt ut - så langt. Med tanke på elendige meningsmålinger kan det være et fall i dypet. 

Men så skjer det. Trafikklyset sprekker. Dagen etter industritoppmøte følger Olaf Scholz opp og anklager Christian Lindner for sosial brannstiftelse. Opposisjonsleder Friedrich Merz (CDU) var raskt på banen og forventer at kansleren umiddelbart tar veien til nyvalg og ber om et tillitsvotum. 

Trafikklyskoalisjonen har mislyktes. Kansler Olaf Scholz (SPD) avskjediger finansminister Christian Lindner (FDP), og alle andre FDP-ministre med unntak av Volker Wissing som trakk seg frivillig. På torsdag skal opposisjonsleder Friedrich Merz (CDU) møte kansleren og den føderale presidenten.

Industrien reagerer umiddelbart.

Industri president Siegfried Russwurm etterlyser stabile forhold raskt. "I lys av den globale politiske situasjonen og den dårlige økonomiske utviklingen i Tyskland trenger vi nå en ny, effektiv regjering med et parlamentarisk flertall så raskt som mulig," sier presidenten for Federation of German Industries (BDI). "Vedvarende usikkerhet om hvem som styrer Tyskland med hvilket program skader landet og økonomien."

Hvorfor er den økonomiske politikken så kontroversiell?

De forskjellige ideologiske synspunktene til trafikklys partnerne kolliderer fullt ut når det kommer til å etablere et program som kan hindre den økonomiske nedgangen.
Økonomiminister Robert Habeck (De Grønne) har foreslått et gjeldsfinansiert statlig investeringsfond på milliarder dollar for å fremme investeringer i selskaper.
Dette avvises av FDP, som insisterer på overholdelse av gjeldsbremsen. FDP ønsker ikke «statlig finjustering», men lettelser for hele bredden av økonomien, også gjennom en umiddelbar stopp for alle nye reguleringer. Lindner er også for å erstatte nasjonale klimamål med europeiske, og eventuelt forskyve tiltakene tidsmessig som for eksempel utskiftingen av varmesystem. Lindner ønske en oppmykning av klima målene er noe som neppe vil være mulig med De Grønne.
SPD ønsker nå fremfor alt å profilere seg som redningsmannen for industri-arbeidsplasser. Det kan inkludere milliarder av euro i tiltak for å redusere nettavgifter og dermed strømkostnader, samt nye subsidietiltak for å øke etterspørselen etter elbiler.
Koalisjonen hadde allerede blitt enige om det såkalte vekst initiativet for å stimulere økonomien i sommer, selv om implementeringen fortsatt er på vent. Det kan gi en vekst på opptil et halvt prosentpoeng, forklarte Habeck. «De som ikke iverksetter initiativet, må da spørre seg selv hvordan de er ansvarlige.»

Men hvilke tiltak er egentlig fornuftige for at Tyskland skal vokse igjen? 

Hva råder toppøkonomer regjeringen til å gjøre for å hjelpe Tyskland med å komme seg ut av resesjonen? De kommer med anbefalinger om en industriell strategi – det handler om skattesatser, subsidie scenarier og det haster.

Når det gjelder kortsiktig vekst har Økonomidepartementets rådgivende råd foreslått at det vil være fornuftig for regjeringen å lempe på gjeldsbremsene som ble vedtatt i 2009.1) Det handler om å investere i infrastruktur. Dette er statens oppgave, og den er ikke ivaretatt tilstrekkelig de siste 20 årene. Å oppnå dette er dyrt og utmattende nok, men det kan gi god økonomisk stimulans. Vi synes det er vanskelig å dele ut milliarder til selskaper som kanskje ikke lenger er registrert i Tyskland på grunn av forholdene. Det er ikke dette gjeldsbremsen reformen er ment for. Penger er knappe, og regjeringen bør bruke dem så målrettet som mulig.

Men dette ville ikke være tilstrekkelig til at selskaper vil kunne investere i Tyskland igjen. Da trenger de langsiktig planleggingssikkerhet. Løsningen er en amortiseringskonto som fastsetter nettavgiftene i 30 år. Den føderale regjeringen må dekke underskuddet og kompensere for det ved at de får et senere overskudd. Dette vil til og med være mulig innenfor rammen av gjeldsbremsen.  

Tyskland opplever nå en markert mangel på investeringer. Skattetiltak kan motvirke dette. En forbedring av avskrivningsreglene og en reduksjon i skattesatsene på selskapsoverskudd. En reduksjon i skattesatsen er et sterkt signal som vil påvirke til mer investeringer. Men på den annen side reduserer det skatteinntektene.

Målet med begge tiltakene er å sikre mer skatteinntekter på mellomlang sikt gjennom mer vekst. Alt dette taler for å bedre skattemessige avskrivninger på kort sikt og forlenge reduksjonen av skattesatsen over flere år, for eksempel fem prosentpoeng på fem år. En økning i beskatningen av høyere inntekter, slik SPD for tiden krever, vil ytterligere svekke investeringer og forverre krisen.

En viktig årsak til den svake veksten spesielt i Europa og Tyskland er at vi ennå ikke har klart å utnytte potensialet i digitale teknologier som grunnlag for innovasjon og produktivitetsøkning fullt ut. En næringspolitisk agenda må derfor ikke være fokusert på å opprettholde, men å ta igjen etterslepet i digital transformasjon. Digitale teknologier har tross alt også en nøkkelfunksjon i industrien, for eksempel innen bilteknikk og kjemi. Vi trenger derfor: 

- Regelverk som gir insentiver til innovasjon i stedet for subsidier.                                                           
- En klar og enhetlig tolkning av personvernreglene som gjør det mulig å innhente kunnskap   

  ikke hindrer det.                                                                                     
- En fast forankring av digitale ferdigheter i utdanning og opplæring på alle utdanningsnivåer.

  Uten teknologiske ferdigheter er det ikke mulig å utvikle og bruke digitale teknologier.                                                                                                     
- Utvidelse av digital infrastruktur og økt mobilisering av privat risikokapital.
- Hvis disse etterslepene ikke blir utbedret, vil fremtidig teknologisk utvikling bli som den vi 

  opplever nå når det gjelder AI hvor vi ikke er i stand til å utnytte det fulle potensialet. Det vil  

  være fatalt for tysk industri.

Trafikklys ut - Hvordan går det videre?

SPD og De Grønne styrer nå i en mindretallsregjering. Olaf Scholz ønsker å få en rekke viktige lover til avstemning i Forbundsdagen før nyvalget. Han nevnte for eksempel demonteringen av den såkalte kalde progresjonen, slik at innbyggerne ville få reduksjoner i skatter og avgifter, ny pensjonspakke og umiddelbare tiltak for industrien. For dette formål søkte han samtaler med CDU-leder Friedrich Merz på torsdag, men dette lyktes ikke.
15. januar 2025 ønsker Scholz å be om et tillitsvotum i Forbundsdagen – i påvente av at parlamentet vil stemme på ham. Slik det er nå har han ikke flertall. I denne situasjonen kan kansleren be forbundspresidenten om å oppløse Forbundsdagen og rydde vei for tidlige valg. Valget kan finne sted senest i slutten av mars.
Ifølge talsmannen for myndighetene ville et nytt valg på kort varsel ikke være problematisk dersom kansler Scholz skulle be om et tillitsvotum tidligere enn planlagt. Det finnes ingen spesiell utfordring forklarte talsmannen. Dermed vil de samme betingelsene gjelde som for andre forbundsdagsvalg. Ved oppløsning av Forbundsdagen må nyvalg finne sted innen 60 dager
Trafikklyset har vært historie siden onsdag kveld, utarbeidelsen av det føderale budsjettet er det ikke. Den tidligere planlagte budsjettplanene for 2025 og tilpasninger i 2024-budsjettet har foreløpig ikke flertall i parlamentet.
Dette vil få konsekvenser. Tilleggsbudsjettet for 2024 er spesielt kritisk, fordi milliarder av euro allerede mangler på grunn av ekstra utgifter til innbyggernes utbetalinger og lavere skatteinntekter. Hvis dette ikke er priset inn i budsjettet, vil pengene ta slutt – en budsjettfrys er nært forestående. Det er mulig at unionen fortsatt vil erklære seg villig til å forhindre dette i forhandlinger med Olaf Scholz.
Men unionens parlamentariske gruppeleder Friedrich Merz vil ikke gjøre kansleren den tjenesten. Den rødgrønne mindretallsregjeringen må da gå inn i det nye året uten en budsjettplan. 

 

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.13 - i rekken av flere.

 

Handelskonflikt mellom EU og Kina.

 

Kina konkurransen i det Tyske markedet. 

I en undersøkelse gjennomført av IW Future Panel i mars og april i år, hvor 900 tyske selskaper fra industri- og industrirelaterte tjenestesektorer deltok, oppga de tyske selskapene at de hadde til sammen ca. 350 kinesiske konkurrerende selskap i sine markeder.

Andelen selskaper og konkurransepresset fra Kina har økt kraftig og det forventes at det vil fortsette å øke. Nesten to tredjedeler av de undersøkte bedriftene ser dette som en stor utfordring. Det samme gjelder 60 prosent av innovative virksomheter som kontinuerlig driver forskning og utvikling (FoU). De mener at andelen kinesiske selskaper og konkurransepresset har økt kraftig de siste fem årene. De forventer også en ytterligere økning de neste fem årene.

Sentralt i denne sammenhengen er priskonkurransen for sammenlignbare produkter. Et prisnivå som ligger 20 prosent lavere er registrert av minst halvparten av selskapene. Kinesiske selskaper tilbyr noen ganger til og med priser som er mer enn 30 prosent lavere. Innovative kinesiske selskaper anses som fult konkurransedyktige, samtidig som de kan levere produktene til en vesentlig laver pris enn konkurrentene i EU.

Det nærer mistanken om at statlige subsidier ligger bak det høye konkurranse presset. Som følge av konkurransen trues mange selskaper med tap av markedsandeler og fortjeneste. En høy andel av bedriftene ser ikke bort fra produksjonskutt, permitteringer og flyttinger som konsekvens. Rundt halvparten av industriselskapene har til hensikt å kutte produksjonen og si opp arbeidere. Nesten en tredjedel planlegger å flytte til billigere land. Blant selskapene som oppfatter konkurransepresset fra Kina som høyt, er forventningen til andelen permitteringer og flyttinger til utlandet enda høyere. Effektivisering og forskning brukes ofte som motargument, men disse strategiene ser ikke ut til å være tilstrekkelig. Det rapporteres allerede om permitteringer som følge av Kina-konkurransen. I underkant av 19 prosent av de rundt 10,8 millioner ansatte i undersøkelsen er berørt.

Urettferdig subsidier funnet.

EU-kommisjonen har avsluttet sin antisubsidieundersøkelse. Undersøkelsen fant at BEV-verdikjeden (Battery Electric Vehicle) i Kina drar nytte av urettferdige subsidier. Dette innebærer en risiko for at EU-produsenter vil bli økonomisk skadet. EU og Kina fortsetter å jobbe med alternativer og WTO-kompatible løsninger på problemene. Kommisjonen er villig til å forhandle om prisforpliktelser i henhold til EUs og WTOs regler.

EU innfører utjevningstoll og fortsetter samtalene.

Ifølge en pressemelding fra EU kommisjonen 30 oktober 2024 innfører EU en utjevningstoll og fortsetter samtalene. De gjelder fra i dag for en periode på fem år. Handelskommissær og visepresident Valdis Dombrovskis sa: «EU er fortsatt den globale forkjemperen for åpen, rettferdig og regelbasert handel. Vi ønsker konkurranse velkommen, også innen elektriske kjøretøy, men den må underbygges av rettferdighet og like konkurransevilkår. Ved å vedta disse forholdsmessige og målrettede tiltakene etter en grundig undersøkelse, er vi forpliktet til rettferdig markedspraksis. Samtidig er vi fortsatt åpne for en alternativ løsning som effektivt adresserer de identifiserte problemene og er forenlig med WTO-reglene.»

Utjevningstollens størrelse.

• ·      BYD: 17.0 Selger
• ·      Geely: 18,8 Prozent
• ·      SAIC: 35,3 Prozent

For andre samarbeidende selskaper gjelder en tollsats på 20,7 prosent. På en begrunnet forespørsel om individuell fastsettelse er det satt en tariffsats på 7,8 prosent for Tesla. For alle andre ikke-samarbeidende selskaper gjelder en tollsats på 35,3 prosent. 

Tysk bilindustri under press

Den tyske regjeringen stemte mot utjevningstollen under press fra den tyske bilindustrien. I følge medierapporter satt Kansler Olaf Scholz (SPD) foten ned i et møte med sine regjeringspartnere. Tyskland skulle stemme nei i Brüssel. I tillegg til EUs utgjevningstoll frykter den tyske bilindustrien mulige mottiltak fra Beijing, som også kan påvirke europeiske bilprodusenter. Den kinesiske regjeringen truer allerede med straffetoll på meieriprodukter og svinekjøtt i EU hvis Brussel iverksetter toll økningene som planlagt. Begge sider har allerede kontaktet Verdens handelsorganisasjon (WTO) i handelskonflikten 

I Brussel var imidlertid Tyskland maktesløst: et flertall mot utligningstoll ble ikke oppnådd. I tillegg til Tyskland stemte bare fire andre medlemsland imot. På grunn av mange avholdende stemmer var det imidlertid ikke noe flertall som eksplisitt uttalte seg til fordel for tolltilleggene. De 27 EU-landene kunne dermed ikke komme med en felles uttalelse, men Brussel fikk nok stemmer til å gå inn for utgjevings toll. Kommisjonen holder også muligheten åpen for ytterligere samtaler med Beijing – men så langt har forhandlingene ikke vært vellykkede.

Sikre effektivitet og rettferdighet.

Selv det tyske «nei» endret ingenting: Fredag (4. oktober) vedtok EU utjevningstoll på import av elbiler fra Kina. Grunnen var at Kina subsidierer sine bilprodusenter på en aggressiv og utillatelig måte – til skade for europeiske produsenter. Kina hadde god tid til å tilbakevise anklagene, men har ikke lyktes. EU mener derfor at utjevningstoll er legitimt og lovlig i henhold til internasjonale handelsregler. Men i tillegg til det juridiske spørsmålet, er det langt viktigere spørsmål mange stiller seg: Skyter Europa seg selv i foten med utgjevningstollen? Kina kan også bli rammet av en eskalerende handelskonflikt, det amerikanske markedet stenger seg mer og mer. Derfor er Kina sterkt avhengig av eksport til EU. I tillegg til EUs utjevningstoll frykter den tyske bilindustrien mulige mot tiltak fra Beijing, som også kan påvirke europeiske bilprodusenter. Den kinesiske regjeringen truer allerede med straffetoll på meieriprodukter og svinekjøtt i EU hvis Brussel iverksetter toll økningene som planlagt. Begge sider har allerede gått til Verdens handelsorganisasjon (WTO) i handelskonflikten. 

Hva med Temu?

Temu er en plattform for e-handel som har vokst rask siden den ble lansert i 2022. Selskapet opererer gjennom en nettside og en app. EU-kommisjonen mistenker den kinesiske nettmarkedsplassen Temu for å bryte EU-lovgivningen.

EU-kommisjonen satte i gang en formell prosedyre for å undersøke om Temu-plattformen tar tilstrekkelige tiltak mot salg av ulovlige produkter,  

Blant annet beskyldes Temu for ikke å gjøre nok mot ulovlige produkter. Enkelte tvilsomme handelsaktører dukket opp igjen på plattformen etter å ha blitt blokkert, sa kommisjonen. Kommisjonen mener også at det er en risiko for at plattformen blir vanedannende gjennom belønningsprogrammer. Dette kan ha negative konsekvenser for en persons fysiske og mentale velvære. Kommisjonen ønsker nå å fortsette å samle inn bevis, for eksempel gjennom intervjuer.

Brussel-myndigheten hadde allerede åpnet lignende prosedyrer mot X (tidligere Twitter), Tiktok og AliExpress. Store nettplattformer er forpliktet av en ny EU-lov om digitale tjenester (DSA) som gjør det mulig å iverksette strenge tiltak mot ulovlig innhold på Internett.

Hva med Norge? - Støre på besøk i Kina!!!!

https://www.nrk.no/urix/store-besoker-kina-og-leder-xi-jinping-1.17035326

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministeren-til-kina-med-norsk-naringsliv/id3052588/