MEDIA
Subsidierte Journalister - Et demokratisk problem?
En folkeavstemning til ettertanke 13. februar 2022.
Inntil for noen år siden kjempet sveitsiske forlag mot statlig subsidiering av media. En direkte pressefinansiering var så perifert at mediene i 2014 gikk til det skritt å publiserte en felles bok: Medien und öffentlichkeit: Zwischen Symbiose og Ablehnung. (Medier og offentligheten: Mellom sybiose og avvisning) En diskusjon om fri meningsbygging og medienes rolle i et demokrati. Den konkluderer med at:
"Subsidier, som landbruket får fungerer som narkotika. Er de først avhengig, kan de ikke være uten"
Nå, bare seks år senere, ser alt annerledes ut. Forlagene krever det firedoblete av den indirekte pressefinansieringen – og utelukker ikke lenger et direkte tilskudd. Nå handler det om avisenes massedød kontra avhengighet av staten. Folkeavstemningen 13. februar kan bli avgjørende for medienes fremtidige utvikling. Med eller uten finansiell støtte.
Et folkeinitiativ har fått omfattende støtte og gjennomslag for en folkeavstemning - såkalt direkte demokrati. Referendumskomite mener at finansiell støtte til mediene er en sløsing med skattepengene, som de rike forlagene profitrer på. I henhold til kommiten blir mediene med en slik støtte statsmedier. Et direkte demokratiet som Sveits trenger uavhengige medier.
Den siste trendundersøkelsen fra Tamedia/20Minuten viser en klar trend. 57% sier NEI. Det er 6% mer enn forrige undersøkelse og 9% siden den første undersøkelsen. I alle leirer og partier øker NEI-stemmene.
Debatten om den nye medieloven
Ingen skattepenger til millionærer, milliardærer og aksjonærer
Folkeavstemningen om den nye medieloven handler om mye. Politikere ønsker å gjøre sveitsiske medier avhengige av staten. Det er i følge motstanderene gift for demokratiet. De private mediehusene vil motta 178 millioner sveieiske franc(CHF) fra staten hvert år. Dette kommer i tillegg til de 109 millionene som radio- og TV-stasjoner mottar årlig og de 130 millioner de sparer takket være den reduserte merverdiskatten. Totalt vil mediene koste skattebetalerne mer enn 400 millioner CHF i året, ca.4 milliarder kroner.
De store medie selskapene får 70 prosent.
Mer enn 70 prosent av subsidiene går til de store medieselskapene og deres aksjonærer, uansett om de trenger pengeneeller ikke. Selv i det siste Corona-året tjente de tilsammen over 300 millioner franc. Selv børsnoterte selskaper somTages-AnzeigerGroup og NZZ, eller velstående forlagsdynastier vil få millioner i subsidier hvert år.
Nei til korrupte medier
Statsfinansierte medier mister sin troverdighet. Bare uavhengige medier kan kontrollere forfatningen. Men nå ønsker staten å kontrollere mediene og gjøre dem kompatible. Vi vet: "Wes Brot ich ess', des Lied ich singe". (Alt. «Du biter ikke hånden som gir deg mat»)
Forhindre monopolmedier
For å beskytte de dominerende store forlagene, vil alle frie medier bli ekskludert fra de nye subsidier. Dette kveler regionale medier, noe som fører til en ytterligere utarming av medielandskapet.
Små utgivere forblir beskyttet
Forleggerforeningen hevder at subsidiene er avgjørende for at små forlag skal overleve. Det er feil. De få gratis utgiverne gjør det bra. I tillegg mottar de rundt 30 millioner subsidier årlig, noe som fortsatt er tilfelle selv om den nye loven blir avvist.
Si NEI til forleggerforeningens villedende argumenter.
En medielov for store forlag
Den nye medieloven er laget for mediebedriftene: Så langt er det bare aviser opp til et opplag på 40.000 eksemplarersom er subsidiert. De store dagsavisene og søndagsavisene til mediebedriftene skal nå også subsidieres.
NEI til subsidiering av rike store forlag
Utgivere bryr seg bare om sitt eget kassaapparat
Forlagene, som etterlyser statlige penger, hevder at ytringsfrihet og mediemangfold bare kan oppnås med massivt økte subsidier. Ved å gjøre det, gjør de fakta til deres motsatte.
Det er sant at mediehusene med sine tilskudd fra statskassen blir avhengige av staten.
Samtidig sementerer de sin markedsmakt med subsidiene og hindrer dermed et mangfoldig medielandskap.
Utgivere som ønsker å håndheve en slik politisk skadelig medielov, bryr seg ikke om det sveitsiske demokratiet, men først og fremst om sine egne konto.
Nå, som vi nettopp har fått en tidligere SV politiker til å lede krinkastningsrådet utlyses den ledige stilling som ny krinkastnings sjef. Den erfaringen vi har fra den korte tiden vår nye regjering har styrt landet tilsier helt sikkert at intensjonene er at stillingen besettes politisk nøytralt. Men «skygge regjeringen» SV har vel en ikke ubetydelig innflytelse. Av og til misunner jeg sveitsernes demokratiske mulighet til å påvirke politiske avgjørelser. Nå mer enn noensinne
Valgresultatet
Søndag 13. februar avviste sveitserene medieloven, som ville gi staten adgang til å subsidiere mediene. Nesten 55 prosent av de som stemte, stemte nei til «mediepakken», som var satt sammen av regjeringen og parlamentet.
Politikk og media må nå se etter andre midler for tilpasse seg en digital fremtid. Samtidg som samfunnsoppdraget ivaretas.
«Nyhetsmediene skal formidle informasjon som gjør at folk kan delta i samfunnsdebatten og ta bevisste valg. Dette er en viktig del av det vi kaller for medienes samfunnsoppdrag. Hvis vi skal ta aktivt del i samfunnet og delta i den offentlige debatten, er vi avhengige av mediene»
Ingen kommentarer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar