Er sosialismen demokratisk?

14. september er det 150 år siden "Das Kapital" ble utgitt - en refleksjon.

Sosialismen er kapitalismen overlegen både økonomisk og sosialt. Kapitalistene er grådige egoister. Sosialistene er opptatt av fattigdom og rettferdig fordeling av godene. Sosialistene er bekymret for de svakeste i samfunnet, mens kapitalistene bare er opptatt av profitt. Dessuten er fordelingen av inntekter og formuer mer rettferdig i et sosialistisk system. Karl Marx utrykker det slik i en av sine vampyr metaforer " Hvis pengene kommer til verden med et blod stenk på det ene kinnet, da kommer kapitalen dryppende fra hode til tå, fra hver pore, med bold og skitt."   

"If money comes into the world with a congenital blood-stain on one cheek, then capital comes dripping from head to toe, from every pore, with blood and dirt" 

                                                                                                              Karl Marx Capital Vol I p 926

Men er kapitalistene grådige vampyrer som bare er opptatt av penger og arbeidenes blod, mens sosialistene bare har hederlige hensikter? Det blir stadig mer åpenbart at mange sosialister i Norge
fremdeles er av denne oppfatningen. Et tilbakeblikk burde gi grunnlag for refleksjoner.

Statssyndikat

Tilbake til Karl Marx som mente at kapitalismen var i en blindgate. "Umyndiggjør de som umyndiggjør" var hans berømte formel for å avskaffe kapitalismen. Ut over det finnes det lite om hvordan sosialismen eller kommunismen skulle fungere i praksis. I "Die deutsche Ideologi" skrev han
at i kommunismen regulerer samfunnet produksjonen. Det vil være mulig, idag å gjøre dette, i morgen noe annet, jakte om morgenen, fiske om ettermiddagen, samle husdyrene om kvelden og etter middagen kritisere det jeg har lyst på. Det kommunistiske samfunn var en utopi full av harmoni: Uten konkurranse strid, profitt begjær, utbytting, misunnelse, grådighet og stress. Men hvordan skulle produksjonen styres?  Hvem bestemmer over produkter, mengder, produksjonsmetoder og lignende
Ikke Marx, men Lenin prøvde å nærme seg problemstillingen. Først naivt. Samfunnet kunne ledes som et postkontor, mente han. I "Stat og Revolusjon" som han skrev kort før revolusjonen i 1917, fastslo han at alle borgere skulle være ansatt og arbeide i et stort stats syndikat. Å lede dette syndikatet var enkelt. Kapitalismens regnskap og kontroll systemer skulle forenkles slik at alle som kunne lese og skrive kunne mestre det. Det er nok at man kan beherske grunnleggende regnskapsteknikker slik at det kan skrives ut kvitteringer.

Den sosialistiske kalkulasjons debatten.

I 1920 årene kom den berømte "sosialistiske kalkulasjons debatten" Utgangspunktet var en bok av økonomen Ludwig von Mises "Die Gemeinwirtschaft" hvor han hevdet at sosialismen/kommunismen ikke var i stand til å gjennomføre en fornuftig planlegging. Uten privat eierskap til produksjonsmidlene og fravær av frie markedsmekanismer, dannes det ingen priser. Prisene overfører viktig informasjon fordi de gjenspeiler forholdet mellom tilgjengelighet og etterspørsel. Uten denne informasjonen famler de sosialistiske planleggerne i mørke. De vet ikke hva som er den optimale anvendelsen av ressursene. Uten privat eierskap og fri prisdannelse er ressurssløsing og feilplanlegging programmert. Mises hovedbudskap var at de sosiologiske og økonomiske konsekvensene av sosialismen er det motsatte av det som var intensjonene.

I DDR var arbeidere ufri

Planøkonomien i Sovjetunionen og DDR ble de praktiske utfordringene tydelige. De byråkratiske femårsplanene var virkelighetsfjerne, gikk raskt ut på dato og måtte kontinuerlig justeres. Resultatet var feilproduksjon, produksjonsstans og en permanent mismatch mellom tilbud og etterspørsel.

Overproduksjon på den ene siden kroniske mangler på den andre siden. I tillegg til informasjons- og koordineringsproblemer kom uløselige insentiv problemer både på arbeider og ledelses nivå.

Istedenfor å fokusere på kvalitet og innovasjon utviklet det seg en volum ideologi hvor hovedsaken var å produsere mest mulig, uansett produkt, for å oppfylle produksjons planen. Produktiviteten stagnerte.

Marx påstand om at med kommunismen ville staten forsvinne og menneskene bli frigjort viste seg å være en illusjon. Presset på arbeideren i sosialismen var minst like høy som i markedsliberale samfunn i vesten. Graden av medbestemmelse og mangel på valgfrie yrker er vesentlig mindre.   

Kinas velstand

I løpet av 20. århundre hadde de markedsliberale og kapitalistiske landene i vesten utviklet en velstands økonomi og en levestandard som lå langt over det som tidligere var anset som mulig. Det store flertallet av arbeidere i den vestlige kapitalistiske markedsøkonomien følte seg neppe fattige med en stadig økende kjøpekraft som bidro til en bedre livskvalitet.

Bitter fattigdom, til og med hungersnød og død fantes derimot som følge av det politiske og økonomiske eksperimentet til Mao i Kina. Da han døde i 1976 levde menneskene under kommunismens åk. Den gjennomsnittlige årsinntekten var estimert til 250 dollar. Etter at Deng Xiaoping åpnet for utenlandske kapitalistiske investorer, skrittvis innførte privat eiendomsrett og tillot privat initiativ, fulgte en oppsving uten sidestykke i økonomisk historie. Den gjennomsnittlige årsinntekten ble tredoblet. Privat eiendomsrett og produksjon for markedene, ikke minst globalt, var nøkkelen til velstands eksplosjonen som løftet 100 millioner kinesere til mellomsjiktet, og gjorde noen hundrede til milliardærer.

150 års dagen for utgivelsen av "Das Kapital", som faller sammen med 100 års dagen for den bolsjevistiske revolusjonen, bør være en bra anledning til en fordomsfri debatt om sosialismens utvikling i Norge

Utfordringen er systemisk. Walter Euken har sagt det på en treffende måte i Grundsätzen der Wirtschaftspolitik (1952 s 130) "Realiseringen av et sentralstyrt system er ikke forenlig med en rettsstat og demokratiet"