Medie anekdote. Demokrati og mediemangfold - AP er bekymret.

Demokrati og mediemangfold

At norske medier sliter med tillit og lønnsomhet er ingen nyhet. Men fortvil ikke. Nå skal Arbeiderpartiet rydde opp. Jeg ble nyskjerrig da jeg tilfeldigvis, på vei til byen, "googlet" Arbeiderpartiets hjemmeside. Der fikk jeg vite at AP har satt ned et utvalg, det såkalte "demokrati og medie utvalget". Partiet er bekymret for mediemangfoldet og demokratiet. Målet er å bidra til å utforme Arbeiderpartiets mediepoltikk for femtiden. Ironisk. Ser vi nærmere på redaktørene og journalistenes politiske slagside og ikke minst eierstrukturen i pressen, så er det all grunn til å være engstelige for demokratiet. Ikke uventet dominerer tiltak som momsfritak for digitale medier og "sikring av forutsigbarheten" for TV2 og NRK. Noe Støre konkretiserer ved å øke pressestøtten med 40 millioner kroner i det alternative budsjettet for 2017. En økonomisk støtte som alt vesentlig vil tilfalle LO og AP dominerte aviser.og nyhetsbyrå. NRK lisensen skal også økes med over 60 millioner kroner. Mediemangfoldet er i følge AP sikret dersom de blir valgt! Jeg er mer usikker når det gjelder demokratiet. Sementeringen av dagenes ensrettede venstre dominerte medier kan ikke karakteriseres som mangfold. Hvordan pengene skal skaffes kan jo velgerene bare lure på . Hva media ønsker er det neppe tvil om.Mer om eierskap og politisk slagside i media lenger ned i bloggen. På hjemmesiden til AP finner du en PDF utgave av forslaget til ny medie politikk: Her et litet utdrag:

Utvalget foreslår at Arbeiderpartiet bygger sin mediepolitikk på følgende prinsipper:

1.1  For å opprettholde og utvikle de kvalitetene som gjør Norge til et av verdens mest åpne 

       og liberale demokratier, må vi opprettholde og utvikle   

       verdens beste nyhets- og aktualitetsmedier lokalt, regionalt og nasjonalt.

1.2  Det beste forsvaret for ytringsfrihet og mangfold er mange kompetente, uavhengige og   

       konkurrerende nyhetsredaksjoner. For å sikre mangfold, 

       ytringsfrihet og offentlige debattarenaer over hele landet, er det en sentral mediepolitisk 

       oppgave å utvikle langsiktig forutsigbare 

       rammebetingelser som sikrer at det finnes brede nyhetsmiljø i alle landsdelene.

1.3  Virkemidlene i nyhetsmediepolitikken skal sikre armlengdes avstand mellom staten og 

       redaksjonen.

Resten finner du på Arbeiderpartiets hjemmeside under demokrati og medieutvalget

Apropos medie støtte.

Pensjonstilværelsens rutinemessige aktiviteter kaller. I dag styrketrening. I morgen en joggetur med min pensjonerte følgesveninne som nærmer seg 120 menneske år, huskyen Zarah  Men akkurat nå sitter jeg ved Macen med et glass Del forno Romano Lodoletta Valpolicella Superiore 2006 (Vento). En topp amarone.
Hva får mediene egentlig i støtte av staten?
Momsfritak til papiraviser er beregnet til å utgjøre 1,7 milliarder kroner. Pressestøtten er på 300 millioner kroner. Noe ledelsen i Mentor Media, Dagsavisen og Klassekampen karakteriserer som "en billig risikoforsikering for samfunnet." (Journalisten 10. oktober 2014)
I tillegg foreligger det et forslag fra et presse utnevnt utvalg som foreslår fritak fra arbeidsgiver avgiften, tilsvarende 500 millioner kroner. Postens lørdags- distribusjon må i følge pressen opprettholdes. Prislapp 400 millioner kroner. Pressen får og forventer seg m.a.o. statstøtte på til sammen nesten 3 milliarder kroner. Det må du betale enten du leser papiraviser eller ikke.
Den lovpålagte offentlige kringkastingsavgiften, som alle med fjernsynsmottagere plikter å betale, er på 2 835 kroner pr måned og inkluderer en merverdiavgift 10 prosent. AP vil gi 30 kr mer eller 60,8 millioner til neste år. I 2015 utgjorde lisenspengene 5,8 milliarder kroner.
TV 2 har forventninger om støtteordninger for å "oppfylle sine "almenkringkastingsforpliktelser",
som det så fordelaktig heter. Hva beløpet blir er ikke sikkert, men det er snakk om inntill 135 millioner kroner.
Tilsammen utgjør den aktuelle mediestøtten 8 milliarder kroner. Dersom medias forventninger innfris innebærer det ytterligere 1 milliard kroner. Tilsammen 9 milliarder kroner.
Til sammenlikning. Landbruket får 14,4 milliarder kroner av staten. Nasjonalt tillskudd til barnefattigdom er på 178,4 millioner kroner. Det finnes 6 600 yrkesaktive journalister- Og mediestøtten? Den utgjør 1,4 millioner pr journalist.Det finnes 92 000 barn som lever under fattigdomsgrensen i Norge. Disse barna får i gjennomsnitt 1 938 kroner i året!

Amaronen. Vi snakker om mange duftlag- Så mye smak! Lær. bær, mørk sjokolade, tobakk og mynte. En bit elgkjøtt. Du trenger ingenting mer. Dette er ikke Content Marketing, men et utdrag fra Aftenpostens tradisjonelle vinspalte. Ubetalt Content Marketing? Vet ikke. Alkoholreklame? Definitivt!

Media En anekdotisk bemerkning

"Fit For Fight" - LO støtter pressen.

Pressestøtten til Dagsavisen og Klassekampen på henholdvis 37,1 og 29,2 mill. kr - til sammen 

76 millioner kroner, er ikke nok når vi nærmer oss neste års valgkamp. Mandag ble det kjent at LO bevilger totalt 19 millioner kroner til Dagsavisen (10 mill. kr.) og Klassekampen (9,0 mill. kr.)

Totalt har begge avisene fått tilført ikke mindre enn 91 millioner kroner fra skattebetalere og LO medlemmer.

Klassekampens sjefredaktør Bjørgulv Braaten bedyrer over for Journalisten.no at han ikke ser noen etiske betenkeligheter med å la LO finansiere journaliststillinger direkte. Det er ingen "strings attached." Det er ikke noe krav om å drive LO-vennlig journalistikk.

Nei, det skulle jo bare mangle at pressen som tilhører venstresiden i norsk politikk skulle knele for mammon.
Når DNB og Rune Bjerke i tillegg har sikret A media en bærekraftig økonomisk fremtid ved å la en stiftelse overta de økonomiske forpliktelsene, så bør de økonomiske rammebetingelsene være på plass i god tid før valget. Der er bare synd at penger ikke er ensbetydende med tillit. Det er dessverre snarere tvert i mot,

Uansett: "Get Ready To Fight. Let´s Rumble!!!!"

Mandag 21. november 2016

Media Del IV

Om tillit, uavhengighet, Content Marketing, bryster, ender, botox, etikk, moral og demokrati fortsetter
Se Media I, II, III.......

Tahrir plassen Istanbul - Foto  Jan Johansen

Det er søndag. Det regner ute Jeg setter meg ned for å spise frokost etter å ha hentet Aftenposten fra dørmatten. Fyldig avis. Bra tenker jeg idet jeg legger avisen på bordet. Men hva skjer? Tre omfangsrike bilag glir ut av avisen og ned på gulvet: Prisrobot senker prisene. Store innkjøp gir lave priser.Vi åpner varehus nr. 60.

Jeg sitter igjen med, ja en slunken søndagsutgave.

Når demokratiet faller - "Cumhuriyet"

I mange år har jeg kjørt bil på kryss og tvers i Tyrkia. Det eksotiske Istanbul har jeg besøkt utallige ganger. Et demokrati, som vi i Norge tar som en selvfølge, er nå historie i Tyrkia. En utvikling som bare har tatt 13 år Fra  Recep Tayyip Erdogan overtok makten i et sekulært demokrati i mars 2003 er det nå et islamsk diktatur hvor opposisjonen og den frie presse snart er en saga blott. Men redaksjonen i den tyrkiske "Crumhuriyet" gir ikke opp. Også etter at hele ledelsen ble arrestert, fortsetter journalistene med å lage en kritisk avis - ingen vet hvor lege det vil vare.

På fasaden i redaksjons bygningen henger et stort tyrkisk flagg. Crumhuriyet holder til i bydelen Sisli, i den samme bydel hvor du finner House of Atatürk, grunnleggeren av den sekulære tyrkiske republikken. I et område med shoppingmalls, er gaten som fører til redaksjonene avsperret. Alle som passerer blir kontrollert av politi. Sikkerhetsfolk overvåker bygningen som også er avsperret. Til og med inne i redaksjons bygningen blir vesker og bager gjennomsøkt. Journalistene i Cumhuriyet er i disse dager nasjonalt og internasjonalt et topp tema. Usikkerhet og angst preger redaksjonen. Gjennom vinduene i redaksjonen kan du se logoen til Milliyet - en regjeringstro dagsavis.

Enn så lenge er Crumhuriyet den siste kritiske avis i Tyrkia. For Erdogan vil ha total kontroll, også over media. Et skrekk senario for alle journalister - i et land hvor innføring av dødsstraffen står på agendaen.

Den nye realiteten.

Det som imponerer ved historien om Crumhuriyet er journalistenes fantastiske mot og vilje til å følge sitt journalistiske oppdrag og kjempe for den uavhengige journalistikken, uansett konsekvenser.

Nå er jeg sikker på viddene, men det er et tema som opptar meg fordi det står i sterk kontrast til medievirkeligheten har hjemme - eller gjør det det? Norske medier er dessverre ikke politisk eller økonomisk uavhengige.

Mobilen gir deg ikke bare tilgang på nyhetsstoff om Tyrkia, men også fra mange land hvor medienes rolle er på dagsordenen. Det snakkes om den nye realiteten som media sliter med å forholde seg til. En realitet som i høy grad er relevant og til ettertanke også for norske medier. Den nye realiteten handler om terror, flukt og migrasjon. En realitet som har gjort at kvalitetsjournalistikk og journalistenes publisistiske oppdrag har kommet i søkelyset. En realitet som har satt sine dype spor i samfunnsdebatten. En samfunnsdebatt som manifesterer seg i utallige online leserkommentarer om medienes uavhengighet, manglende objektivitet, politisk korrekthet og slagside. En debatt som ikke bør avskrives elle feies under teppet som tendensiøs og radikal høyrepopulistisk mediekritikk. Hva om kritikken er berettiget? Noe den ekstremt lave tilliten til norske medier kan være en indikasjon på. Tillitssvikten er neppe bare et fenomen som relaterer seg til yttre høyre siden i norsk politikk.

Nå kan jeg fort gå i fellen og benytte meg av medienes velprøvde og belærende skolemester retorikk. Men hvorfor ikke prøve å berette troverdig og spre mest mulig objektiv og korrekt informasjon som åpner for dialog og refleksjon? Det er selvfølgelig utfordrende. Tiltross for Vær Varsom-plakaten og pressens etiske regler så har jeg vanskelig for å se for meg den redaksjonen som har det temaet høyt på agendaen. Hverdagen domineres nok først og fremst av klikk mentalitet og et klart definert politisk mandat. Kanskje er det ingen vei utenom. De fleste medier har et enormt potensiale når det gjelder å gjenvinne tillit. Alternativet er blitt en realitet - inntektene og troverdigheten stuper. Isteden virker det som om redaksjonene er mer opptatt av å bekrefte verdensbilde til de upåvirkelige radikale på venstresiden i politikken. Der finnes det ingenting å tape eller vinne. For flertallet, som er åpne for dialog, er oppdrager-, umyndiggjørings- og tilsløringsstrategiene et hån.

Å undervurdere sine lesere kan vise seg å være en fatal feilvurdering. Jeg minner om mediene og demokratenes skjebnesvanger bommert i presidentvalget i USA. Mens den etablerte eliten og mainstream media sutrer og slikker sine sår, er en ting sikkert - de undervurderte velgerene synes neppe at valgresultatet var en fatal bommert.

En hendelse som i USA kan ses som en bekreftelse på det mange forskere hevder (dette er ikke en medial tilsnikelse): Når sannheten om mange halvsannheter blir åpenbare kan det føre til en polarisering og en kollateralskade for demokratiet. 

Hva bringer fremtiden?

Der sitter jeg, i et litet mørkt rom, og stirrer inn i to store svarte uttrykksløse øyne på den andre siden av bordet. En arm strekkes fram og en kald følelsesløs stemme sier: "Farvel og takk for de årene du har bidratt for avisen. Lykke til videre." Jeg er den siste av mange kolleger som forlater avisen. Bare fire Algoritme Computere ved navn "Quakebot" har overtatt der det engang var yrende liv. 

Tidlig en morgen 17. mars 2014 ristet jorden i Los Angeles. Det tok i underkant av 4 minutter før innbyggerne kunne lese om hendelsen på nettsiden til "LA Times". Jordskjelv er ikke noe spesielt i California. Det skjer med jevne mellomrom. Det spesielle var en liten tilleggsopplysning: Denne teksten er forfattet av en algoritme.
Nå er denne utviklingen i full gang. Associated Press utga allerede våren 2015 over 3000 pressemeldinger i kvartalet som var skrevet av algoritmer. På den tradisjonelle måten publiserte de bare 300 pressemeldinger i samme tidsrommet. Foreløpig blir slik teknologi brukt til å lage rapporter om hendelsesforløp og nyheter. At de ikke er skrevt av journalister er de få som tror.
Warren Buffet, som eier 83 amerikanske regional aviser og Jeff Bezos, som kjøpte det prestisje tunge Warsington Post, investerer i mennesker som forstår hva som er på gang. De ser at bransjen er i endring og at den disruptive utviklingen vil føre til en ny orden. En prosess, hvor de som tilpasser seg tidlig, er blandt vinnerne - de såkalte "Eaely Adopters." Et tankekors for journalistutdanningen?
At slike endringer plutselig kan skyte fart vet vi fra Facebook. I løpet av 10 måneder gikk antall norske brukere fra 3000 til 1 million.
At det blir deg som en dag sitter overfor en "Quakebot" er ingen umulighet. Vi får håpe at eksklusiv og uavhengig journalistikk skrevet av en journalist alltid vil være etterspurt.

Media Del III

Om tillit, uavhengighet, Content Marketing, bryster, ender, botox, etikk, moral og demokrati fortsetter.... se media I og II lenger ned på siden.

I dag skinner solen. Jeg er uavhengig og kan disponere dagen som jeg vil. Derfor putter jeg mobilen i  lommen og tar meg en joggetur fra Hammeren i Maridalen med vår aldrende Husky tispe, den siste i en "flokk" på tre. Puls, hastighet og avstand registreres på Polar Beat. ( Dette har jeg ikke betalt for)

Pressestøtte - Politisk subsidiering?

Joggeturen stimulerer tankene. Spørsmålet jeg reflekterer over, på veien opp mot Skjærsjøen, er om produksjonstilskuddet, har ført til en mer uavhengig presse, eller er det en politisk orientert subsidiering? Det er sannsynligvis vanskelig å dokumentere, men jeg får gjøre litt reseach, som det heter i media kretser, når jeg kommer hjem.

Det snakkes om en indirekte og en direkte støtte. Den indirekte pressestøtten gjelder fritak fra merverdi avgift for alle utgivere av papiraviser. Dersom avisene hadde betalt 25 prosent i moms er støtten estimert til anslagsvis 1,7  milliarder kr. Den indirekte pressestøtten er lik for alle papiraviser og forfordeler ingen.
Den direkte pressestøtten eller produksjonstilskuddet til nyhets-og aktualitetsmedier, som skal bidra til et mangfold av aviser over hele landet, utgjorde 302 millioner kroner i 2016. Det ble utbetalt til 148 aviser. Av disse fikk Mentor Medier, som eier Vårt Land (41,5 mill.) Dagsavisen (37,1 mill.) og Rogaland Avis (8,6 mill.)  til sammen 87,3 millioner kroner i pressestøtte. Det vil si at 29 prosent, nesten en tredjedel av pressestøtten, går til Mentor Medier. Klassekampen mottar 39,2 mill. kr.

På toppen av pallen troner altså Vårt Land, Klassekampen og Dagsavisen som til sammen stikker av med nesten 40 prosent av støtten. De ti største får 60 prosent av støtten, mens 138 aviser deler på 120 mill. kr. Venstre siden er også dominerende på dette området. Sannheten er at de største avisene på venstresiden blir holdt kunstig i live på grunn av pressestøtten. 

Til historien hører også at de første utspillene om å innføre pressestøtte kom fra Arbeiderpartiet som slet med enkelte av sine aviser. Det første året utgjorde Arbeider pressens andel 42 prosent, mens høyrepressen bare fikk 19 prosent. Etter hvert gikk flere høyre aviser inn, mens arbeider avisene klarte å overleve, ikke minst fordi de stakk av med en vesentlig del av pressestøtten. En strategi som venstresiden åpenbart har klart å videreføre frem til i dag. En strategi som utvanner tiltroen til avisenes uavhengighet.

Den sittende regjering har tilrettelagt for nedtrapping av produksjonsstøtten, frosset lisenspengene til NRK og nektet å subsidiere TV2. En dristig øvelse som ikke kommer til å skje ustraffet i et valgkamp år - Vent å se!

Den først meldingen har kommet: Støre annonserer at AP vil øke NRK lisensen dersom de vinner valget!!!!  Ny melding: AP vil øke mediestøtten med 40 mill. kr i alternativt statsbudsjett. SV plusser på 113 millioner kroner til media i sitt alternative budsjett. (Det er viktig med medie støtte i valgkampen)

Content Marketing

"Don´t talk about products, talk around products" lyder det grunnleggende prinsipp i Content Marketing. Med andre ord ikke snakk om produktene eller tjeneste dine, men rundt dem. I praksis betyr det at du som leser initiellt skal oppfatte innleggene som uavhengig journalistikk, mens det i virkeligheten er bedrifter eller andre interesser som står bak. Noen vil kanskje kalle det manipulasjon. Mange er etterhvert kritiske til "bannere", "popups" og andre reklameinnslag. Den nye reklamen skal ikke oppfattes som påtrengende i måten den presenterer produktene eller tjenestene på, men formidle en livsstil eller en god følelse ved for eksempel å gi tips og fortelle om nytteverdien. På den måten  skal annonsørene trekke til seg nye kundegrupper. Har du erfaring fra dette, i såfall hva var reaksjonen? - Jeg ble sur. Denne form for markedsføring undergraver tiltroen til medienes uavhengighet. Det stiller ikke bare journalistene i et dårlig lys, men også de som er villige til å betale for denne type markedsføring. Hva med journalistenes samfunnsoppdrag?

Forskere, som media ofte påberoper seg, i dette tilfelle Otto-Brenner-Stiftung med hovedkontor i Frankfurt, går så langt som å fastslå at Content Marketing påvirker den offentlige mening og er en trussel for den uavhengige journalistikken.

Fra Botox til "Coffee to go" - Hva gjør man ikke for penger!

Så var det dette med bryster, ender og botox, som først og fremst nettavisene svømmer over av. Antall klikk er helt avgjørende for å få penger i kassa i form av annonseinntekter. Fall i antall klikk har den ubehagelige konsekvens at antall oppsigelser øker og i sin ytterste konsekvens - avisen blir nedlagt.

Formuleringen fra botox til "Coffee to go" er ment å illustrere trender som blir adoptert av ungdom, ikke bare i Norge, og som spres gjennom sosiale medier. Dette utnytter media hensynsløst for å skaffe seg - Ja, nettopp, mest mulig klikk.

Apropos: I Oberallgäuer fyller bakeriet Blaichacher Härle, hvert år forskjellige kaffe drikker i 

74 000 "Wegwerfbecher", eller engangs beger, som vi ville kalt det.

I et forsøk på å fange tidsånden blant unge mennesker, vi rundt 70, som fremdeles abonnerer på papiraviser kan neppe være målgruppen, prostituerer redaksjonene seg i forsøket på å formulere overskrifter - som skal gi klikk:

• Kona vil ikke ha sex
• Moderne kvinner tar initiativ, og får det de vil ha.
• Forklarer toppløsfoto.
• Toppløsbildene går verden rundt,
• Her sjokkerer Robbi med sex historie,
• Derfor stilte hun naken i Westworld.
• De vanligste sex fantasiene.
• For at en kvinne skal få orgasme er det tre ting du må passe på. Denne type orgasme er det kun kvinner som får. (Innsiktsfullt!!! min kommentar).
• Ikke sats på avbrutt samleie som prevensjonsmetode.
• Studie: Derfor føles orgasme som det gjør.
• Sex orgien i Westworld som alle snakker om.
• Nå viser hun de private bildene fra telefonen.
• Stadig fler fjerner silikon.                                                                                                                                        Dette er ingen seriøs forskning, men et tilfeldig utvalg fra en tilfeldig dag.

Nivået på anabolt androgene steroidhormon er høyt i norske redaksjoner. Formel: C12H28O2

PS. Tilslutt noen patetiske forsøk på Content Marketing:

• Mile High Clud: Nordmenn fantaserer om frekke flyturer.
• Slik holder du deg ung.
• Norske barn utstyres med smart klokker. Klokken har gitt Sofia (9) større frihet,
• Lei av å være trøtt? Dette kan hjelpe deg!
• Spennende sensommernetter for single.
•  Det eneste brødet du orker å lage til middagen.
• Slik spiller du trommer hele natten uten å vekke en sjel.
• Den komfortable arbeidsplassen,
• Kan du bli kvitt strekkmerker?
• Derfor skal "alle" ha strøm fra dette selskapet.
• Endelig er disse til salgs.                                                                                                           Dette er ingen seriøs forskning, men et tilfeldig utvalg fra en tilfeldig dag.

Media del II

Om tillit, uavhengighet, Content Marketing. bryster, ender, botox, moral og demokrati. Fortesetter.....se media I lenger ned på siden.

Sist jeg satt bøyd over mobiltelefonen og "scrollet" mediekrise, var jeg på T-banen på vei til byen. Etter å ha funnet en ledig plass på hjemturen, valgte jeg å slappe av med Free Fallin´ av Tom Petty på YouTube  (Uten sammenligning forøvrig)

Tilbake til mediekrisen. Jeg trykker på "brille" og finner pressens uavhengighet. Et tema som ble aktualisert etter å ha vært innom Dagbladets nettside.

Uavhengighet.

Ansvarlig redaktør i Dagbladet er ikke den eneste redaktører fra venstresiden i norsk politikk.

En undersøkelse som ble gjort i forbindelse med de nordiske medie dagene i Bergen, konkluderer med at journalistene blir rødere. Noe den såkalte redaktørenes storting gir en klar indikasjon på. Det er ikke tillitsvekkende.

Redaktørenes storting 2016:

• Rødt       9
• SV          8
• AP        72
• MPG      7
• Krf         8
• SP         11 
• V           23
• H           31
• Frp          0

Dette er ikke noe nytt. Siden 1999, i snart 17 år på rad, har journalistene som sympatiserer med Rødt, SV og Arbeiderpartiet dominert i norske medier. At redaktørene ansetter journalister med samme politiske overbevisning som seg selv er neppe tilfeldig. Det er derfor ingen overraskelse at 60 prosent av journalistene i 17 år har sympatisert med venstresiden i norsk politikk. Mens bare 16 prosent har stemt Høyere og 2 prosent Frp.

Dette må jo være en advarsel til de som ønsker å studere journalistikk. Dersom du sympatiserer ned høyre siden i norsk politikk er det liten mulighet for å få en jobb i norske media - spesielt i disse krisetider.

Det ironiske er at " forskere" i henhold til en artikkel i Journalisten. no, strides om hvorvidt venstre sidens åpenbare dominans har hatt betydning for hva som skrives i avisene. Mens forskere og "forståsegpåere" sliter med å bli enige, så trekker jeg mine egne konklusjoner, og "scroller" eierskaps strukturen i norske media.

Eierskapsstrukturen.

Eierskapsstrukturen i norske medier kan ikke akkurat karakteriseres som politisk nøytral.

Her dominerer også venstresiden i politikken, dersom vi kan regne LO som politisk aktør, noe den senere tids turbulens rundt oljeboring i Vesterålen og Lofoten er en klar indikasjon på.

A-media eier helt eller delvis, 78 lokal- og regionsaviser med tilhørende nettaviser, trykkeri og lokalradio. A-media hadde inntil januar 2012 en aksjepost på 50 % i TV2 Gruppen, som senere ble kjøpt av Egmont. Frem til 2015 var Alf Hildrum sjef for TV2. Han har lang fartstid fra AUF og A -pressen. Hvilket minner meg om at NRKs sjef Thor Gjermund Eriksen har bakgrunn fra sosialistisk ungdom, SV og Arbeiderpartiet. A-media var inntil 2016 eid av LO og forskjellige LO forbund (48,6%). Telenor Media & Content Services (48,2 %) og stiftelsen Fritt Ord (3,2%) Fritt ord, ironisk tenker jeg og "scroller "intenst videre. Fritt ord solgte seg ned fra 10% i 2009. A-pressen kjøpte tilbake disse aksjene. I følge en aksjonæravtale skiftet de store eierene LO og Telenor på å ha styreledervervet i A -media. Telenor???

I februar 2016 ble det kjent at sparebank stiftelsen DNB hadde inngått en avtale om å kjøpe A-media for 400 millioner kroner. DNB som ledes av Rune Bjerke? Vel, uansett så har LO ved hjelp av DNB

sikret seg et bærekraftig propaganda apparat. LO og Telenor har også eierposter i Budstikka, Nettavisen og NTB, I sistnevnte har A-media en eier post på 43,1 prosent. NTB leverer tjenester til alle plattformer og opererer under slagordet: Pålitlig-troverdig-uavhengig.

"NTB er av uvurderlig betydning når det gjelder nasjonal nyhetsovervåkning. Vi har stor glede av kalenderfunksjonen, og det faller helt naturlig for organisasjonen vår å bruke dette verktøyet når vi skal avgjøre hva vi sjøl skal prioritere - og hva vi skal overlate til NTB. NTB er kjappe og troverdige",

John Arne Markussen, ansvarlig redaktør, Dagbladet

A-media eier også Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). ANB tilbyr redaksjonelle tjenester til A-medias papir- og nettaviser innfor områdene politikk, samfunn og arbeidsliv.
Dagsavisen har også vært en del av A-pressen, men valgte en annen løsning for å sikre overlevelse.
I 1999 forlot Dagsavisen A-pressen og ble tatt opp i stiftelsen Dagsavisen. I september 2008 kjøpte Mentor Media 66 prosent av aksjene i Dagsavisen. Samme år inngikk Dagsavisen og Vårt Land en avtale om å danne en felles stiftelse, hvor det heter at avisenes ulike redaksjonelle profiler skal beholdes samtidig som begge blir en del av større medie fellesskap hvor det kan tas ut betydelige kommersielle synergier. Vårt Land eies og gis ut av Mentor Media.

Schibsted Norge eier Aftenposten. VG og flere store regionaviser. Aftenposten var en gang sett på som en konservativ høyre orientert avis. Men i de senere årene har avisens politiske profil endret seg.
Ikke å undres over når avisen siden 1996 har vært under ledelse av personer med en fortid fra arbeidernes kommunistparti, som for eksempel sjefredaktør Hilde Haugsgjerd og adm. dir. Olav Mugaas. To år etter at Mugaas ble innsatt har opplagstallene i Aftenposten falt og Aftenavisen blitt nedlagt. Skyldes det digitaliseringen eller det redaksjonelle innholdet? Skiftet fra høyre til venstre siden i norsk politikk, må anses for å være en politisk spagat av dimensjoner. Det har neppe gått leserne forbi.
Dagbladet, som jeg har nevnt tidligere, eies av Aller Media. Andre kjente medier er Allers, KK og Se og Hør. I Dagbladets leder 10. september 2011 klargjorde avisen sin holdning til Fremskrittspartiet:     " Helt siden Anders Langes Parti ble stiftet på Saga kino i Oslo i 1973,  har avisen vært aktiv motstander av partiet, politikken og alt des vesen".
Hei, her må jeg av! På veien hjem fra stasjonen dukker det opp en anekdote fra hukommelsen. Sist jeg "scrollet" Journalisten.no var det en artikkel med et bilde av tre aviser. Overskriften lød: Dette får avisene i støtte av staten. Artikkelen ble etterfulgt av kun to innlegg i kommentarfeltet:
Kremt. Dassavisen? Ref billedtekst. Svar: Au da, Vi beklager og har rettet opp .

Vel hjemme setter jeg meg foran Macen, med en Corana Extra & Jose Cuervo Especial - Gold  i påvente av at min bedre halvdel skal komme hjem slik at vi kan spise middag sammen. Hva var det jeg tenkte på? Jo, det var dette med pressestøtte som sto i Journalisten. no. Hva med en kombinasjon av Content Marketing, pressestøtte, bryster, ender og botox. Jeg googler for smorroskyld presse og botox. Hmm-Von Botox bis "Coffee to go"- mer om det neste gang.

Media del I

Om tillit, uavhengighet, Content Marketing, bryster, ender, botox, etikk moral og demokrati.

På vei til byen.

På T-banen, som er full av mennesker på vei til byen sitter eller står, de fleste med bøyd hode og alvorlige ansikter, og stirrer ned på den alltid tilstedeværende mobiltelefonen.  "Smombi" kalles de blant ungdom i mellomeuropa.
Det får meg til å reflektere over den gang vi kom på jobben med trykksverte på fingrene og T-banen var full av mennesker som famlet med en uhåndterlig papiravis for å finne de aktuelle nyhetene.

Den nye teknologien har gjort det vesentlig enklere og billigere å finne frem til nyheter og annet interresant lesestoff. Da er det vel nærliggende å tro at nyheter på papir snart er en raritet.

Det er dramatisk her.

Mens jeg sitter der med hodet bøyd trykker jeg på Journlisten.no. Den digitale utgaven inneholder nedslående nyheter. Det er dramatisk her. Kuttrunder i Adressa. De ansatte venter ytterligere kutt i fremtiden. Jeg scroller videre ned på siden. Aftenposten: Journalistene tilbys økonomisk uavhengighet i 16 måneder. Litt lenger ned: Aftenposten må kutte 40 stillinger. Så ser jeg at Adresseavisa skal kutte 60 årsverk fordi den skal spare 130 millioner kroner. Under denne artikkelen finner jeg nok en melding. Dagspressens reklame omsetning ned 24 prosent. TV faller også. Avisene har sett 147,3 millioner i annonseomsetning fordufte på et år. Og enda har jeg bare scrollet meg halvveis i Journalisten.no. Det er ikke så vanskelig å forestille seg at dette er en bransje med store utfordringer og slik har det vært over lang tid.

Den digitale tidsalder.

At den digitale tidsalder skaper utfordringer er jo ingen førsteside sensasjon.  At opplagstall og annonseinntekter faller burde ikke overraske noen. Jeg fikk min første hvite iPhone 3G i 2008 og fremdeles har ikke redaksjonene klart å gjøre nødvendige tilpasninger.  Når erkjennelsen om at digitaliseringen nødvendigvis ikke bare er et problem, men også byr på muligheter er det kanskje håp.

Av en eller annen grunn blir T-banen stående. "Vi venter på grønt lys" opplyses det over høyttaleranlegget.

Hva om ikke bare digitaliseringen er årsaken?

Tillit?

Hvor var det jeg hadde lest om tillit til media? La meg "google" tillit til pressen eller var det i forbindelse med "Lüge- eller Pinocchiopresse" og tysk politisk journalistikk. Jeg prøver det første.

Fremdeles ikke grønt lys.

Mens jeg søker på "tillit til pressen" finner jeg en av de mest leste artiklene i Journalisten i den senere tid: "Folk flest roser mediene for dekningen av flyktning krisen" Undersøkelsen, som ble utført av Respons Analyse i perioden 19. januar til 29. februar i år, viser, litt overraskende, at 21 prosent hadde svart "svært godt" og ytterligere 43 prosent svarer "ganske godt" når de beskriver medienes dekning av flyktningkrise og flyktning situasjonen i Europa. Bare 8 og 5 prosent svarer henholdsvis "ganske dårlig" eller "svært dårlig"

Dette står i sterk kontrast til en menings undersøkelse som nylig ble utført av TNS Gallup på vegne av kommunikasjons byrået Trigger. Der ble et representativt utvalg spurt om hva de mener om de mest fremtredende mediene. Den viser at 72,5 prosent av befolkningen har tillit til NRK. Mens under 

halvparten (43,1%) har tillit til Aftenposten og Dagens Næringsliv (33%). Det katastrofale er at bare en av ti stoler på riksdekkende aviser som VG (11%), Morgenbladet (10,5%), Finansavisen (9,8%). Dagsavisen (8,5%), Dagbladet (8,2%), Vårt Land (7,9%) og Nettavisen (5,6%). Her har de fleste gjort seg opp en mening, bare 2,6 prosent svarte, vet ikke. Denne undersøkelsen er fra en periode hvor flyktning krisen var hovedsak i samtlige norske media. Jøss, dette var ikke tillitsvekkende! Hvem forvalter sannheten? Respons Analyse eller TNS Gallup?

Hei, nå rører vi på oss igjen, De fleste løfter blikket fra mobilen. Vi titter på hverandre med håp i blikket. Men nei, der stopper T-banen igjen. Vi får opplyst at det er et problem med "sporskifter". Det er heller ingen sensasjon. Tilbake til mobilen.

Dette er ikke tillitsvekkende. Hvorfor stoler så få på norsk presse? Se, der sitter det en med Aftenposten - Hva er det som står over to sider? "Dette er den beste jobb reisen fra Oslo til Asker. Tog og buss vant! Også toget, da! To sider på - nei glem det.

Manglende tillit burde være en vekker for alle redaksjoner. Realiteten er at 9 av 10 sier at de ikke 

har tillit til Dagbladet, VG og co. Ser også at tabloid avisen Dagbladet har mistet hver fjerde leser.

Trykker på "nyheter", finner Dagbladet.no og scroller nedover siden.

• Bilde av Støre (AP): "Kuppet niqab-saken. Dette svir nok litt for FRP"
• Bilde av Støre (AP): "Tre punkter som avgjør valget"
• Bilde av Christian Tybring-Gjedde ( FrP):" Nå skryter Tybring-Gjedde av Støre"
• Bilde av Kongen og Märtha Louise: "Helt tydelig en ukultur som utvikler seg i kongehuset"
• Bilde av Støre (A) og Solberg (H): Lover å stanse Ernas forsalg til salg av Norge"
• Bilde av Kongen og Märtha Louise: "Kongelig mageplask"
• Bilde av Solberg (H): "Møtte Theresa May: Britene vil ikke ha norsk løsning"
• Bilde av Listhaug (FrP) og Solberg (H): "USA har tatt i mot 10 000 syriske flyktinger, mens Norge har tatt i mot 3000. Det imponerer ikke Erna"
• Bilder av jenter i niqap: "Derfor sier FrP nei til niqab og burka i utdanningen"
• Bilde av prinsesse Märtha Louise: "Prinsesse Märtha Louise i basseng bråk"
• Bilde av Listhaug: Er dehumaniseringen kommet så langt?"
• Bilde av utenriksministeren (H):"Budsjettlekkasje: Regjeringen vil fjerne"håpløs" regel for innvandrere"
• Bilde av Karl I Hagen (FrP):"I strupen på Erna Solberg"
• Bilde av Anundsen (FrP):"Norge motarbeider FN-formuleringen mot å fengsle barn"
• Bilde av Listhaug (FrP): "Norsk flyktninge politikk på kollisjonskurs med seg selv"
• Kommentarfelt er fraværende

Uavhengig kvalitetsjournalistikk? For orden skyld. Ansvarlig redaktør John Arne Markussen har tidligere arbeidet som frilanser i A-pressen. I mitt stille sinn - "ärgre dich nicht wundere dich nur"

Hei, her skal jeg av. Sånn er det når man sitter fordypet i mobilen, Jeg får lese mer på hjemturen.

Hva med pressens uavhengighet? På vei ut fra stasjonen passerer jeg en Narvesen kiosk og tar et bilde av avisstanden, Så "googler" jeg "pressen uavhengig" og trykker på "brille"før jeg putter mobilen i lommen. Nå er siden lagret til hjemturen.

Sosialisme

Socius: Uten kapitalisme ingen omfordeling.

Sosialismens store paradoks er at jo flere kapitalister desto mer blir det å omfordele.

Pengegaloppen.

Hvor henter sosialistene pengene til alle sine gode formål? Fra alle som betaler skatt og avgifter. Får å betale det må de ha lønn. For å få lønn må de ha et arbeid, for å få arbeid må det skapes arbeidsplasser. Offentlige arbeidsplasser er avhengig av at skatter og avgifter betales. Private arbeidsplasser er avhengig av at markedet fungerer. Tatt poenget?

Fordelingspolitikken trenger en vellykket alliert.

Ikke bare i Norge, men hele Europa skryter av sine sosialstater. Med rette. Det kan debatteres om det har gått for langt og om det offentlige har vært for rundhåndet med pengene de har fordelt. Men uomtvistelig er det at den omfattende omfordelingen har bygget opp et viktig sosialt nettverk. I dag går det de vanskeligstilte bedre enn noen gang tidligere. For å kunne omfordele rikdom må man først skaffe seg denne rikdommen. For å gjøre det så trenger de mye utskjelte kapitalistene betingelser som gjør at de kan utfolde seg. Det vet også de klarsynte på venstresiden. Fakta er at markedsøkonomien blir stadig sterkere regulert. Det har mange årsaker, noen ganger er det venstresidens ideologiske skylapper, så er det de feilene kapitalistene stadig gjentar og skylder på "Creative Disruption", også kjent som "Shumpeters Gale", for så å rope på Staten så snart det er en krise.

Venstresidens politikere  provoserer alltid med å rope på flere lover og mer regulering, noe som igjen gjør bedriftenes tilværelse vanskeligere.

Men det verste er kanskje sosialistenes drøm om at Staten skal ivareta formynder rollen og sørge for sine borgere fra vugge til grav. Det er et forræderi mot "The Bourgeois Virtues", som den amerikanske økonomen Deirdre McCloskey beskriver i sitt verk ved samme navn. Og en manglende forståelse for betydningen av en vellykket kapitalisme. For markedsøkonomien har sine indre lovmessigheter som ikke ustraffet lar seg neglisjere, eller korrigere etter egen overbevisning. Konsekvensen er at den europeiske økonomien har stagnert. Til tross for det lover sosialistene sine borgere et stadig bedre liv. For å få det til har de forsøkt å dekke inn et stadig synkende bidrag fra markedsøkonomien med mer gjeld. Men gjeld er ingen rikdom og fordi det ikke lykkes politikerene og oppfylle sine løfter drives velgerene i armene på såkalte populistiske og nasjonalistiske partier som venstresiden ynder å kalle dem.

Dersom venstresiden vil redde sosialdemokratiet i Europa trenger de en vellykket alliert, nemlig en fri, blomstrende og privat organisert markedsøkonomi.

Sosialdemokrater bør ikke for en hver pris insistere på å påtvinge samfunnet et partiprogram som bygger på en realitets fjern ideologi, bare fordi de frykter at det kan skremme bort velgerene. De vil komme tilbake, når de ser at en vellykket økonomisk vekst gjør det mulig å drive en fornuftig fordelingspolitikk.

Alternativet er det vi ser i resten av Europa, at venstresiden stadig taper terreng.

Global fattigdom

Global fattigdom: En uløselig krise?
Tror du at den globale fattigdommen er verre eller like omfattende som for 25 år siden?

En uløselig krise?

Da tilhører du nesten 90 prosent av verdens befolkning i henhold til en undersøkelse utført av det hollandske analyse selskapet Motivation. Sannheten er at den globale fattigdommen er halvert i løpet av de siste 25 årene.Ved inngangen til dette årtusen ble det inngått en avtale om at verdens fattigdom skulle halveres innen 2015. Det lød som en utopi. At det nå er en realitet er det tydeligvis få som har fått med seg. Tallenes tale er klare. I 1990, som er FN´s referanse år, levde det 1,926 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. De hadde mindre enn 1,25 dollar å leve for pr. dag. I 2015 var tallet redusert til 836 millioner mennesker.  

Spesielt i folkerike land som Kina og India har kampen mot fattigdom gitt fantastiske resultater. For 15 år siden levde 60 prosent under fattigdomsgrensen i Kina. De hadde knapt råd til et varmt måltid om dagen. Siden den gang har prosentandelen falt til utrolige 4 prosent.

I India finnes det fremdeles mye fattigdom, spesielt i landlige regioner, men også her går det bedre for den største delen av befolkningen enn for 25 år siden. I Sydasia levde mer enn halvparten i dyp fattigdom, I henhold til FN er fattigdommen redusert til 20 prosent av befolkningen. I Karibien og Latin-Amerika er den absolutte fattigsomen nesten borte.

FNs "Agenda 2030" har som målsetting å gjøre slutt på all fattigdom innen 2030. Utopisk?

Hva skjedde i Kina?                 

I folkerepublikken Kina har det kommunistiske partiet siden den 16 partikongressen i 2002, under den daværende generalsekretær og statspresident Jiang Zemin,  tilpasset sin ideologi og innført markedsøkonomiske prinsipper. Det skulle endelig tas et oppgjør med den "vulgære marxismen". Målet var å redusere økende disparitet og skape et mer harmonisk samfunn. Oppgjøret med Karl Marx og liberaliseringen  av økonomien har ført til at Kinas bruttonasjonalprodukt, over en periode på 15 år, vokste med 10, 12 og 15 prosent årlig. Kina er i dag verdens nest største økonomi nest etter USA.

I denne perioden har Kinas regjering lagt vekt på å stimulere privatisering, industri, eksport og investeringer i infrastuktur og boliger.   For å styrke den internasjonale konkurransekraften  har regjeringen holdt Renminbi på et lavt nivå. Dette har ført til at fattigdommen på kort tid nesten er utryddet og at middelklassen har økt levestandarden. Små og mellomstore bedrifter har vokst opp som paddehatter, Nedgangen i den globale økonomien har også truffet Kina. Men det levnes ingen tvil om at regjeringen vil fortsette sin markedsøkonomiske politikk for å motvirke negative konjunkturer. Fra og med august vil alle bedrifter med en omsetning på 25 000 kr i måneden bli fritatt for omsetningsavgift. Samtidig som de byråkratiske rammebetingelsene blir forenklet slik at det blir lettere og etablere nye bedrifter. 

På denne måten skal millioner av arbeidsplasser reddes.                                                                         

Våkn opp!
De vestlige delene av Oslo skal raseres for å gi plass til  "karrékvartaler"   

Forslag til ny kommuneplan.

Kommuneplanen for Oslo - plan innsyn 4.0.23 er underholdende lesning for de som bor vest i Oslo. Diskusjonen om å rasere villastrøket på nedre Grefsen for å bygge høyhus er bare barnemat i forhold til det "byregjeringen" planlegger lenger vest i byen.

Karrékvartaler i vest.

Her er et interessant utdrag fra forslag til ny kommuneplan:

Ettersom det er vesentlig større utbyggingsmuligheter og vesentlig mer ledig kapasitet i de vestlige delene av byen, bør fortetningen og byutviklingen i hovedsak skje i disse områdene.

Dette krever at småhusplanen revideres og at villastrøk innenfor og ved Ring 3 i vest klargjøres for bymessig bebyggelse (karrékvartaler). I øst og sør iverksettes ingen nye større utbyggingsprosjekter før kollektivtrafikken har tilstrekkelig kapasitet, blant annet ved at ny t-banetunell er ferdigstillet.

For mer informasjon anbefales det og "google" karrékvartaler".

Ut over det er sak 262 Forslag til ny kommuneplan 2015 - Oslo mot 2030 - Smart, trygg og grønn - Byrådsak 81.2.00 15.4.2015 tilgjengelig på nettet. Den fremstår hverken som trygg, smart eller grønn. Her finnes det mye å glede seg til de neste 14 årene.

Høringsfristen som varte hele 2 sommer måneder gikk dessverre ut 25.8.2016.

Oslos boligpolitikk: Et kynisk politisk spill?

Hvordan vil Oslo kommune "klargjøre" tomte områder til fremtidig boligbygging. De bestemmer seg for områder i vest. Lager en skisse over de tomteområdene som egner seg best til formålet og offentliggjør planene suksessivt.  Det skaper usikkerhet og angst hos de som bor der. Sammtidig begynner markedsmekanismene å virke. Du får ikke solgt fordi ingen vil kjøpe. Prisene faller og pengene du og din partner i mange år har brukt til å nedbetale lån for å sikre familien en trygg tilværelse, er forsvunnet over natten.

Du har ikke lenger råd til å skaffe deg en ny bolig med tilsvarende standard. Fortvilelse og panikk melder seg. Hva gjør vi nå?

Jo, du gjør det som Oslos nye byregjering så finurlig har planlagt. Da gjelder ikke lenger forakten for private og profitt. Private utbyggere overtar. De frister med å betale to ganger dagens takst. Det mest hensiktsmessige er da å inngå en avtale med grunneierene om rett til kjøp av eiendommen - en opsjonsavtale  Det spesielle ved en slik avtale er at den gir utbygger rett til utvikling og fremtidig kjøp av eiendommen, men ingen plikt til å kjøpe. Utbyggeren får da kontroll over eiendommen i utviklings perioden og kan på den måen båndlegge grunneieren i flere år fremover inntil prosjektet eventuelt blir realisert. Denne type prosjekter lar seg neppe ferdigstille med det første. I mellomtiden kan mye skje. Hva om ikke alle er villige til å selge sine eiendommer? Eller prosjektet viser seg å være ulønnsomt. Kanskje boligmarkedet snur som følge av dårlige tider eller endring i rentenivå. Da kan du se langt etter de pengene som den gang var spesielt forlokkende, nemlig dobbelt av dagen takst. Skattelegging av inntekter på opsjonsavtalen kan komme som en overraskelse. I mellomtiden må du betale eiendomskatt, som erfaringsmessig har en tendens til å øke. Håper du har råd til en ny bolig når den dagen kommer. Og til de som er spesielt uheldige. Skal tomten din benyttes til parkanlegg eller lekeplasser i forbindelse med "karrrékvartalet" så vil godtgjørelsen bli en helt annen.

I første omgang er villastrøkene på Grefsen, Smestad, og Montebello utpekt. Men det er bare en begynnelse. Som det så finurlig sies i kommuneplanen så krever de nye byggeplanene at "småhus planen revideres og at villastrøk innenfor og ved Ring 3 i vest klargjøres for bymessig bebyggelse". Neste gang kan det bli deg som bor på Tåsen, Vindern, Ris, Røa, Slemdal, Ullevål eller Nordberg som ikke har noen annen utvei enn å undertegne en opsjonsavtale. Men hva gjør man ikke for at byen skal få en ny profil med mange fantastiske høyhus som er flere etasjer høyere
enn de som ligger innenfor Ring 3 ved Grefsen stasjon.

Nye boliger: Ikke for "hvermannsen"

Nye prosjekter som ferdigstilles i disse dager gir en indikasjon på hva det vil koste å bo i et "karrékvartal" med blokker på 12 -16 

etasjer uten parkeringsmuligheter, men rikelig med sykkelstativer.

Fordelen er at du får en fantastisk utsikt til 10 - 15 millioner kr. dersom vi sammenlikner med de nye prosjektene på Skøyen og Røa kollen. Skulle det være uoppnåelig så finnes det leiligheter fra 6,5 til 7 millioner i første etasje. Da har vi ikke tatt høyde for at  leilighetene har en miljøstandard som er "up to date". 

Leilighetene er ikke for "hvermannsen" og kommer heller ikke til å bli det.

Mangel på boliger i Oslo?

Det at kommunen mener vi trenger 20 000 nye boliger i Oslo står i sterk kontrast til at det daglig ligge mellom 1500 -2000 boliger til salgs på Finn.no. Her finnes det boliger enten du vil bo i øst, vest, sør og nord. Ja, til og med innenfor Ring 3, hvor det ikke er en menneskerett å bo, er det boliger til salgs.

Men kanskje den nye "byregjeringen" forventer at prisene skal gå ned dersom de bygger 20 000 nye boliger? Det er i beste fall naivt å tro at det blir billig å bygge når dages priser på nye leilighet i vest ligger på mellom 80 000 og 110 000 kr pr. kvadratmeter.

Eller forventer "byregjeringen" at de private skal selge med tap?

Når vi om 14 år har fått på plass 20 000 nye leiligheter, tilsvarende 2-300 høyblokker, og rasert store deler av de frodige, grønne og idylliske villastrøkene som har satt sitt preg på byen i generasjoner - hva da om byen forsetter å vokse?

Kanskje det i utgangspunktet hadde vært en ide´ og videre utvikle sentrale områder rundt Oslo til harmoniske og miljøvennlige bomiljøer med raske og stabile kollektivløsninger. Der det ikke bor 100 vis av familier som "sild i tønne" i blokker med opptil 16 etasjer. Skulle du være i tvil så er KMPG bygget på Majorstuen 17 etasjer. 

Orwells Animal farm, blir realsatire i Oslo.

Den politiske satiren i Oslo foregår ikke upåaktet i Europa.

Neue Zürischer Zeitung (NZZ) gjør et nummer av at den nye rød-grønne ”regjeringen” i Oslo vil fortrenge biler fra sentrum og satse på offentlig kommunikasjon, mens sjefen for ”regjeringen” blir kjørt rundt i en kostbar limousin. 

Avisen fremhever også den nye ”regjeringens” PR stunt  hvor et presseoppbud var til stede for å åpne en  ny undergrunnstasjon som var planlagt og bygget av det forrige byråd. Et PR stunt som skulle passe godt inn i planene om å forvise all bilkjøring fra sentrum i løpet av fem år.

Etter knapt et halvt år har i følge NZZ koalisjon av arbeiderpartiet, de grønne, SV og Rødt klart å sette spor etter seg. For å gi bilkjøreren en forsmak på hva som vil komme, ble parkeringsplasser fjernet, parkerings gebyrene økt med 20 til 50 prosent og parkeringstidene begrenset til 2 timer. Beboere i enkelte områder, som ikke har en egen garasje og som kommer til bake før kl 20 om kvelden med bilen fra arbeidet, må skaffe seg en parkeringsbillett og i noen tilfelle flytte bilen til en ny parkeringsplass i løpet av kvelden. Handelen er heller ikke begeistret for at bilene skal fjernes fra sentrum.

Selv de grønnes representant i ”by regjeringen” får avisens oppmerksomhet. I henhold  Lan Marie Nguyen Berg, oppfyller man med disse tiltakene velgernes ønsker. Hun forstår at de ny reglene gjør det vanskelig for bilkjørere, men fokuset skal nå ligge på fotgjengere, sykler og offentlig transport.

Avisen avslutter innlegget med dårlig skjult ironi og en anbefaling.

Byens øverste utøvende sjef Raymond Johansen, hadde sikkert villet snakket mer om offentlig transport, da han åpnet den nye T-bane stasjonen nord øst i den norske hovedstaden. Isteden ble han invadert  av journalister som ønsket å vite hvorfor han lot seg transportere i en bil med sjåfør og hvorfor han ikke brukte en miljøvennlig elbil, som det finnes mange av i Oslo, men isteden valgte en prangende bensinbil fra et tysk prestisjemerke. Administrasjonen var raskt ute med en forklaring. De hadde arvet bilparken etter sine forgjengere og leieavtalen var fremdeles ikke utløpt. Forøvrig var sjefens terminplan tettpakket.  Uansett så vil det ikke skade om den tidligere venstre sosialist Johansen nok en gang kastet et blikk i Orwells klassiker Animal Farm.

Når politikerene skal redde verden

This is not an ecological  breakdown - its the road to hell . 

Inspirert av Chris Rea

Hva er forskerne enige om.

Det hersker bred konsensus blant klima forskere om at utslipp av drivhusgasser som CO2 og metan fører til oppvarming av atmosfæren. Selv de mest innbitte kritikere tviler ikke lenger på tesen om at drivhusgasser fra biler, fabrikker, kraftverk  m.m. bidrar til å varme opp luften.

Alle andre spørsmål er mer eller mindre omstritt -  ikke rart, miljøet er et høykomplekst system der tusenvis av faktorer påvirker hverandre.

De mest sentrale spørsmålene i miljøforskningen er vanskelig å besvare og her strides de lærde. Hvor stor  andelen av klimaendringene er menneske skapte? Hvor farlig er oppvarmingen?  Men en ting er det knapt noen som bestrider: Klimaendringene er ledsaget av høy risiko. Selv om verden skulle lykkes med å redusere oppvarmingen av atmosfæren. Lurer det en annen fare som er en indirekte konsekvens av miljøkrisen, nemlig et finanskaos med uante følger. En risiko som er lite påaktet – ikke minst av våre ”grønne” politikere i sin streben å redde verden fra undergang.

UN-klimakonferansen i Paris

Om kvelden 15. desember ble det på den 21  klimakonferansen besluttet  å begrense de  globale oppvarmingen til under 2 C , om mulig til 1,5 C .  Samtidig ble det for første gang i historien inngått en klimaavtale der alle land må sette seg klimamål. Klimatoppmøtet ble av de fleste politikere og klimaorganisasjoner betegnet som et gjennombrudd.

Som klimaekspert Martin Kaiser fra Greenpeace  uttrykte det - ”Paris gir verden håp”

Den amerikanske klimaforskeren James H Hansen

var derimot spesielt missfornøyd og kritiserte løsningen fordi hovedproblemet, billig fossilt brennstoff, burde blitt dyrere ved å innføre en CO2 avgift som et insitament til å ta i bruk karbonnøytrale energikilder slik at karbonreserver i form av kull og olje kan bli liggende under jordoverflaten. Et forslag som også støttes av våre grønne politikere og organisasjoner. Kanskje har de et poeng, men det er det vanskelig  å forholde seg til når de ikke kan gi oss svar på hvordan en omstilling til et karbonnøytralt samfunn skal gjennomføres og hvilke økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene det vil få. Sykkelveier, bilfritt sentrum og avgifter virker rimelig tafatt. Her er det snakk om radikale omstillinger. Konsekvenser aner vi konjunkturene av når vi ser hva en halvering av oljeprisen har ført til. Og den prosessen er bare i sin begynnelse.

Finanssystemets sammenbrudd

I dag kommer 80 prosent av energiforsyningen i verden fra olje, kull og gass. Dersom den globale temperaturen skal begrenses til to eller halvannen grad innen slutten av dette århundre, innebærer det i følge eksperter,  at  2/3  av gass og kullreservene må forbli under bakken. I henhold til en studie som nylig er gjennomført av Bank of England vil, dersom det ikke lenger er lov å bruke fossile brennstoff, få konsekvenser for 30 prosent av det globale aksje- og obligasjonsmarkedet. Det er ikke bare konsekvensen av den tiltagende naturkatastrofen som bekymrer finansverdenen, de er også bekymret for at overgangen til et klimavennlig samfunn kan true stabiliteten i finanssystemet.

I henhold til den britiske sentralbanken vil overgangen til fossile fornybare energier påvirke verdien til bedrifter eller hele bransjer.  Markedsverdien til energiintensive bedrifter vil falle betraktelig når investorene frykter at klimapolitikken vil føre til redusert etterspørselen etter CO2 intensive produkter. Klimaforlikets målsettinger på nasjonalt og internasjonalt nivå gjør situasjonen mer transparent og gir et grunnlag for å vurdere utviklingen av bedriftenes fremtidige markedsverdi. En situasjon som kan føre til kaotiske tilstander og at en strøm av investorer raskt trekker seg ut av bedrifter eller bransjer som i dag utgjør 30 prosent av det globale aksjemarkedet. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at det vil ha betydelige nasjonale og internasjonale konsekvenser.

Det paradoksale er at omstillingen til et karbonfritt samfunn ikke er gratis. Dersom omstillingen i tillegg fører til en global finanskrise er det neppe usannsynlig at alle gode intensjoner faller i grus.

Hvor troverdig er det at politikerne som var samlet i Paris og som allerede sliter med økonomiske utfordringer også skal redde verden fra en naturkatastrofe når årsakssammenhengene er usikre og finanssystemet trues av en kollaps?  Norske politikere har i tillegg en dimensjon som gjør utfordringene mer komplekse. De er avhengig av inntektene fra olje, gass og kull for å opprettholde velferdsstaten.

Vi får trøste oss med den finsksvenske forfatter Tove Janssons visdomsord: ” Allting er meget usikkert, og det er nettopp det som beroliger meg.”