Media Del IV

Om tillit, uavhengighet, Content Marketing, bryster, ender, botox, etikk, moral og demokrati fortsetter
Se Media I, II, III.......

Tahrir plassen Istanbul - Foto  Jan Johansen

Det er søndag. Det regner ute Jeg setter meg ned for å spise frokost etter å ha hentet Aftenposten fra dørmatten. Fyldig avis. Bra tenker jeg idet jeg legger avisen på bordet. Men hva skjer? Tre omfangsrike bilag glir ut av avisen og ned på gulvet: Prisrobot senker prisene. Store innkjøp gir lave priser.Vi åpner varehus nr. 60.

Jeg sitter igjen med, ja en slunken søndagsutgave.

Når demokratiet faller - "Cumhuriyet"

I mange år har jeg kjørt bil på kryss og tvers i Tyrkia. Det eksotiske Istanbul har jeg besøkt utallige ganger. Et demokrati, som vi i Norge tar som en selvfølge, er nå historie i Tyrkia. En utvikling som bare har tatt 13 år Fra  Recep Tayyip Erdogan overtok makten i et sekulært demokrati i mars 2003 er det nå et islamsk diktatur hvor opposisjonen og den frie presse snart er en saga blott. Men redaksjonen i den tyrkiske "Crumhuriyet" gir ikke opp. Også etter at hele ledelsen ble arrestert, fortsetter journalistene med å lage en kritisk avis - ingen vet hvor lege det vil vare.

På fasaden i redaksjons bygningen henger et stort tyrkisk flagg. Crumhuriyet holder til i bydelen Sisli, i den samme bydel hvor du finner House of Atatürk, grunnleggeren av den sekulære tyrkiske republikken. I et område med shoppingmalls, er gaten som fører til redaksjonene avsperret. Alle som passerer blir kontrollert av politi. Sikkerhetsfolk overvåker bygningen som også er avsperret. Til og med inne i redaksjons bygningen blir vesker og bager gjennomsøkt. Journalistene i Cumhuriyet er i disse dager nasjonalt og internasjonalt et topp tema. Usikkerhet og angst preger redaksjonen. Gjennom vinduene i redaksjonen kan du se logoen til Milliyet - en regjeringstro dagsavis.

Enn så lenge er Crumhuriyet den siste kritiske avis i Tyrkia. For Erdogan vil ha total kontroll, også over media. Et skrekk senario for alle journalister - i et land hvor innføring av dødsstraffen står på agendaen.

Den nye realiteten.

Det som imponerer ved historien om Crumhuriyet er journalistenes fantastiske mot og vilje til å følge sitt journalistiske oppdrag og kjempe for den uavhengige journalistikken, uansett konsekvenser.

Nå er jeg sikker på viddene, men det er et tema som opptar meg fordi det står i sterk kontrast til medievirkeligheten har hjemme - eller gjør det det? Norske medier er dessverre ikke politisk eller økonomisk uavhengige.

Mobilen gir deg ikke bare tilgang på nyhetsstoff om Tyrkia, men også fra mange land hvor medienes rolle er på dagsordenen. Det snakkes om den nye realiteten som media sliter med å forholde seg til. En realitet som i høy grad er relevant og til ettertanke også for norske medier. Den nye realiteten handler om terror, flukt og migrasjon. En realitet som har gjort at kvalitetsjournalistikk og journalistenes publisistiske oppdrag har kommet i søkelyset. En realitet som har satt sine dype spor i samfunnsdebatten. En samfunnsdebatt som manifesterer seg i utallige online leserkommentarer om medienes uavhengighet, manglende objektivitet, politisk korrekthet og slagside. En debatt som ikke bør avskrives elle feies under teppet som tendensiøs og radikal høyrepopulistisk mediekritikk. Hva om kritikken er berettiget? Noe den ekstremt lave tilliten til norske medier kan være en indikasjon på. Tillitssvikten er neppe bare et fenomen som relaterer seg til yttre høyre siden i norsk politikk.

Nå kan jeg fort gå i fellen og benytte meg av medienes velprøvde og belærende skolemester retorikk. Men hvorfor ikke prøve å berette troverdig og spre mest mulig objektiv og korrekt informasjon som åpner for dialog og refleksjon? Det er selvfølgelig utfordrende. Tiltross for Vær Varsom-plakaten og pressens etiske regler så har jeg vanskelig for å se for meg den redaksjonen som har det temaet høyt på agendaen. Hverdagen domineres nok først og fremst av klikk mentalitet og et klart definert politisk mandat. Kanskje er det ingen vei utenom. De fleste medier har et enormt potensiale når det gjelder å gjenvinne tillit. Alternativet er blitt en realitet - inntektene og troverdigheten stuper. Isteden virker det som om redaksjonene er mer opptatt av å bekrefte verdensbilde til de upåvirkelige radikale på venstresiden i politikken. Der finnes det ingenting å tape eller vinne. For flertallet, som er åpne for dialog, er oppdrager-, umyndiggjørings- og tilsløringsstrategiene et hån.

Å undervurdere sine lesere kan vise seg å være en fatal feilvurdering. Jeg minner om mediene og demokratenes skjebnesvanger bommert i presidentvalget i USA. Mens den etablerte eliten og mainstream media sutrer og slikker sine sår, er en ting sikkert - de undervurderte velgerene synes neppe at valgresultatet var en fatal bommert.

En hendelse som i USA kan ses som en bekreftelse på det mange forskere hevder (dette er ikke en medial tilsnikelse): Når sannheten om mange halvsannheter blir åpenbare kan det føre til en polarisering og en kollateralskade for demokratiet. 

Hva bringer fremtiden?

Der sitter jeg, i et litet mørkt rom, og stirrer inn i to store svarte uttrykksløse øyne på den andre siden av bordet. En arm strekkes fram og en kald følelsesløs stemme sier: "Farvel og takk for de årene du har bidratt for avisen. Lykke til videre." Jeg er den siste av mange kolleger som forlater avisen. Bare fire Algoritme Computere ved navn "Quakebot" har overtatt der det engang var yrende liv. 

Tidlig en morgen 17. mars 2014 ristet jorden i Los Angeles. Det tok i underkant av 4 minutter før innbyggerne kunne lese om hendelsen på nettsiden til "LA Times". Jordskjelv er ikke noe spesielt i California. Det skjer med jevne mellomrom. Det spesielle var en liten tilleggsopplysning: Denne teksten er forfattet av en algoritme.
Nå er denne utviklingen i full gang. Associated Press utga allerede våren 2015 over 3000 pressemeldinger i kvartalet som var skrevet av algoritmer. På den tradisjonelle måten publiserte de bare 300 pressemeldinger i samme tidsrommet. Foreløpig blir slik teknologi brukt til å lage rapporter om hendelsesforløp og nyheter. At de ikke er skrevt av journalister er de få som tror.
Warren Buffet, som eier 83 amerikanske regional aviser og Jeff Bezos, som kjøpte det prestisje tunge Warsington Post, investerer i mennesker som forstår hva som er på gang. De ser at bransjen er i endring og at den disruptive utviklingen vil føre til en ny orden. En prosess, hvor de som tilpasser seg tidlig, er blandt vinnerne - de såkalte "Eaely Adopters." Et tankekors for journalistutdanningen?
At slike endringer plutselig kan skyte fart vet vi fra Facebook. I løpet av 10 måneder gikk antall norske brukere fra 3000 til 1 million.
At det blir deg som en dag sitter overfor en "Quakebot" er ingen umulighet. Vi får håpe at eksklusiv og uavhengig journalistikk skrevet av en journalist alltid vil være etterspurt.