Oljeeventyret

Nærmer vi oss slutten på den norske velferden?

Statoil har problemer med norsk kostnadsnivå.

Statoils melding om at de kommer til å ”flagge ut” 1000 arbeidsplasser til lavkostland innen 2020 for å bli mer konkurransedyktig, har ikke uventet vakt oppsikt. Fagforeningen forlanger klare linjer fra regjeringen, underforstått at staten som eier bør sette en stopper for dette. Uenighet innad i regjeringen førte til at Stoltenberg kom med følgende uttalelse til NTB: ”Statoil skal gi avkastning for eieren, i tillegg til at det er en målsetting om å ha hovedkontorfunksjonene i Norge. Det er det som står i eierskapsmeldingen, og det er den politikken som gjelder”

Er outsourching  av 1000 stillinger nok?

Outsourcing av 1000 stillinger, primært innenfor støtte funksjoner, forventes å gi en innsparing på 1,3 milliarder innen 2020. Samtidig kommer meldingen om et skuffende kvartal for Statoil. Det begrunnes bla med forventet lavere produksjon. Kanskje litt overraskende med tanke på alt media oppstyret rundt alle funnene i Nordsjøen den siste tiden. Nærmer vi oss siste kapitel i oljeeventyret?

Det er i hovedsak forretningsområdet Utvikling og Produksjon Norge (UPN) som opplever det største fallet i produksjon og resultat. Produksjonen i den internasjonale driften økte i perioden.

Statoil leverte en rekordhøy internasjonal produksjon, med en økning på seks prosent, hovedsakelig som følge av oppstart av og produksjonsøkning på ulike felt, skriver Lund.

Er det slik at Norge begynner å gå tom for olje og at vi må satse mer i utlandet så er situasjonen en helt annen en den var for noen år siden? Det betyr at Statoil i større grad må konkurrere med utenlandske oljeselskap. Og den konkurransen er det ikke sikkert at de kommer til å vinne. Av følgende grunner:

Tilgjenglighet og konkurranse

Rundt 90 prosent av olje reservene er under kontroll av nasjonale oljeselskap, som Statoil. De nasjonale selskapene har utviklet kompetanse, slik at de selv klarer å produsere, raffinere og selge oljen. Stadig flere blir selvhjulpne og klarer seg uten hjelp fra selskaper som opererer internasjonalt.  En konsekvens av dette er at selskaper som Statoil blir mer og mer avhengig av olje som er vanskelig tilgengelig. Den finnes enten på dypt vann langt fra land, som i Arktis. Den er blandet med skifer eller sand, eller finnes i politisk ustabile regimer, som Algerie.

Men Statoil er ikke alene om å være avhengig av nye oljefelt.  De 6 største oljeselskapene, de såkalte ”Big Oil” opplever de samme utfordringene. Kampen om lett tilgjengelig, ”easy oil”, blir stadig mer utfordrende.

Etterspørselen synker

Flere eksperter peker på en annen utvikling. 60 prosent av oljeforbruket kan knyttes til transport, resten brukes til kraft, petrokjemikaler og annen industrielt bruk.

I følge OPEC har etterspørselen etter olje gått tilbake i USA og Europa. I USA er etterspørselen på i underkant av 9 millioner fat pr dag. Det laveste nivå på over 10 år.  Grunnen er en stadig økning i  mer bensineffektive transportmidler. Samtidig  som stadig bedre infrastruktur, offentlig kommunikasjon og høye oljepriser har bidratt til et generelt lavere forbruk.

Fremvoksende økonomier vil ikke oppleve bensinslukende bilene som på 50 og 60 tallet hvor miljøbevisstheten var lav og bensinen relativt billig.  

I mars introduserte Kina en standard begrensning på biler. Det skal ikke være tillat og selge biler som har et høyere gjennomsnitts forbruk enn 7 liter pr 100 km etter 2015.

Gass har fått en større rolle som drivstoff for busser, båter og biler. Konsekvensen av denne og likende utvikingstrender vil påvirke den fremtidige etterspørselen etter olje.

Presset fra miljøpartier og organisasjoner har og vil påvirke forbruket. Sentralt i denne diskusjonen står oljeutvinningen: Kun en tredjedel av verdens påviste fossile ressurser kan forbrukes de neste 40 årene hvis verden skal nå målet om maks to graders global oppvarming, advarer Det internasjonale energibyrået (IEA).

Det mest alvorlige på kort sikt er at etterspørselen kan bli påvirket av det som skjer med verdensøkonomien. En økonomisk tilbakegang vil føre til redusert forbruk. Signalene de siste månedene er ikke oppmuntrende.

Prisutvikling og kostnadsnivå

Dersom etterspørselen etter olje flater ut så vil prisene begynne og falle. Selskaper som utvinner olje til den høyeste prisen vil få problemer. I følge en mye sitert rapport fra Bernstein Research er den marginale kostnad for å produsere olje fra ugjestmilde land og geografisk utilgjengelige områder $100 pr fat. Ikke langt unna dagens pris.

Investeringene i olje og gassvirksomhet forventes i følge SSB å bli rekordhøye 211 milliarder kroner i 2013. Dersom prisene faller ytterligere samtidig som lønn-, kostnad- og skattenivået stiger kan disse investeringene fremstå som ytterst risikable.

Selv om markedsekspertene varsler prisoppgang hver gang regimene i Midtøsten markerer seg på første siden i media, så er trenden foruroligende.

Synker prisene til under 100 dollar så vil outsourcing av 1000 stillinger fortone seg som en bagatell og øke sannsynligheten for at Statoil bare sitter igjen med hovedkontorfunksjonen i Norge dersom selskapet ønsker å overleve. En utvikling som vil sette standard for resten av petroleumsindustrien vår. En industri som i følge Menton Business Economics direkte og indirekte sysselsetter ca. 250.000 personer. Og i følge finasdepartementet er grunnlaget for en stabil økonomisk politikk som legger til rette for høy syselsetting, stabil økonomisk vekst, bærekraftige offentlige velferdsordninger og en sterk offentlig sektor.

Mye tyder på at oljeeventyret kan fases ut raskere enn vi ønsker. Hva skal vi da satse på?

Norges konkurranse kraft

En av de viktigste grunnen til at landene sør i Europa har problemer har vært et stadig økende lønnsnivå og politisk handlingslammelse som igjen har ført til  svekket konkurransekraft.  Samtlige av disse landene har et undersudd på handelsbalansen og de scorer lavt på WEF Global Competetiveness Reprot 2012 – 2013. Rapporten sammenlikner konkurransetilstanden i 144 land. Spania ligger på 36 plass, Italia på 42 plass, Portugal på 49 plass og Hellas som har de største utfordringene, både økonomisk og sosialt, ligger på 96  plass.

Norge finner vi på en akseptabel 15 plass, problemet er bare at Danmark (12), Sverige (4) og Finland (3) ligger foran oss tiltross for at de ikke har olje!  Det burde bekymre de fleste.

Finland topper listen når det gjelder utdannelse som et resultat av et sterkt fokus de siste 10 årene. Det har ført til at arbeidsstokken har de nødvendige ferdigheter til å møte stadig nye utfordringer. Finland ligger også på et nøyt nivå når det gjelder teknologisk adopsjon og innovasjon. Finland er et av de mest innovative landene i Europa.  Økonomien er ikke uten utfordringer, men er bra sammenliknet med andre euro land.

_____________________________________________________

Noen av områdene som trekker oss ned i sammenlikningen:

Institutions

• ·        Burden of government regulation  65 plass
• ·       Transperency of government policymaking 23
• ·       Gov´t services for improved business performance 38

Infrastructure

• ·     Quality of overall infrastructure 39
• ·     Quality of roads  84
• ·     Quality of railroad infrastructure 47
• ·     Mobile telephone subscriptions/100pop 50

  Microeconomic environment 

• ·      General government dept % GDP 96  (Eurosonens krav er 60 prosent)

   Education

• ·     Quality of primary education 33  (Finland  1)
• ·     Quality of math and sience education 57  (Finland 2)
• ·     Quality of management schools 24 (Finland 10)

Goods market efficiency

• ·     Extent and effect of taxation  59
• ·     Total tax rate % profits 82
• ·     No of procedures to start business 29
• ·     No of days to start business 25
• ·     Agricultural policy costs 105
• ·     Prevalence of trade barriers 86
• ·     Trade tariffs % duty 50

Labour market efficiency

• ·     Flexibility of wage determination 133
• ·     Hiring and firing practices 135
• ·     Pay and productivity 77
• ·     Women in labour force, ratio to men 14

Innovation

• ·     Quality of scientific research institutions 27
• ·     Gov´t procurement of advanced tech products 28
• ·     Availability of scientists and engineers 42  

 ____________________________________________________

Det bør ikke overraskelse noen som har fulgt med over tid at vi skårer uforholdsmessig lavt på mange områder når det gjelder konkurransekraft. Det kan være en bekreftelse på at regjeringens ideologiske ståsted og aversjon mot privat initiativ har gjort at den ikke har klart å finne relevante løsninger. Det er de ikke alene om. Det finnes nok av eksempler på sosialistiske regimer som har spilt fallitt.  Konsekvensen er nærliggende. Eksemplene er mange. Utviklingen i de mest utsatte landene i eurosonen kan gi en indikasjoner på i hvilken retting regjeringen tar Norge videre. Krisen i Japan kan forteller litt om omfang og tidsperspektiv.