Inflasjonsløgnen

Inflasjonsløgnen

Dagens ledende politikere fører oss inn i et økonomisk uføre.

Norge går så det suser! Arbeidsløsheten og inflasjonen er lav og stabil. Konjunkturene i Norge er vesentlig bedre enn i andre industriland. Likevel aner nordmenn at ikke alt er som det skal være. At de politiske valgene som gjøres fører til at verdier som er skapt, takket være oljen og tidligere generasjoners iherdige arbeid, kommer til å forvitre.

Har Norges Bank har kontroll over inflasjonen?

Konsumprisindeksen (KPI) viser prisutviklingen på de varer og tjenester som husholdningene etterspør. Den økte i april med 1,9 prosent fra samme måned i fjord. Indeksen er godt innenfor Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 %. Et nivå som er viktig for å opprettholde lav og stabil inflasjon. Dette er viktig for en bærekraftig utviklingen av produksjon og sysselsetting.

Alt er med andre ord som det skal være.

De fleste føler likevel at prisene øker vesentlig mer enn i underkant av 2 prosent i året. ”Den følte inflasjonen”, som sosialøkonomene kaller det, er med andre ord høyere enn den offisielle versjonen. Det bekreftes når vi fyller bensin, passerer bompenge-stasjoner, leser boligannonser, handler dagligvarer eller finner strømregningen i postkassen.

Det som kanskje er mindre åpenbart er at pengene du har i banken blir mindre verdt på grunn av økt inflasjon, minimale renter og høye gebyrer.  Pensjonistene får stadig mindre å rutte med og de fattige blir fattigere.

Sannheten er at folks oppfattning er berettiget.  Levekostnadne øker mer enn to prosent i året, fordi indeksen ikke tillegger statlige og kommunale  avgifter og gebyrer tilstrekkelig vekt. Offentlige avgifter og gebyrer har de siste årene økt betydelig mer enn de varene som omfattes av konsumprisindeksen. Samtidig øker lønningen og det generelle kostnadsnivå med rekordfart. Vi opplever med andre ord en snikende og akselererende inflasjon som undergraver norsk økonomi.

Hva har utløst inflasjonen og hvor omfattende er den?

De som handler klær, elektronikk, sportsutstyr  og andre importere varer opplever at prisene stadig synker. Skal du derimot dekke primærbehovet som mat, boutgifter, transport og være lojal mot norsk- produserte varer opplever du det motsatte. Inflasjonen er med andre ord ikke importert, men en konsekvens av en villet politikk som har ført til økte  lønninger, skatter, toll og avgifter. Gode konjunkturer har gjort  at fagforeningene har fått gjennomslag for kraftige lønnsforhøyelser. Bedrifter, stat og kommuner har måttet kompensere for de økte lønningene ved å øke priser, skatter og avgifter. Denne økningen i levekostnadene har igjen ført til at fagforeningene forlanger kompensasjon i neste forhandlingrunde. Det er en slik lønns-pris-spiral som har presset prisene opp på et uforsvarlig nivå.

De siste 10 årene har lønningene i Norge økt vesentlig mer enn i våre naboland. I følge Eurostat ligger i dag  norske industriarbeideres lønnsnivå 60 % og prisnivået  50 % over gjennomsnittet i EU.

Hva er konsekvensen av en høy inflasjon?                                         Den kostandsinduserte inflasjonen medfører at store deler av fastlands industrien legges ned, flagger ut eller finner eiere som er villig til å investere i Norge - enn så lenge. Selv oljeindustrien advarer mot en pris- og kostnadstruktur som ikke er konkurransedyktig og at stadig mer arbeid forsvinner ut av landet. Av samme grunn må staten hvert år bruke mer penger for å kompensere for økte lønninger uten at det skapes reelle verdier.

Arbeidsplasser forsvinner i stadig økende grad. Selv om den offisielle arbeidsløsheten er på 3,7 prosent kan man ikke se bort fra det faktum at ca. 700 000 av en eller annen grunn står utenfor arbeidslivet.

En mindre påaktet konsekvens er at inflasjon i kombinasjon med lave renter, formueskatt og høye gebyrer fører til at bankinnskudd de facto reduseres som følge av en negativ realrente.  Det gjelder ikke bare de som har penger i banken, men også  pensjonister bør passe på at pensjonene reguleres i takt med inflasjonen – en inflasjon vi ikke vet nivået på.

De som derimot skylder penger er heldigere stillet, fordi verdien på lånet reelt sett blir mindre jo høyere inflasjonen er. Ser vi på husholdningenes stadig økende gjeld er det naturlig å anta at mange har fått med seg dette poenget, selv om det bidrar til å øke inflasjonen, og på noen områder skape boblelignende tilstander.

Ikke alle priser øker.                                                                          En pris har i de siste vist deflatoriske tendenser, nemlig oljeprisen. Den har sunket i flere måneder.  Oljeorganisasjonen OPEC er rådløs, fordi USA oversvømmer markedet med olje. 18. april var prisen 96,75  dollar pr. fat 100 dollar pr. fat regnes som kritisk for lønnsomheten når det gjelder utvinning av norsk olje. Det er sannsynligvis ikke den prisen Staten ønsker seg på vei ned.