FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr. 1 - i rekken av flere.

Apropos Oslo                                                                                                                 

Oslo, Stavanger og Trondheim er tre av 100 byer i EU ble valgt ut for å delta i programmet for grønn omstilling. Det gir oss helt nye muligheter, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Og konkluderer med at EU med dette anerkjenner at det er i byene klimaproblemene både skapes og kan løses. Mer om dette

EU kommisjonen senker vekstprognosen for 2024 

Ifølge EU-økonomi kommissær Paolo Gentilioni har den europeiske økonomien etter 2023, et spesielt vanskelig år, kommet dårligere ut enn hva forventningen var i høst. Husholdningenes kjøpekraft, den strenge rentepolitikken til den Europeiske sentralbank (EZB) og en synkende eksport påvirker økonomien. I tillegg kommer geopolitiske spenninger som øker usikkerheten når det gjelder fremtiden.

InvestEU tilgjengelig for Norge.

Den 23-24. november var Paolo Gentilioni på Norgesbesøk i forbindelse med lanseringen av InvestEU. Det ble også arrangert et offentlig arrangement i samarbeid med delegasjonen og tankesmien Civita hvor industriminister Jan Christian Vestre også var tilstede. Mer om dette her  og her.

EU investeringsflaggskip InvestEU ble fredag formelt åpnet og er tilgjengelig for norske bedrifter. Næringsminister Jan Christian Vestre mener særlig norsk solindustri vil kunne ha glede av programmet. Han avslører også ønsket om et samarbeid med EU. Solindustribedriften NorSun er begeistret, men mener utspillet forplikter. 

I slutten av desember melder konsernsjefen i NorSun i Årdal at 81 ansatte ved solcellefabrikken har vært permittert siden september og at det fremdeles er uklart når produksjonen kan starte opp igjen. Årsaken til at fabrikken midlertidig har lagt ned produksjonen er et dramatisk prisfall i Europa. Importrestriksjoner i USA fører til at billigere solcellemoduler fra Kina selges til Europa, og at markedet dermed oversvømmes av moduler som få kan konkurrere mot. Tolv ansatte er fortsatt på jobb på fabrikken, og NorSun jobber nå videre for å få virkemidler gjennom støtteordninger som Enova, Siva og Innovasjon Norge.

EU møter med Kina. 

For første gang på 4 år treffes EU ledelsen personlig Kinas statspresident Xi Jinping. EU befinner seg i en lite komfortabel situasjon. Før avreisen hadde EU kommisjonær Ursula van Leyen lagt en strategi. Hun ville overbringe et ubehagelig budskap. Europa skulle verge seg mot Kinas urettferdig økonomiske politikk. Europas handelsunderskudd hadde i løpet av to år fordoblet seg til 390 milliarder Euro. Noe von der Leyen mente var et bevis på at Kina bevisst hindret konkurransen fra Europa. 

Til tross for en demonstrativ og tøff holdning fra Europa kom det lite ut av toppmøtet i Peking. Fremfor alt var det Europa som fikk sin avhengighet synliggjort. Europa kan sikkert true med toll på feks E-biler fra Kina. Problemet er bare at europeiske bedrifter og fremfor alt de tyske, befinner seg i en høyst ukomfortabel situasjon. Instituttet for tysk økonomi fant i en undersøkelse bland 400 bedrifter i Nordrhein-Westfalen at 40 prosent var avhengig av underleveranser fra Kina. Nesten halvparten av bedriftene går sågar ut ifra at Kina kommer til å bli viktigere i fremtiden. Fremfor alt dreier det seg om råstoffer som er grunnleggende når det gjelder energiomstillingen i Europa.  

EZB taper penger som aldri før.

Den europeiske sentralbanken ble tatt på sengen av sin egen rentesnuoperasjon: Sentralbanken i eurosonen gikk med milliardtap i fjor – men ifølge egne uttalelser har den ikke noe problem med det. EZB-president Christine Lagarde hevet renten – og bokfører nå et milliardtap Balansen til den europeiske sentralbanken (EZB) viser røde tall i møte med fjorårets rentehevinger. De nasjonale sentralbankene kommer derfor tomhendt unna, som EZB kunngjorde torsdag. Følgelig ble det et rekordtap på 7,9 milliarder euro, som til slutt ble redusert til et balansetap på 1,3 milliarder euro etter at 6,6 milliarder euro i avsetninger for finansiell risiko ble bokført. Dette skal motregnes fremtidige overskudd i balansen, slik ESBs styrende råd bestemte. I 2022 var resultatet fortsatt i svart etter at sentralbanken stort sett kunnne vise til store gevinster i nesten to tiår. EZB signaliserte at den sannsynligvis vil lide ytterligere tap på balansen de neste årene. Etter denne tørkeperioden vil sentralbanken trolig komme tilbake til lønnsomhet

Tapet i 2023 skyldes i hovedsak EZBs raske og tidvis aggressive rentehevinger, som sentralbanken ufraviklig benyttet seg av mot høy inflasjon i euroområdet. Det skyldes at kostnadene for EZB-forpliktelser er basert på flytende rente og dermed steg betydelig i kjølvannet av sentralbankens strammere pengepolitikk. Renteinntektene fra EZBs eiendeler vokste derimot ikke i samme takt eller i samme tempo, da disse eiendelene i stor grad er rentepapirer og har lang løpetid, forklarte ESB. Den europeiske sentralbanken utarbeider årsregnskap og rapporterer fortjeneste og tap, akkurat som forretningsbanker. Men det er en stor forskjell fra EZBs synspunkt: "EZB er ikke interessert i å tjene penger. Det er heller vår jobb å holde prisene stabile. Eventuelle gevinster eller tap er biprodukter», står det på EZBs nettsider. Med  EZB er fortsatt i stand til effektivt å oppfylle sitt primære mandat om å sikre prisstabilitet. Den hadde hevet renten for første gang i juli 2022 som et ledd i kampen mot høy inflasjon. September 2023 hevet den styringsrenten 10 ganger i rask rekkefølge til 4,50 prosentpoeng. Innskuddsrenten, som er relevant i finansmarkedet, som finansinstitusjonene får når de parkerer overskuddsmidler i sentralbanken, er nå 4,00 prosent. Finansmarkedene venter et omslag i rentene, og at inflasjonen fortsetter å avta mot midten av året. La oss håpe at de har rett.

https://www.ecb.europa.eu/pub/annual/annual-accounts/html/ecb.annualaccounts2023~f5a98cb02b.en.html