FRA EU TIL OSLO
Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr. 2 - i rekken av flere.
Joint Statement Germany - Norway
Jonas Gahr Støre ble statsminister i oktober 2021. Allerede 19 januar møter Jonas Gahr Støre (Ap) den tyske sosialdemokraten Olaf Scholz (SPD), etter 8 desember å ha gratulert han på twitter med det sterke resultat i det tyske valget.
«Gratulerer, Olaf Scholz, med valg som ny kansler i Forbundsrepublikken Tyskland! Jeg ser frem til å samarbeide for å videreutvikle de gode, langsiktige relasjonene mellom landene våre for fremtiden, skrev statsministeren, etterfulgt av følgende emneknagger: #Hydrogen, #CCS og #Klimaendringer.»
Etter møtet 19 januar konkluderer Scholz med følgende:
Felles verdier
Tyskland og Norge, sa Scholz, deler felles verdier og posisjoner som demokrati, rettsstat, respekt for menneskerettigheter og en tro på diplomati og multilateralisme. «Med andre ord,» understreket forbundskansleren, «ser vi på denne verden fra et veldig likt perspektiv.
Tar varmen ut av energiprisene
Ikke bare var Norge Tysklands viktigste partner for energiforsyning, sa han, men også for transformasjonene i energisektoren som trengs for å oppnå klimanøytralitet. Energiprisene er høye for tiden, ekstremt høye, og derfor er Norge også en viktig partner i Europas arbeid med å redusere prisene. Mitt håp er at EU-kommisjonen og Norge vil utvikle noen gode løsninger på dette området, fortsatte Scholz.
Infrastruktur
De to statslederne rettet også oppmerksomheten mot beskyttelse av kritisk infrastruktur på havbunnen. – Rørledninger, telefonkabler og internettforbindelser er viktige livslinjer for våre stater og må gis spesiell beskyttelse, understreket Scholz. De relevante risikoene har blitt avslørt ikke minst av angrepene på rørledningene NordStream 1 og 2, sa han.
– Vi har hentet inspirasjon fra hverandre, sier Norges kommende statsminister til VG.
16 mars 2022 ble det godkjent et Joint Statement mellom Tyskland og Norge der målet var å samarbeide om å nå klimamålene, skape ny grønn industri arbeidsplasser og styrke energi sikkerheten. Dagens møte markerer begynnelsen på dette arbeidet.
Idag over 2 år senere er det fremdeles utfordringer med energiprisene. Lite har skjedd og begge partiene synker stadig på meningsmålingene.
ACER: Ny analyse - Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet.
Norge importerer høye strømpriser gjennom kraftkablene til utlandet, mener forskningsstiftelsen De Facto.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener verken en reforhandling av utenlandskablene, eller en utmeldelse av Acer og EUs energibyrå vil gi billigere strøm i Norge. Tvert imot vil det ramme Norge hardt. (1.6 2022)
– At utenlandsforbindelsen – også de to siste kablene – har betydning for prisnivået særlig i Sør-Norge, er ingen uenig i. Statnett beregner at priseffekten fra disse kablene utgjør 10 prosent av årsaken til de rekordhøye prisene.
– At strømprisene vi har nå, ikke er bærekraftige, er det heller ingen som er uenig i. Men at svaret på utfordringen er å kutte kabler eller si opp avtalene våre med et Europa i energikrise, det er jeg uenig i – det vil i sin tur ramme Norge og norsk industri..
– De skyhøye strømprisene skyldes i hovedsak de to nye strømkablene til England og Tyskland. Næringslivet trenger en stans i krafteksport når vannmagasinene er lave. Regjeringen må reforhandle kraftkontraktene slik at kapasiteten blir redusert, sier utreder Isak Lekve i De Facto, som driver kunnskapsarbeid for norsk fagbevegelse.
Analysen viser tydelig at de to kablene er hovedårsaken til at strømprisene har gått bananas. Med en dobling i pris mellom juni til september og en ny dobling fra november til januar – noe som harmonerer ganske nøyaktig med når de to kablene kom i drift.
Selv om regjeringen er tydelige på at de ønsker at lave kraftpriser skal være et konkurransefortrinn for industrien også i fremtiden, kommer det foreløpig ingen tiltak som monner, og kommisjonen de har oppnevnt leverer ikke sin rapport før i desember. Det er altfor sent. Næringslivet blør nå, og de grønne industrisatsingene på batterier og hydrogen kanselleres eller flyttes til andre land akkurat nå, sier Lekve.
Konkret foreslår De Facto fire hovedtiltak for å bøte på strømpriskrisen.
1) Bruke beskyttelsesklausulen i EØS-avtalen for å regulere krafteksporten ut fra hensynet til et lavt og konkurransedyktig prisnivå på strøm i hjemmemarkedet
2) Forhandle, og om nødvendig si opp gjeldende avtaler med Tyskland og Storbritannia, for å få til endringer i volum og tidspunkter for eksport av norsk kraft i avtalene for mellomlandskablene Nordlink og North Sea Link.
3) Ta energibyrået Acer og grensehandelsforordningen (EF 714/2009) ut av EØS-avtalen.
4) Sikre at norske myndigheter skal ha full politisk styring med Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i Norges vassdrags- og energidirektorat.
De Facto slår følgende fakta i bordet:
- Norge har hatt kraftkabler til utlandet siden 1960. Fram til i fjor vår hadde vi i alt 15 utenlandskabler til Sverige, Danmark, Finland, Russland og Nederland.
- Med åpningen av kablene Nordlink til Tyskland i mai 2021 og North Sea Link til England noen måneder seinere traff to suksessive etterspørselsjokk det norske kraftmarkedet.
- Med åpningen av disse to kablene økte den norske eksiportkapasiteten til 80 TWh (terawattimer), vel halvparten av en samlet normalårs produksjon på 155 TWh. Effekten på strømprisene var umiddelbar og svært kraftig.
- Da Nordlink ble åpnet, steg strømprisene i Oslo og pris region NO1 til det dobbelte fra juni til september, fra 55 øre per kilowattime (KWh) til 110 KWh.
- Så, da North Sea Link kom i drift på høsten i fjor, skjedde det en ny pris dobling. Fra november i fjor til januar i år steg strømprisene i Oslo fra 110 til 220 KWh.
Mer om ACER her og EUs tredje energimarkedspakke.
«REIN ENERGIPAKKE»
Utenriksminister Espen Barth Eides svar på et spørsmål fra Guri Melby (V) om regjeringen vil jobbe for at "Rein Energipakke" (Kjent som fjerde energipakke) blir innført raskt i Norge.
