KLIMA

Hva norsk landbruk har i vente.

Klimadebatten i Norge har i den senere tid fokusert på flere sykler og færre biler i hovedstaden, og ikke minst innkreving av bompenger som skal finansiere et uansvarlig pengeforbruk som har ført til at gjelds graden i Oslo forventes å bli på 80 prosent om to år. Noe dokumentet bevis på at det denne satsningen har målbare effekter på miljøet har vi ikke. Årets miljøhovedstad i Europa har ambisjoner om å øke oppslutningen om det grønne skiftet ved å begeistre, engasjere og mobilisere. Om disse ambisjonen er oppfylt får andre svare på. Men kanskje Tyskland kan bidra med nye ideer til det grønne skiftet?

Tyskland kan bidra med gode ideer.

I henhold til Tysklands klima ambisjoner skal produksjonen av klimagasser reduseres med 30 prosent innen 2030. Utgangspunktet er nivået av klimagasser i 1990. Hvordan dette skal gjøres, er imidlertid fortsatt et mysterium. Et forslag som nå diskuteres i den Tyske regjeringen er at landbrukets subsidier knyttes til EUs klima mål. For en regjering som nylig måtte innrømme den ikke vil nå sine klimamål i 2020, haster det å finne nye løsninger. Nå er det landbruket som står i fokus. Bondeorganisasjonene var raskt ute og kunngjorde at potensialet for Co2 besparelser er begrenset i landbruket. Men Foodwatch, som kaller seg en uavhengig non profitt organisasjon, ser det annerledes. De som ønsker å beskytte klima må ikke la seg stoppe av bonde lobbyen. Det at det ennå ikke er en bindene avtale for landbruks sektoren er en skandale. Prinsippet om at forurenseren betaler må også gjelde for landbruket. For å gjøre problemet håndgripelig har Foodwatch selv evaluert ulike vitenskapelige studier som kaster lys over miljø kostnadene forårsaket av industrien. Dersom man legger til grunn CO2-prisen på 1800 NOK per tonn som er anbefalt av Federal Environment Agency (UBA), så vil EUs landbruk pådra seg klima kostnader på 77 000 000 000 NOK. (Det er penger å hente i  klimaengasjementet)  I følge Foodwatch må de som pådrar seg klima og miljømessige kostnader også betale for dem, isteden blir de belønnet med subsidier fra skattebetalerens penger. Studien kaster også mer lys over kostnadene ved den såkalte negative eksterne effekter av landbruk. som for eksempel effekter på grunnvann eller produksjon av kunstgjødsel.  

Men er dette realistisk da?

Tyske bondeorganisasjoner vurderer studien som "ikke realistisk" og viser til en studie fra universitetet i Augsburg. Hvis slike effekter blir priset inn så innebærer det en prisøkning på animalske produkter på ca. 200 prosent. En norsk biff som i dag koster kr 350 pr kilo i kjøttdisken ville med en slik miljøskatt nærme seg 1000 kr kg. Det kommer til å gjøre susen spesielt for de som har begrensede midler. For plante produkter eller økologisk produserte produkter, vil avgiften være mindre. Så det er mulig å overleve vegant. I alle fall for middelklassen. 

Om ikke det er nok så viser en studie fra UBA at grunnvann og overflatevann nå er så sterkt forurenset av nitrat fra gjødsel at tiltak som rensing og graving av nye brønner for å oppnå drikkevannskvalitet kan føre til 45 prosent høyere priser. Representantene for tyske bønder anser UBA-studien for å være en urealistisk «projeksjon av verst-Case scenarier».  

Ernærings og landbruksminister Julia Klöckner (CDU) har allerede utarbeidet en 10-punkts plan der en gjødsling forskrift er en sentral komponent i tillegg til å styrke økologisk landbruk og redusere utslippene i husdyrhold. Men målene for planen er fortsatt relativt vage og EU kommisjonen klager. I mellomtiden fortsetter grenseverdiene og overskrides. Nå skal landbruks og miljøministeren gjøre ytterligere forbedringer før de om kort tid skal møte i Brussel. Hvis de ikke klarer å komme opp med en overbevisende plan i løpet de neste ukene, kan Tyskland bli bøtelagt med 8 570 000 NOK per dag. Vi får håpe EU kommisjonen blir fornøyd første gang. Det er jo lettjente penger og avvise forslagene.

Her er det muligheter for norske miljøentusiaster. Er dere ikke fornøyd med resultatene, som i de fleste tilfelle ikke lar seg måle, så gi dagbøter. Til hvem. Til de som betaler bompenger, og som snart må betale astronomiske summer for mat, vann og ikke å forglemme strøm fra nettopp Tyskland. Og landbruket i Norge. 1000 kr for en kilo kjøtt blir neppe en salgssuksess. Da trenger vi ikke lenger bekymre oss for forurensning fra dyr -

genialt! Og våre kjære bønder. Dere mister subsidiene, men fortvil ikke, dere får nye grønne jobber - hva nå enn det måtte være.