mandag 23. september 2019

FN VALG

Norge kappes om en plass i sikkerhetsrådet.

FN sikkerhetsråd. 

FNs sikkerhetsråd er det mektigste organet i FN, og består av 15 medlemsland. Det har hovedansvar for FNs arbeid med å bevare fred og sikkerhet. Alle land i verden er forpliktet til å gjøre som sikkerhetsrådet sier. Fem land har fast plass i sikkerhets-rådet. De ti andre medlemslandene velges av de 193 landene i FNs generalforsamling for to år om gangen. Hvert år skiftes fem av de ikke faste medlemslandene ut. Og nå er det Norges tur til å drive valgkamp.

 En lang dags ferd mot.........

Norge lanserte formelt sitt kandidatur til FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-22 i 2007. Da startet arbeidet med å sikre Norge plass i sikkerhetsrådet gjennom regulær diplomatisk virksomhet. Arbeidet ble intensivert fra 2016, og kampanjen offisielt lansert i juni 2018. Norge konkurrerer med Irland og Canada om ett av to setene i vestgruppen. Valget finner sted i juni 2020. For å bli valgt er det nødvendig å sikre støtte fra 2/3 av FNs medlemsland.

Valgkampen er ikke gratis.

Norge har til nå brukt millioner av kroner på lobbyvirksomhet i håp om at andre land vil stemme på Norge i generalforsamlingen i juni 2020. Sist Norge hadde en plass i sikkerhetsrådet, brukte utenriksdepartementet 57 millioner kroner på valgkampanjen. I løpet av denne valgkampen som offisielt har vart siden 2016 har det frem til første halvår i år vært brukt kr 23 369 565,- til reiser, representasjon, kampanjemateriell, kurs, seminarer, lønn til midlertidig ansatte, studieturer for FN ambassadører og ikke minst «ekstratildeling til reiser og representasjon» til utvalgte utenriksstasjoner (Abuja, Accra, Bamako, Bogota, Buenos Aires, Canberra, Havanna, Luanda, Mexico, Paris, Praha, Pretoria, Riyadh og FN-delegasjonen i New York).  Og ikke å forglemme, støtten til en vandreutstilling om Norges bidrag til afrikansk frigjøring.

«Ekstratildeling til reiser og representasjon» 

De som har fulgt med har sikkert registrert regjeringens økende reisevirksomhet til land vi vanligvis ikke besøker. Som for eksempel statsministerens besøk hos president Nana Akuso Addo i Ghana for å diskutere FNs bærekraftmål. Der ble det også underskrevet en avtale hvor norsk ekspertise skal hjelpe ghaniske myndigheter med å gjøre fiskerinæringen bærekraftig. I mai var statsministeren i Mali hvor hun overleverte kulturministeren manuskripter fra 1500-tallet, som har vært i Norske hender i over 20 år. I Bogota i Colombia ga hun 8 millioner til støtte for flykninger fra Venezuela. I januar var hun i på offisielt besøk hos statsminister Mondi i India, hvor bærekraftmålene var på agendaen, såkalt Solution for Sustainable Growth.
I februar var vår statsminister ifølge Aftenposten i Adis Abeba for å drive valgkamp for FN kandidaturet. Her møtte hun en rekke afrikanske toppledere i den Afrikanske Union. Hvor Antonio Guterres generalsekretæren for FN også var tilstede. I juli gikk turen til St. Lucia hvor hun deltok på møtet til The Caribbean Community (CARICOM). Her var også FNs sjefen Antonio Guterres tilstede. Her ble Norges donasjoner til Clinton Climate Initiative og The Green Climate Fund trukket frem. Clinton stiftelsen har mottatt nærmere 1 milliard av norske skattepenger. 
Allerede i desember i fjord besøkte hun hovedstaden i Luanda i korrupte Angola for å ha samtaler med ladets president Joao Lourenco. På vårparten samme året var hun i New Mexico for å møte presidentene fra Mexico og Colombia. henholdsvis Enrique Peña Nieto og Juan Manuel. Hensikten var å befeste de gode relasjonene mellom landene og snakke om bærekraftig forvaltning av verdenshavene og sannsynligvis også om videreføringen av Norges rolle som klimainvestor. 
23 -27 september er Solberg FN hovedkontor i New York Den 74. sesjonen av FNs generalforsamling åpner med et toppmøte om klima. Sammen med andre stats- og regjeringssjefer vil Solberg bidra til diskusjonen om hvordan verden kan samles om mer effektive klimatiltak. Dagen før møtet kunne statsministeren opplyse at regjeringen vil doble bidraget til det grønne klimafondet fra 400 millioner til 800 millioner kroner per år fra 2020.
Det gjelder å sikre seg støtte fra 2/3 av FNs medlemsland. De får tydeligvis ikke bare tildelt kampanjemateriell. Og dette kommer til å fortsette fram til valget i juni 2020.


Norges økonomiske bidrag øker før valgkampen

Norge har i mange år vært den største bidragsyteren til FN per innbygger. I tillegg er Norge en av de bidragsyterne som frivillig gir mest til FNs organisasjoner, fond og programmer. Norge gir økonomisk støtte på flere felt. For eksempel var Norge i 2017 den sjette største bidragsyteren i verden til FNs operasjonelle aktiviteter for utvikling. Og i perioden 2015-2018 bidro Norge med 1,6 milliarder kroner til FNs grønne klimafond, som gjorde Norge til klimafondets tredje største bidragsyter og som nå får ytterligere 400 millioner pr år i støtte fra 2020.
Det kan være vanskelig å få et godt bilde av Norges bidrag til FN fordi noe gis fast som såkalte kjernebidrag(som ikke er øremerket) mens andre bidrag er frivillige og varierer i størrelse og formål. I tillegg er ikke FN kun én organisasjon med ett budsjett. FN har mange forskjellige organisasjoner som Norge gir penger til. Under er en liste over bidragene som er oppført i revidert statsbudsjett for 2019.

Revidert statsbudsjett 2019

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 
380 000 000
FN og globale utfordringer 
292 300 000
Pliktige bidrag til FN-organisasjoner 
276 000 000
FNs høykommissær for menneskerettigheter
165 000 000
FNs arbeidsprogram
130 000 000
FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling
100 000 000
FNs befolkningsfond
530 000 000
FNs utviklingsprogram UNDP
605 000 000
FNs barnefond UNICEF
510 000 000
Andre tilskudd FN
201 700 000
Totalt
3 190000000


I budsjettet for 2018 ble det øremerket i overkant av 1 milliard til FN. Dette økte til 3,2 milliarder i 2019. Nå har ikke jeg kommet over noen oversikt som viser effekten av disse investeringene, men de er selvfølgelig gitt i beste mening og uten baktanker selv om valget til FN sikkerhetsråd nærmer seg. Ambisjonene er i alle fall ikke beskjedene.

 Kr. 47 979 643 000  "Utviklingssamarbeid- kan overføres" 

Hvis du tror at dette er mye penger så bør du ta en titt på statsbudsjettet for eneste år. Det som kalles gul bok 2020 sidene 89-91, som gir en oversikt over hva Erna Solberg egentlig har til disposisjon når hun nå reiser rundt for å påvirke de 193 medlemslandene i FN. Her får du innsikt i det som går under navnet "utviklingssamarbeid - kan overføres".
Ifølge denne oversikten har vår statsminister 48 milliarder kroner til disposisjon til sin valg-kamp "som kan overføres" - eksakt kr. 47 979 643 000,-

Derfor ønsker regjeringen en plass i sikkerhetsrådet.

Offisielt er ifølge regjeringen de tre viktigste grunnene til at Norge ønsker en plass i sikkerhetsrådet følgende:
1)    Å fremme FN, folkeretten, og den multilaterale orden som styrker Norges sikkerhet og suverenitet.                                                                                                           
2)    Å bidra til å løse krig og konflikter, blant annet for å bevare norske investeringer i bærekraftig utvikling og redusere behovet for humanitær bistand.
3)    Å vise ansvar og styrke relasjoner til andre land i og utenfor sikkerhetsrådet. Norge vil sikre en nordisk stemme i Sikkerhetsrådet og fremme våre verdier i sikkerhetsrådets arbeid
Hva om vi ikke får 2/3 flertall? Vel, uansett, pengene som er investert kommer sikkert til å innfri regjeringens ambisjoner selv om de ikke lar seg måle. Og til den som ikke fikk plass i sikkerhetsrådet så får vedkommende trøste seg med at det kommer et valg etter dette. Penger står det åpenbart ikke på. 













torsdag 19. september 2019

KLIMA

Hva norsk landbruk har i vente.

Klimadebatten i Norge har i den senere tid fokusert på flere sykler og færre biler i hovedstaden, og ikke minst innkreving av bompenger som skal finansiere et uansvarlig pengeforbruk som har ført til at gjelds graden i Oslo forventes å bli på 80 prosent om to år. Noe dokumentet bevis på at det denne satsningen har målbare effekter på miljøet har vi ikke. Årets miljøhovedstad i Europa har ambisjoner om å øke oppslutningen om det grønne skiftet ved å begeistre, engasjere og mobilisere. Om disse ambisjonen er oppfylt får andre svare på. Men kanskje Tyskland kan bidra med nye ideer til det grønne skiftet?

Tyskland kan bidra med gode ideer.

I henhold til Tysklands klima ambisjoner skal produksjonen av klimagasser reduseres med 30 prosent innen 2030. Utgangspunktet er nivået av klimagasser i 1990. Hvordan dette skal gjøres, er imidlertid fortsatt et mysterium. Et forslag som nå diskuteres i den Tyske regjeringen er at landbrukets subsidier knyttes til EUs klima mål. For en regjering som nylig måtte innrømme den ikke vil nå sine klimamål i 2020, haster det å finne nye løsninger. Nå er det landbruket som står i fokus. Bondeorganisasjonene var raskt ute og kunngjorde at potensialet for Co2 besparelser er begrenset i landbruket. Men Foodwatch, som kaller seg en uavhengig non profitt organisasjon, ser det annerledes. De som ønsker å beskytte klima må ikke la seg stoppe av bonde lobbyen. Det at det ennå ikke er en bindene avtale for landbruks sektoren er en skandale. Prinsippet om at forurenseren betaler må også gjelde for landbruket. For å gjøre problemet håndgripelig har Foodwatch selv evaluert ulike vitenskapelige studier som kaster lys over miljø kostnadene forårsaket av industrien. Dersom man legger til grunn CO2-prisen på 1800 NOK per tonn som er anbefalt av Federal Environment Agency (UBA), så vil EUs landbruk pådra seg klima kostnader på 77 000 000 000 NOK. (Det er penger å hente i  klimaengasjementet)  I følge Foodwatch må de som pådrar seg klima og miljømessige kostnader også betale for dem, isteden blir de belønnet med subsidier fra skattebetalerens penger. Studien kaster også mer lys over kostnadene ved den såkalte negative eksterne effekter av landbruk. som for eksempel effekter på grunnvann eller produksjon av kunstgjødsel.  

Men er dette realistisk da?

Tyske bondeorganisasjoner vurderer studien som "ikke realistisk" og viser til en studie fra universitetet i Augsburg. Hvis slike effekter blir priset inn så innebærer det en prisøkning på animalske produkter på ca. 200 prosent. En norsk biff som i dag koster kr 350 pr kilo i kjøttdisken ville med en slik miljøskatt nærme seg 1000 kr kg. Det kommer til å gjøre susen spesielt for de som har begrensede midler. For plante produkter eller økologisk produserte produkter, vil avgiften være mindre. Så det er mulig å overleve vegant. I alle fall for middelklassen. 
Om ikke det er nok så viser en studie fra UBA at grunnvann og overflatevann nå er så sterkt forurenset av nitrat fra gjødsel at tiltak som rensing og graving av nye brønner for å oppnå drikkevannskvalitet kan føre til 45 prosent høyere priser. Representantene for tyske bønder anser UBA-studien for å være en urealistisk «projeksjon av verst-Case scenarier».  
Ernærings og landbruksminister Julia Klöckner (CDU) har allerede utarbeidet en 10-punkts plan der en gjødsling forskrift er en sentral komponent i tillegg til å styrke økologisk landbruk og redusere utslippene i husdyrhold. Men målene for planen er fortsatt relativt vage og EU kommisjonen klager. I mellomtiden fortsetter grenseverdiene og overskrides. Nå skal landbruks og miljøministeren gjøre ytterligere forbedringer før de om kort tid skal møte i Brussel. Hvis de ikke klarer å komme opp med en overbevisende plan i løpet de neste ukene, kan Tyskland bli bøtelagt med 8 570 000 NOK per dag. Vi får håpe EU kommisjonen blir fornøyd første gang. Det er jo lettjente penger og avvise forslagene.
Her er det muligheter for norske miljøentusiaster. Er dere ikke fornøyd med resultatene, som i de fleste tilfelle ikke lar seg måle, så gi dagbøter. Til hvem. Til de som betaler bompenger, og som snart må betale astronomiske summer for mat, vann og ikke å forglemme strøm fra nettopp Tyskland. Og landbruket i Norge. 1000 kr for en kilo kjøtt blir neppe en salgssuksess. Da trenger vi ikke lenger bekymre oss for forurensning fra dyr -
genialt! Og våre kjære bønder. Dere mister subsidiene, men fortvil ikke, dere får nye grønne jobber - hva nå enn det måtte være.