Ordoliberalisme
En dag i august 1964, for første gang på vei mot det store ukjente, over Henkersteg (Skarpretter broen) langs elven Pegniz til Wirtschaftshochshule i Nürnberg, hvor bla. den tidligere bundeskanler Ludwig Erhard hadde ervervet seg titelen som Diplom-Kaufmann. Her ble jeg introdusert til et nytt univers og tankesett som skulle prege meg for resten av livet. Men tilbake til Ludwig Erhard som var finansminister, visekansler og forbundskansler i perioden 1949-1966, og ikke minst, kjent som far til det tyske "Wirtshaftswunder". Eller det som av mange, noe unyansert, kaller sosial markedsøkonomi. Sannheten er at Ludwig Erhard ble anerkjent som en av representatene for det som på fagspråket kalles ordoliberalisme. En retning innen økonomien som ble beskrevet av Walter Eucken i verket "Grundlagen der Nationalökonomie"
Hva har ordoliberalisme med Kina å gjøre?
La oss starte med CASS som ble etablert etter ønske fra den politiske ledelse i Kina. Kineserene løper ikke rundt med ideologiske briller, de har en interesse av å vite hva som skjer, ikke minst når det gjelder samfunnsøkonomi. Skulle du ha behov for å vite hvordan sosialsystemet i Europa er bygget opp, så spør Chinese Academy of Social Science (CASS). De kjenner alle detaljer. 24 000 professorer og lærekrefter er ansatt i CASS, omtrent like mange som det finnes studenter på UiO. Presidenten for Universitetet CASS er medlem av sentralkommiteen til det kommunistiske partiet. Statspresident Xi Jinping var student ved CASS. Økonomene ved universitetet har en enorm innflytelse. Og hva er de opptatt av? Jo, Ludwg Erhards "Wirtschaftswunder"
En ting har Kina lært av dette: Å fremme konkurranse og markedsøkonomi. Minst mulig statlig intervensjon og færre statseide selskap. Tilretteleggingen for det som kalles "entrepreneurship" har ført til etablering av nye bedrifter og millioner nye arbeidsplasser. I følge de siste offisielle tallene blir det etablert 18 000 nye bedrifter per dag, eller 6,7 millioner per år.
Hva innebærer ordoliberalismen?
Kinas erkjennelse om at kommunismens grunnprinsipper ikke er forenlig med ønsket om verdensmakt bygger i stor grad på Ludwig Erhards erfaringer og Walter Euckens ordoliberalistiske tankegods. Det teoretiske utganspunktet for ordoliberalismen var Adam Smith og andre som støttet den klassiske nasjonaløkonomien. Ordoliberalismen tok lærdom av de negative eraringene fra statlig intervenering og laissez-fair liberalismen fra den første halvdel av det 20 århundre. En sentral økonomiplanlegging som i Sovjetunionen og under NS-regimet i "Deutschen Reich", avviste Walter Eucken, spesielt på grunn av den sentrale forvaltningen av økonomien og den begrensede politiske friheten. Et sentralt anliggende for Eucken var en "mennesklig og funksjonerende ordning" som forenet politik og økonomisk frihet. For å oppnå en slik ordning var fri konkurranse som skulle sikre effektivitet, frihet og frie uhemmede konkurranse prosesser av sentral betydning. De grunleggende prinsippene for å få dette til er et fungerende prissystem, fri tilgang til markedene, privateierskap av produksjonsmidlene, avtale frihet, ansvarlighet og en konsekvent og forutsigbar økonomisk politikk.
Hver av disse prinsippene krever et teoretisk rammeverk, utdypning, praktisk oppfølging og korrektur, for å kunne virke optimalt. Nettopp dette poenget ser det ut til at Kina har forstått: Utrede, prøve, feile og korrigere. Sentralt i dette arbeidet er CASS.
Hver av disse prinsippene krever et teoretisk rammeverk, utdypning, praktisk oppfølging og korrektur, for å kunne virke optimalt. Nettopp dette poenget ser det ut til at Kina har forstått: Utrede, prøve, feile og korrigere. Sentralt i dette arbeidet er CASS.
Diskusjonen om mer eller mindre statlig innvolvering er i følge Eucken en avsporing og utelater det vesentlige. Det handler ikke om kvantitet, men om kvalitet. Staten skal hverken forsøke å styre de økonomiske prosessene eller overlate økonomien til seg selv. Statlig planlegging og tilrettelegging - ja; statlig styring - nei. Å forstå forskjellen på tilrettelegging og styring og handle deretter, er det vesentlige. Det eneste økonomiske prinsipp som gjør dette mulig er fri konkurranse. Den er bare realiserbar dersom alle markedsdeltagerne har muligheten til å påvirke spillereglene, noe staten må tilrettelegge for.
Den økonomiske politikken skal også ta ansvaret for å oppnå høy sysselseting og samtidig ivareta de tradisjonelle sosialpolitiske områdene som sosial sikkerhet, helse, aldersomsorg og de svakeste i samfunnet. Innteksfordelingen skal i utganspunktet være avhengig av innsats, såkalt prestasjonsbasert inntektsfordeling.
For Eucken er individets frihet alltid i fare der hvor det kommer til konsentrasjon av makt. Utviklingen av økonomiske maktkonsentrasjoner (karteller, monopoler, og lignende strukturer, men også sentralisert forvaltning av økonomier) vil føre til å undergrave demokratisk maktkontroll. Økonomisk frihet kan i lengden kun bestå, der hvor politisk frihet og en demokratisk kontroll av staten er mulig.
Nettopp dette kan være avgjørende for om Kina lykkes med sine ambisjoner om verdensmakt.
Den økonomiske politikken skal også ta ansvaret for å oppnå høy sysselseting og samtidig ivareta de tradisjonelle sosialpolitiske områdene som sosial sikkerhet, helse, aldersomsorg og de svakeste i samfunnet. Innteksfordelingen skal i utganspunktet være avhengig av innsats, såkalt prestasjonsbasert inntektsfordeling.
For Eucken er individets frihet alltid i fare der hvor det kommer til konsentrasjon av makt. Utviklingen av økonomiske maktkonsentrasjoner (karteller, monopoler, og lignende strukturer, men også sentralisert forvaltning av økonomier) vil føre til å undergrave demokratisk maktkontroll. Økonomisk frihet kan i lengden kun bestå, der hvor politisk frihet og en demokratisk kontroll av staten er mulig.
Nettopp dette kan være avgjørende for om Kina lykkes med sine ambisjoner om verdensmakt.
