Media del I

Om tillit, uavhengighet, Content Marketing, bryster, ender, botox, etikk moral og demokrati.

På vei til byen.

På T-banen, som er full av mennesker på vei til byen sitter eller står, de fleste med bøyd hode og alvorlige ansikter, og stirrer ned på den alltid tilstedeværende mobiltelefonen.  "Smombi" kalles de blant ungdom i mellomeuropa.
Det får meg til å reflektere over den gang vi kom på jobben med trykksverte på fingrene og T-banen var full av mennesker som famlet med en uhåndterlig papiravis for å finne de aktuelle nyhetene.

Den nye teknologien har gjort det vesentlig enklere og billigere å finne frem til nyheter og annet interresant lesestoff. Da er det vel nærliggende å tro at nyheter på papir snart er en raritet.

Det er dramatisk her.

Mens jeg sitter der med hodet bøyd trykker jeg på Journlisten.no. Den digitale utgaven inneholder nedslående nyheter. Det er dramatisk her. Kuttrunder i Adressa. De ansatte venter ytterligere kutt i fremtiden. Jeg scroller videre ned på siden. Aftenposten: Journalistene tilbys økonomisk uavhengighet i 16 måneder. Litt lenger ned: Aftenposten må kutte 40 stillinger. Så ser jeg at Adresseavisa skal kutte 60 årsverk fordi den skal spare 130 millioner kroner. Under denne artikkelen finner jeg nok en melding. Dagspressens reklame omsetning ned 24 prosent. TV faller også. Avisene har sett 147,3 millioner i annonseomsetning fordufte på et år. Og enda har jeg bare scrollet meg halvveis i Journalisten.no. Det er ikke så vanskelig å forestille seg at dette er en bransje med store utfordringer og slik har det vært over lang tid.

Den digitale tidsalder.

At den digitale tidsalder skaper utfordringer er jo ingen førsteside sensasjon.  At opplagstall og annonseinntekter faller burde ikke overraske noen. Jeg fikk min første hvite iPhone 3G i 2008 og fremdeles har ikke redaksjonene klart å gjøre nødvendige tilpasninger.  Når erkjennelsen om at digitaliseringen nødvendigvis ikke bare er et problem, men også byr på muligheter er det kanskje håp.

Av en eller annen grunn blir T-banen stående. "Vi venter på grønt lys" opplyses det over høyttaleranlegget.

Hva om ikke bare digitaliseringen er årsaken?

Tillit?

Hvor var det jeg hadde lest om tillit til media? La meg "google" tillit til pressen eller var det i forbindelse med "Lüge- eller Pinocchiopresse" og tysk politisk journalistikk. Jeg prøver det første.

Fremdeles ikke grønt lys.

Mens jeg søker på "tillit til pressen" finner jeg en av de mest leste artiklene i Journalisten i den senere tid: "Folk flest roser mediene for dekningen av flyktning krisen" Undersøkelsen, som ble utført av Respons Analyse i perioden 19. januar til 29. februar i år, viser, litt overraskende, at 21 prosent hadde svart "svært godt" og ytterligere 43 prosent svarer "ganske godt" når de beskriver medienes dekning av flyktningkrise og flyktning situasjonen i Europa. Bare 8 og 5 prosent svarer henholdsvis "ganske dårlig" eller "svært dårlig"

Dette står i sterk kontrast til en menings undersøkelse som nylig ble utført av TNS Gallup på vegne av kommunikasjons byrået Trigger. Der ble et representativt utvalg spurt om hva de mener om de mest fremtredende mediene. Den viser at 72,5 prosent av befolkningen har tillit til NRK. Mens under 

halvparten (43,1%) har tillit til Aftenposten og Dagens Næringsliv (33%). Det katastrofale er at bare en av ti stoler på riksdekkende aviser som VG (11%), Morgenbladet (10,5%), Finansavisen (9,8%). Dagsavisen (8,5%), Dagbladet (8,2%), Vårt Land (7,9%) og Nettavisen (5,6%). Her har de fleste gjort seg opp en mening, bare 2,6 prosent svarte, vet ikke. Denne undersøkelsen er fra en periode hvor flyktning krisen var hovedsak i samtlige norske media. Jøss, dette var ikke tillitsvekkende! Hvem forvalter sannheten? Respons Analyse eller TNS Gallup?

Hei, nå rører vi på oss igjen, De fleste løfter blikket fra mobilen. Vi titter på hverandre med håp i blikket. Men nei, der stopper T-banen igjen. Vi får opplyst at det er et problem med "sporskifter". Det er heller ingen sensasjon. Tilbake til mobilen.

Dette er ikke tillitsvekkende. Hvorfor stoler så få på norsk presse? Se, der sitter det en med Aftenposten - Hva er det som står over to sider? "Dette er den beste jobb reisen fra Oslo til Asker. Tog og buss vant! Også toget, da! To sider på - nei glem det.

Manglende tillit burde være en vekker for alle redaksjoner. Realiteten er at 9 av 10 sier at de ikke 

har tillit til Dagbladet, VG og co. Ser også at tabloid avisen Dagbladet har mistet hver fjerde leser.

Trykker på "nyheter", finner Dagbladet.no og scroller nedover siden.

• Bilde av Støre (AP): "Kuppet niqab-saken. Dette svir nok litt for FRP"
• Bilde av Støre (AP): "Tre punkter som avgjør valget"
• Bilde av Christian Tybring-Gjedde ( FrP):" Nå skryter Tybring-Gjedde av Støre"
• Bilde av Kongen og Märtha Louise: "Helt tydelig en ukultur som utvikler seg i kongehuset"
• Bilde av Støre (A) og Solberg (H): Lover å stanse Ernas forsalg til salg av Norge"
• Bilde av Kongen og Märtha Louise: "Kongelig mageplask"
• Bilde av Solberg (H): "Møtte Theresa May: Britene vil ikke ha norsk løsning"
• Bilde av Listhaug (FrP) og Solberg (H): "USA har tatt i mot 10 000 syriske flyktinger, mens Norge har tatt i mot 3000. Det imponerer ikke Erna"
• Bilder av jenter i niqap: "Derfor sier FrP nei til niqab og burka i utdanningen"
• Bilde av prinsesse Märtha Louise: "Prinsesse Märtha Louise i basseng bråk"
• Bilde av Listhaug: Er dehumaniseringen kommet så langt?"
• Bilde av utenriksministeren (H):"Budsjettlekkasje: Regjeringen vil fjerne"håpløs" regel for innvandrere"
• Bilde av Karl I Hagen (FrP):"I strupen på Erna Solberg"
• Bilde av Anundsen (FrP):"Norge motarbeider FN-formuleringen mot å fengsle barn"
• Bilde av Listhaug (FrP): "Norsk flyktninge politikk på kollisjonskurs med seg selv"
• Kommentarfelt er fraværende

Uavhengig kvalitetsjournalistikk? For orden skyld. Ansvarlig redaktør John Arne Markussen har tidligere arbeidet som frilanser i A-pressen. I mitt stille sinn - "ärgre dich nicht wundere dich nur"

Hei, her skal jeg av. Sånn er det når man sitter fordypet i mobilen, Jeg får lese mer på hjemturen.

Hva med pressens uavhengighet? På vei ut fra stasjonen passerer jeg en Narvesen kiosk og tar et bilde av avisstanden, Så "googler" jeg "pressen uavhengig" og trykker på "brille"før jeg putter mobilen i lommen. Nå er siden lagret til hjemturen.

Sosialisme

Socius: Uten kapitalisme ingen omfordeling.

Sosialismens store paradoks er at jo flere kapitalister desto mer blir det å omfordele.

Pengegaloppen.

Hvor henter sosialistene pengene til alle sine gode formål? Fra alle som betaler skatt og avgifter. Får å betale det må de ha lønn. For å få lønn må de ha et arbeid, for å få arbeid må det skapes arbeidsplasser. Offentlige arbeidsplasser er avhengig av at skatter og avgifter betales. Private arbeidsplasser er avhengig av at markedet fungerer. Tatt poenget?

Fordelingspolitikken trenger en vellykket alliert.

Ikke bare i Norge, men hele Europa skryter av sine sosialstater. Med rette. Det kan debatteres om det har gått for langt og om det offentlige har vært for rundhåndet med pengene de har fordelt. Men uomtvistelig er det at den omfattende omfordelingen har bygget opp et viktig sosialt nettverk. I dag går det de vanskeligstilte bedre enn noen gang tidligere. For å kunne omfordele rikdom må man først skaffe seg denne rikdommen. For å gjøre det så trenger de mye utskjelte kapitalistene betingelser som gjør at de kan utfolde seg. Det vet også de klarsynte på venstresiden. Fakta er at markedsøkonomien blir stadig sterkere regulert. Det har mange årsaker, noen ganger er det venstresidens ideologiske skylapper, så er det de feilene kapitalistene stadig gjentar og skylder på "Creative Disruption", også kjent som "Shumpeters Gale", for så å rope på Staten så snart det er en krise.

Venstresidens politikere  provoserer alltid med å rope på flere lover og mer regulering, noe som igjen gjør bedriftenes tilværelse vanskeligere.

Men det verste er kanskje sosialistenes drøm om at Staten skal ivareta formynder rollen og sørge for sine borgere fra vugge til grav. Det er et forræderi mot "The Bourgeois Virtues", som den amerikanske økonomen Deirdre McCloskey beskriver i sitt verk ved samme navn. Og en manglende forståelse for betydningen av en vellykket kapitalisme. For markedsøkonomien har sine indre lovmessigheter som ikke ustraffet lar seg neglisjere, eller korrigere etter egen overbevisning. Konsekvensen er at den europeiske økonomien har stagnert. Til tross for det lover sosialistene sine borgere et stadig bedre liv. For å få det til har de forsøkt å dekke inn et stadig synkende bidrag fra markedsøkonomien med mer gjeld. Men gjeld er ingen rikdom og fordi det ikke lykkes politikerene og oppfylle sine løfter drives velgerene i armene på såkalte populistiske og nasjonalistiske partier som venstresiden ynder å kalle dem.

Dersom venstresiden vil redde sosialdemokratiet i Europa trenger de en vellykket alliert, nemlig en fri, blomstrende og privat organisert markedsøkonomi.

Sosialdemokrater bør ikke for en hver pris insistere på å påtvinge samfunnet et partiprogram som bygger på en realitets fjern ideologi, bare fordi de frykter at det kan skremme bort velgerene. De vil komme tilbake, når de ser at en vellykket økonomisk vekst gjør det mulig å drive en fornuftig fordelingspolitikk.

Alternativet er det vi ser i resten av Europa, at venstresiden stadig taper terreng.