Inflasjonsløgnen
Dagens ledende politikere
fører oss inn i et økonomisk uføre.
Norge
går så det suser! Arbeidsløsheten og inflasjonen er lav og stabil. Konjunkturene
i Norge er vesentlig bedre enn i andre industriland. Likevel aner nordmenn at ikke
alt er som det skal være. At de politiske valgene som gjøres fører til at verdier
som er skapt, takket være oljen og tidligere generasjoners iherdige arbeid,
kommer til å forvitre.
Har Norges Bank har kontroll
over inflasjonen?
Konsumprisindeksen
(KPI) viser prisutviklingen på de varer og tjenester som husholdningene
etterspør. Den økte i april med 1,9 prosent fra samme måned i fjord. Indeksen
er godt innenfor Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 %. Et nivå som er viktig for
å opprettholde lav og stabil inflasjon. Dette er viktig for en bærekraftig utviklingen
av produksjon og sysselsetting.
Alt
er med andre ord som det skal være.
De
fleste føler likevel at prisene øker vesentlig mer enn i underkant av 2 prosent
i året. ”Den følte inflasjonen”, som sosialøkonomene kaller det, er med andre
ord høyere enn den offisielle versjonen. Det bekreftes når vi fyller bensin, passerer
bompenge-stasjoner, leser boligannonser, handler dagligvarer eller finner
strømregningen i postkassen.
Det
som kanskje er mindre åpenbart er at pengene du har i banken blir mindre verdt
på grunn av økt inflasjon, minimale renter og høye gebyrer. Pensjonistene får stadig mindre å rutte
med og de fattige blir fattigere.
Sannheten
er at folks oppfattning er berettiget. Levekostnadne øker mer enn to prosent i året, fordi indeksen
ikke tillegger statlige og kommunale
avgifter og gebyrer tilstrekkelig vekt. Offentlige avgifter og gebyrer
har de siste årene økt betydelig mer enn de varene som omfattes av
konsumprisindeksen. Samtidig øker lønningen og det generelle kostnadsnivå med
rekordfart. Vi opplever med andre ord en snikende og akselererende inflasjon
som undergraver norsk økonomi.
Hva har utløst inflasjonen og
hvor omfattende er den?
De som handler klær, elektronikk, sportsutstyr og andre importere varer opplever at
prisene stadig synker. Skal du derimot dekke primærbehovet som mat, boutgifter,
transport og være lojal mot norsk- produserte varer opplever du det motsatte.
Inflasjonen er med andre ord ikke importert, men en konsekvens av en villet
politikk som har ført til økte lønninger, skatter, toll og avgifter. Gode konjunkturer har
gjort at fagforeningene har fått
gjennomslag for kraftige lønnsforhøyelser. Bedrifter, stat og kommuner har
måttet kompensere for de økte lønningene ved å øke priser, skatter og avgifter.
Denne økningen i levekostnadene har igjen ført til at fagforeningene forlanger
kompensasjon i neste forhandlingrunde. Det er en slik lønns-pris-spiral som har
presset prisene opp på et uforsvarlig nivå.
De siste 10 årene har lønningene i Norge økt vesentlig mer enn i våre
naboland. I følge Eurostat ligger i dag
norske industriarbeideres lønnsnivå 60 % og prisnivået 50 % over gjennomsnittet i EU.
Hva er konsekvensen av en
høy inflasjon? Den kostandsinduserte
inflasjonen medfører at store deler av fastlands industrien legges ned, flagger
ut eller finner eiere som er villig til å investere i Norge - enn så lenge. Selv
oljeindustrien advarer mot en pris- og kostnadstruktur som ikke er
konkurransedyktig og at stadig mer arbeid forsvinner ut av landet. Av samme
grunn må staten hvert år bruke mer penger for å kompensere for økte lønninger uten
at det skapes reelle verdier.
Arbeidsplasser forsvinner i stadig økende grad. Selv om den offisielle
arbeidsløsheten er på 3,7 prosent kan man ikke se bort fra det faktum at ca.
700 000 av en eller annen grunn står utenfor arbeidslivet.
En mindre påaktet konsekvens er at inflasjon i kombinasjon med lave
renter, formueskatt og høye gebyrer fører til at bankinnskudd de facto reduseres
som følge av en negativ realrente. Det gjelder ikke bare de som har penger i banken, men
også pensjonister bør passe på at
pensjonene reguleres i takt med inflasjonen – en inflasjon vi ikke vet nivået
på.
De som derimot skylder penger er heldigere stillet, fordi verdien på lånet
reelt sett blir mindre jo høyere inflasjonen er. Ser vi på husholdningenes
stadig økende gjeld er det naturlig å anta at mange har fått med seg dette
poenget, selv om det bidrar til å øke inflasjonen, og på noen områder skape
boblelignende tilstander.
Ikke alle priser øker. En pris har i de siste vist deflatoriske tendenser, nemlig oljeprisen.
Den har sunket i flere måneder.
Oljeorganisasjonen OPEC er rådløs, fordi USA oversvømmer markedet med
olje. 18. april var prisen 96,75
dollar pr. fat 100 dollar pr. fat regnes som kritisk for lønnsomheten
når det gjelder utvinning av norsk olje. Det er sannsynligvis ikke den prisen
Staten ønsker seg på vei ned.
