FRA EU TIL OSLO
Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr. 15 - i rekken av flere.
Frankrike - Rekordstor gjeld og politisk splittelse lammer økonomien.
Mens Frankrikes president Emmanuel Macron foretrekker å hilse på utenlandske gjester i sitt praktfulle Elysée-palass, må statsminister Francois Bayrou ta seg av det politiske i hverdagen.
På en «konferanse om offentlig finanser» i Paris benyttet statsministeren muligheten til å beskrive den katastrofale situasjonen i fransk økonomi. «I dag er vi på randen av en fatal gjeldssituasjon» advarte Bayrou. I 2000 var Frankrikes og Tysklands statsgjeld på rundt 60 prosent. I dag ligger Tyskland fortsatt på rundt 60 prosent, men i Frankrike har den økt til mer enn 110 prosent.
Bayrou oppfordret til en «resolutt innstramningskurs». Den ukontrollerte gjeldsveksten i statsbudsjettet begrenser den femte republikkens mulighet til å handle. Det brukes allerede mer enn 62 milliarder euro årlig til renter og tilbakebetaling – omtrent like mye som til forsvar og utdanning. Utsiktene er enda dystrere: Innen 2030 vil Frankrikes gjeldsbetjening stige til 100 milliarder euro årlig. Og dette i en tid da store pengesummer må investeres i forsvaret av landet. Statsministeren oppsummerte situasjonen i dramatiske ord: «Frankrikes uavhengighet er truet.»
Problemene bygger seg opp.
I Frankrike er det mange potensielle utfordringer. Det er trussel om et nytt regjerings skifte, en finanskrise som en følge av en handelskrig og nye protester fra bønder i gule vester. Det er også muligheter for nye generalstreiker fra den sterke politiske venstresiden og fagforeningene.
En handelskrig kan true tre viktige bærebjelker i den franske økonomien: landbrukssektoren, luksussektoren og bilindustrien. I Øst-Europa raser en nådeløs og kostbar krig for tredje år på rad. Nasjonalforsamlingen i Paris er håpløst splittet, og Frankrikes enorme budsjettunderskudd vokser fra år til år. Gjeldsbyrden kan bare reduseres ved smertefulle utgiftskutt, veksthemmende skatteøkninger eller en kombinasjon av disse. Det er ikke flertall for noen forslag i den brokete koalisjonen, som trakk seg etter Macrons skjebnesvangre forslag om nyvalg i sommer.
Statsminister Bayrou selv er et symbol på Frankrikes fragmenterte partilandskap. Bayrou er styrelederen for Mouvement Democrate, en av de mange politiske oppstartspartiene de siste årene. Med bare 5,7 prosent av stemmene, er han en kompromisskandidat og den fjerde regjeringssjefen de siste 18 månedene. Hans karriere henger i en tynn tråd, fordi Macrons regjeringsallianse med 213 stemmer i parlamentet er avhengig av godkjenning fra opposisjonen, som med 364 representanter kan sette nye betingelser når som helst. Rassemblement National (RN) og Groupe à Droit har gjentatte ganger truet med å styrte regjeringen dersom den presser gjennom de foreslåtte budsjettkuttene.
For Frankrikes ledende avis «Le Monde» er dette et varsel om «den største politiske krisen i den femte republikken». Aldri før har presidenten og statsministeren blitt så svekket og frarøvet sine muligheter, aldri før har nasjonalforsamlingen vist seg å være så ustyrlig. Macron har liten mulighet til å komme seg ut av den politiske fastlåste situasjonen annet enn å utlyse nye nyvalg til sommeren. Et valg som kan ende i nok en politisk fastlåst situasjon, slik situasjonen er nå.
«Le Monde» får støtte av Bruno Cautrès en politisk analytiker ved Sciences Po Centre for Political Research i Paris som beskriver situasjonen som «Bonjour tristesse» - «Situasjonen er virkelig veldig ille akkurat nå». Frankrikes kredittverdighet er truet med en nedgradering fra AA til A, som innebærer at rentebelastningen øker ytterligere. En mulig enighet om 2026-budsjettet er fjern. Dersom de globale aksjemarkedene og den franske referanseindeksen CAC40 fortsetter å falle som følge av Trump-tariffene, kan krakket på aksjemarkedene være et tegn på at krisen sprer seg til realøkonomien, med fallende omsetning og eksport.
Raassemblement National og rettsaken mot Marine Le Pen.
Rassemblement National (RN) ble grunnlagt av nylig avdøde Jean-Marie Le Pen. Datteren, politiker og advokat Marine Le Pen overtok partiet i 2015. Etter tre mislykkede forsøk i 2012, 2017 og 2022 på å flytte inn i Elysée-palasset, hadde hun gode sjanser denne gangen. De siste årene har hun gjentatte ganger forsøkt å svekke sitt høyreradikale image og anbefale RN som et «normalparti», noe som har kommet til uttrykk i økende oppslutninger. I Sør-Frankrike og på landsbygda har RN nesten status som et folkeparti, som kan sammenliknes med AfD i Tyskland. Le Pens utsikter til å vinne valgt i 2027 var også gode fordi Emmanuel Macron ikke kan stille igjen etter to valgperioder. I tillegg er Frankrikes splittede og stadig mer fragmenterte partilandskap, gjort at det så langt ikke har dukket opp noe alternativ som kommer i nærheten av Le Pens popularitet. Alle meningsmålinger viste at hun hadde den beste sjansen til å ta embetet fra Macron i det nasjonale valget i 2027.
Men i mars 2025 ble hun og 23 av hennes allierte funnet skyldige i underslag på mer enn fire millioner euro fra Europaparlamentets midler. Kunngjøring av dommen som fulgte mindre enn en time senere fra tok Marine Le Pen muligheten til å ta offentlige verv eller stille til valg de neste 5 åene. Men først skal Le Pen fremme ankesak mot dommen slik at hun fortsatt kan stille i 2027 dersom neste instans skulle oppheve hennes rett til å stille til valg.
Dommen har ført til en debatt i Frankrike som slutter opp om befolkningens allerede svinnende tillit til det demokratiske systemet. «Denne kjennelsen vil ytterligere polarisere det franske samfunnet, som allerede er delt,» advarer Alberto Alemanno, foreleser i EU-rett ved HEC Business School i Paris. En undersøkelse fra opinionsforskningsinstituttet Cluster 17 bekrefter analysen. Ifølge undersøkelsen synes 43 prosent av franskmennene ikke det er greit at Le Pen ble nektet en kandidatur til Élysée av en domstol.
Le Pen bruker dette til å underbygge sin rolle som offer og påstanden om at partiet regelmessig har hat problemer med å skaffe banklån til valgkamper eller vinne støtte nok fra politikere til å stille til valg. I den såkalte «Republikanerfronten» forener partier som knapt har noe til felles seg bare for å holde RN og Le Pen utenfor makten. Hvorvidt denne metoden fortsatt vil fungere i 2027 er mer enn tvilsomt. Regjeringen til Macron vakler fra den ene krisen til den neste. Macron prøver desperat å avlede fokuset fra sin innenrikspolitiske misere gjennom internasjonale konferanser, celebre gester og invitasjoner til Paris og Versailles, samt en rekke utenrikspolitiske initiativer – som ikke bare får Brussel til å heve øyebrynene, men også Berlin og Roma. 12 juli bekreftet Frankrikes president Emmanuel Macron at han vil bygge åtte atomkraftverk innen 2050 for å møte landets energiutfordringer og bidra til mindre klimautslipp. Vi hørte lite om hvordan det skulle finansieres.
Apropos avlede fokus og innenriks misere........
