søndag 8. september 2024


             








FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr. 11 - i rekken av flere.


Tyskland. Bilindustrien trues av kollaps.


Bilindustrien, kjemikalier, maskinteknikk: Suksessmodellen Tyskland trues av kollaps. Hovedårsaken er et fenomen som sosiologer kaller «stiavhengighet» – som tillater en høylytt minoritet å lede landet inn i en planøkonomi.

                                                                                                                                 👇

                                                          

Path dependence


  “Do not go where the path may lead; go instead where there is no path and leave a trail” 


                                                                                                        Ralph Waldo Emerson 



El bilen skal erobre markedet.

 

Planen til politikere og bilindustrien virket umiskjennelig: elbilen skulle erobre markedet, så raskt som mulig. I noen regioner i verden vil endringen være raskere enn i andre, men i prinsippet skal batteribilen bare ha én retning: oppover.

Men der transformasjonen faktisk bestemmes, hos bilforhandleren, har ting ofte gått i motsatt retning siden begynnelsen av året. «I mange EU-land kan man for tiden observere en nedgang i markedsandelen for elbiler – «fremgangen innen elektromobilitet vakler», observerte Axel Preiss, bilekspert hos konsulentselskapet EY, i juli. I Tyskland ble det solgt 20 prosent færre elbiler de første syv månedene enn i samme periode i fjor. 

 

Konsernsjefer som VW-sjef Oliver Blume krever – midlertidige kjøpsbonuser eller skattelettelser for å få salget i gang igjen.



Path dependence - bilkonsernene forlater stien.

 

Historien går slik: Bilselskapene når EUs CO2-mål med den blandingen av forbrenningsmotorer og elbiler de selger i dag. Så de trenger ikke selge flere e-biler foreløpig. Derfor har de siste månedene fokuset snudd seg til et annet, fra deres synspunkt, minst like viktig mål: å tjene penger. Mange produsenter har store problemer med å nå de annonserte lønnsomhets målene. Så de øker salget av bensin- og dieselbiler ved å senke prisene. Det kan de gjøre fordi de tjener betydelig mer på disse enn på elbiler. Og klimavern? Kommer senere. Først når EUs CO2-mål fortsetter å falle i årene som kommer, vil produsentene faktisk bli tvunget til å selge betydelig flere elbiler.

 

At dette ikke bare er grove spekulasjoner innrømmes åpent av innsidere fra bilindustrien. I løpet av de kommende månedene og årene, som en høytstående VW-sjef forklarer, vil de tradisjonelle bilselskapene med sin forbrenningsmotorportefølje ha en siste sjanse til å forbedre avkastningen, spesielt med bensinmotorer. Selv om utvalget av e-modeller vil fortsette å øke, vil beslutninger sannsynligvis fortsette å bli tatt pragmatisk: profitt vs. klimavern. 


VW står overfor nedleggelse av fabrikker

 

På grunn av den spente situasjonen intensiverer Volkswagen, den største bilprodusenten i Europa, sin innstrammings kurs. Fabrikknedleggelser og permitteringer er ikke lenger utelukket, kunngjorde selskapet første mandagen i september. De avslutter også den gjeldende jobb sikkerhetsgarantien, som utelukket oppsigelser frem til 2029.

Hvor alvorlig er situasjonen hos bilprodusenten? 

.

Fra styrets synspunkt må Volkswagen AG omstruktureres grundig, heter det. «Fabrikknedleggelser av kjøretøyproduserende og komponentanlegg kan heller ikke lenger utelukkes i den nåværende situasjonen uten raske mottiltak. I tillegg er de tidligere planlagte nedskjæringene gjennom delpensjon og sluttvederlag ikke lenger tilstrekkelige til å nå sparemålene.

"Fra selskapets synspunkt er restrukturering utelukkende i tråd med demografisk utvikling ikke tilstrekkelig for å oppnå de strukturelle tilpasningene som er nødvendige på kort sikt.» heter det i uttalelsen. – På denne bakgrunn føler selskapet seg tvunget til å avslutte jobbsikkerhesgarati avtalen som har vært oppdatert siden 1994.

 

Volkswagen sliter med lønnsomhets problemer.

 

Kjernemerket Volkswagen har slitt med høye kostnader i årevis og ligger langt bak sine søsterselskaper som Skoda, Porsche, Seat og Audi når det gjelder avkastning. Et innstrammingsprogram lansert i 2023 innebar en snuoperasjon som skulle forbedre inntjeningen med ti milliarder euro innen 2026. Imidlertid har den nåværende markedssituasjonen forverret situasjonen ytterligere.

For å oppnå den ønskede resultatforbedringen må kostnadene nå reduseres kraftigere enn tidligere planlagt. Ifølge «Handelsblatt» dreier det seg om opptil fire milliarder euro ytterligere innsparinger. "Motvinden har blitt mye sterkere," bemerket markedsjef Thomas Schäfer, «Vi må derfor trappe opp initiativet vårt nå og skape forutsetninger for å lykkes på lang sikt.

Men som det neppe var å forvente, kunngjorde bedriftsrådet og fagforeningene verken konsensus eller støtte, men tøff motstand.

Siden motstanden fra fagforeningene omfatter de andre produsentene i VW gruppen, er det lite sannsynlig at man kan forvente raske resultater i de tiltrengte kostnadsbegrensnings-programmene.

Konsernsjef Herbert Diess, som forlot selskapet for to år siden – kjent av BMW som en tøff kostnads kutter – hadde allerede gjentatte ganger advart om at det var altfor mange produksjonsanlegg i konsernet, og at det gigantiske antallet ansatte på mer enn 650 000 mennesker måtte reduseres betydelig. Men alle effektivitetsprogrammer ble torpedert igjen og igjen. 

 

I lang tid har det imidlertid vært klart for de ansvarlige at dette ikke er nok, og at det er nødvendig med mye tøffere kostnadsbesparende tiltak for å få VW-konsernet med sitt nettverk av internasjonale merker tilbake på sporet. I mange år kunne problemene med utallige modeller, milliardutbygginger og mer enn 100 produksjonsanlegg rundt om i verden være mulig på grunn av godt salg og betydelig inntjening. Men veien til elektromobilitet førte til at marginene falt, samtidig som kostnadene eksploderte. IT-selskaper som det interne Cariad eller dets egne batterifabrikker satte Volkswagen i slike vanskeligheter at Volkswagen ikke bare mistet førsteplassen blant den største bilprodusenten i verden og i det viktige enkeltmarkedet i Kina, men er kommet i en smertefull situasjon hvor selskapet beveger seg ut av komfortsonen.

VW-sjef Thomas Schäfer og VW-finansdirektør Patrik Andreas Mayer fastslår at

jo høyere salg av elektriske modeller, jo lavere er marginene hos Volkswagen. I tillegg gir ikke de store skaleringseffektene som Volkswagen oppnår gjennom samarbeids plattformer og fellesdeler med merker som Audi, Skoda eller Seat den samme inntjeningen som de gjorde for flere år siden.


 

Produksjon opptil 40 prosent dyrere i Tyskland.

 

Avhengig av modell er produksjonen i Tyskland 20 til 40 prosent dyrere enn hos internasjonale konkurrenter. Spesielt i Kina produseres kjøretøyene til en betydelig lavere pris. Dette gjelder også land som Sør-Korea, Japan eller USA, som alle nødvendigvis ikke er kjent som lavkostland for næringslivet. Spesielt det høye lønnsnivået og de eskalerende utviklingskostnadene setter Volkswagen under press. 

"Tallene for Volkswagen-merket viser veldig tydelig at vår innsats hittil når det gjelder kostnadsreduksjoner ikke er tilstrekkelig. Høye faste kostnader har en betydelig innvirkning på lønnsomheten," understreker Patrik Andreas Mayer, styremedlem i Volkswagen, med ansvar for økonomi, "tiltakene i omstillings programmet blir iverksatt, men vi har fortsatt en hard vei foran oss - og vi må fortsette å være konsekvente for å sikre at det økonomiske spillerommet gir oss mulighet til fremtidige investeringer og arbeidsplasser på lengre sikt."

 

Harde kutt kan knapt unngås.

 

Poenget er at Volkswagen neppe vil kunne unngå harde kutt. Konkurrenter som Stellantis, Ford eller Toyota har tidligere vist at permitteringer eller fabrikknedleggelser ikke lenger er tabu og at ingen bilprodusent har råd til en sysselsettingsgaranti, men må være fleksible og tilpasse seg markedets lover dersom de ønsker å overleve.



EU - energiomstillingen i bilindustrien.

 

I 2018 proklamerte EU energiomstillingen i bilindustrien og satte i gang stadig strengere miljøforskrifter og slutten på forbrenningsmotoren fra 2035. I Europa er denne ensidige kursen spesielt skadelig for tyske produsenter og deres leverandører, som tidligere var på verdenstoppen. Tyskland har et kostnadsproblem med elektriske kjøretøy. Dette gjelder også VW, hvor de lojalt har tilpasset seg den politiske veien og kun satset på e-biler.  

 

Den politisk påtvungne endringen vil fortsatt påføre Tyskland betydelige velstandstaptap. Selv store leverandører som Continental eller ZF svekkes. Tyske bilmerker som BMW, Daimler og VW vil eksistere i lang tid fremover. Det sentrale spørsmålet er hvor mye av produksjonen og forskningen som fortsatt vil foregå i Tyskand i fremtiden.

Ifølge en undersøkelse fra opinionsforskningsinstituttet INSA er et flertall på 64 prosent av tyskerne imot slutten på forbrenningsmotoren.

 

«Tilbake til stien»


Styreleder Janine Wissler i det ytre venstrepartiets die Linke synes det er lurvete at Volkswagen vurderer fabrikknedleggelser og permitteringer for å spare penger. Bilselskapet har tross alt nettopp betalt ut 4,5 milliarder euro i utbytte. De største aksjonærene skal betale tilbake overskuddet. Og konsekvensene?

 

 

 Stien i Norge - Nå er vi på vei inn mot vind, sol og kraft .........


https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-tale-til-industrikonferansen/id2980185/


https://www.nettavisen.no/okonomi/skyhoye-priser-pa-norske-ladestasjoner-skremmer-kundene/s/5-95-1996870













tirsdag 3. september 2024

 









FRA EU TIL OSLO


Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.10 - i rekken av flere.


Tyskland: Delstatsvalgene i øst.


Delstatsvalg - en stemningstest.

 

Tre delstatsvalg i Øst-Tyskland i september er en viktig stemningstest for de føderale partiene ett år før forbundsdagsvalget. På søndag holdes det valg i Sachsen og Thüringen, og 22 september i Brandenburg.

Delstatsvalgene i Sachsen og Thüringen på søndag kan føre til helt nye koalisjonsmodeller, men også ustabile flertall og blokkering av minoriteter.

Aldri før har det vært så mye oppmerksomhet når det gjelder regionalvalg. Ikke bare i Tyskland, men også i andre land er det mange som interesserer seg for valgene i Sachsen og Thüringen på søndag. 

For første gang siden 1945 har AfD et høyre orientert parti som andre politiske partier beskylder for å være «ekstremistisk», mulighet til å bli den sterkeste parlamentariske gruppen. I Thüringen, der alternativet for Tyskland (AfD) ledes av Björn Höcke, ligger partiet an til en første plass på meningsmålingene. 

I nabo delstaten Sachsen vil CDU sannsynligvis vinne valget igjen. Men det er ikke usannsynlig at AfD kan komme i posisjon. 

Nå har alle andre partier utelukket å samarbeide med AfD. Men selv om partiet ikke kommer til å delta i regjeringen, kan det få politisk makt. Hvis partiet får mer enn en tredjedel av plassene, kan det blokkere alt i parlamentet som krever to tredjedels flertall, fra lovendringer til rettslige valg. 

Et lignende historisk vendepunkt er suksessen til Sahra Wagenknecht-alliansen (BSW). Et parti som ikke eksisterte for et år siden vil sannsynligvis bli valgt inn i begge delstats-parlamentene med tosifrede resultater og få regjeringsmakt. Spesielt i Thüringen vil BSW kunne komme i en posisjon som gjør det mulig å danne en flertalls koalisjon. 


Men hva betyr dette egentlig for Sachsen og Thüringen? Hvilke politiske scenarier er sannsynlige – og hvilke er det ikke?


Den første testen vil være valget av president.


Det nye delstatsparlamentet må konstitueres innen 30 dager og velge en president. AfD, som den sterkeste parlamentariske gruppen, ville ha rett til å nominere i henhold til prosedyre-reglementet. Dette betyr at den kan foreslå en kandidat i første runde av avstemningen – og muligens også i andre forsøk.

 

Hvis ingen president blir valgt, må neste valgrunde åpnes. Selv om det ikke er noen presedens for dette, vil statens grunnlov gjelde. Dette betyr at parlamentet velger en president «blant sine medlemmer» (artikkel 57), der alle parlamentsmedlemmer er «styrt bare av sin samvittighet» (artikkel 53). 

Dette betyr at en potensiell koalisjon må ha forhandlet frem en konsensuskandidat før parlamentet ble konstituert. Valget av presidenten for delstatsparlamentet ville dermed være den første utfordringen til den fremtidige delstatsregjeringen.

 

Men ting kan selvfølgelig også bli annerledes. Valget av presidenten for delstatsparlamentet er hemmelig.


De reelle utfordringene synliggjøres.

 

For første gang har AfD vunnet et delstatsvalg i Thüringen, og partiet var også i stand til å bli nr. to i Sachsen, like bak CDU. 

BSW kom på tredje plass i begge delstatene. Regjerings partiene, den såkalte «trafikklys koalisjonen» bestående av SPD, De Grønne og FDP, gjør et dårlig valg. Venstrepartiet kollapser (FDP) 

«Valgresultatet viser: Trafikklyset har mistet sin legitimitet,» skrev FDPs visepresident Wolfgang Kubicki på søndag på X. «Folk har inntrykk av at denne koalisjonen skader landet. Og det skader definitivt Det frie demokratiske partiet.» FDP vil ikke være representert i noen av delstatsparlamentene. «I kveld er en bitter 

Kveld» sa FDPs generalsekretær Bijan Djir-Sarai på fjernsynet.


Begge delstatene er på vei mot vanskelige koalisjons forhandlinger.

 

I Thüringen vil det ikke være flertall i delstatsparlamentet uten AfD eller venstresiden. En allianse av CDU, Aliansen Sahra Wagenknecht (BSW) og SPD, som anses som et mulig alternativ, får bare halvparten av setene i delstatsparlamentet. Etter å ha talt opp alle valgdistriktene kommer AfD til 32,8 prosent og øker resultatet betydelig sammenlignet med det siste delstatsvalget (2019: 23,4 prosent). CDU forbedrer seg til 23,6 prosent (21,7). Det nyetablerte BSW klarte å få hele 15,8 prosent. Venstrepartiet, som partiet skilte seg fra, stuper dramatisk og oppnår bare 13,1 prosent fra ned fra 31,0 prosent.

 

I Sachsen har CDU vunnet valget med 31,9 prosent etter at alle stemmer er talt opp. AfD fikk 30,6 prosent. BSW oppnådde 11,8 prosent. Trafikklys regjeringspartiene SPD fikk 7,3 prosent av stemmene, De Grønne kom til 5,1 prosent Venstrepartiet falt til 4,5 prosent, men klarte å komme inn i delstatsparlamentet igjen ved å vinne to direkte mandater.


Sachsen korrigerte valg resultatet.

 

Etter delstatsvalget i Sachsen korrigerer «landvalgsoffiseren» fordelingen av seter. Som grunn oppga hun at det var en programvarefeil som hadde ført til at setene ble feilberegnet. CDU har 41 seter, AfD 40 seter. Begge partiene har dermed ett sete mindre enn opprinnelig oppgitt. Som resultat har beleilig nok ikke AfD lenger et blokkerende mindretall i delstatsparlamentet. De Grønne og SDP vil få ett sete mer enn opprinnelig beregnet. Til tross for endringen har den forrige koalisjonen av CDU, De Grønne og SPD fortsatt ikke flertall i det nye delstatsparlamentet.

 

Fra et kommentarfelt i Tyskland

Alle som har til og med en rudimentær ide om IT, vet at programvarefeil ikke betyr at et "system har gjort en feil", nei, det er 99,9 % alltid en «brukerfeil ved bruk av programvaren». Men programvarefeil høres så enkelt ut, og du kan selvfølgelig skylde på systemet.


Hva med .......?

 

Det forbløffer når man ser på AfDs resultater blant yngre velgere – en gang en bastion for De Grønne som ble ansett som uinntagelig. I segmentet 18 til 24-åringer presterte AfD over gjennomsnittet, og vant opptil en fjerdedel flere stemmer enn de allerede har, for eksempel i Thüringen. Der kom De Grønne til fem prosent. AfD vant åtte ganger så mange unge velgerstemmer: 39 prosent

 

Etter at FDP-leder Christian Lindner, erklærte at han ønsket å holde seg til trafikklys koalisjonen, vil den nå fortsette. Det er imidlertid en uinspirerende fortsettelse av det samme. Tiltross for det klare budskapet fra de fem millioner sakserne og thüringer som er kalt til å stemme. Det eneste løftet SPD ga var å kommunisere politikk bedre under kanslerens ansvar. Nye resurser er ikke planlagt for dette. Det er heller ingen nye meldinger. Det er heller ingen som vil be om at trafikklyset fortsetter.     

 

Hva med denne perspektiv meldingen?

 

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/25pLOv/vedum-om-fremtidens-finanser-staten-vil-mangle-7-mrd-kroner-mer-per-aar