Sosialdemokratiet på vikende front i Europa.
Året 2017 - 100 år etter oktoberrevolusjonen ble et politisk Annus Horribillis for sosialdemokratene
Hva skjedde i løpet av året?
Ved inngangen til dette året var usikkerheten stor. Ville det bli året da EU kollapset? Et par måneder tidligere hadde velgerene i Storbritania snudd ryggen til EU. Ville velgerene i den europeiske unionen gjør det samme? Det politiske landskap i Europa har endret seg i løpet av året. Nye partier har etablert seg og dominerer en stor del av den politiske debatten. Andre partier taper innflytelse.
Nederland - en historisk tilbakegang. 16 mars.
Allerede i årets første parlament valg kom varslene for Europas sosialdemokrater. I en gammel industri hall, som ligger i et industriområde i Amsterdam, har det sosialdemokratiske partiet PvdA samlet seg til valg vake. I den mørke hallen, med rød bakgrunns belysning, kan ingen unngå å se slagordet : PvdA - Samen Voruit. (sammen framover). Ansiktene til de tilstedværende er alvorlige og stemningen dyster, ikke rart. Sosialdemokratene, juniorpartner i koalisjonen med det markedsliberale VVD til ministerpresident Mark Rutte, var vitne til at partiets oppslutning sank fra 25 til 6 prosent av stemmene. Under ledelse av Lodewijk Asscher oppnår sosialdemokratene bare en fjerdedel av sine opprinnelige mandater - en historisk tilbakegang.
En PASOK infeksjon
Ekspertene, som selv ble overrasket over det knusende nederlaget. fremhevet spesielt en årsak. Sosialdemokratene hadde valgt å gå i regjering som juniorpartner med sin største fiende på den andre siden av den politiske skalaen, nemlig det høyre liberale VVD. Det førte til at sosialdemokratene måtte gå på akkord med egen politik. Kjernevegerne følte seg forrådt. Utsikten til å komme tilbake anses som lite sannsynlig dersom partiet ikke gjennomfører massive strategiske endringer. Hvis ikke vil partiet ende opp som det greske sosialdemokratiske nisje partiet PASOK. I 2009 var det et dominerende parti med 44 prosent av stemmene, I 2015 var resultatet 5 prosent, en "PASOK infeksjon."
Nå er den store interne oppryddingen på gang i PvdA. En opprydding andre kan ta lærdom av. Enten lykkes de eller ikke. Den starter på toppen. Partiet tar et oppgjør med sin leder Lodewijk Asscher, Men der er ikke nok. Erkjennelsen om at PvdA er et kroneksempel på tilstanden i de fleste sosialdemokratiske partiene i Europa kan få konsekvenser for flere enn sjefen selv. Partiet består alt vesentlig av gråhårede partipamper med lang fartstid i partiet. Partiet fremstår kjedelig og uten et budskap som gir håp for fremtiden. Jan Voss eks. parlamentariker, oppsummerer det slik: "Vi har en politikk som som er fra det forrige århundre".
Frankrike - regjeringspartiet som forsvant. 18 juni.
By palass til salgs.
For en utlending sier ikke Rue Solférino i Paris mye, men i Frankrike vet de straks hva som menes. I nummer 10 ligger det 3000 kvm store by palasset som i årtier har vært hovedsete for det franske Pari Socialiste (PS). Det moderne palasset ligger i et av de dyreste områdene i Paris og er symbolet på partiets storhetstid under Francois Mitterrand som i begynnelsen av 80 årene lykkes med å avverge en splittelse mellom franske sosialister. Og som i tillegg inngikk en samarbeidsavtale med kommunistene. En strategi som ble belønnet med valgseier i 1981. Etter en katastrofal regjeringsperiode under Francois Hollande flyktet mange medlemmer og velgere fra partiet. I løpet av få år hadde antallet med partibok blitt halvert.
Årets valg endte til slutt med en rasering av partiet. Hollande hadde såpass selvinnsikt at han før valget
ga beskjed om at han ikke stilte til valg. Isteden sloss et dusin kandidater om plassen som presidentkandidat, Den seirende, Beniot Hamon, led som kjent et knusende nederlag, Han fikk knapt 7 prosent av stemmene. Nå har partiet 29 mot tidligere 577 plasser i parlamentet. I Frankrike finansierer staten partiene etter antall plasser partiet har i parlamentet, Det betyr at PS isteden for 25 millioner får 8 millioner Euro i året. Halvparten av dette beløpet går til å drive by palasset i Rue Solférino nr 10 - som nå er til salgs.
Nær ved å få infarkt
Isteden for å tilslutte seg reform sosialistene valgte Hamon, som kommer fra venstre fløyen i partiet, sin egen strategi. Han støttet opp om ytre venstre sidens program. Under slagordet "Faire bartre le coeur de la France". Han ville få Frankrikes hjerte til å slå igjen, Isteden er PS nær ved å få et infarkt.
Alle arbeidsmarkeds reformene til Hollande skulle tilbakeføres. Å bygge ned den høye gjelden i Frankrike var ikke tema. Snarere tvert om. Alle skulle få en betingelsesløs borgerlønn . Dette skulle bla finansieres gjennom nye lån og skatt på roboter. Utfordringen er at franske bedrifter har et etterslep og ligger betydelig etter Tyskland når det gjelder automatisering. Hamons program førte til at flere prominente sosialister snudde han ryggen og tallrike moderate sosialister forlot partiet til fordel for den sosialliberale Emmanuel Macron. I mellomtiden fortsetter sosialistene med de interne intrigene som har kjennetegnet partiet gjennom de siste fem årene.Splittelsen og intrigene oppstår fordi partiet består av en rekke fraksjoner og enkeltpersoner som har vanskelig for å finne en felles politisk plattform.
Det politiske spekteret omfatter moderate sosialdemokrater, venstre fløyer, fløyer fra ytre venstre og kommunister.
Sosialistene i Frankrike sloss heller mot hverandre enn å samles om felles mål. Dersom det ikke skjer noe radikalt er det ikke usannsynlig at partiet går i oppløsning.
Tyskland - SPD en ydmyket koalisjonspartner. 24. september.
I Konrad-Adenauer-Haus i Berlin jubler noen få, selv om det ikke er noe å juble for, 33 prosent viser den sorte diagram søylen, det dårligste resultatet for unionen CDU/CSU siden 1949. En par kilometer lengre bort i Willy-Brand-Haus, hvor det sosialdemokratiske partiet SPD holder til, går det et "huch" gjennom rommet da resultatet til CDU/CSU blir kjent, Men når turen kommer til SPD blir det stille, under 21 prosent! Til tross for rekordhøye 32 prosentpoeng i februar, etter lanseringen av Marin Schulz som kanslerkandidat, gikk det sosialdemokratiske partiet i Tyskland SPD på et nederlag. De endte tilslutt på 20,5 prosent, det dårligste resultatet i etterkrigstiden.
Hun, vi snakker selvfølgelig om Angela Merkel, står nå foran en av sine vanskeligste oppgaver i karrieren. Dannelsen av en ny koalisjon. Martin Schulz lederen for SPD fastslår at de ikke lenger ønsker å være en del av Merkels koalisjon, men velger å gå i opposisjon. Her vil partiet fornye seg. Når Schulz stiller seg opp foran sine fans er applausen hjertelig. Han uttaler at han ikke vil gjøre noen ansvarlig for dette valget, men velger å betrakte dette som en overgangs pause.
Heftige diskusjoner om ny innretning
I SPD strides ledelsen om partiets nye innretning. Lederen for Juso, ungdomspartiet i SPD, Johanna Uekermann, forlangte at SPD må bli mer venstreorientert og utvikle en klar profil. De store fremtids spørsmålene må besvares og partiet må tydeliggjøre for hvem de driver politikk. Det viktigste er nå at vi innholdsmessig etablerer oss på nytt. Vi må besvare spørsmålet: Hva trenger vi SPD for i dag? SPD må komme i takt med tiden. Det trenger et nytt grunn program.
Hamburgs borgermester Olaf Scholz (SPD), en potensiell, opponent til partiets leder, offentliggjorde et brev hvor han tok utgangspunkt i det historiske valgnederlaget og forlangte en ubønnhørlig gjennomgang av situasjonen. Det bør ikke lenger aksepteres bortforklaringer, som partiet har en tradisjon for, når vi nå analyserer situasjonen. Til forskjell fra Schulz som forlanger mer mot til kritikk av kapitalismen, står Scholz for en mer pragmatisk kurs. Økonomisk vekst skal gi grunnlag for å utvikle sosial rettferdighet. Også i en tidsalder med digitalisering og globalisering må en florerende økonomi være en sentral forutsetning å kunne følge en fremskritts rettet agenda.
Debatten om fornyelsen av partiets politikk, tydes av mange som en bekreftelse på at det ligger an til en maktkamp i partiet. For å unngå stridigheter mellom de forskjellige konstellasjonene skal såkalte dialog samlinger starte i slutten av oktober - uten tilgang for offentligheten. Kanskje nettopp derfor florerer det konspirasjonsteorier rundt Martin Schulz - er han den rette leder for SPD?
Valget i Østerrike: Høyresiden jubler, venstresiden prøver å holde motet oppe.15. oktober.
En politisk "wonderboy" detroniserer sosialdemokratene.
Sebastian Kurz har mot all formodning lykkes med å fornye det konservative partiet ÖVP. Et parti som har vært i regjeringsposisjon de siste tretti årene. Han har spilt et risikofylt spill. I mai 2017 fortrengte han sin egen partisjef Reinhold Mitterlehrer. Deretter overtok han makten, sikret seg vidtrekkende rettigheter, lot den store koalisjonen gå i oppløsning og tvang fram et nytt valg. Dette politiske spillet har han nå vunnet. I løpet av fem måneder har har han reformert et maroder folkeparti til en politisk vinner.
Med en oppslutning på 31,4 prosent er det konservative østerrikske folkepartiet ÖVP det største partiet.
Regjeringsoppdraget er dermed sikret for den 31 år gamle Kurz, Europas yngste regjeringssjef. Sannsynlig koalisjons partner er det høyreorienterte FPÖ som i følge det siste søylediagrammet ble nest største parti med 27,4 prosent. Nesten 60 prosent av de valgberettigede i Østerrike stemmer på et høyre konservativt parti.
Klare tapere er, som så mange andre steder i Europa, sosialdemokratene. SPÖ med bundeskanzler Christian Kern med 26,7 prosent, og de grønne, som har mistet 9 prosentpoeng og ligger under sperregrensen på 4 prosent. Det gjør at de må forlate stortinget eller Nationalrat, som det heter i Østerrike.
Besserwisser møter wonderboy
Sosialdemokratenes leder får mye kritikk og betegnes som en selvbevisst og arrogant "besserwisser".
En tidligere ansvarlig CEO for jernbanene som fremstår mer som "sjef" enn leder. Den første klassekamp forkjemper som er CEO og som snakker mer om arbeidsgiveres rolle en arbeiderens. Han vil i opposisjon møte en helt annen personlighet som han blir nødt til å forholde seg til. Sosialdemokratene begynner å tvile på om Kern vil passe inn i denne opposisjonsrollen. Heller ikke valgkamp strategien så ut til å virke. Eller som en avis kommenterer det: I valgkampen gikk alt etter planen for sosialdemokratene, bare synd at planen var ubrukelig. SPÖ har ført en tradisjonell sosialdemokratisk politikk hvor sosialstaten og likhetsprinsippet er det sentrale, og hvor innvandrings politikken er liberal. En sosialstat som skal finansieres av de "rike" gjennom økte skatter.
Felix Austra, eller det lykkelige Østerrike, har i de senere tiårene utviklet seg til et land som har behov for omfattende reformer: Fallende produktivitet, få nyetableringer, en kostbar offentlig sektor som utgjør 50 prosent av BNP, et sterkt regulert arbeidsliv, et foreldet pensjonssystem. et lavt innovasjons nivå og meningsløse subsidieordninger. De som profiterer på et slikt system er et rigid byråkrati, et sammensveiset føderalt system og en skyggeregjering som består av en rekke representanter for forskjellige fagorganisasjoner. Et perfekt partnerskap som i årtier har forsøkt å opprettholde status quo.
Kurz vil endre dette, Han har allerede restrukturert partiet og er nå klar for å gå løs på Østerrike etter å ha vært igjennom en uryddig valgkamp. Og sosialdemokratene? De er enige om at de må fornye seg, men hvordan og i hvilken retning er uklart. I mellomtiden flykter arbeiderene fra partiet.
"Anpatzen"
En avsporing: Valgkamp kan fortelle mye om partiet du ønsker å stemme på. "Anpatzen" eller skittkasting var i følge observatører det ordet som oftest ble brukt for å beskrive valgkampen. At Kurz under valgkampen ble angrepet av sine politiske motstandere er en del av det politiske konseptet. Mer betenkelig blir det når sosialdemokratene etablerer to falske Facebook sider. Den ene virket som en fan side for Kurz og diskrediterte ÖVP kandidatene med ekstreme uttalelser. Den andre angrep Kurz tilsynelatende fra høyre siden. Hensikten var å underminere Kurz innflytelse på protest velgerne. At russere infiltrerer valgkampen i USA er en ting, men at sosialdemokratene i Østerrike benytter seg av lignede metoder for å påvirke valgresultatet er heftig. Det aggregerer bare politiker forakt og skaper samtidig usikkerhet rundt partiets etiske fundament. Spesielt bra for demokratiet er det ikke.
Tsjekkia - revolusjon i Prag 21. oktober
Supervalg året nærmer seg slutten og de siste valgkampdiagrammene er ferdiglaget. Mye er ennå ikke avklart, men en ting er sikkert - sosialdemokratene er på retur. Årets siste politiske jordskjelv fant sted i Prag. ANO (JA) partiet ble største parti. Andrej Baris også kalt "Tsjekkiske Donald Trump", på grunn av sin formue, som er leder og gründer avANO partiet, vil avløse sosialdemokratenes regjeringssjef Bouslav Sobitka. Den første oppgaven vil være å sette sammen en koalisjonsregjering. Sikkert ingen lett oppgave. Til sammen inntok 9 nye partier parlamentet. Den sosialdemokratiske regjeringssjefen Sobitka og kristendemokratene som sist samarbeidet i regjering har allerede erklært at de ikke vil bli med i en koalisjon under Babis. Babis på sin side forsikret i et intervju at han ville snakke med alle partier om et samarbeide, men de høyre ekstreme ville han ikke gå i regjering med.
ANO partiet ble understøttet av velgere både fra høyre tog venstre siden. Babis gikk til valg for å senke skattene, kaste ut korrupte politiker fra sine offentlige stillinger og stenge grensene til Europa slik at ikke en eneste flyktning kunne komme inn i Tsjekkia. Babis har satt seg som mål og lede landet som en bedrift. Ved opptelling av stemmene fikk ANO partiet 29,6 prosent av stemmene. Overraskende sterkt gjorde det EU findlige høyre ekstreme SPD med 10,6 prosent. Det liberalkonservative OSD endte på 11 prosent, mens sosialdemokratene med regjeringssjef Sobotka bare fikk en tilsluttning på 7,3 prosent
Sosialdemokratene
Sosialdemokratene var 2006 det største partiet med 32 prosent av stemmene. Det beste resultatet noen gang. Siden har utviklingen vært negativ. 2010 var resultatet 22 prosent. Ved parlamentsvalget i 2013 ble det 29 prosent, også den gang sterkeste parti. Januar 2014 endte det opp med en koalisjon. Sobota ble ministerpresident, Babis stedfortredende og finansminister. Republikken hadde den gang en stabil regjering- et kunststykke for et land som på 15 år har hatt åtte regjeringer.
"Den grå mus" forlater det synkende skip.
Allerede før valget hadde den tsjekkiske regjeringssjefen Bohuslav Sobota frasagt seg stillingen som partisjef for det sosialdemokratiske partiet CSSD, det største koalisjonspartiet i regjeringen. Som grunn oppga han de dårlige målingene. Samtidig overtok partiets nestleder og innenriksminister, Milan Chovanec, partiledelsen. Utenriksminister Lubomir Zaoralek ble valgt til partiets regjeringssjef kandidat til parlamentsvalget. Sosialdemokratene dro altså i nødbremsen fire måneder før parlamentsvalget. Ingen hadde lenger tillit til at Sobotka, eller "Den grå mus" som kritikerene kalte ham, ville kunne stoppe den negative utviklingen.
Paroler som "Når landet blir rikere må også menneskene bli rikere" og motstanden mot privatisering av offentlige tjenester, ble aldri kjøpt av majoriteten av velgerne. Selv de massive anklagene mot Babis førte ikke frem. Kritikerene, anført av sosialdemokratene, advarte mot innflytelsen til mediemogulen og den største private arbeidsgiveren i landet. Babis kumulerer "politisk, økonomisk og medial makt", som den sosialdemokratiske senator Jiri Dienstbier uttrykte det. " På grunn av kontrollen over de vestlige mediene sjalter han ut demokratiske kontrollmekanismer". Ex utenriksminister Karel Schwazenberger var bekymret over demokratiet." Det består en fare for at en Oligark styrer dette landet og gjør det til en divisjon i et konsern". Babis ble også beskyldt for ulovlig å ha tilegnet seg 1,9 millioner euro fra EU midler. Og å ha samarbeidet med det kommunistiske hemmelige politiet før oppløsningen av Sovjetunionen. I våres måtte Babis på grunn av anklagene trekke seg fra sin stilling som finansminister i koalisjonsregjeringen. Samtidig øynet Sobota en ny sjanse og trakk tilbake kunngjøringen om å trekke seg som partisjef, men forgjeves. Sosialdemokratene manglet tillit hos velgerene som i så mange andre land i Europa.