Global fattigdom

Global fattigdom: En uløselig krise?
Tror du at den globale fattigdommen er verre eller like omfattende som for 25 år siden?

En uløselig krise?

Da tilhører du nesten 90 prosent av verdens befolkning i henhold til en undersøkelse utført av det hollandske analyse selskapet Motivation. Sannheten er at den globale fattigdommen er halvert i løpet av de siste 25 årene.Ved inngangen til dette årtusen ble det inngått en avtale om at verdens fattigdom skulle halveres innen 2015. Det lød som en utopi. At det nå er en realitet er det tydeligvis få som har fått med seg. Tallenes tale er klare. I 1990, som er FN´s referanse år, levde det 1,926 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. De hadde mindre enn 1,25 dollar å leve for pr. dag. I 2015 var tallet redusert til 836 millioner mennesker.  

Spesielt i folkerike land som Kina og India har kampen mot fattigdom gitt fantastiske resultater. For 15 år siden levde 60 prosent under fattigdomsgrensen i Kina. De hadde knapt råd til et varmt måltid om dagen. Siden den gang har prosentandelen falt til utrolige 4 prosent.

I India finnes det fremdeles mye fattigdom, spesielt i landlige regioner, men også her går det bedre for den største delen av befolkningen enn for 25 år siden. I Sydasia levde mer enn halvparten i dyp fattigdom, I henhold til FN er fattigdommen redusert til 20 prosent av befolkningen. I Karibien og Latin-Amerika er den absolutte fattigsomen nesten borte.

FNs "Agenda 2030" har som målsetting å gjøre slutt på all fattigdom innen 2030. Utopisk?

Hva skjedde i Kina?                 

I folkerepublikken Kina har det kommunistiske partiet siden den 16 partikongressen i 2002, under den daværende generalsekretær og statspresident Jiang Zemin,  tilpasset sin ideologi og innført markedsøkonomiske prinsipper. Det skulle endelig tas et oppgjør med den "vulgære marxismen". Målet var å redusere økende disparitet og skape et mer harmonisk samfunn. Oppgjøret med Karl Marx og liberaliseringen  av økonomien har ført til at Kinas bruttonasjonalprodukt, over en periode på 15 år, vokste med 10, 12 og 15 prosent årlig. Kina er i dag verdens nest største økonomi nest etter USA.

I denne perioden har Kinas regjering lagt vekt på å stimulere privatisering, industri, eksport og investeringer i infrastuktur og boliger.   For å styrke den internasjonale konkurransekraften  har regjeringen holdt Renminbi på et lavt nivå. Dette har ført til at fattigdommen på kort tid nesten er utryddet og at middelklassen har økt levestandarden. Små og mellomstore bedrifter har vokst opp som paddehatter, Nedgangen i den globale økonomien har også truffet Kina. Men det levnes ingen tvil om at regjeringen vil fortsette sin markedsøkonomiske politikk for å motvirke negative konjunkturer. Fra og med august vil alle bedrifter med en omsetning på 25 000 kr i måneden bli fritatt for omsetningsavgift. Samtidig som de byråkratiske rammebetingelsene blir forenklet slik at det blir lettere og etablere nye bedrifter. 

På denne måten skal millioner av arbeidsplasser reddes.                                                                         

Våkn opp!
De vestlige delene av Oslo skal raseres for å gi plass til  "karrékvartaler"   

Forslag til ny kommuneplan.

Kommuneplanen for Oslo - plan innsyn 4.0.23 er underholdende lesning for de som bor vest i Oslo. Diskusjonen om å rasere villastrøket på nedre Grefsen for å bygge høyhus er bare barnemat i forhold til det "byregjeringen" planlegger lenger vest i byen.

Karrékvartaler i vest.

Her er et interessant utdrag fra forslag til ny kommuneplan:

Ettersom det er vesentlig større utbyggingsmuligheter og vesentlig mer ledig kapasitet i de vestlige delene av byen, bør fortetningen og byutviklingen i hovedsak skje i disse områdene.

Dette krever at småhusplanen revideres og at villastrøk innenfor og ved Ring 3 i vest klargjøres for bymessig bebyggelse (karrékvartaler). I øst og sør iverksettes ingen nye større utbyggingsprosjekter før kollektivtrafikken har tilstrekkelig kapasitet, blant annet ved at ny t-banetunell er ferdigstillet.

For mer informasjon anbefales det og "google" karrékvartaler".

Ut over det er sak 262 Forslag til ny kommuneplan 2015 - Oslo mot 2030 - Smart, trygg og grønn - Byrådsak 81.2.00 15.4.2015 tilgjengelig på nettet. Den fremstår hverken som trygg, smart eller grønn. Her finnes det mye å glede seg til de neste 14 årene.

Høringsfristen som varte hele 2 sommer måneder gikk dessverre ut 25.8.2016.

Oslos boligpolitikk: Et kynisk politisk spill?

Hvordan vil Oslo kommune "klargjøre" tomte områder til fremtidig boligbygging. De bestemmer seg for områder i vest. Lager en skisse over de tomteområdene som egner seg best til formålet og offentliggjør planene suksessivt.  Det skaper usikkerhet og angst hos de som bor der. Sammtidig begynner markedsmekanismene å virke. Du får ikke solgt fordi ingen vil kjøpe. Prisene faller og pengene du og din partner i mange år har brukt til å nedbetale lån for å sikre familien en trygg tilværelse, er forsvunnet over natten.

Du har ikke lenger råd til å skaffe deg en ny bolig med tilsvarende standard. Fortvilelse og panikk melder seg. Hva gjør vi nå?

Jo, du gjør det som Oslos nye byregjering så finurlig har planlagt. Da gjelder ikke lenger forakten for private og profitt. Private utbyggere overtar. De frister med å betale to ganger dagens takst. Det mest hensiktsmessige er da å inngå en avtale med grunneierene om rett til kjøp av eiendommen - en opsjonsavtale  Det spesielle ved en slik avtale er at den gir utbygger rett til utvikling og fremtidig kjøp av eiendommen, men ingen plikt til å kjøpe. Utbyggeren får da kontroll over eiendommen i utviklings perioden og kan på den måen båndlegge grunneieren i flere år fremover inntil prosjektet eventuelt blir realisert. Denne type prosjekter lar seg neppe ferdigstille med det første. I mellomtiden kan mye skje. Hva om ikke alle er villige til å selge sine eiendommer? Eller prosjektet viser seg å være ulønnsomt. Kanskje boligmarkedet snur som følge av dårlige tider eller endring i rentenivå. Da kan du se langt etter de pengene som den gang var spesielt forlokkende, nemlig dobbelt av dagen takst. Skattelegging av inntekter på opsjonsavtalen kan komme som en overraskelse. I mellomtiden må du betale eiendomskatt, som erfaringsmessig har en tendens til å øke. Håper du har råd til en ny bolig når den dagen kommer. Og til de som er spesielt uheldige. Skal tomten din benyttes til parkanlegg eller lekeplasser i forbindelse med "karrrékvartalet" så vil godtgjørelsen bli en helt annen.

I første omgang er villastrøkene på Grefsen, Smestad, og Montebello utpekt. Men det er bare en begynnelse. Som det så finurlig sies i kommuneplanen så krever de nye byggeplanene at "småhus planen revideres og at villastrøk innenfor og ved Ring 3 i vest klargjøres for bymessig bebyggelse". Neste gang kan det bli deg som bor på Tåsen, Vindern, Ris, Røa, Slemdal, Ullevål eller Nordberg som ikke har noen annen utvei enn å undertegne en opsjonsavtale. Men hva gjør man ikke for at byen skal få en ny profil med mange fantastiske høyhus som er flere etasjer høyere
enn de som ligger innenfor Ring 3 ved Grefsen stasjon.

Nye boliger: Ikke for "hvermannsen"

Nye prosjekter som ferdigstilles i disse dager gir en indikasjon på hva det vil koste å bo i et "karrékvartal" med blokker på 12 -16 

etasjer uten parkeringsmuligheter, men rikelig med sykkelstativer.

Fordelen er at du får en fantastisk utsikt til 10 - 15 millioner kr. dersom vi sammenlikner med de nye prosjektene på Skøyen og Røa kollen. Skulle det være uoppnåelig så finnes det leiligheter fra 6,5 til 7 millioner i første etasje. Da har vi ikke tatt høyde for at  leilighetene har en miljøstandard som er "up to date". 

Leilighetene er ikke for "hvermannsen" og kommer heller ikke til å bli det.

Mangel på boliger i Oslo?

Det at kommunen mener vi trenger 20 000 nye boliger i Oslo står i sterk kontrast til at det daglig ligge mellom 1500 -2000 boliger til salgs på Finn.no. Her finnes det boliger enten du vil bo i øst, vest, sør og nord. Ja, til og med innenfor Ring 3, hvor det ikke er en menneskerett å bo, er det boliger til salgs.

Men kanskje den nye "byregjeringen" forventer at prisene skal gå ned dersom de bygger 20 000 nye boliger? Det er i beste fall naivt å tro at det blir billig å bygge når dages priser på nye leilighet i vest ligger på mellom 80 000 og 110 000 kr pr. kvadratmeter.

Eller forventer "byregjeringen" at de private skal selge med tap?

Når vi om 14 år har fått på plass 20 000 nye leiligheter, tilsvarende 2-300 høyblokker, og rasert store deler av de frodige, grønne og idylliske villastrøkene som har satt sitt preg på byen i generasjoner - hva da om byen forsetter å vokse?

Kanskje det i utgangspunktet hadde vært en ide´ og videre utvikle sentrale områder rundt Oslo til harmoniske og miljøvennlige bomiljøer med raske og stabile kollektivløsninger. Der det ikke bor 100 vis av familier som "sild i tønne" i blokker med opptil 16 etasjer. Skulle du være i tvil så er KMPG bygget på Majorstuen 17 etasjer.