This is not an ecological breakdown - its the road to hell .
Inspirert
av Chris Rea
Hva er forskerne enige om.
Det
hersker bred konsensus blant klima forskere om at utslipp av drivhusgasser som
CO2 og metan fører til oppvarming av atmosfæren. Selv de mest innbitte
kritikere tviler ikke lenger på tesen om at drivhusgasser fra biler, fabrikker,
kraftverk m.m. bidrar til å varme
opp luften.
Alle
andre spørsmål er mer eller mindre omstritt - ikke rart, miljøet er et høykomplekst system der tusenvis av
faktorer påvirker hverandre.
De
mest sentrale spørsmålene i miljøforskningen er vanskelig å besvare og her
strides de lærde. Hvor stor andelen av klimaendringene er menneske skapte? Hvor farlig er
oppvarmingen? Men en ting er det
knapt noen som bestrider: Klimaendringene er ledsaget av høy risiko. Selv om
verden skulle lykkes med å redusere oppvarmingen av atmosfæren. Lurer det en
annen fare som er en indirekte konsekvens av miljøkrisen, nemlig et finanskaos
med uante følger. En risiko som er lite påaktet – ikke minst av våre ”grønne” politikere
i sin streben å redde verden fra undergang.
UN-klimakonferansen
i Paris
Om
kvelden 15. desember ble det på den 21 klimakonferansen besluttet å begrense de
globale oppvarmingen til under 2 C , om mulig til 1,5 C . Samtidig ble det for første gang i historien
inngått en klimaavtale der alle land må sette seg klimamål. Klimatoppmøtet ble
av de fleste politikere og klimaorganisasjoner betegnet som et gjennombrudd.
Som
klimaekspert Martin Kaiser fra Greenpeace uttrykte det - ”Paris gir verden håp”
Den
amerikanske klimaforskeren James H Hansen
var
derimot spesielt missfornøyd og kritiserte løsningen fordi hovedproblemet,
billig fossilt brennstoff, burde blitt dyrere ved å innføre en CO2 avgift som
et insitament til å ta i bruk karbonnøytrale energikilder slik at
karbonreserver i form av kull og olje kan bli liggende under jordoverflaten. Et
forslag som også støttes av våre grønne politikere og organisasjoner. Kanskje
har de et poeng, men det er det vanskelig
å forholde seg til når de ikke kan gi oss svar på hvordan en omstilling
til et karbonnøytralt samfunn skal gjennomføres og hvilke økonomiske og
samfunnsmessige konsekvensene det vil få. Sykkelveier, bilfritt sentrum og
avgifter virker rimelig tafatt. Her er det snakk om radikale omstillinger.
Konsekvenser aner vi konjunkturene av når vi ser hva en halvering av oljeprisen
har ført til. Og den prosessen er bare i sin begynnelse.
Finanssystemets
sammenbrudd
I
dag kommer 80 prosent av energiforsyningen i verden fra olje, kull og gass. Dersom
den globale temperaturen skal begrenses til to eller halvannen grad innen
slutten av dette århundre, innebærer det i følge eksperter, at 2/3 av gass og
kullreservene må forbli under bakken. I henhold til en studie som nylig er
gjennomført av Bank of England vil, dersom det ikke lenger er lov å bruke
fossile brennstoff, få konsekvenser for 30 prosent av det globale aksje- og
obligasjonsmarkedet. Det er ikke bare konsekvensen av den tiltagende
naturkatastrofen som bekymrer finansverdenen, de er også bekymret for at overgangen
til et klimavennlig samfunn kan true stabiliteten i finanssystemet.
I
henhold til den britiske sentralbanken vil overgangen til fossile fornybare
energier påvirke verdien til bedrifter eller hele bransjer. Markedsverdien til energiintensive bedrifter
vil falle betraktelig når investorene frykter at klimapolitikken vil føre til
redusert etterspørselen etter CO2 intensive produkter. Klimaforlikets målsettinger
på nasjonalt og internasjonalt nivå gjør situasjonen mer transparent og gir et
grunnlag for å vurdere utviklingen av bedriftenes fremtidige markedsverdi. En situasjon
som kan føre til kaotiske tilstander og at en strøm av investorer raskt trekker
seg ut av bedrifter eller bransjer som i dag utgjør 30 prosent av det globale
aksjemarkedet. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at det vil ha
betydelige nasjonale og internasjonale konsekvenser.
Det
paradoksale er at omstillingen til et karbonfritt samfunn ikke er gratis. Dersom
omstillingen i tillegg fører til en global finanskrise er det neppe usannsynlig
at alle gode intensjoner faller i grus.
Hvor
troverdig er det at politikerne som var samlet i Paris og som allerede sliter
med økonomiske utfordringer også skal redde verden fra en naturkatastrofe når
årsakssammenhengene er usikre og finanssystemet trues av en kollaps? Norske politikere har i tillegg en
dimensjon som gjør utfordringene mer komplekse. De er avhengig av inntektene
fra olje, gass og kull for å opprettholde velferdsstaten.
Vi
får trøste oss med den finsksvenske forfatter Tove Janssons visdomsord: ”
Allting er meget usikkert, og det er nettopp det som beroliger meg.”
