Den franske økonomen Thomas
Piketty, som av Financial Times er kronet til økonomiens ”Rockstar”, besøkte Oslo etter invitasjon fra tankesmien
Agenda og arbeiderpartiets nye leder, Jonas Gahr Støre.
Kan vi forvente et nytt skatteregime
som skal løse Norges utfordringer i det 21. århundre?
Piketty, Marx og Engels
Den
franske økonomen Thomas Piketty, som var invitert av arbeiderpartiets ”tankesmie”
Agenda, på initiativ av Jonas Gahr Støre for å snakke om sin omfangsrike bok om
kapitalen i det 21. århundre, ble hilst velkommen til en fullsatt aula på
universitetet i Oslo.
Boken
har gitt sosialistene og venstre siden i politikken et nytt håp. Det er tross
alt noen år siden Karl Marx og Friedrich Engels skrev sine kritiske analyser om
kapitalismen som tok utgangpunkt i Karl Marx, ikke ukjente verk - Das Kapital. Engels besøkte for øvrig også Norge.
Boken til Piketty, Capital in the Twenty-First Century, fokuserer på de
økonomiske ulikhetene i Europa og USA helt tilbake til det 18. århundre. Den
sentrale tesen er at når avkastningen på kapital (r) er større enn den økonomiske
veksten (g), over en lengre periode, så fører det til en konsentrasjon av
kapitalen. Denne konsentrasjon skaper økonomisk ustabilitet. For å hindre at
kapitalen skal komme under kontroll av en liten majoritet foreslår Piketty et
globalt system med progressiv skatt på høye inntekter og formuer. Boken har
vakt stor oppsikt og skapt en interessant internasjonal debatt som på ny har
satt den sosialistiske ideologi i søkelyset. Den er oversatt til mange språk.
Nå kommer den også på norsk.
Interessante data og provoserende
teser.
En
slik suksess fører naturlig nok til synspunkter og kritikk. Boken imponerer med
sine omfattende analyser av formuer og formue fordeling over flere hundre år -
for Storbritannia og Frankrike helt tilbake til 1700 tallet. Data som skal
underbygge teorien om at de rike stadig blir rikere. I tillegg legger Piketty følgende provoserende teser til
grunn for sine konklusjoner:
- · Veksten i det 21 århundrene vil ikke på langt nær bli som tidligere.
- · Kapital vil overstige arbeid i betydning og innflytelse.
- · Eiere av kapital vil misslykkes som innovatører.
Piketty betviler med andre
ord, at det teknologiske fremskrittet i dette århundre vil bidra til å fremme
veksten og senke ulikhetene. Derfor foreslår han et nytt globalt skatteregime
på inntekt og formue for å utjevne de økonomiske ulikhetene mellom de som lever
av arbeid og de som lever av kapitalinntekter. En ulikhet som i følge Piketty bare
kommer til å øke i dette århundret fordi den økonomiske veksten vil avta eller
stagnere.
Piketty støtter seg til
økonomen Robert Gordon som med utgangspunkt i historiske data fremmer tesen om
at den digitale revolusjonen har hatt mindre innflytelse på produktivitet enn
dampmaskinen og elektrisiteten. Han får også støtte fra flere økonomer. Harvard-økonomen
Larry Sommers snakker om en ”sekulær stagnasjon”. Eksperten på vekst Tyler
Cowen frykter ”den store stillstand” og Mohamed El-Erian, tidligere sjef for
investeringsselskapet Pimco, snakker om ”den nye normalitet”, som innebærer lav
vekst.
Ideologi og praksis er ikke alltid forenlig
For
et par dager siden bekjentgjorde den franske sosialistiske presidenten Francois
Hollande at det var slutt på ”rikingskatten” som han innførte for to år siden.
En skatt som innebærer at de som har en inntekt på over 1 million euro må
betale 75 prosent i skatt. Som rådgiver for president Holland er Piketty en av
hodene bak den betydelige økningen av toppskatten i Frankrike.
Etter
massive skatteøkninger i den første halvdelen av sin regjeringstid satser nå
Hollande på skattelettelser og byråkratisk effektivisering. Dette skal gjøre
Frankrike mer konkurransedyktig og
attraktiv for utenlandske investorer.
Ideologisk samrøre forkludrer debatten
Dessverre
har det som kunne vært en debatt om hvordan vi kan unngå en ”sekulær
stagnasjon” i dette århundre blitt forkludret i ideologisk samrøre hvor venstresiden,
bruker boken som en bekreftelse på det fortreffelige ved egen ideologi. Troen
på at den allmektige staten vil kunne skape velstand og vekst gjennom
omfordeling og økende offentlig forbruk kan vise seg å være en feilvurdering
som vil komme til å koste oss dyrt. Isteden for å snakke om beskatning av ”de
rike ” burde vi ha en mer nyansert og fordomsfri samfunnsdebatt uten ideologiske
skylapper. En debatt hvor innovasjon, kunnskap, forskning og stimulering av
vekst er sentrale områder. Det er bare gjennom en bærekraftig økonomi at vi har
mulighet til å videreutvikle velferdssamfunnet og påvirke ulikhetene.
