Sylvi Listhaug

En sneversynt og perspektivløs heksejakt.
Hvem står bak og hvorfor? 

Som avisleser og velger føler jeg ubehag ved den heksejakten som Sylvi Listhaug har vært utsatt for fra den dag det ble kjent at hun kom til å bli den nye landbruksministeren. Hvem som står bak og hvorfor, er av større interesse for meg som velger, enn Sylvi Listhaugs kundeliste. Men den kunnskapen for jeg nok aldri tilgang til.

Sneversynt og perspektivløs er heksejakten fordi den ensidig behandler et enkelt tilfelle tatt ut av en større sammenheng. First House og tilsvarende kommunikasjonsrådgivere er ikke bare rådgivere, men de er samtidig en del av en stadig mer omfangsrik praksis, nemlig lobbyvirksomhet eller ”korridorpolitikk” som det også kalles. Med andre ord: det er ikke bare rådgivernes kundeliste som er interessant, mer interessant er det å få vite hvem som påvirker hvilke politikere og ikke minst hva de snakker om. Men det får du ikke vite. Lobbyvirksomheten i Norge er ikke regulert. Det har blitt fremmet fem forslag på Stortinget om regulering av lobbyvirksomhet siden 2006. Samtlige av forslagene har blitt nedstemt. Hvorfor er det neppe noen som kan gi deg et godt svar på. Hvem som hadde flertall på stortinget er det ingen tvil om.

Er det ikke på tide at vi for større åpenhet rundt hvem som til en hver tid påvirker våre stortingsrepresentanter og politikere? I Geelmuyden Kieses lobbyundersøkelse i 2010, oppgav nesten 70 prosent av de spurte politikerne at de ble kontaktet ukentlig, og hele 12 prosent svarte at de ble kontaktet daglig. 70 prosent av politikerne opplever lobbyvirksomhet som viktig.

Stadig flere land regulerer lobbyvirksomhet. I løpet av de siste tjuve årene har både Georgia, Ungarn, Polen og Litauen, Australia og EU innført eller gjeninnført reguleringsordninger. Kombinasjonen av en kultur for korrupsjon og et kraftig voksende sivilsamfunn med ulike interesser har bidratt til at mange ønsker å regulere lobbyvirksomheten. Bakgrunnen er forventingene om at det ville styrke de politiske beslutningsprosessene og folkets tillit til myndighetene. Åpenhet, i betydningen offentliggjøring, er et av de viktigste argumentene som brukes for regulering av lobbyvirksomhet. En åpenhet som gjør det mulig å få oversikt over myndighetenes handlinger, både når det gjelder hvordan beslutninger tas og hvilke aktører og institusjoner som forsøker å påvirke beslutningsprosessene. Åpenhet er dessuten en forutsetning for at vi skal kunne evaluere og ansvarliggjøre politikerne - om ikke annet så med bruk av stemmeseddelen. Hemmelighold undergraver demokratiet, fører til mistenkeliggjøring og skaper politiker forakt.

Dessverre har trenden de senere år vært at stadig mer unndras offentligheten. Det tjener hverken politikerne eller demokratiet. Ikke minst den fjerde statsmakt, mediene, bør tenke gjennom sin rolle i Listhaug saken.