torsdag 15. november 2012

Norge - en hensynsløs oljeprofitør?



Hva er Norges offisielle oljepolitikk? Er vi blitt så grådige at vi utvinner olje for en hver pris? Eller har vi fått panikk fordi vi innser at oljeeventyret ikke varer evig?

Mindre enn to år etter oljekatastrofen i Mexico golfen forsetter en uhemmet kamp om utvikling av nye olje- og gassforekomster. Politikere og energikonsern har tydeligvis ikke tatt lærdom av den ødeleggende katastrofen på plattformen ”Deepwater Horizon” 
Umiddelbart etter katastrofen innførte USAs regjering en seks måneders stopp på boringer på dypt hav. Moratoriet har for lengst opphørt. I dag kappes konserner og stater på leting etter nye energikilder. De har heller ikke betenkeligheter med å bore i økologisk høy sensitive områder – som i Arktis.

Tro det eller ikke, men den norske regjering er en av de iverigste aktørene når det gjelder Arktis.  
Mens dagens rød-grønne regjering ikke klarer å bli enige om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, utaler vår nye utenriksminister Espen Barth Eide seg under et intervju med Der Spiegel. Et intervju som varsler om uhemmet utbytting av gass- og oljeressursene i Arktis.

                                #######

Representer De et hensynsløst land?
 Der Spiegel
I intervjuet fremhever vår utenriksminister Espen Bart Eide at utbytting av arktiske ressurser kommer til å skje uansett. For Norge er det viktig at reglene er klare når det gjelder hva som tilhører hvem og hvordan selve letingen etter olje og gass gjennomføres.
Arktis er rettslig sett ikke noe spesielt, det er bare et hav. Området er selvfølgelig økologisk sensibelt, men der er mulig å drive forsvarlig utvinning. Han utdyper videre at norsk teknologi har flyttet seg fra den klassiske plattformen i havet. I dag ligger de fleste anleggene under vann, hvor det ikke finnes forvitringspåvirkning. Forholdene er derfor meget stabile. Dersom det bores ansvarlig skulle det ikke by på problemer. Russerne, Kanadierne, Amerikanerne og andre land må anvende høyeste teknologiske standard.

Antarktis er beskyttet gjennom et spesielt avtaleverk. ”Arktis landene” forhindrer en lignende pakt. Hva om deler av Arktis blir et bevaringsverdig område?
Der Spiegel
Noen mennesker har en feil oppfattning om at Arktis er en felles arv for menneskeheten, som Antarktis. Mens Antarktis er et kontinent er Arktis et hav hvor den internasjonale havrett gjelder. Det er en mulighetenes region. Kanskje hjelper det å sammenlikne Arktis med Det Syd Kinesiske hav. I denne attraktive regionen finnes det ingen overenskomster om spillereglene. Derimot er Arktis neppe en plass for voldelige konflikter – men et stort rom for samarbeide.

……..og hva med et bevaringsverdig område i de høye nord?
Der Speigel
Vi trenger ingen ekstraregler i Arktis. Regionen er ikke annerledes sammenliknet med andre havområder. Vi har den internasjonale havretten, som også kan ivaretar betenkelighetene vedrørende miljøet.


Hvordan går det med Kina, som sendte isbryteren ”Snø Dragen” på patrulje gjennom Arktis i sommer?
Der Spiegel
Vi hadde en meget god dialog om Arktiske spørsmål med Kina. Av forskjellige grunner har det opphørt. Vi har ikke noe problem med Kina, men de har et med oss. Vi ønsker Kina velkommen. De kan reise gjennom internasjonale farvann som alle andre. Det viser bare at vi trenger klare regler. Og det viser hvorfor Russland vil støtte den internasjonale havtretten. Alternativet er at mektige land vil utbytte råstoffene, noe som ikke ville være akseptabelt for noen, selv ikke for Russland.  

                                                   #####


Statoils ambisjoner ser ut til å være i tråd med vår utenriksministers uttalelser. Men hva med den økonomiske bærekraften?

Statseide Statoil har lagt bak seg et kvartal, med en resultatmessig tilbakegang på 40 milliarder kroner. Samtidig som produksjonstallene for 2013 nedjusteres forsikrer selskapet oss om at de langsiktige produksjonsmålene ligger fast, men at 700 ansatte skal sies opp.
Grunnen til nedjusteringen oppgis å være at BASF-datteren Winterhall har gått inn i tre olje og gass prosjekter i Nordsjøen.
Tyskland største oljekonsern har sikret seg tilgang til lukrative gassforekomster i Nordsjøen. Statoil får 1,45 dollar nærmere 9 milliarder kroner. Kan det ha sammenheng med den resultatmessige utviklingen?
I de senere år har Statoil utviklet seg fra å være en regional aktør til å bli et globalt agerende selskap med prosjekter rund om i verden. Hvor Arktis er en del av ambisjonen. Begynner ambisjonene å tære på lønnsomheten?
Hvem skal finansiere disse investeringene når vi kaster oss over Arktis?
Oljeselskapene anslår at investeringene i olje- og gassvirksomheten for 2012 kommer opp i 186,6 milliarder kroner. Dette er drøyt 40 milliarder kroner høyere enn i 2011, som var det høyeste i den norske olje- og gasshistorien. Mange av utbygnings-prosjektene har enorme kostnadsoverskridelser. Overskridelsene i forbindelse med utbyggingen av Goliat, Valhall, Yme og Skarv er så langt på over 40 mrd. kroner.
Norske forskere og økonomer advarer mot ville tilstander, full guffe og manglende kontroll og prioriteringer. Overskridelsene, som alt vesentlig, bæres av den norske stat vil påvirke store deler av den norske samfunnsøkonomien. Investeringene i oljesektoren vil i tillegg drive opp lønns- og prisnivå i Norge noe som igjen vil gå ut over annen industri. En industri som en gang i nær fremtid skal danne grunnlag for våre barns levestandard når olje- og gasseventyret er slutt.
Et fremtidig engasjement i Arktis har ikke bare gi Norge økonomiske utfordringer, men også føre til miljømessige katastrofer som vil få ”Deepwater Horizon”  til å fortone seg som en oljeflekk i en vannpytt.  Men før vi kommer så langt kan Norge fort komme i en internasjonal konfliktsituasjon. Ikke minst med Russland og Kina.
Er vi godt nok rustet dersom konfliktene skulle eskalere?
I følge regjeringens nordområde strategi berører tiltakene også forsvarets rolle.” Regjeringen har styrket Kystvaktens evne til å seile og Orion-flyenes evne til å være i luften:”
Dette blir nok bra!
PS I følge en fersk repport fra International Energy Agency (IEA) vil USA om ikke lenge være uavhengig av olje og gassleveranser fra utlandet. IEA ser USA allerede i 2017 som verdens største oljeprodusent, foran Russland og Midt Østen. 
I 2035 vil USA være nettoeksportør. Hva er grunne til dette? Jo, teknikker som gjør det mulig å  utvinne vaskelige tilgjengelige oljeforekomster - ”Tight Oil”
I følge prognosene forventes det at oljeprisen, som følge av det som skjer bla i USA, i løpet de neste 5 årene kontinuerlig vil synke til under 90 dollar pr fat.  Et prisnivå som vil føre til at norsk oljeproduksjon vil få problemer med lønnsomheten.
Ikke nok med det. I følge IEA kan kun en tredjedel av verdens påviste fossile ressurser forbrukes de neste 40 årene hvis vi skal nå målet om maksimum to graders global oppvarming. Verdens oljeselskaper må derfor la være å utvinne påviste funn hvis kloden skal nå sine klimamål.
Må vi skrinlegge ambisjonene i Arktis?  Det haster tydeligvis med å finne alternativer til olje- og gassproduksjon i Norge.  

Les mer om dette under Forsvarlig økonomisk politikk.