Norge - en hensynsløs oljeprofitør?

Hva er Norges offisielle oljepolitikk? Er vi blitt så grådige at vi utvinner olje for en hver pris? Eller har vi fått panikk fordi vi innser at oljeeventyret ikke varer evig?

Mindre enn to år etter oljekatastrofen i Mexico golfen forsetter en uhemmet kamp om utvikling av nye olje- og gassforekomster. Politikere og energikonsern har tydeligvis ikke tatt lærdom av den ødeleggende katastrofen på plattformen ”Deepwater Horizon” 

Umiddelbart etter katastrofen innførte USAs regjering en seks måneders stopp på boringer på dypt hav. Moratoriet har for lengst opphørt. I dag kappes konserner og stater på leting etter nye energikilder. De har heller ikke betenkeligheter med å bore i økologisk høy sensitive områder – som i Arktis.

Tro det eller ikke, men den norske regjering er en av de iverigste aktørene når det gjelder Arktis.  

Mens dagens rød-grønne regjering ikke klarer å bli enige om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, utaler vår nye utenriksminister Espen Barth Eide seg under et intervju med Der Spiegel. Et intervju som varsler om uhemmet utbytting av gass- og oljeressursene i Arktis.

                                #######

Representer De et hensynsløst land?

 Der Spiegel

I intervjuet fremhever vår utenriksminister Espen Bart Eide at utbytting av arktiske ressurser kommer til å skje uansett. For Norge er det viktig at reglene er klare når det gjelder hva som tilhører hvem og hvordan selve letingen etter olje og gass gjennomføres.

Arktis er rettslig sett ikke noe spesielt, det er bare et hav. Området er selvfølgelig økologisk sensibelt, men der er mulig å drive forsvarlig utvinning. Han utdyper videre at norsk teknologi har flyttet seg fra den klassiske plattformen i havet. I dag ligger de fleste anleggene under vann, hvor det ikke finnes forvitringspåvirkning. Forholdene er derfor meget stabile. Dersom det bores ansvarlig skulle det ikke by på problemer. Russerne, Kanadierne, Amerikanerne og andre land må anvende høyeste teknologiske standard.

Antarktis er beskyttet gjennom et spesielt avtaleverk. ”Arktis landene” forhindrer en lignende pakt. Hva om deler av Arktis blir et bevaringsverdig område?

Der Spiegel

Noen mennesker har en feil oppfattning om at Arktis er en felles arv for menneskeheten, som Antarktis. Mens Antarktis er et kontinent er Arktis et hav hvor den internasjonale havrett gjelder. Det er en mulighetenes region. Kanskje hjelper det å sammenlikne Arktis med Det Syd Kinesiske hav. I denne attraktive regionen finnes det ingen overenskomster om spillereglene. Derimot er Arktis neppe en plass for voldelige konflikter – men et stort rom for samarbeide.

……..og hva med et bevaringsverdig område i de høye nord?

Der Speigel

Vi trenger ingen ekstraregler i Arktis. Regionen er ikke annerledes sammenliknet med andre havområder. Vi har den internasjonale havretten, som også kan ivaretar betenkelighetene vedrørende miljøet.

Hvordan går det med Kina, som sendte isbryteren ”Snø Dragen” på patrulje gjennom Arktis i sommer?

Der Spiegel

Vi hadde en meget god dialog om Arktiske spørsmål med Kina. Av forskjellige grunner har det opphørt. Vi har ikke noe problem med Kina, men de har et med oss. Vi ønsker Kina velkommen. De kan reise gjennom internasjonale farvann som alle andre. Det viser bare at vi trenger klare regler. Og det viser hvorfor Russland vil støtte den internasjonale havtretten. Alternativet er at mektige land vil utbytte råstoffene, noe som ikke ville være akseptabelt for noen, selv ikke for Russland.  

                                                   #####

Statoils ambisjoner ser ut til å være i tråd med vår utenriksministers uttalelser. Men hva med den økonomiske bærekraften?

Statseide Statoil har lagt bak seg et kvartal, med en resultatmessig tilbakegang på 40 milliarder kroner. Samtidig som produksjonstallene for 2013 nedjusteres forsikrer selskapet oss om at de langsiktige produksjonsmålene ligger fast, men at 700 ansatte skal sies opp.

Grunnen til nedjusteringen oppgis å være at BASF-datteren Winterhall har gått inn i tre olje og gass prosjekter i Nordsjøen.

Tyskland største oljekonsern har sikret seg tilgang til lukrative gassforekomster i Nordsjøen. Statoil får 1,45 dollar nærmere 9 milliarder kroner. Kan det ha sammenheng med den resultatmessige utviklingen?

I de senere år har Statoil utviklet seg fra å være en regional aktør til å bli et globalt agerende selskap med prosjekter rund om i verden. Hvor Arktis er en del av ambisjonen. Begynner ambisjonene å tære på lønnsomheten?

Hvem skal finansiere disse investeringene når vi kaster oss over Arktis?

Oljeselskapene anslår at investeringene i olje- og gassvirksomheten for 2012 kommer opp i 186,6 milliarder kroner. Dette er drøyt 40 milliarder kroner høyere enn i 2011, som var det høyeste i den norske olje- og gasshistorien. Mange av utbygnings-prosjektene har enorme kostnadsoverskridelser. Overskridelsene i forbindelse med utbyggingen av Goliat, Valhall, Yme og Skarv er så langt på over 40 mrd. kroner.

Norske forskere og økonomer advarer mot ville tilstander, full guffe og manglende kontroll og prioriteringer. Overskridelsene, som alt vesentlig, bæres av den norske stat vil påvirke store deler av den norske samfunnsøkonomien. Investeringene i oljesektoren vil i tillegg drive opp lønns- og prisnivå i Norge noe som igjen vil gå ut over annen industri. En industri som en gang i nær fremtid skal danne grunnlag for våre barns levestandard når olje- og gasseventyret er slutt.

Et fremtidig engasjement i Arktis har ikke bare gi Norge økonomiske utfordringer, men også føre til miljømessige katastrofer som vil få ”Deepwater Horizon”  til å fortone seg som en oljeflekk i en vannpytt.  Men før vi kommer så langt kan Norge fort komme i en internasjonal konfliktsituasjon. Ikke minst med Russland og Kina.

Er vi godt nok rustet dersom konfliktene skulle eskalere?

I følge regjeringens nordområde strategi berører tiltakene også forsvarets rolle.” Regjeringen har styrket Kystvaktens evne til å seile og Orion-flyenes evne til å være i luften:”

Dette blir nok bra!

PS I følge en fersk repport fra International Energy Agency (IEA) vil USA om ikke lenge være uavhengig av olje og gassleveranser fra utlandet. IEA ser USA allerede i 2017 som verdens største oljeprodusent, foran Russland og Midt Østen. 

I 2035 vil USA være nettoeksportør. Hva er grunne til dette? Jo, teknikker som gjør det mulig å  utvinne vaskelige tilgjengelige oljeforekomster - ”Tight Oil”

I følge prognosene forventes det at oljeprisen, som følge av det som skjer bla i USA, i løpet de neste 5 årene kontinuerlig vil synke til under 90 dollar pr fat.  Et prisnivå som vil føre til at norsk oljeproduksjon vil få problemer med lønnsomheten.

Ikke nok med det. I følge IEA kan kun en tredjedel av verdens påviste fossile ressurser forbrukes de neste 40 årene hvis vi skal nå målet om maksimum to graders global oppvarming. Verdens oljeselskaper må derfor la være å utvinne påviste funn hvis kloden skal nå sine klimamål.

Må vi skrinlegge ambisjonene i Arktis?  Det haster tydeligvis med å finne alternativer til olje- og gassproduksjon i Norge.  

Les mer om dette under Forsvarlig økonomisk politikk.

Norge starter blomst og oste krig.

Reaksjoner fra tyske media, Norges viktigste handelspartner i EU, etter regjeringens forslag om 

høyere norsk importtoll på landbruksvarer.

Overskrifter i Tyske media:

Siste høst for hortensiaen?

• EU truer med handelskrig mot Norge                                     
• Norge risikerer handelskrig med EU                        
• Norge irriterer EU handelspartnere
• Frihandel, men ikke her   

Norge starter blomst og oste krig

EU og Norge styrer mot en handelskrig. Helt overraskende har kongeriket hevet tollen fra EU på hortensia fra 0 til 72 prosent, skriver Handelsblatt, og forsetter: For enkelte ostesorter trues det med tollsatser på 250 prosent. Fremfor alt blir Danmark, Tyskland og Nederland berørt.

Brüssel er alarmert. ”En endring av tollsatsene er uforenlig med eksisterende avtaler” heter det i et brev fra EU kommisjonen til det norske landbruksdepartementet, skriver bladet.  Handelsutvalget i det europeiske parlament vil stevne den norske EU ambassadøren ”Oslo må under en hver omstendighet tilbakeføre intensjonene”, forlanger Daniel Caspary handelsekspert i CDU/CSU fraksjonen i EU parlamentet. Kongerike hører til en av de viktigste handelspartnerne i EU. Regjeringen i Oslo tilbakeviser anklagene om proteksjonisme. I tilfellet med Hortensia dreier det seg ikke om et politisk tiltak, men en korreksjon av feil gjennomføring  av avtalen fra 2003, forsvare EU ambassadør Atle Leikvoll landes linje under en uformell samtale i Brussel.  Norge har i sin handelspolitikk med EU gang på gang bedt om dispensasjoner og bidratt til at Norge gradvis har kommet i misskredit.  ”Det ser ut som EU profiterer mer på våre avtaler enn Norge”, siterer bladet fra en møteprotokoll fra møtet med ambassadøren.

Norge er EUs syvende største handelspartner, etter Japan, med en vareeksport på 42 milliarder euro i 2010. Unionen importerte varer, fremfor alt energi til en verdi av 80 milliarder euro fra Norge.

Norske fiskere er på bakgrunn av de siste spenningene redde for at EU kan gjøre importen av norsk laks vaskligere, avslutter bladet.

Fredag var EUs ambassadør til Norge på et besøk hos vår ferske landbruksminister Trygve Slagvold Vedum. Det ble ikke bare en høflighetsvisitt.

Riktig, dette er ikke fremtidens ostedisk i Norge

For noen dager siden ble det kjent at landstyret i LOs største forbund, fagforbundet, kan stille krav om at LO-kongressen til våren gjør vedtak om å ta arbeidslivsspørsmål ut av EØS-avtalen.

Senterpartiets Liv Signe Navasete uttaler til NRK:

- Vi vil stå på for å få utredet alternativer til EØS, både på arbeidslivsområdet og andre områder der vi ser at avtalen griper inn i nasjonal politikk.

Hun får støtte av SVs Audun Lysbakken

- Nå er det viktigere enn noen gang før at vi slår fast at EØS-avtalen ikke skal definere norske regler, norske lønninger og norske avtaler i Norge. Norske vilkår skal ikke bestemmes av et EU i krise.

Det er nærliggende å minne om at EØS avtalen også regulerer handelen mellom Norge og EU.  Man kan undres på hvilke politiske vurderinger som ligger til grunn for slike proteksjonistiske holdninger. Utspill som ikke bare oppfattes arrogant, men i ytterste konsekvens kan få  negative konsekvenser for forholdet mellom Norge og EU. Utgangspunktet burde vært annerledes når det tross alt ligger nesten 600 mrd. eksportkroner i potten. La oss håpe at det ikke går utover arbeidsplasser i fiske- og eksport industrien. 

Mange EU land har behov for inntekter – hva med  EU-særavgifter på import fra Norge?

Post Scriptum:

Finansminister Sigbjørn Johnsen bidrar med følgende avklaring:

«Det er en misforståelse at Norge har økt tollsatsen på Hortensia. Norske tollmyndigheter har kun presisert hva som er stuehortensia (hydrangea macrophylla) etter tolltariffen (varenummer 06.02.9043). Tollsatsen for stuehortensia fra EU til Norge (72 prosent) er altså ikke ny, men har stått uendret i mange år. Ifølge de opplysninger jeg har innhentet tyder mye på at dette har vært praktisert feil over lengre tid slik at importørene er innrømmet tollfrihet som de ikke skulle ha hatt.

Andre arter hortensiaer, for eksempel storvokst hortensia hageplante (hydrangea aborescens/varenummer 06.02.9021) og klatrehortensia (varenummer 06.02.9099) er fremdeles tollfrie inn til Norge når plantene har opprinnelse i EU.

Jeg vil for øvrig nevne at det er mulig å importere blomster/plater tollfritt fra EU til Norge innen en verdi av 20 mill. kroner per år.»

Dette kommer sikkert til å berolige EU

             Mens vi snakker om blomster, hva med toll på røde roser.

                                                                                             

Forsvarlig økonomisk politikk

Finans- og gjeldskriser har satt nye krav til økonomer og politikere. Evner politikere og opprettholde en bærekraftig utvikling eller blir de drevet frem av kortsiktige og populistiske løsninger som bare har en hensikt -regjeringsmakt?

Driver vi en forsvarlig økonomisk politikk?

Svaret på dette er komplekst og omfattende. Globaliseringen gjør at vi ikke kan forvente å styre vår egen nasjonale økonomi uten påvirkning utenfra. Samtidig lever vi i en verden som blir mer og mer preget av volatile markeder, der priser og kurser svinger mye og uforutsigbart. Vi opplever finans- og gjeldskriser. Økonomene stiller spørsmålstegn ved eget fag, sosialøkonomi. Slik faget undervises i dag oppleves det utdatert og lite anvendelig. Noe som bekreftes gjennom den uenigheten som kommer til uttrykk når det diskuteres tiltak som skal løse krisen i eurosonen.

Den gjentatte påstanden om at vi fører en forsvarlig økonomisk politikk virker derfor ikke tillitvekkende. Konsekvensene av en uansvarlig økonomisk politikk ser vi med all tydelighet i de sør europeiske landene (PIIGS).

Kan de unge i dag få et like rikt og økonomisk trygt liv som den eldre  generasjon har kunnet nyte godt av. Det vil de unge i dag ikke få dersom politikere ikke klarer å utvikle en bærekraftig økonomi. Norge har bedre forutsetninger enn de fleste land.

                                                                                                                                                                                                                                                        

Har vi  kontroll over de viktigste fremtidige utfordringene?

Det er spesielt tre områder som vil ha en vesentlig betydning for om norsk økonomi vil være bærekraftig i fremtiden:

•               Verdiskapning og konkurransekraft.

•               Demografi - utvikling av populasjonen.

•               Politikerenes evne til å identifisere og løse de viktigste utfordringene.

Verdiskapningen på vei ned.

Verdiskapningen i Norge kan falle kraftig frem mot 2020.

Fokus på verdiskapning og konkurransekraft er ikke politisk korrekt i alle miljøer. Mange er, med rette, kritiske til den økonomiske veksten, fordi den bidrar til forurensning og nedbygging av naturressurser. Men når det blir alvor fortoner debatten om miljøet seg som et luksusproblem. I en krisesituasjon er økonomisk vekst prioritet en. Noe eurokrisen er en bekreftelse på.

Bruttonasjonalprodukt (BNP), et mål på økonomisk vekst og velstand

Bruttonasjonslprodukt representerer verdien av alt som skapes/produseres av varer og tjenester i et land. BNP omfatter verdiskapningen i all markedsrettet næringsvirksomhet, dessuten offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner og produksjon for eget bruk. BNP sier noe om verdiskapning og økonomisk vekst. BNP per innbygger brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land.

Hvordan BNP utvikler seg er derfor viktig for nasjonens økonomi. Utviklingen i Europa er et eksempel på dette. Landene i sør har over lang tid hatt en lite tilfredsstillende verdiskapning. Noe som har ført til at kriselandene har tatt opp gjeld for å finansiere velstandsutviklingen inntil gjelden ble så høy at ingen ville låne landene penger uten til en rente som til slutt ble så høy at den europeiske sentralbanken måtte intervenere.

Førti år med eventyrlig vekst. 

La oss starte med utviklingen av BNP i Norge. (Se fig. Bruttonasjonalprodukt). Kurven stiger og viser at Norge har hatt en formidabel vekst i BNP siden oljeeventyret startet i 1970 årene. De senere årene har om lag 25 % av verdiskapningen kommet fra oljevirksomheten. Det eneste som har påvirket denne utviklingen negativt er finanskrisen i 2008.

 Fig. Bruttonasjonalprodukt

Oljeeventyret mot en usikker fremtid.

"Oljeeventyret har falle med 1,3 millionar fat per dag sidan toppen. Utan fleire vedtak om investeringar vil oljeproduksjonen kunne halverast fram mot slutten av tiåret" 

Sitat fra Oljedirektoratets hjemmeside. Forord av Ola Borten Moe 11.04 2012

Dersom forventingene om en halvering av produksjonen allerede om 10 år blir en realitet vil dette, selv med høye oljepriser, ha dramatiske konsekvenser for utviklingen av BNP som kan falle med 500 milliarder kroner. (Se fig 2. BNP og oljevirksomheten)   

                                                 

Arbeid for alle vil bli en utfordring                       

Hva vil skje dersom oljeproduksjonen blir halvert i løpet av en 10 års periode? Sannsynligheten for at vekst i andre næringer vil kompensere for dette i løpet av denne perioden er urealistisk. Redusert oljeproduksjon vil ha ringvirkninger når det gjelder annen oljerelatert industri. Totalt sysselsetting relatert til petroliumsaktiviteter i Nordsjøen var om lag 120 000 sysselsatte i 2010. Dette tallet forventes å øke marginalt frem mot 2020 for deretter å falle til et nivå rundt 60 000 i 2030 i følge oljedirektoratet.

                                                                      

Inntektene faller med 100 mrd. kroner

Staten har i dag betydelige inntekter fra petroliumsvirksomheten fra skatt og avgifter og gjennom eierskap i feltene (SDØE). Disse inntektene er beregnet til 340 mrd. kroner i 2010. De vil falle til 300 mrd i 2020 og vidrere til 250 mrd. i 2030. Endringene i oljeprisene kan bidra til å dempe fallet eller gjøre det enda brattere.

Fra overskudd til underskudd på handelsbalansen. 

Den negative utviklingen i BNP vil også påvirke handelsbalansen. I fjord hadde vi et overskudd på 393 mrd kroner. Uten oljen ville den vært et underskudd på 123 mrd kroner.

Hva det betyr kan vi tydelig se på utviklingen i eurosonen. De landene som har et overskudd på handelsbalansen står betydelig bedre økonomisk rustet enn land med underskudd.

Underskuddslandene har ikke klart å utvikle velferden uten å ta opp betydelige lån pga begrenset verdiskapning og svak konkurransekraft. Konsekvensene kjenner vi. Omfattende stabiliseringstiltak, innsparinger, økt nedbygging av offentlig sektor og skyhøy arbeidsledighet.

Kan oljefondet redde oss?

Uten betydelige innstramminger og skatteøkninger vil det ikke være penger igjen til fremtidige generasjoner.

Bruken av oljepenger har steget kraftig med avkastningen fra Oljefondet de siste 10 årene:

•               Rammene for statsbudsjettet har doblet seg fra 502 mrd. kroner i 2002

       til 1006 mrd. kroner i 2012.

•               I samme periode er bruken av oljepenger nær femdoblet fra 26 mrd.

        i 2002 til 122 mrd. i år.

Avkastningen av oljefondet ventes fortsatt å øke de neste årene, men allerede i 2025 når avkastningen toppen. Mens statens utgifter vil fortsette å øke. Utsiktene fremover med lave renter, ustabile konjunkturer, finans- og gjeldskriser gjør at vi kan stille spørsmål ved om vi oppnår 4 prosent avkastning på oljefondet.

Flere økonomer mener at det er fullt mulig at oljefondet kan være historie i 2060 dersom veksten i BNP, oljeinntektene og konjunkturene utvikler seg ugunstig.

Denne grafen fra nasjonalbudsjettet er dårlig nytt for dagens unge.

Grafen viser at regjeringen forventer at  avkastningen fra oljefondet vil falle om bare 13 år. Samtidig vil utgiftene på grunn av eldrebølgen øke kraftig de neste femti årene.