Norwegian Fire Department

Verdens rikeste land fremstår som en vits! En hilsen fra familie i USA.

"One dark night outside a small town in Minnesota , a fire started inside the local chemical plant and in a blink of an eye it exploded into massive flames. The alarm went out to all the fire departments for miles around.
When the volunteer fire fighters appeared on the scene, the chemical company president rushed to the fire chief and said, "All our secret formulas are in the vault in the center of the plant. They must be saved. I will give $50,000 to the fire department that brings them out intact."

But the roaring flames held the firefighters off.

Soon more fire departments had to be called in as the situation became desperate. As the firemen arrived, the president shouted out that the offer was now $100,000 to the fire department who could bring out the company's secret files.

From the distance, a lone siren was heard as another fire truck came into sight. It was the nearby Norwegian rural township volunteer fire company composed mainly of Norwegians over the age of 65. To everyone's amazement, that little run-down fire engine roared right past all the newer sleek engines that were parked outside the plant.

Without even slowing down it drove straight into the middle of the inferno. Outside, the other firemen watched as the Norwegian old timers jumped off right in the middle of the fire fought it back on all sides. It was a performance and effort never seen before.

Within a short time, the Norske old timers had extinguished the fire and had saved the secret formulas. The grateful chemical company president announced that for such a superhuman feat he was upping the reward to $200,000, and walked over to personally thank each of the brave fire fighters.

The local TV news reporter rushed in to capture the event on film, asking their chief, "What are you going to do with all that money?"

"Vell," said Ole Larsen, the 70-year-old fire chief, "Da first thing ve gonna do is fix da brakes on dat focking truck!"

Verdens beste land å leve i - er også det dyreste

Er det et godt utgangspunkt for en bærekraftig økonomisk utvikling?

I disse dager arrangeres den årlige internasjonale messen for godterier i Köln. I den forbindelse kom jeg over en undersøkelse gjort av Nielsen, et internasjonal analyse institutt, som ikke er helt ukjent for norske dagligvareaktører. Undersøkelsen tok utgangspunkt i en handlekurv med 17 identiske søtsaker fra forskjellige merkevareprodusenter. Den  ble gjennomført i 19 europeiske land.

 Prisnivå på varekurv med søtsaker i 19 europeiske land
 Nielsen undersøkelse 2012

Allerede innledningsvis kunne jeg lese at tyske forbrukere fremdeles kunne glede seg over at Tyskland også i 2012 hadde de billigste søtsakene. Rett under med uthevet skrift og flere utropstegn ble det gjort oppmerksom på at det desidert dyreste landet i undersøkelsen var Norge. Varekurven i Tyskland kostet 24,46 euro, mens den i Norge kostet utrolige 54,99 euro !!!!!! På godt norsk; i Tyskland koster kurven 173,84 norske kroner, i Norge koster den samme kurven 407,48 norske kroner. Du får med andre ord nesten to og en halv kurv i Tyskland for prisen av en i Norge.

I Sverige koster den samme kurven 234,53 norsk kroner. Du sparer 172,96 norske kroner på å handle over grensen. Enda en bekreftelse på at Harry ikke er noen sinke, men en høyst oppegående representant for rasen homo economicus.

Staten er omsorgsfull og bekymrer seg for vår helse.

I 1922 ble det innført en sjokoladeskatt, en luksusskatt, som skulle bidra til en slunken statskasse. Nå har den samme skatten en helsemessig begrunnelse og omfatter i tillegg sukkerfrie produkter som pastiller, drops og tyggegummi.  Avgiften er 18,56 øre pr kilo. Momsen (15 %) regnes oppå avgiften. Denne særnorske avgiften gjør at en 200 g sjokoladeplate blir 4 kroner dyrere. Prisen øker med i overkant av 20% som følge av denne avgiften. I år sørget staten for nok et  forebyggende helsetiltak ved å øke avgiften med i overkant av 7%.  Men det er ikke bare godteri kurven som belemres med avgifter. Avgifter som til syvende og sist bidrar til  økte konsumentpriser eller kostnader avhengig av hvor du er i verdikjeden kommer i stadig nye forkledninger og finnes på de mest utrolige områder. Gjengangeren i 2013 er at miljø- og helse profilen styrkes ytterligere gjennom nye og økte avgifter og tollsatser.

Oslo er kåret til verdens dyreste by

I følge en undersøkelse gjort av den sveitsiske banken UBS i 2012 har Oslo inntatt en lite flatterende plass på toppen av pallen som verdens dyreste by. På de to neste pallplassene følger Zürich og Tokyo.

Hvordan har vi blitt verdens dyreste land?

Hvordan kan prisnivået i Norge oppleves så høyt av andre land når vi hele tiden blir forsikret om at inflasjonen er under kontroll og at vi er godt innefor en prisstigning på 2,5 %? 

Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent, men her kommer det noe kryptisk: Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser. Betyr det at vi ikke fullt ut tar hensyn til effekten av skatte-, toll-, og avgiftsøkninger når vi beregner den reelle inflasjonen? I følge et intervju i E24 med Elisabeth Holvik Sparebankgruppen, måles bland annet prisstigningene eksklusive strøm, bensin og boligpriser. I så fall har vi noe av forklaringene på at vårt prisnivå ligger 2-2,5 ganger over de landene det er naturlig å sammenlikne oss med uten at noen av våre politikere ser ut til å miste nattesøvnen av den grunn.

At skatter og avgifter til syvende og sist blir veltet over på konsumentene er jo ingen sosialøkonomisk bombe. Det kommer heller ikke som en overraskelse for de fleste sosialøkonomer at lønnsøkninger bidrar til at prisene øker og omvendt – en såkalt lønns-pris-spiral. En ikke overraskende konklusjon kan være at en uforsvarlig lønnsvekst over mange år og et stadig økende skatt-, toll,- og avgiftsnivå kan være hovedårsaken til det høye prisnivå i Norge.

Hvis det pengepolitiske styringsgrunnlaget av en eller annen grunn ikke er til å stole på hvordan skal vi da styre den økonomiske utviklingen? Er det norske prisnivå ut av kontroll?  Kan vi gjøre noe før konkurranseevnen svekkes ytterligere og økonomien kollapser helt – på linje med landene sør i Europa. Å reversere utviklingen ser ut til å være en utfordring de færreste sydeuropeiske politikere behersker, men så har de ikke et oljefond å tappe av, slik at de kan skjule konsekvensene av et dårlig pengepolitisk håndverk.

Hvordan de rødgrønne vinner valget

Reformatorene fra Soria Moria sliter med å overbevise velgerne om egen fortreffelighet. Da hjelper det med kommunikasjonseksperter.

En regjering som, etter snart to stortingsperioder, sliter med å overbevise stadig flere velgere om at de har fått til noe som helst, som roter seg inn i stadig nye problemer og hvor omfanget av kandidater til politiske posisjoner er syltynt. Hva er da oppskriften på å vinne neste valg? Det hyres inn en mengde kommunikasjons-konsulenter som utformer en kommunikasjonsstrategi på minimum 12 punkter. Det ender som regel opp med å gi svar på hvor man ønsker å være;  ved regjeringsmakt i neste stortingsperiode.

Etter en rekke finurlige analyser og mange regninger senere foreligger det en kommunikasjonsplattform som forteller hvordan velgerne i midten, primærmålgruppen, skal la seg bevege til å stemme rødgrønt til neste stortingsvalg. Strategien går ut på å drive skremselspropaganda - spesielt rettet mot på FRP. Dette håper de vil føre til at primærmålgruppen blir engstelig for å gi sine stemmer til en regjerningskoalisjon hvor FRP er med. Det geniale ved strategien er at regjeringen slipper å snakke om - nepotisme, inhabilitet, løftebrudd, egen inkompetanse og utilstrekkelighet.

Problemet er at utspillene er overfladiske, fordummende og ikke begrunnes med fakta.  Det er derfor nærliggende å tro at de rødgrønne ikke vet hva de snakker om.

Økt bevissthet om regjeringens valgkampsstrategi er underholdende, men ikke tillitsbyggende. 

Bukkerittet

Peer du lyver. Nei, jeg gjør ej!, Naa, saa band paa, det er sandt!  Hvorfor bande? Tvi; du tør ej! Alt ihob er Tøv og Tant! Det er sandt — hvert evigt Ord!

                                                                       Peer Gynt. Henrik Ibsen , Første akt

Har Henrik Ibsen noe å fortelle oss? Er Peer Gynt, en historie om egoisme, trangsynthet og selvopptatthet, et bidrag til norsk kulturdebatt. Er Peers fortelling til mor Aase en satire om dagens politiske terreng.                                          

Bukken gjorde halt omkring,
 satte med et Himmelspring 
udfor Dybet med oss begge!

(Aase vakler og griber efter en Træstamme. Peer Gynt bliver ved.)

Bag oss Bergets svarte Vægge,
 under oss en bundløst Slug!

                                            

Forføres vi av historien om at alt er såre vel og at ”moder Norge”er et Soria Moria slott. Kan vi stole på at alt ihob ikke er tøv og tant? Eller bærer det mot dypet med oss alle - mot et ”bunnløst slug”!

La oss tenke oss det utenkbare.

Hva om alt ikke er såre vel. Tenk om vi i løpet av få år er 6 millioner mennesker, og at oljeeventyret snart er historie på linje med vår tradisjonelle industri.

                                                          Odda 2012

Odda 2012

Tenk om våre ledende politikeres løfter og formaninger er like troverdige som Peers historie om bukkerittet. Hva da?

  

Vår statlige statistiske institusjon, statistisk sentralbyrå, justerte i løpet av fjordåret sine demografiske prognoser, som viste seg å være utdatert. Folkemengden, som de kaller det, vil øke vesentlig mer en antatt og være 6 millioner om bare 12 år. I 2060 vil vi være 9 millioner dersom vi ikke ønsker en annen utvikling. 

Mange av dagens unge foreldre vil nok kunne oppleve helt andre utfordringer enn sine foreldre og besteforeldre. Dersom vi ikke skal komme i en situasjon som landene sør i Europa må det være nok arbeidsplasser til alle. Det er langt i fra noen selvfølgelighet.

Vi er et av verdens dyreste land. Oslo ble i sommer kåret som verdens dyreste by. Samtidig har vi et lønnsnivå som ligger skyhøyt over våre konkurrenter. Vi sakker stadig akterut i den globale konkurransen. Selv i oljeindustrien er man bekymret. Statoil sjefen, Helge Lund, advarer mot den norske lønnsutviklingen og poengterer at oljeindustrien er global og at stadig flere aktiviteter flyttes til andre områder enn de norske farvann. Det betyr at andre land får verdiskapningen. Et stadig stigende kostnadsnivå gjør det vanskeligere å konkurrere internasjonalt. Konsekvensen er en akselererende utvikling, der stadig flere arbeidsplasser forsvinner, noen legges ned andre flyttes ut til andre land.

Hva skal dagens barn sysselsettes med i fremtiden? Allerede inneværende år reduseres investeringen i oljesektoren fra 17 til 10 prosent. En ikke ubetydelig reduksjon som vil få betydning for sysselsetningen i løpet av kort tid. Håper du på en jobb i det offentlige så kan det by på problemer. I det offentlige sysselsettes det over en mill. hel- og deltidsansatte, en vekst på over 20 prosent siden 2005. Denne utviklingen kan ikke forsette. Når oljeinntektene synker må skatteinntektene økes. 

Bare pensjonsforpliktelsene i offentlig sektor er på 4.300 mrd kr. 500 mrd kr. mer enn dagens oljefond.

Det er også mulig å tenke seg at vi må bruke vesentlig lengre tid på å stå i køer på overfylte veier eller som sild i en tønne på busser, trikker og tog. Offentlige kommunikasjonsmidler som allerede i dag er overfylte og ikke alltid kommer å går når de skal. Verst blir det for barnefamilier som i tillegg må bringe og hente barn til og fra overfylte barnehager eller skoler. Halvparten av befolkningsveksten vil komme til å skje innenfor en radius på 10 mil fra Oslo. De fleste offentlige og private jobber vil være lokalisert i eller nær hovedstaden. En by som kommer til å fremstå som et kaotisk trafikknutepunkt fullt av forurensning, skyhøye bompenger og uoppnåelige boligpriser.

Forsømmelse av infrastruktur og offentlig kommunikasjon, ikke bare på Østlandet, har gitt oss et gedigent behov for utbedringer. Utbedringer som vil koste enorme summer. Investeringer som det blir mindre og mindre sannsynlig at vi klarer å finansiere. Skulle vi mot formodning ha tiltrekkelig med midler, så vil det med dagens plan- og gjennomførings tempo ta flere tiår å realisere. Forfallet vil med andre ord forsette i uoversiktlig framtid. Toget har bokstavelig talt forlatt perrongen.

Beløpet som regjeringen kan bruke av oljefondet i henhold til 4%-regelen vil skrumpe betydelig, som følge av reduserte oljeinntekter. Dersom regjeringen ikke klarer og tilpasse det offentlige forbruket vil vi måtte øke skatter og avgifter. Avgifter, og ikke minst toll, som i vesentlig grad har bidratt til at vi er et av verdens dyreste land å leve i. Alternativet er å lånefinansiere alle valgløftene. Pengene klarer de nok å bruke, men løftene er det tydeligvis vanskeligere å innfri. Da er det kanskje ikke usannsynlig å tenke seg at Norge kan utvikle en gjeldskrise som vi kjenner det fra land lenger sør i Europa. Spania for eksempel, hvor det hele startet med en boligboble.

Det er typisk norsk å være god

En liten tankevekkende historie som ble referert i media. En ung engasjert kvinnelig fiolinist med ambisjoner om å spille i et filharmoniorkester, søkte ansettelse i flere orkestre, men lykkes dessverre ikke. Etter nærmere undersøkelser viste det seg at de mest anerkjente orkestrene hadde rekruttert over førti  prosent av sine filharmonikere fra utlandet, fordi de var bedre. Mange av orkestrene hadde utenlandske dirigenter med ambisjoner. Det er nærliggende å tro at de vil velge de beste for å støtte opp under egen karriere. Er våre talenter ikke gode nok eller er utdannelsestilbudet som ikke strekker til?

For å tenke seg det utenkelige. Dersom våre  undervisnings- og universitetsinstitusjoner ikke er konkurransedyktige internasjonalt vil vi da, i nær fremtid. oppleve at de mest avanserte og godt betalte arbeidsplassene går til de som har utdannelse fra eliteuniversiteter i andre land?  Eller kommer norske virksomheter til å etablere seg ute fordi kompetansegrunnlaget i Norge er for svakt.

Hvis det er sant at det et typisk norsk å være god, så har vi åpenbart noe å hente på dette området. Er den sosialdemokratiske filosofi et godt grunnlag for å utvikle et samfunn hvor det er typisk å være god? Eller er det en politisk ideologi fjernt fra den realpolitiske virkelighet.

Et land hvor privat initiativ er et banneord, hvor offentlige institusjoner kaller oss brukere og kjøttet vi spiser kommer fra storfe, en unik norsk rase, som er skapt for å omgå sannheten om at kjøttet vi spiser kommer fra pensjonerte melkekyr.

Jeg får assosiasjoner til øst Europa, som jeg besøke flere ganger før muren falt. Landet var preget av forfall. Bygginger og infrastruktur i oppløsning. Alt virket grått, uflid og forsøplet. Folk sto i køer for å få mat, hvis det fantes noe og spise eller drikke. Det politiske systemet og ideologien spilte til slutt fallitt. Dette er selvfølgelig en tullete analogi. Vi bor jo i et demokrati med tilgang til gass- og oljerikdommer. Vi er selvforsynt med mat, i alle fall periodevis og infrastrukturen er…………..

Vi bør selvfølgelig ikke engste oss. Et forfall som i tidligere DDR er utopisk. Ja, selv en utvikling som i Spania eller Hellas er fjernt.

Men som skrevet, dette er bare tanker om det utenkbare.

PS:

Du gamle spåmands-gøg! 
Du er ingen kejser; du er en løg. 
Nu vil jeg skalle dig, kære min Peer! 
Det hjælper ikke enten du tuder eller beer.

(tager en løg og plukker svøb for svøb af)

                                                             Peer Gynt, Akt 5, Scene 5

(Tar en rød rose og plukker den blad for blad)

                                            Scene: Arbeiderpartiet.no.politikken.

Der ligger det ytre, forrevne blad, den unike samfunnsmodell, det er havsnødsmannen på jollens vrak.

Her er vår trygge økonomiske styring, skralt og tynt; har og i smaken et snev av fallitt.

Innenfor her tar vi Norge videre, saften er vag, om den noe har eiet.

Den grove her med en skadet flik  er arbeid for alle, men for noen et svik.

Det innenfor ligner en krone; ja takk! Den kaster vi vekk uten videre snakk.

Forfallent virker dette bladet – eldre omsorgen, som skinne skal.

Det nest er stygt. Utdannelsen; den er neppe trygg.

Dette er helse – her stinker det, som skrevet står, så en ærlig man kan få vann i øye.

Det er fremdeles noen lag. kommer ikke kremen snart for en dag.

Nei – gud om den gjør. Til det innerste indre er alt sammen blad og kronbladene er ikke å finne.

(Kaster fra seg restene)

Fanden må gruble går en i tanker kan en lettvint snuble.

Norge - en hensynsløs oljeprofitør?

Hva er Norges offisielle oljepolitikk? Er vi blitt så grådige at vi utvinner olje for en hver pris? Eller har vi fått panikk fordi vi innser at oljeeventyret ikke varer evig?

Mindre enn to år etter oljekatastrofen i Mexico golfen forsetter en uhemmet kamp om utvikling av nye olje- og gassforekomster. Politikere og energikonsern har tydeligvis ikke tatt lærdom av den ødeleggende katastrofen på plattformen ”Deepwater Horizon” 

Umiddelbart etter katastrofen innførte USAs regjering en seks måneders stopp på boringer på dypt hav. Moratoriet har for lengst opphørt. I dag kappes konserner og stater på leting etter nye energikilder. De har heller ikke betenkeligheter med å bore i økologisk høy sensitive områder – som i Arktis.

Tro det eller ikke, men den norske regjering er en av de iverigste aktørene når det gjelder Arktis.  

Mens dagens rød-grønne regjering ikke klarer å bli enige om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, utaler vår nye utenriksminister Espen Barth Eide seg under et intervju med Der Spiegel. Et intervju som varsler om uhemmet utbytting av gass- og oljeressursene i Arktis.

                                #######

Representer De et hensynsløst land?

 Der Spiegel

I intervjuet fremhever vår utenriksminister Espen Bart Eide at utbytting av arktiske ressurser kommer til å skje uansett. For Norge er det viktig at reglene er klare når det gjelder hva som tilhører hvem og hvordan selve letingen etter olje og gass gjennomføres.

Arktis er rettslig sett ikke noe spesielt, det er bare et hav. Området er selvfølgelig økologisk sensibelt, men der er mulig å drive forsvarlig utvinning. Han utdyper videre at norsk teknologi har flyttet seg fra den klassiske plattformen i havet. I dag ligger de fleste anleggene under vann, hvor det ikke finnes forvitringspåvirkning. Forholdene er derfor meget stabile. Dersom det bores ansvarlig skulle det ikke by på problemer. Russerne, Kanadierne, Amerikanerne og andre land må anvende høyeste teknologiske standard.

Antarktis er beskyttet gjennom et spesielt avtaleverk. ”Arktis landene” forhindrer en lignende pakt. Hva om deler av Arktis blir et bevaringsverdig område?

Der Spiegel

Noen mennesker har en feil oppfattning om at Arktis er en felles arv for menneskeheten, som Antarktis. Mens Antarktis er et kontinent er Arktis et hav hvor den internasjonale havrett gjelder. Det er en mulighetenes region. Kanskje hjelper det å sammenlikne Arktis med Det Syd Kinesiske hav. I denne attraktive regionen finnes det ingen overenskomster om spillereglene. Derimot er Arktis neppe en plass for voldelige konflikter – men et stort rom for samarbeide.

……..og hva med et bevaringsverdig område i de høye nord?

Der Speigel

Vi trenger ingen ekstraregler i Arktis. Regionen er ikke annerledes sammenliknet med andre havområder. Vi har den internasjonale havretten, som også kan ivaretar betenkelighetene vedrørende miljøet.

Hvordan går det med Kina, som sendte isbryteren ”Snø Dragen” på patrulje gjennom Arktis i sommer?

Der Spiegel

Vi hadde en meget god dialog om Arktiske spørsmål med Kina. Av forskjellige grunner har det opphørt. Vi har ikke noe problem med Kina, men de har et med oss. Vi ønsker Kina velkommen. De kan reise gjennom internasjonale farvann som alle andre. Det viser bare at vi trenger klare regler. Og det viser hvorfor Russland vil støtte den internasjonale havtretten. Alternativet er at mektige land vil utbytte råstoffene, noe som ikke ville være akseptabelt for noen, selv ikke for Russland.  

                                                   #####

Statoils ambisjoner ser ut til å være i tråd med vår utenriksministers uttalelser. Men hva med den økonomiske bærekraften?

Statseide Statoil har lagt bak seg et kvartal, med en resultatmessig tilbakegang på 40 milliarder kroner. Samtidig som produksjonstallene for 2013 nedjusteres forsikrer selskapet oss om at de langsiktige produksjonsmålene ligger fast, men at 700 ansatte skal sies opp.

Grunnen til nedjusteringen oppgis å være at BASF-datteren Winterhall har gått inn i tre olje og gass prosjekter i Nordsjøen.

Tyskland største oljekonsern har sikret seg tilgang til lukrative gassforekomster i Nordsjøen. Statoil får 1,45 dollar nærmere 9 milliarder kroner. Kan det ha sammenheng med den resultatmessige utviklingen?

I de senere år har Statoil utviklet seg fra å være en regional aktør til å bli et globalt agerende selskap med prosjekter rund om i verden. Hvor Arktis er en del av ambisjonen. Begynner ambisjonene å tære på lønnsomheten?

Hvem skal finansiere disse investeringene når vi kaster oss over Arktis?

Oljeselskapene anslår at investeringene i olje- og gassvirksomheten for 2012 kommer opp i 186,6 milliarder kroner. Dette er drøyt 40 milliarder kroner høyere enn i 2011, som var det høyeste i den norske olje- og gasshistorien. Mange av utbygnings-prosjektene har enorme kostnadsoverskridelser. Overskridelsene i forbindelse med utbyggingen av Goliat, Valhall, Yme og Skarv er så langt på over 40 mrd. kroner.

Norske forskere og økonomer advarer mot ville tilstander, full guffe og manglende kontroll og prioriteringer. Overskridelsene, som alt vesentlig, bæres av den norske stat vil påvirke store deler av den norske samfunnsøkonomien. Investeringene i oljesektoren vil i tillegg drive opp lønns- og prisnivå i Norge noe som igjen vil gå ut over annen industri. En industri som en gang i nær fremtid skal danne grunnlag for våre barns levestandard når olje- og gasseventyret er slutt.

Et fremtidig engasjement i Arktis har ikke bare gi Norge økonomiske utfordringer, men også føre til miljømessige katastrofer som vil få ”Deepwater Horizon”  til å fortone seg som en oljeflekk i en vannpytt.  Men før vi kommer så langt kan Norge fort komme i en internasjonal konfliktsituasjon. Ikke minst med Russland og Kina.

Er vi godt nok rustet dersom konfliktene skulle eskalere?

I følge regjeringens nordområde strategi berører tiltakene også forsvarets rolle.” Regjeringen har styrket Kystvaktens evne til å seile og Orion-flyenes evne til å være i luften:”

Dette blir nok bra!

PS I følge en fersk repport fra International Energy Agency (IEA) vil USA om ikke lenge være uavhengig av olje og gassleveranser fra utlandet. IEA ser USA allerede i 2017 som verdens største oljeprodusent, foran Russland og Midt Østen. 

I 2035 vil USA være nettoeksportør. Hva er grunne til dette? Jo, teknikker som gjør det mulig å  utvinne vaskelige tilgjengelige oljeforekomster - ”Tight Oil”

I følge prognosene forventes det at oljeprisen, som følge av det som skjer bla i USA, i løpet de neste 5 årene kontinuerlig vil synke til under 90 dollar pr fat.  Et prisnivå som vil føre til at norsk oljeproduksjon vil få problemer med lønnsomheten.

Ikke nok med det. I følge IEA kan kun en tredjedel av verdens påviste fossile ressurser forbrukes de neste 40 årene hvis vi skal nå målet om maksimum to graders global oppvarming. Verdens oljeselskaper må derfor la være å utvinne påviste funn hvis kloden skal nå sine klimamål.

Må vi skrinlegge ambisjonene i Arktis?  Det haster tydeligvis med å finne alternativer til olje- og gassproduksjon i Norge.  

Les mer om dette under Forsvarlig økonomisk politikk.