Hvordan de rødgrønne vinner valget

Reformatorene fra Soria Moria sliter med å overbevise velgerne om egen fortreffelighet. Da hjelper det med kommunikasjonseksperter.

En regjering som, etter snart to stortingsperioder, sliter med å overbevise stadig flere velgere om at de har fått til noe som helst, som roter seg inn i stadig nye problemer og hvor omfanget av kandidater til politiske posisjoner er syltynt. Hva er da oppskriften på å vinne neste valg? Det hyres inn en mengde kommunikasjons-konsulenter som utformer en kommunikasjonsstrategi på minimum 12 punkter. Det ender som regel opp med å gi svar på hvor man ønsker å være;  ved regjeringsmakt i neste stortingsperiode.

Etter en rekke finurlige analyser og mange regninger senere foreligger det en kommunikasjonsplattform som forteller hvordan velgerne i midten, primærmålgruppen, skal la seg bevege til å stemme rødgrønt til neste stortingsvalg. Strategien går ut på å drive skremselspropaganda - spesielt rettet mot på FRP. Dette håper de vil føre til at primærmålgruppen blir engstelig for å gi sine stemmer til en regjerningskoalisjon hvor FRP er med. Det geniale ved strategien er at regjeringen slipper å snakke om - nepotisme, inhabilitet, løftebrudd, egen inkompetanse og utilstrekkelighet.

Problemet er at utspillene er overfladiske, fordummende og ikke begrunnes med fakta.  Det er derfor nærliggende å tro at de rødgrønne ikke vet hva de snakker om.

Økt bevissthet om regjeringens valgkampsstrategi er underholdende, men ikke tillitsbyggende. 

Bukkerittet

Peer du lyver. Nei, jeg gjør ej!, Naa, saa band paa, det er sandt!  Hvorfor bande? Tvi; du tør ej! Alt ihob er Tøv og Tant! Det er sandt — hvert evigt Ord!

                                                                       Peer Gynt. Henrik Ibsen , Første akt

Har Henrik Ibsen noe å fortelle oss? Er Peer Gynt, en historie om egoisme, trangsynthet og selvopptatthet, et bidrag til norsk kulturdebatt. Er Peers fortelling til mor Aase en satire om dagens politiske terreng.                                          

Bukken gjorde halt omkring,
 satte med et Himmelspring 
udfor Dybet med oss begge!

(Aase vakler og griber efter en Træstamme. Peer Gynt bliver ved.)

Bag oss Bergets svarte Vægge,
 under oss en bundløst Slug!

                                            

Forføres vi av historien om at alt er såre vel og at ”moder Norge”er et Soria Moria slott. Kan vi stole på at alt ihob ikke er tøv og tant? Eller bærer det mot dypet med oss alle - mot et ”bunnløst slug”!

La oss tenke oss det utenkbare.

Hva om alt ikke er såre vel. Tenk om vi i løpet av få år er 6 millioner mennesker, og at oljeeventyret snart er historie på linje med vår tradisjonelle industri.

                                                          Odda 2012

Odda 2012

Tenk om våre ledende politikeres løfter og formaninger er like troverdige som Peers historie om bukkerittet. Hva da?

  

Vår statlige statistiske institusjon, statistisk sentralbyrå, justerte i løpet av fjordåret sine demografiske prognoser, som viste seg å være utdatert. Folkemengden, som de kaller det, vil øke vesentlig mer en antatt og være 6 millioner om bare 12 år. I 2060 vil vi være 9 millioner dersom vi ikke ønsker en annen utvikling. 

Mange av dagens unge foreldre vil nok kunne oppleve helt andre utfordringer enn sine foreldre og besteforeldre. Dersom vi ikke skal komme i en situasjon som landene sør i Europa må det være nok arbeidsplasser til alle. Det er langt i fra noen selvfølgelighet.

Vi er et av verdens dyreste land. Oslo ble i sommer kåret som verdens dyreste by. Samtidig har vi et lønnsnivå som ligger skyhøyt over våre konkurrenter. Vi sakker stadig akterut i den globale konkurransen. Selv i oljeindustrien er man bekymret. Statoil sjefen, Helge Lund, advarer mot den norske lønnsutviklingen og poengterer at oljeindustrien er global og at stadig flere aktiviteter flyttes til andre områder enn de norske farvann. Det betyr at andre land får verdiskapningen. Et stadig stigende kostnadsnivå gjør det vanskeligere å konkurrere internasjonalt. Konsekvensen er en akselererende utvikling, der stadig flere arbeidsplasser forsvinner, noen legges ned andre flyttes ut til andre land.

Hva skal dagens barn sysselsettes med i fremtiden? Allerede inneværende år reduseres investeringen i oljesektoren fra 17 til 10 prosent. En ikke ubetydelig reduksjon som vil få betydning for sysselsetningen i løpet av kort tid. Håper du på en jobb i det offentlige så kan det by på problemer. I det offentlige sysselsettes det over en mill. hel- og deltidsansatte, en vekst på over 20 prosent siden 2005. Denne utviklingen kan ikke forsette. Når oljeinntektene synker må skatteinntektene økes. 

Bare pensjonsforpliktelsene i offentlig sektor er på 4.300 mrd kr. 500 mrd kr. mer enn dagens oljefond.

Det er også mulig å tenke seg at vi må bruke vesentlig lengre tid på å stå i køer på overfylte veier eller som sild i en tønne på busser, trikker og tog. Offentlige kommunikasjonsmidler som allerede i dag er overfylte og ikke alltid kommer å går når de skal. Verst blir det for barnefamilier som i tillegg må bringe og hente barn til og fra overfylte barnehager eller skoler. Halvparten av befolkningsveksten vil komme til å skje innenfor en radius på 10 mil fra Oslo. De fleste offentlige og private jobber vil være lokalisert i eller nær hovedstaden. En by som kommer til å fremstå som et kaotisk trafikknutepunkt fullt av forurensning, skyhøye bompenger og uoppnåelige boligpriser.

Forsømmelse av infrastruktur og offentlig kommunikasjon, ikke bare på Østlandet, har gitt oss et gedigent behov for utbedringer. Utbedringer som vil koste enorme summer. Investeringer som det blir mindre og mindre sannsynlig at vi klarer å finansiere. Skulle vi mot formodning ha tiltrekkelig med midler, så vil det med dagens plan- og gjennomførings tempo ta flere tiår å realisere. Forfallet vil med andre ord forsette i uoversiktlig framtid. Toget har bokstavelig talt forlatt perrongen.

Beløpet som regjeringen kan bruke av oljefondet i henhold til 4%-regelen vil skrumpe betydelig, som følge av reduserte oljeinntekter. Dersom regjeringen ikke klarer og tilpasse det offentlige forbruket vil vi måtte øke skatter og avgifter. Avgifter, og ikke minst toll, som i vesentlig grad har bidratt til at vi er et av verdens dyreste land å leve i. Alternativet er å lånefinansiere alle valgløftene. Pengene klarer de nok å bruke, men løftene er det tydeligvis vanskeligere å innfri. Da er det kanskje ikke usannsynlig å tenke seg at Norge kan utvikle en gjeldskrise som vi kjenner det fra land lenger sør i Europa. Spania for eksempel, hvor det hele startet med en boligboble.

Det er typisk norsk å være god

En liten tankevekkende historie som ble referert i media. En ung engasjert kvinnelig fiolinist med ambisjoner om å spille i et filharmoniorkester, søkte ansettelse i flere orkestre, men lykkes dessverre ikke. Etter nærmere undersøkelser viste det seg at de mest anerkjente orkestrene hadde rekruttert over førti  prosent av sine filharmonikere fra utlandet, fordi de var bedre. Mange av orkestrene hadde utenlandske dirigenter med ambisjoner. Det er nærliggende å tro at de vil velge de beste for å støtte opp under egen karriere. Er våre talenter ikke gode nok eller er utdannelsestilbudet som ikke strekker til?

For å tenke seg det utenkelige. Dersom våre  undervisnings- og universitetsinstitusjoner ikke er konkurransedyktige internasjonalt vil vi da, i nær fremtid. oppleve at de mest avanserte og godt betalte arbeidsplassene går til de som har utdannelse fra eliteuniversiteter i andre land?  Eller kommer norske virksomheter til å etablere seg ute fordi kompetansegrunnlaget i Norge er for svakt.

Hvis det er sant at det et typisk norsk å være god, så har vi åpenbart noe å hente på dette området. Er den sosialdemokratiske filosofi et godt grunnlag for å utvikle et samfunn hvor det er typisk å være god? Eller er det en politisk ideologi fjernt fra den realpolitiske virkelighet.

Et land hvor privat initiativ er et banneord, hvor offentlige institusjoner kaller oss brukere og kjøttet vi spiser kommer fra storfe, en unik norsk rase, som er skapt for å omgå sannheten om at kjøttet vi spiser kommer fra pensjonerte melkekyr.

Jeg får assosiasjoner til øst Europa, som jeg besøke flere ganger før muren falt. Landet var preget av forfall. Bygginger og infrastruktur i oppløsning. Alt virket grått, uflid og forsøplet. Folk sto i køer for å få mat, hvis det fantes noe og spise eller drikke. Det politiske systemet og ideologien spilte til slutt fallitt. Dette er selvfølgelig en tullete analogi. Vi bor jo i et demokrati med tilgang til gass- og oljerikdommer. Vi er selvforsynt med mat, i alle fall periodevis og infrastrukturen er…………..

Vi bør selvfølgelig ikke engste oss. Et forfall som i tidligere DDR er utopisk. Ja, selv en utvikling som i Spania eller Hellas er fjernt.

Men som skrevet, dette er bare tanker om det utenkbare.

PS:

Du gamle spåmands-gøg! 
Du er ingen kejser; du er en løg. 
Nu vil jeg skalle dig, kære min Peer! 
Det hjælper ikke enten du tuder eller beer.

(tager en løg og plukker svøb for svøb af)

                                                             Peer Gynt, Akt 5, Scene 5

(Tar en rød rose og plukker den blad for blad)

                                            Scene: Arbeiderpartiet.no.politikken.

Der ligger det ytre, forrevne blad, den unike samfunnsmodell, det er havsnødsmannen på jollens vrak.

Her er vår trygge økonomiske styring, skralt og tynt; har og i smaken et snev av fallitt.

Innenfor her tar vi Norge videre, saften er vag, om den noe har eiet.

Den grove her med en skadet flik  er arbeid for alle, men for noen et svik.

Det innenfor ligner en krone; ja takk! Den kaster vi vekk uten videre snakk.

Forfallent virker dette bladet – eldre omsorgen, som skinne skal.

Det nest er stygt. Utdannelsen; den er neppe trygg.

Dette er helse – her stinker det, som skrevet står, så en ærlig man kan få vann i øye.

Det er fremdeles noen lag. kommer ikke kremen snart for en dag.

Nei – gud om den gjør. Til det innerste indre er alt sammen blad og kronbladene er ikke å finne.

(Kaster fra seg restene)

Fanden må gruble går en i tanker kan en lettvint snuble.

Norge - en hensynsløs oljeprofitør?

Hva er Norges offisielle oljepolitikk? Er vi blitt så grådige at vi utvinner olje for en hver pris? Eller har vi fått panikk fordi vi innser at oljeeventyret ikke varer evig?

Mindre enn to år etter oljekatastrofen i Mexico golfen forsetter en uhemmet kamp om utvikling av nye olje- og gassforekomster. Politikere og energikonsern har tydeligvis ikke tatt lærdom av den ødeleggende katastrofen på plattformen ”Deepwater Horizon” 

Umiddelbart etter katastrofen innførte USAs regjering en seks måneders stopp på boringer på dypt hav. Moratoriet har for lengst opphørt. I dag kappes konserner og stater på leting etter nye energikilder. De har heller ikke betenkeligheter med å bore i økologisk høy sensitive områder – som i Arktis.

Tro det eller ikke, men den norske regjering er en av de iverigste aktørene når det gjelder Arktis.  

Mens dagens rød-grønne regjering ikke klarer å bli enige om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, utaler vår nye utenriksminister Espen Barth Eide seg under et intervju med Der Spiegel. Et intervju som varsler om uhemmet utbytting av gass- og oljeressursene i Arktis.

                                #######

Representer De et hensynsløst land?

 Der Spiegel

I intervjuet fremhever vår utenriksminister Espen Bart Eide at utbytting av arktiske ressurser kommer til å skje uansett. For Norge er det viktig at reglene er klare når det gjelder hva som tilhører hvem og hvordan selve letingen etter olje og gass gjennomføres.

Arktis er rettslig sett ikke noe spesielt, det er bare et hav. Området er selvfølgelig økologisk sensibelt, men der er mulig å drive forsvarlig utvinning. Han utdyper videre at norsk teknologi har flyttet seg fra den klassiske plattformen i havet. I dag ligger de fleste anleggene under vann, hvor det ikke finnes forvitringspåvirkning. Forholdene er derfor meget stabile. Dersom det bores ansvarlig skulle det ikke by på problemer. Russerne, Kanadierne, Amerikanerne og andre land må anvende høyeste teknologiske standard.

Antarktis er beskyttet gjennom et spesielt avtaleverk. ”Arktis landene” forhindrer en lignende pakt. Hva om deler av Arktis blir et bevaringsverdig område?

Der Spiegel

Noen mennesker har en feil oppfattning om at Arktis er en felles arv for menneskeheten, som Antarktis. Mens Antarktis er et kontinent er Arktis et hav hvor den internasjonale havrett gjelder. Det er en mulighetenes region. Kanskje hjelper det å sammenlikne Arktis med Det Syd Kinesiske hav. I denne attraktive regionen finnes det ingen overenskomster om spillereglene. Derimot er Arktis neppe en plass for voldelige konflikter – men et stort rom for samarbeide.

……..og hva med et bevaringsverdig område i de høye nord?

Der Speigel

Vi trenger ingen ekstraregler i Arktis. Regionen er ikke annerledes sammenliknet med andre havområder. Vi har den internasjonale havretten, som også kan ivaretar betenkelighetene vedrørende miljøet.

Hvordan går det med Kina, som sendte isbryteren ”Snø Dragen” på patrulje gjennom Arktis i sommer?

Der Spiegel

Vi hadde en meget god dialog om Arktiske spørsmål med Kina. Av forskjellige grunner har det opphørt. Vi har ikke noe problem med Kina, men de har et med oss. Vi ønsker Kina velkommen. De kan reise gjennom internasjonale farvann som alle andre. Det viser bare at vi trenger klare regler. Og det viser hvorfor Russland vil støtte den internasjonale havtretten. Alternativet er at mektige land vil utbytte råstoffene, noe som ikke ville være akseptabelt for noen, selv ikke for Russland.  

                                                   #####

Statoils ambisjoner ser ut til å være i tråd med vår utenriksministers uttalelser. Men hva med den økonomiske bærekraften?

Statseide Statoil har lagt bak seg et kvartal, med en resultatmessig tilbakegang på 40 milliarder kroner. Samtidig som produksjonstallene for 2013 nedjusteres forsikrer selskapet oss om at de langsiktige produksjonsmålene ligger fast, men at 700 ansatte skal sies opp.

Grunnen til nedjusteringen oppgis å være at BASF-datteren Winterhall har gått inn i tre olje og gass prosjekter i Nordsjøen.

Tyskland største oljekonsern har sikret seg tilgang til lukrative gassforekomster i Nordsjøen. Statoil får 1,45 dollar nærmere 9 milliarder kroner. Kan det ha sammenheng med den resultatmessige utviklingen?

I de senere år har Statoil utviklet seg fra å være en regional aktør til å bli et globalt agerende selskap med prosjekter rund om i verden. Hvor Arktis er en del av ambisjonen. Begynner ambisjonene å tære på lønnsomheten?

Hvem skal finansiere disse investeringene når vi kaster oss over Arktis?

Oljeselskapene anslår at investeringene i olje- og gassvirksomheten for 2012 kommer opp i 186,6 milliarder kroner. Dette er drøyt 40 milliarder kroner høyere enn i 2011, som var det høyeste i den norske olje- og gasshistorien. Mange av utbygnings-prosjektene har enorme kostnadsoverskridelser. Overskridelsene i forbindelse med utbyggingen av Goliat, Valhall, Yme og Skarv er så langt på over 40 mrd. kroner.

Norske forskere og økonomer advarer mot ville tilstander, full guffe og manglende kontroll og prioriteringer. Overskridelsene, som alt vesentlig, bæres av den norske stat vil påvirke store deler av den norske samfunnsøkonomien. Investeringene i oljesektoren vil i tillegg drive opp lønns- og prisnivå i Norge noe som igjen vil gå ut over annen industri. En industri som en gang i nær fremtid skal danne grunnlag for våre barns levestandard når olje- og gasseventyret er slutt.

Et fremtidig engasjement i Arktis har ikke bare gi Norge økonomiske utfordringer, men også føre til miljømessige katastrofer som vil få ”Deepwater Horizon”  til å fortone seg som en oljeflekk i en vannpytt.  Men før vi kommer så langt kan Norge fort komme i en internasjonal konfliktsituasjon. Ikke minst med Russland og Kina.

Er vi godt nok rustet dersom konfliktene skulle eskalere?

I følge regjeringens nordområde strategi berører tiltakene også forsvarets rolle.” Regjeringen har styrket Kystvaktens evne til å seile og Orion-flyenes evne til å være i luften:”

Dette blir nok bra!

PS I følge en fersk repport fra International Energy Agency (IEA) vil USA om ikke lenge være uavhengig av olje og gassleveranser fra utlandet. IEA ser USA allerede i 2017 som verdens største oljeprodusent, foran Russland og Midt Østen. 

I 2035 vil USA være nettoeksportør. Hva er grunne til dette? Jo, teknikker som gjør det mulig å  utvinne vaskelige tilgjengelige oljeforekomster - ”Tight Oil”

I følge prognosene forventes det at oljeprisen, som følge av det som skjer bla i USA, i løpet de neste 5 årene kontinuerlig vil synke til under 90 dollar pr fat.  Et prisnivå som vil føre til at norsk oljeproduksjon vil få problemer med lønnsomheten.

Ikke nok med det. I følge IEA kan kun en tredjedel av verdens påviste fossile ressurser forbrukes de neste 40 årene hvis vi skal nå målet om maksimum to graders global oppvarming. Verdens oljeselskaper må derfor la være å utvinne påviste funn hvis kloden skal nå sine klimamål.

Må vi skrinlegge ambisjonene i Arktis?  Det haster tydeligvis med å finne alternativer til olje- og gassproduksjon i Norge.  

Les mer om dette under Forsvarlig økonomisk politikk.

Norge starter blomst og oste krig.

Reaksjoner fra tyske media, Norges viktigste handelspartner i EU, etter regjeringens forslag om 

høyere norsk importtoll på landbruksvarer.

Overskrifter i Tyske media:

Siste høst for hortensiaen?

• EU truer med handelskrig mot Norge                                     
• Norge risikerer handelskrig med EU                        
• Norge irriterer EU handelspartnere
• Frihandel, men ikke her   

Norge starter blomst og oste krig

EU og Norge styrer mot en handelskrig. Helt overraskende har kongeriket hevet tollen fra EU på hortensia fra 0 til 72 prosent, skriver Handelsblatt, og forsetter: For enkelte ostesorter trues det med tollsatser på 250 prosent. Fremfor alt blir Danmark, Tyskland og Nederland berørt.

Brüssel er alarmert. ”En endring av tollsatsene er uforenlig med eksisterende avtaler” heter det i et brev fra EU kommisjonen til det norske landbruksdepartementet, skriver bladet.  Handelsutvalget i det europeiske parlament vil stevne den norske EU ambassadøren ”Oslo må under en hver omstendighet tilbakeføre intensjonene”, forlanger Daniel Caspary handelsekspert i CDU/CSU fraksjonen i EU parlamentet. Kongerike hører til en av de viktigste handelspartnerne i EU. Regjeringen i Oslo tilbakeviser anklagene om proteksjonisme. I tilfellet med Hortensia dreier det seg ikke om et politisk tiltak, men en korreksjon av feil gjennomføring  av avtalen fra 2003, forsvare EU ambassadør Atle Leikvoll landes linje under en uformell samtale i Brussel.  Norge har i sin handelspolitikk med EU gang på gang bedt om dispensasjoner og bidratt til at Norge gradvis har kommet i misskredit.  ”Det ser ut som EU profiterer mer på våre avtaler enn Norge”, siterer bladet fra en møteprotokoll fra møtet med ambassadøren.

Norge er EUs syvende største handelspartner, etter Japan, med en vareeksport på 42 milliarder euro i 2010. Unionen importerte varer, fremfor alt energi til en verdi av 80 milliarder euro fra Norge.

Norske fiskere er på bakgrunn av de siste spenningene redde for at EU kan gjøre importen av norsk laks vaskligere, avslutter bladet.

Fredag var EUs ambassadør til Norge på et besøk hos vår ferske landbruksminister Trygve Slagvold Vedum. Det ble ikke bare en høflighetsvisitt.

Riktig, dette er ikke fremtidens ostedisk i Norge

For noen dager siden ble det kjent at landstyret i LOs største forbund, fagforbundet, kan stille krav om at LO-kongressen til våren gjør vedtak om å ta arbeidslivsspørsmål ut av EØS-avtalen.

Senterpartiets Liv Signe Navasete uttaler til NRK:

- Vi vil stå på for å få utredet alternativer til EØS, både på arbeidslivsområdet og andre områder der vi ser at avtalen griper inn i nasjonal politikk.

Hun får støtte av SVs Audun Lysbakken

- Nå er det viktigere enn noen gang før at vi slår fast at EØS-avtalen ikke skal definere norske regler, norske lønninger og norske avtaler i Norge. Norske vilkår skal ikke bestemmes av et EU i krise.

Det er nærliggende å minne om at EØS avtalen også regulerer handelen mellom Norge og EU.  Man kan undres på hvilke politiske vurderinger som ligger til grunn for slike proteksjonistiske holdninger. Utspill som ikke bare oppfattes arrogant, men i ytterste konsekvens kan få  negative konsekvenser for forholdet mellom Norge og EU. Utgangspunktet burde vært annerledes når det tross alt ligger nesten 600 mrd. eksportkroner i potten. La oss håpe at det ikke går utover arbeidsplasser i fiske- og eksport industrien. 

Mange EU land har behov for inntekter – hva med  EU-særavgifter på import fra Norge?

Post Scriptum:

Finansminister Sigbjørn Johnsen bidrar med følgende avklaring:

«Det er en misforståelse at Norge har økt tollsatsen på Hortensia. Norske tollmyndigheter har kun presisert hva som er stuehortensia (hydrangea macrophylla) etter tolltariffen (varenummer 06.02.9043). Tollsatsen for stuehortensia fra EU til Norge (72 prosent) er altså ikke ny, men har stått uendret i mange år. Ifølge de opplysninger jeg har innhentet tyder mye på at dette har vært praktisert feil over lengre tid slik at importørene er innrømmet tollfrihet som de ikke skulle ha hatt.

Andre arter hortensiaer, for eksempel storvokst hortensia hageplante (hydrangea aborescens/varenummer 06.02.9021) og klatrehortensia (varenummer 06.02.9099) er fremdeles tollfrie inn til Norge når plantene har opprinnelse i EU.

Jeg vil for øvrig nevne at det er mulig å importere blomster/plater tollfritt fra EU til Norge innen en verdi av 20 mill. kroner per år.»

Dette kommer sikkert til å berolige EU

             Mens vi snakker om blomster, hva med toll på røde roser.