Norsk økonomi – En reise med Co pilot.

Co pilot svarer på spørsmålene:                                                                        Norsk økonomi er i stor grad preget av landets rike naturressurser, høy levestandard og en      moderne, velutviklet velferdsstat. Landet har lenge vært kjent for sin bærekraftige forvaltning av ressursene og en økonomisk modell som kombinerer kapitalisme med sterke sosialdemokratiske verdier.

De viktigste drivkreftene i norsk økonomi?

OLJE- OG GASSINDUSTRIEN

Olje- og gassindustrien er den største enkeltsektoren i norsk økonomi og står for en stor del av landets eksportinntekter. Oppdagelsen av olje på Ekofisk-feltet i Nordsjøen i 1969 markerte starten på Norges oljeeventyr. Staten spiller en sentral rolle i sektoren gjennom sitt eierskap i selskaper som Equinor og kontroll over Norges olje- og gassreserver. Petroleumsfondet, nå kjent som Statens pensjonsfond utland, er en av verdens største suverene investeringsfond og sikrer langsiktig finansiering for fremtidige generasjoner.

Fiskeri og havbruk

Med sine omfattende kystlinjer og rike maritime ressurser har Norge en av verdens mest produktive fiskeri- og havbrukssektorer. Norsk oppdrettslaks er en global eksportvare og en viktig inntektskilde. Sektoren er også et ledende eksempel på innovasjon og bærekraftig praksis.

Fornybar energi

Selv om olje- og gassindustrien dominerer, er Norge også en pioner innen fornybare energikilder, spesielt vannkraft. Over 95 % av landets elektrisitet kommer fra vannkraft, noe som gjør Norge til en av de mest miljøvennlige energiprodusentene i verden.

Industri og teknologi

Norges industri har gått gjennom en betydelig transformasjon, med økt fokus på teknologi og digitalisering. Sektorer som skipsbygging, metallurgi og kjemisk industri har tradisjonelt vært sterke, men teknologibedrifter innenfor software, kunstig intelligens og grønn teknologi har vokst raskt.

Sosialdemokratiske prinsipper og velferdssystemet?

Norsk økonomi er tett knyttet til velferdsstaten, som sikrer gratis utdanning, helsevesen og omfattende sosiale tjenester. Finansieringen av disse ordningene kommer i stor grad fra skatter og avgifter, samt inntekter fra olje- og gassressursene.

Internasjonal handel.

Norge er sterkt avhengig av internasjonal handel som en liten og åpen økonomi. De største eksportvarene inkluderer olje, gass, fisk, metaller og kjemikalier, mens importen består av maskiner, elektronikk, matvarer og tekstiler. EØS-avtalen sikrer Norges tilgang til det europeiske markedet, som er landets største handelspartner.

Bærekraft og fremtidige utfordringer?

Norsk økonomi står overfor flere utfordringer knyttet til klimaendringer, diversifisering og bærekraft. Overgangen til en grønnere økonomi, med redusert avhengighet av fossile brensler, er avgjørende for fremtidig økonomisk stabilitet. Investeringer i utdanning, forskning og nye industrier, som hydrogen og karbonfangst, er tiltak som kan bidra til å opprettholde Norges posisjon som en global innovatør.

Konklusjon

Norsk økonomi er en balanse mellom tradisjonelle sektorer som olje og fiske og moderne satsninger på teknologi og bærekraft. Landets kombinasjon av naturressurser, velutviklet infrastruktur og sosialdemokratiske verdier har gjort Norge til et av verdens mest velstående land. Fremtiden vil kreve tilpasning og innovasjon for å møte globale utfordringer og opprettholde økonomisk vekst i en stadig mer kompleks verden.

Økonomiske utfordringer før valget?

Norge står overfor flere økonomiske utfordringer i forkant av valget, som kan påvirke både politikken og velgernes prioriteringer:

Bærekraft og klimaendringer

Overgangen til en grønnere økonomi er en presserende sak. Reduksjon av avhengighet av fossile brensler og investering i bærekraftige industrier, som hydrogen og karbonfangst, er nødvendig for å møte klimamålene og sikre økonomisk stabilitet.

Diversifisering av økonomien

Norsk økonomi er sterkt avhengig av olje- og gassresurser. Det er viktig å styrke andre sektorer som teknologi, forskning og grønne næringer for å minske risikoen ved svingninger i energipriser og etterspørsel.

Internasjonal handel

Som en liten og åpen økonomi er Norge avhengig av internasjonal handel. Geopolitiske spenninger, endringer i global etterspørsel og eventuelle utfordringer med EØS-avtalen kan påvirke både eksport og import negativt.

Velferdssystemets finansiering

Med gratis utdanning, helsevesen og omfattende sosiale tjenester er Norge avhengig av solide inntekter fra skatter, avgifter og naturressurser. Lavere inntekter fra olje- og gassindustrien kan skape utfordringer for å opprettholde dagens velferdsnivå.

Global konkurranse.

Investering i utdanning og teknologi er avgjørende for å opprettholde Norges posisjon som en innovativ økonomi. Samtidig må Norge konkurrere med andre land om kompetanse, ressurser og markedsandeler.
Konklusjonen er at disse utfordringene krever tilpasning, politisk lederskap og en langsiktig strategi for å sikre økonomisk vekst og stabilitet i en stadig mer kompleks global kontekst.

Klimaendringer: En Eksistensiell Trussel?

      Klimaendringene er et av de mest omdiskuterte og viktige temaene i vår tid. Vitenskapelige data og observasjoner peker på at menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile brensler og avskoging, har ført til en økning i konsentrasjonen av klimagasser som CO₂ i atmosfæren. Dette har utløst en global oppvarming med alvorlige konsekvenser for mennesker, natur og økonomier.

 

D  DE Fysiske Konsekvensene                                                                     Klimaendringene manifesterer seg gjennom en rekke målbare fenomener:

•      Økende globale temperaturer: Gjennomsnittstemperaturen på jorden har allerede steget med over 1°C siden  førindustriell tid.
•      Stigende havnivå: Smelting av isbreer og polaris fører til høyere havnivå, noe som truer kystnære områder.                                                                                                  
•      Ekstremvær: Hyppigere og mer intense stormer, hetebølger, flommer og tørke er blitt mer vanlige.                                                                                                                                      
•      Tap av biodiversitet: Mange arter har vansker med å tilpasse seg raskt endrede klimatiske forhold, noe som fører til økt risiko for utryddelse.

Økonomiske og Sosiale Utfordringer

Klimaendringer påvirker ikke bare miljøet, men også samfunn og økonomier:

•  Landbruk: Skiftende værmønstre og ekstremvær kan føre til dårlige avlinger, matmangel og høyere priser.
•  Helse: Varmebølger og spredning av sykdommer som malaria og gulfeber truer folkehelsen.
• Infrastruktur: Flommer og stormer kan ødelegge kritisk infrastruktur som veier, broer og bygninger.
• Klima-migrasjon: Millioner kan bli tvunget til å forlate sine hjem på grunn av stigende havnivå eller  ekstremvær.

Globale Sikkerhets implikasjoner.

Klimaendringer har potensial til å forverre eksisterende geopolitiske spenninger. Konkurranse om knappe ressurser som vann og mat kan føre til konflikter, spesielt i sårbare regioner. Lavtliggende øystater og utviklingsland er spesielt utsatt og kan oppleve alvorlige humanitære kriser.

Kan Endringene Bekjempes?

For å møte denne trusselen kreves det omfattende tiltak på flere nivåer:

• Reduksjon av utslipp: Overgang til fornybare energikilder, energieffektivisering og karbonfangstteknologi er sentrale strategier.
• Internasjonalt samarbeid: Klimaavtaler som Parisavtalen er avgjørende for å koordinere globale handlinger.
• Tilpasning: Samfunn må investere i klimatilpasning, som flomsikring og dyrking av klimarobuste avlinger.
• Utdanning og innovasjon: Ved å fremme forskning og bevissthet kan vi utvikle nye løsninger og tilpasse oss raskere.

KONKLUSJON 

Klimaendringene representerer uten tvil en stor trussel mot verden, men det er fortsatt mulig å minimere skadevirkningene gjennom kollektiv innsa, innovativ tog politisk vilje. Jo raskere vi handler, desto større er sjansen for å beskytte både planeten vår og fremtidige generasjoner.                                                                        

Hvordan påvirker CO₂ klimaet?

CO₂ og drivhuseffekten

Karbondioksid (CO₂) er en av de viktigste drivhusgassene i atmosfæren, og den spiller en sentral rolle i klimaendringer. Drivhusgasser fanger opp varme fra solen og hindrer den i å stråle tilbake ut i verdensrommet. Denne prosessen, kjent som drivhuseffekten, er avgjørende for å opprettholde temperaturen på jorden slik at liv kan eksistere. Når konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren øker, forsterkes drivhuseffekten, noe som fører til global oppvarming.

Kilder til CO₂-utslipp

CO₂ slippes ut naturlig gjennom prosesser som vulkanutbrudd, planteånding og nedbrytning av organisk materiale. Imidlertid har menneskelig aktivitet de siste århundrene dramatisk økt nivået av CO₂ i atmosfæren. Viktige kilder inkluderer

Konsekvenser av økte CO₂- nivåer                                                                           

 En økning i CO₂-nivåene har vidtrekkende konsekvenser for klimaet:

• Global oppvarming: Temperaturen på jorden stiger, og det påvirker værmønstre, isbreer og havnivå.
• Ekstremvær: Hyppigheten og intensiteten av hendelser som orkaner, tørke og flom øker.
• Havforsuring: CO₂ absorberes av havet, noe som fører til lavere pH-verdier og skader på marine økosystemer.

Sirkelen av forverring

En av de mest utfordrende aspektene ved økte CO₂-nivåer er deres evne til å skape en ond sirkel som forverrer problemet. Når temperaturene stiger, smelter isbreer og permafrost, noe som frigjør mer CO₂ og metan i atmosfæren. Dette fører til en ytterligere oppvarming, som igjen akselererer prosessen.

HVA KAN GJØRES?                                                                                                    For å redusere de negative effektene av CO₂ på klimaet, er det nødvendig med handling på flere nivåer

• Redusere utslipp: Skifte til fornybare energikilder som sol- og vindkraft, samt redusere bruk av fossile brensler.
• Karbonfangst: Utvikle og implementere teknologi for å fange opp og lagre CO₂ før den når atmosfæren.
• Skogplanting: Gjenopprette skoger for å absorbere mer CO₂ naturlig.
• Internasjonalt samarbeid: Implementere globale avtaler som Parisavtalen for å koordinere handlinger mot klimaendringer.

Konklusjon

CO2 har en betydelig innvirkning på klimaet vårt gjennom drivhuseffekten og dens evne til å forårsake global oppvarming. Den økte konsentrasjonen av CO₂, primært drevet av menneskelig aktivitet, har ført til et bredt spekter av klimatiske utfordringer. For å sikre en bærekraftig fremtid, må vi handle raskt og kollektivt for å redusere CO₂-utslipp, bevare økosystemer og fremme 

HVILKET POLITISK PARTI KAN LØSE DISSE UTFORDRINGENE?

For å løse fremtidige utfordringer knyttet til klimaendringer, er det avgjørende å kombinere innovative løsninger med en bred politisk og sosial innsats. Forskning og utvikling må intensiveres for å fremme banebrytende teknologier, som for eksempel mer effektive karbonfangstanlegg og bærekraftig energiproduksjon. Utdanning spiller også en nøkkelrolle: Ved å informere kommende generasjoner om viktigheten av miljøvern kan vi sikre en langsiktig endring i holdninger og atferd.
Videre må samfunnet prioritere klimatilpasning, inkludert investering i infrastruktur som kan tåle ekstremvær, og utvikling av systemer som beskytter de mest sårbare samfunnene. Etikk og ansvar bør være i sentrum for alle beslutninger, og næringsliv og myndigheter må jobbe hånd i hånd for å oppnå langsiktige mål.
Gjennom en integrert tilnærming som kombinerer teknologi, utdanning, samarbeid og tilpasning kan vi møte utfordringene og skape en mer motstandsdyktig fremtid.
Hvem er best egnet til å løse våre fremtidige utfordringer?
Ingen enkelt gruppe eller parti kan alene løse fremtidens utfordringer knyttet til klimaendringer. Som det fremgår av teksten, krever dette en bred politisk og sosial innsats i kombinasjon med innovative løsninger, forskning, utdanning og samarbeid mellom næringsliv og myndigheter. Et integrert og koordinert samarbeid, der etikk og ansvar står i fokus, er avgjørende for å møte utfordringene og skape en bærekraftig fremtid. Det er derfor viktig at flere aktører på tvers av sektorer og ideologier bidrar til denne felles innsatsen.

 

Hvilket parti har dette i sitt program?

Det gis ingen spesifikk informasjon i teksten om hvilket politisk parti som har disse tiltakene i sitt program. For å finne ut hvilket parti som best samsvarer med de foreslåtte løsningene, anbefales det å undersøke partiprogrammene til de ulike politiske partiene, særlig deres fokus på klimaendringer, bærekraft og miljøpolitikk. En gjennomgang av partiprogrammer kan gi en oversikt over hvilke partier som vektlegger innovasjon, utdanning, klimatiltak og samarbeid mellom sektorene.

Hvordan skal dette finansieres?

Finansieringen av tiltakene for å bekjempe klimaendringer krever en helhetlig strategi som involverer både offentlige og private ressurser. Offentlige myndigheter kan spille en avgjørende rolle gjennom økte investeringer i forskning, utvikling og implementering av grønne teknologier, samt gjennom økonomiske insentiver som subsidier, skattefradrag og støtteordninger rettet mot bærekraftige prosjekter. Skatteinntekter fra forurensende virksomheter, for eksempel karbonavgifter, kan omdirigeres til fond for klima- og miljøtiltak.
Privat sektor må også mobiliseres gjennom partnerskap som oppmuntrer til investeringer i fornybar energi, sirkulær økonomi og klimavennlig infrastruktur. Innovasjon og entreprenørskap innen bærekraftige løsninger kan støttes av lånegarantier, tilskudd og offentlige-privat samarbeid.
Internasjonalt samarbeid og tilgang til globale klimafond, som Det grønne klimafondet, kan bidra til å styrke finansieringen ytterligere, spesielt for klimatilpasning i utsatte samfunn. Ved å kombinere disse tilnærmingene kan vi sikre nødvendige ressurser for å gjennomføre tiltakene og bevege oss mot en bærekraftig fremtid.

LYKKE TIL!

Sammen har vi muligheten til å forme en fremtid som ikke bare møter utfordringene, men også skaper nye muligheter for en grønnere og mer rettferdig verden. Lykke til på reisen mot bærekraft og samarbeid!

Dette er nesten som å høre Støre?

Det du nevner kan være fordi teksten legger vekt på brede samarbeid, etiske verdier og helhetlige løsninger—temaer som ofte forbindes med politiske taler eller visjoner som vektlegger samfunnsengasjement og solidaritet. Teksten fokuserer på å inspirere til handling på tvers av sektorer, noe som kan gi en retorisk likhet med politiske ledere som fremmer liknende budskap.

Ha Ha Ha !!!!!!!!!

Men kanskje er det nettopp det som er poenget? Når det handler om å håndtere globale utfordringer som klimaendringer, kan en retorisk stil som minner om politisk lederskap være et effektivt verktøy for å engasjere og inspirere folk til felles handling. Kanskje det er på tide å finne vår indre "Støre" og ta steget mot de store løsningene!

Takk Mirosoft Copilot for bidraget.

Svarer følgende på spørsmål om ensidig politisk ståsted:

Det er viktig å huske at tiltak mot klimaendringer bør baseres på bredt sammensatte ideer og perspektiver, ikke på ensidige politiske ståsted. En åpen og inkluderende dialog kan sikre at ulike stemmer blir hørt og at innovasjon og kreativitet blomstrer på tvers av politiske skillelinjer. Ved å unngå polarisering kan vi bygge en felles forståelse og et sterkt fundament for handling, der prioriteringer gjenspeiler mangfoldet i samfunnet vårt.

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver.  Nr. 15 - i rekken av flere.  

Frankrike - Rekordstor gjeld og politisk splittelse lammer økonomien.

 

Mens Frankrikes president Emmanuel Macron foretrekker å hilse på utenlandske gjester i sitt praktfulle Elysée-palass, må statsminister Francois Bayrou ta seg av det politiske i hverdagen. 

På en «konferanse om offentlig finanser» i Paris benyttet statsministeren muligheten til å beskrive den katastrofale situasjonen i fransk økonomi. «I dag er vi på randen av en fatal gjeldssituasjon» advarte Bayrou. I 2000 var Frankrikes og Tysklands statsgjeld på rundt 60 prosent. I dag ligger Tyskland fortsatt på rundt 60 prosent, men i Frankrike har den økt til mer enn 110 prosent. 

Bayrou oppfordret til en «resolutt innstramningskurs». Den ukontrollerte gjeldsveksten i statsbudsjettet begrenser den femte republikkens mulighet til å handle. Det brukes allerede mer enn 62 milliarder euro årlig til renter og tilbakebetaling – omtrent like mye som til forsvar og utdanning. Utsiktene er enda dystrere: Innen 2030 vil Frankrikes gjeldsbetjening stige til 100 milliarder euro årlig. Og dette i en tid da store pengesummer må investeres i forsvaret av landet. Statsministeren oppsummerte situasjonen i dramatiske ord: «Frankrikes uavhengighet er truet.»

Problemene bygger seg opp.

I Frankrike er det mange potensielle utfordringer. Det er trussel om et nytt regjerings skifte, en finanskrise som en følge av en handelskrig og nye protester fra bønder i gule vester. Det er også muligheter for nye generalstreiker fra den sterke politiske venstresiden og fagforeningene.

En handelskrig kan true tre viktige bærebjelker i den franske økonomien: landbrukssektoren, luksussektoren og bilindustrien. I Øst-Europa raser en nådeløs og kostbar krig for tredje år på rad. Nasjonalforsamlingen i Paris er håpløst splittet, og Frankrikes enorme budsjettunderskudd vokser fra år til år. Gjeldsbyrden kan bare reduseres ved smertefulle utgiftskutt, veksthemmende skatteøkninger eller en kombinasjon av disse. Det er ikke flertall for noen forslag i den brokete koalisjonen, som trakk seg etter Macrons skjebnesvangre forslag om nyvalg i sommer. 

Statsminister Bayrou selv er et symbol på Frankrikes fragmenterte partilandskap. Bayrou er styrelederen for Mouvement Democrate, en av de mange politiske oppstartspartiene de siste årene. Med bare 5,7 prosent av stemmene, er han en kompromisskandidat og den fjerde regjeringssjefen de siste 18 månedene. Hans karriere henger i en tynn tråd, fordi Macrons regjeringsallianse med 213 stemmer i parlamentet er avhengig av godkjenning fra opposisjonen, som med 364 representanter kan sette nye betingelser når som helst. Rassemblement National (RN) og Groupe à Droit har gjentatte ganger truet med å styrte regjeringen dersom den presser gjennom de foreslåtte budsjettkuttene.

For Frankrikes ledende avis «Le Monde» er dette et varsel om «den største politiske krisen i den femte republikken». Aldri før har presidenten og statsministeren blitt så svekket og frarøvet sine muligheter, aldri før har nasjonalforsamlingen vist seg å være så ustyrlig. Macron har liten mulighet til å komme seg ut av den politiske fastlåste situasjonen annet enn å utlyse nye nyvalg til sommeren.  Et valg som kan ende i nok en politisk fastlåst situasjon, slik situasjonen er nå.

«Le Monde» får støtte av Bruno Cautrès en politisk analytiker ved Sciences Po Centre for Political Research i Paris som beskriver situasjonen som «Bonjour tristesse» - «Situasjonen er virkelig veldig ille akkurat nå». Frankrikes kredittverdighet er truet med en nedgradering fra AA til A, som innebærer at rentebelastningen øker ytterligere. En mulig enighet om 2026-budsjettet er fjern. Dersom de globale aksjemarkedene og den franske referanseindeksen CAC40 fortsetter å falle som følge av Trump-tariffene, kan krakket på aksjemarkedene være et tegn på at krisen sprer seg til realøkonomien, med fallende omsetning og eksport.

Raassemblement National og rettsaken mot Marine Le Pen.

Rassemblement National (RN) ble grunnlagt av nylig avdøde Jean-Marie Le Pen. Datteren, politiker og advokat Marine Le Pen overtok partiet i 2015. Etter tre mislykkede forsøk i 2012, 2017 og 2022 på å flytte inn i Elysée-palasset, hadde hun gode sjanser denne gangen. De siste årene har hun gjentatte ganger forsøkt å svekke sitt høyreradikale image og anbefale RN som et «normalparti», noe som har kommet til uttrykk i økende oppslutninger. I Sør-Frankrike og på landsbygda har RN nesten status som et folkeparti, som kan sammenliknes med AfD i Tyskland.                                                                                                                               Le Pens utsikter til å vinne valgt i 2027 var også gode fordi Emmanuel Macron ikke kan stille igjen etter to valgperioder. I tillegg er Frankrikes splittede og stadig mer fragmenterte partilandskap, gjort at det så langt ikke har dukket opp noe alternativ som kommer i nærheten av Le Pens popularitet. Alle meningsmålinger viste at hun hadde den beste sjansen til å ta embetet fra Macron i det nasjonale valget i 2027.

Men i mars 2025 ble hun og 23 av hennes allierte funnet skyldige i underslag på mer enn fire millioner euro fra Europaparlamentets midler. Kunngjøring av dommen som fulgte mindre enn en time senere fra tok Marine Le Pen muligheten til å ta offentlige verv eller stille til valg de neste 5 åene. Men først skal Le Pen fremme ankesak mot dommen slik at hun fortsatt kan stille i 2027 dersom neste instans skulle oppheve hennes rett til å stille til valg.

Dommen har ført til en debatt i Frankrike som slutter opp om befolkningens allerede svinnende tillit til det demokratiske systemet. «Denne kjennelsen vil ytterligere polarisere det franske samfunnet, som allerede er delt,» advarer Alberto Alemanno, foreleser i EU-rett ved HEC Business School i Paris. En undersøkelse fra opinionsforskningsinstituttet Cluster 17 bekrefter analysen. Ifølge undersøkelsen synes 43 prosent av franskmennene ikke det er greit at Le Pen ble nektet en kandidatur til Élysée av en domstol.

Le Pen bruker dette til å underbygge sin rolle som offer og påstanden om at partiet regelmessig har hat problemer med å skaffe banklån til valgkamper eller vinne støtte nok fra politikere til å stille til valg. I den såkalte «Republikanerfronten» forener partier som knapt har noe til felles seg bare for å holde RN og Le Pen utenfor makten. Hvorvidt denne metoden fortsatt vil fungere i 2027 er mer enn tvilsomt. Regjeringen til Macron vakler fra den ene krisen til den neste. Macron prøver desperat å avlede fokuset fra sin innenrikspolitiske misere gjennom internasjonale konferanser, celebre gester og invitasjoner til Paris og Versailles, samt en rekke utenrikspolitiske initiativer – som ikke bare får Brussel til å heve øyebrynene, men også Berlin og Roma. 12 juli bekreftet Frankrikes president Emmanuel Macron at han vil bygge åtte atomkraftverk innen 2050 for å møte landets energiutfordringer og bidra til mindre klimautslipp. Vi hørte lite om hvordan det skulle finansieres.

Apropos avlede fokus og innenriks misere........

•            Støres reiser - Google-søk@

 

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.14 - i rekken av flere.

 

Hva med Tyskland om et år? - Dystre ekspertprognoser.

Den såkalte trafikklys koalisjonen går inn i sitt siste år og står overfor store utfordringer. Partienes tradisjonelle farger, henholdsvis rødt (SPD), gult (FDP) og grønt (Bündnis 90/Die Grünen), har ført til at den betegnes som en «trafikklys-koalisjon», på tysk «Ampelkoalition». Avtalen om et regjeringssamarbeid mellom de tre partiene ble undertegnet i Forbundsdagen 24. november 2021. Koalisjonspartnernes ambisjon om felles reformprosjekter har avdekket distansene mellom partiene, som nå er større enn noen gang. Mediene er usikre på om koalisjonen fortsatt vil holde sammen til det føderale valget i 2025. 

 

Regjeringen reviderer vekstprognosen. 

Regjeringen har nettopp måttet revidere sin egen vekstprognose: Tysk økonomi vil krympe igjen i 2024. Økonomien forventes å falle med 0,2 prosent. Utsiktene for 2025 er dårlige: Det internasjonale pengefondet ser nok en gang Tyskland nederst på listen sammenlignet med andre industri nasjoner.

Kansleren har åpenbart også innsett hvor dårlige utsiktene er i Tyskland og inviterte til et industritoppmøte der Finansminister Lindner (FDP) holt det økonomiske foredraget og økonomiminister Habeck (de Grønne) presenterte ideen om et «Tysklandsfond» med en såkalt «moderniserings-agenda». som skal stimulere til nye investeringer i Tyskland. Gjennom et "Tysklandsfond" skal bedrifter motta bonuser for kjøp av for eksempel en maskin. Finansminister og FRP leder Christian Lindner kaller Habecks planer en «hammer». I et WiWo-intervju kaller Leitner det en omfattende reformtilnærming som fører landet vårt inn i en kontrollert subsidieøkonomi på kreditt»   

                                

Det er allerede klart at de politiske økonomi ideene til koalisjonslederne knapt kunne vært mer motstridende. Så hva råder toppøkonomer regjeringen til å gjøre for å hjelpe Tyskland med å komme seg ut av resesjon? De kommer med anbefalinger for en industriell strategi – som handler om skattesatser, subsidie scenarier som haster.

Trafikklyset er på kanten av avgrunnen.

Samarbeidsgleden har for lengst forsvunnet i koalisjonen. Men ingen partner har våget å ta skrittet fullt ut - så langt. Med tanke på elendige meningsmålinger kan det være et fall i dypet. 

Men så skjer det. Trafikklyset sprekker. Dagen etter industritoppmøte følger Olaf Scholz opp og anklager Christian Lindner for sosial brannstiftelse. Opposisjonsleder Friedrich Merz (CDU) var raskt på banen og forventer at kansleren umiddelbart tar veien til nyvalg og ber om et tillitsvotum. 

Trafikklyskoalisjonen har mislyktes. Kansler Olaf Scholz (SPD) avskjediger finansminister Christian Lindner (FDP), og alle andre FDP-ministre med unntak av Volker Wissing som trakk seg frivillig. På torsdag skal opposisjonsleder Friedrich Merz (CDU) møte kansleren og den føderale presidenten.

Industrien reagerer umiddelbart.

Industri president Siegfried Russwurm etterlyser stabile forhold raskt. "I lys av den globale politiske situasjonen og den dårlige økonomiske utviklingen i Tyskland trenger vi nå en ny, effektiv regjering med et parlamentarisk flertall så raskt som mulig," sier presidenten for Federation of German Industries (BDI). "Vedvarende usikkerhet om hvem som styrer Tyskland med hvilket program skader landet og økonomien."

Hvorfor er den økonomiske politikken så kontroversiell?

De forskjellige ideologiske synspunktene til trafikklys partnerne kolliderer fullt ut når det kommer til å etablere et program som kan hindre den økonomiske nedgangen.
Økonomiminister Robert Habeck (De Grønne) har foreslått et gjeldsfinansiert statlig investeringsfond på milliarder dollar for å fremme investeringer i selskaper.
Dette avvises av FDP, som insisterer på overholdelse av gjeldsbremsen. FDP ønsker ikke «statlig finjustering», men lettelser for hele bredden av økonomien, også gjennom en umiddelbar stopp for alle nye reguleringer. Lindner er også for å erstatte nasjonale klimamål med europeiske, og eventuelt forskyve tiltakene tidsmessig som for eksempel utskiftingen av varmesystem. Lindner ønske en oppmykning av klima målene er noe som neppe vil være mulig med De Grønne.
SPD ønsker nå fremfor alt å profilere seg som redningsmannen for industri-arbeidsplasser. Det kan inkludere milliarder av euro i tiltak for å redusere nettavgifter og dermed strømkostnader, samt nye subsidietiltak for å øke etterspørselen etter elbiler.
Koalisjonen hadde allerede blitt enige om det såkalte vekst initiativet for å stimulere økonomien i sommer, selv om implementeringen fortsatt er på vent. Det kan gi en vekst på opptil et halvt prosentpoeng, forklarte Habeck. «De som ikke iverksetter initiativet, må da spørre seg selv hvordan de er ansvarlige.»

Men hvilke tiltak er egentlig fornuftige for at Tyskland skal vokse igjen? 

Hva råder toppøkonomer regjeringen til å gjøre for å hjelpe Tyskland med å komme seg ut av resesjonen? De kommer med anbefalinger om en industriell strategi – det handler om skattesatser, subsidie scenarier og det haster.

Når det gjelder kortsiktig vekst har Økonomidepartementets rådgivende råd foreslått at det vil være fornuftig for regjeringen å lempe på gjeldsbremsene som ble vedtatt i 2009.1) Det handler om å investere i infrastruktur. Dette er statens oppgave, og den er ikke ivaretatt tilstrekkelig de siste 20 årene. Å oppnå dette er dyrt og utmattende nok, men det kan gi god økonomisk stimulans. Vi synes det er vanskelig å dele ut milliarder til selskaper som kanskje ikke lenger er registrert i Tyskland på grunn av forholdene. Det er ikke dette gjeldsbremsen reformen er ment for. Penger er knappe, og regjeringen bør bruke dem så målrettet som mulig.

Men dette ville ikke være tilstrekkelig til at selskaper vil kunne investere i Tyskland igjen. Da trenger de langsiktig planleggingssikkerhet. Løsningen er en amortiseringskonto som fastsetter nettavgiftene i 30 år. Den føderale regjeringen må dekke underskuddet og kompensere for det ved at de får et senere overskudd. Dette vil til og med være mulig innenfor rammen av gjeldsbremsen.  

Tyskland opplever nå en markert mangel på investeringer. Skattetiltak kan motvirke dette. En forbedring av avskrivningsreglene og en reduksjon i skattesatsene på selskapsoverskudd. En reduksjon i skattesatsen er et sterkt signal som vil påvirke til mer investeringer. Men på den annen side reduserer det skatteinntektene.

Målet med begge tiltakene er å sikre mer skatteinntekter på mellomlang sikt gjennom mer vekst. Alt dette taler for å bedre skattemessige avskrivninger på kort sikt og forlenge reduksjonen av skattesatsen over flere år, for eksempel fem prosentpoeng på fem år. En økning i beskatningen av høyere inntekter, slik SPD for tiden krever, vil ytterligere svekke investeringer og forverre krisen.

En viktig årsak til den svake veksten spesielt i Europa og Tyskland er at vi ennå ikke har klart å utnytte potensialet i digitale teknologier som grunnlag for innovasjon og produktivitetsøkning fullt ut. En næringspolitisk agenda må derfor ikke være fokusert på å opprettholde, men å ta igjen etterslepet i digital transformasjon. Digitale teknologier har tross alt også en nøkkelfunksjon i industrien, for eksempel innen bilteknikk og kjemi. Vi trenger derfor: 

- Regelverk som gir insentiver til innovasjon i stedet for subsidier.                                                           
- En klar og enhetlig tolkning av personvernreglene som gjør det mulig å innhente kunnskap   

  ikke hindrer det.                                                                                     
- En fast forankring av digitale ferdigheter i utdanning og opplæring på alle utdanningsnivåer.

  Uten teknologiske ferdigheter er det ikke mulig å utvikle og bruke digitale teknologier.                                                                                                     
- Utvidelse av digital infrastruktur og økt mobilisering av privat risikokapital.
- Hvis disse etterslepene ikke blir utbedret, vil fremtidig teknologisk utvikling bli som den vi 

  opplever nå når det gjelder AI hvor vi ikke er i stand til å utnytte det fulle potensialet. Det vil  

  være fatalt for tysk industri.

Trafikklys ut - Hvordan går det videre?

SPD og De Grønne styrer nå i en mindretallsregjering. Olaf Scholz ønsker å få en rekke viktige lover til avstemning i Forbundsdagen før nyvalget. Han nevnte for eksempel demonteringen av den såkalte kalde progresjonen, slik at innbyggerne ville få reduksjoner i skatter og avgifter, ny pensjonspakke og umiddelbare tiltak for industrien. For dette formål søkte han samtaler med CDU-leder Friedrich Merz på torsdag, men dette lyktes ikke.
15. januar 2025 ønsker Scholz å be om et tillitsvotum i Forbundsdagen – i påvente av at parlamentet vil stemme på ham. Slik det er nå har han ikke flertall. I denne situasjonen kan kansleren be forbundspresidenten om å oppløse Forbundsdagen og rydde vei for tidlige valg. Valget kan finne sted senest i slutten av mars.
Ifølge talsmannen for myndighetene ville et nytt valg på kort varsel ikke være problematisk dersom kansler Scholz skulle be om et tillitsvotum tidligere enn planlagt. Det finnes ingen spesiell utfordring forklarte talsmannen. Dermed vil de samme betingelsene gjelde som for andre forbundsdagsvalg. Ved oppløsning av Forbundsdagen må nyvalg finne sted innen 60 dager
Trafikklyset har vært historie siden onsdag kveld, utarbeidelsen av det føderale budsjettet er det ikke. Den tidligere planlagte budsjettplanene for 2025 og tilpasninger i 2024-budsjettet har foreløpig ikke flertall i parlamentet.
Dette vil få konsekvenser. Tilleggsbudsjettet for 2024 er spesielt kritisk, fordi milliarder av euro allerede mangler på grunn av ekstra utgifter til innbyggernes utbetalinger og lavere skatteinntekter. Hvis dette ikke er priset inn i budsjettet, vil pengene ta slutt – en budsjettfrys er nært forestående. Det er mulig at unionen fortsatt vil erklære seg villig til å forhindre dette i forhandlinger med Olaf Scholz.
Men unionens parlamentariske gruppeleder Friedrich Merz vil ikke gjøre kansleren den tjenesten. Den rødgrønne mindretallsregjeringen må da gå inn i det nye året uten en budsjettplan. 

 

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.13 - i rekken av flere.

 

Handelskonflikt mellom EU og Kina.

 

Kina konkurransen i det Tyske markedet. 

I en undersøkelse gjennomført av IW Future Panel i mars og april i år, hvor 900 tyske selskaper fra industri- og industrirelaterte tjenestesektorer deltok, oppga de tyske selskapene at de hadde til sammen ca. 350 kinesiske konkurrerende selskap i sine markeder.

Andelen selskaper og konkurransepresset fra Kina har økt kraftig og det forventes at det vil fortsette å øke. Nesten to tredjedeler av de undersøkte bedriftene ser dette som en stor utfordring. Det samme gjelder 60 prosent av innovative virksomheter som kontinuerlig driver forskning og utvikling (FoU). De mener at andelen kinesiske selskaper og konkurransepresset har økt kraftig de siste fem årene. De forventer også en ytterligere økning de neste fem årene.

Sentralt i denne sammenhengen er priskonkurransen for sammenlignbare produkter. Et prisnivå som ligger 20 prosent lavere er registrert av minst halvparten av selskapene. Kinesiske selskaper tilbyr noen ganger til og med priser som er mer enn 30 prosent lavere. Innovative kinesiske selskaper anses som fult konkurransedyktige, samtidig som de kan levere produktene til en vesentlig laver pris enn konkurrentene i EU.

Det nærer mistanken om at statlige subsidier ligger bak det høye konkurranse presset. Som følge av konkurransen trues mange selskaper med tap av markedsandeler og fortjeneste. En høy andel av bedriftene ser ikke bort fra produksjonskutt, permitteringer og flyttinger som konsekvens. Rundt halvparten av industriselskapene har til hensikt å kutte produksjonen og si opp arbeidere. Nesten en tredjedel planlegger å flytte til billigere land. Blant selskapene som oppfatter konkurransepresset fra Kina som høyt, er forventningen til andelen permitteringer og flyttinger til utlandet enda høyere. Effektivisering og forskning brukes ofte som motargument, men disse strategiene ser ikke ut til å være tilstrekkelig. Det rapporteres allerede om permitteringer som følge av Kina-konkurransen. I underkant av 19 prosent av de rundt 10,8 millioner ansatte i undersøkelsen er berørt.

Urettferdig subsidier funnet.

EU-kommisjonen har avsluttet sin antisubsidieundersøkelse. Undersøkelsen fant at BEV-verdikjeden (Battery Electric Vehicle) i Kina drar nytte av urettferdige subsidier. Dette innebærer en risiko for at EU-produsenter vil bli økonomisk skadet. EU og Kina fortsetter å jobbe med alternativer og WTO-kompatible løsninger på problemene. Kommisjonen er villig til å forhandle om prisforpliktelser i henhold til EUs og WTOs regler.

EU innfører utjevningstoll og fortsetter samtalene.

Ifølge en pressemelding fra EU kommisjonen 30 oktober 2024 innfører EU en utjevningstoll og fortsetter samtalene. De gjelder fra i dag for en periode på fem år. Handelskommissær og visepresident Valdis Dombrovskis sa: «EU er fortsatt den globale forkjemperen for åpen, rettferdig og regelbasert handel. Vi ønsker konkurranse velkommen, også innen elektriske kjøretøy, men den må underbygges av rettferdighet og like konkurransevilkår. Ved å vedta disse forholdsmessige og målrettede tiltakene etter en grundig undersøkelse, er vi forpliktet til rettferdig markedspraksis. Samtidig er vi fortsatt åpne for en alternativ løsning som effektivt adresserer de identifiserte problemene og er forenlig med WTO-reglene.»

Utjevningstollens størrelse.

• ·      BYD: 17.0 Selger
• ·      Geely: 18,8 Prozent
• ·      SAIC: 35,3 Prozent

For andre samarbeidende selskaper gjelder en tollsats på 20,7 prosent. På en begrunnet forespørsel om individuell fastsettelse er det satt en tariffsats på 7,8 prosent for Tesla. For alle andre ikke-samarbeidende selskaper gjelder en tollsats på 35,3 prosent. 

Tysk bilindustri under press

Den tyske regjeringen stemte mot utjevningstollen under press fra den tyske bilindustrien. I følge medierapporter satt Kansler Olaf Scholz (SPD) foten ned i et møte med sine regjeringspartnere. Tyskland skulle stemme nei i Brüssel. I tillegg til EUs utgjevningstoll frykter den tyske bilindustrien mulige mottiltak fra Beijing, som også kan påvirke europeiske bilprodusenter. Den kinesiske regjeringen truer allerede med straffetoll på meieriprodukter og svinekjøtt i EU hvis Brussel iverksetter toll økningene som planlagt. Begge sider har allerede kontaktet Verdens handelsorganisasjon (WTO) i handelskonflikten 

I Brussel var imidlertid Tyskland maktesløst: et flertall mot utligningstoll ble ikke oppnådd. I tillegg til Tyskland stemte bare fire andre medlemsland imot. På grunn av mange avholdende stemmer var det imidlertid ikke noe flertall som eksplisitt uttalte seg til fordel for tolltilleggene. De 27 EU-landene kunne dermed ikke komme med en felles uttalelse, men Brussel fikk nok stemmer til å gå inn for utgjevings toll. Kommisjonen holder også muligheten åpen for ytterligere samtaler med Beijing – men så langt har forhandlingene ikke vært vellykkede.

Sikre effektivitet og rettferdighet.

Selv det tyske «nei» endret ingenting: Fredag (4. oktober) vedtok EU utjevningstoll på import av elbiler fra Kina. Grunnen var at Kina subsidierer sine bilprodusenter på en aggressiv og utillatelig måte – til skade for europeiske produsenter. Kina hadde god tid til å tilbakevise anklagene, men har ikke lyktes. EU mener derfor at utjevningstoll er legitimt og lovlig i henhold til internasjonale handelsregler. Men i tillegg til det juridiske spørsmålet, er det langt viktigere spørsmål mange stiller seg: Skyter Europa seg selv i foten med utgjevningstollen? Kina kan også bli rammet av en eskalerende handelskonflikt, det amerikanske markedet stenger seg mer og mer. Derfor er Kina sterkt avhengig av eksport til EU. I tillegg til EUs utjevningstoll frykter den tyske bilindustrien mulige mot tiltak fra Beijing, som også kan påvirke europeiske bilprodusenter. Den kinesiske regjeringen truer allerede med straffetoll på meieriprodukter og svinekjøtt i EU hvis Brussel iverksetter toll økningene som planlagt. Begge sider har allerede gått til Verdens handelsorganisasjon (WTO) i handelskonflikten. 

Hva med Temu?

Temu er en plattform for e-handel som har vokst rask siden den ble lansert i 2022. Selskapet opererer gjennom en nettside og en app. EU-kommisjonen mistenker den kinesiske nettmarkedsplassen Temu for å bryte EU-lovgivningen.

EU-kommisjonen satte i gang en formell prosedyre for å undersøke om Temu-plattformen tar tilstrekkelige tiltak mot salg av ulovlige produkter,  

Blant annet beskyldes Temu for ikke å gjøre nok mot ulovlige produkter. Enkelte tvilsomme handelsaktører dukket opp igjen på plattformen etter å ha blitt blokkert, sa kommisjonen. Kommisjonen mener også at det er en risiko for at plattformen blir vanedannende gjennom belønningsprogrammer. Dette kan ha negative konsekvenser for en persons fysiske og mentale velvære. Kommisjonen ønsker nå å fortsette å samle inn bevis, for eksempel gjennom intervjuer.

Brussel-myndigheten hadde allerede åpnet lignende prosedyrer mot X (tidligere Twitter), Tiktok og AliExpress. Store nettplattformer er forpliktet av en ny EU-lov om digitale tjenester (DSA) som gjør det mulig å iverksette strenge tiltak mot ulovlig innhold på Internett.

Hva med Norge? - Støre på besøk i Kina!!!!

https://www.nrk.no/urix/store-besoker-kina-og-leder-xi-jinping-1.17035326

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministeren-til-kina-med-norsk-naringsliv/id3052588/

  

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.12 - i rekken av flere.

 

«Hydrogenopptrappingen er forsinket, ikke bare i Tyskland»

Hydrogenboblen.

Omstillingen til grønn industriproduksjon stopper opp. Prosjekter er ulønnsomme, og de første selskapene tester utfasingen. Er drømmen om en hydrogenøkonomi i ferd med å sprekke?

Hydrogen ble ansett som en fremtidig mirakelkur for tysk industri. Stål, kjemikalier og transport over lange avstander skulle bli klimanøytralt. Nå er det en desillusjon: alt blir for lite, for sent og for dyrt. 

Forventningene er at bruk av grønt hydrogen har potensial til å spare rundt 23 millioner tonn CO2 bare i stålindustrien i 2030. Hvorav mellom 6 og 7 millioner tonn CO2 kan spares i 2025. Når det gjelder stål, er et direkte reduksjonsanlegg med hydrogen svært effektivt sammenlignet med en konvensjonell masovn med kull når det gjelder å spare klimagasser. Ett tonn hydrogen betyr her 28 tonn mindre CO2 produsert enn med kull.

Grønt hydrogen 

Grønt hydrogen produseres ved hjelp av fornybar energi. For tiden er det imidlertid ikke engang hydrogen som produseres blått dvs med gass eller grått med kull, tilgjengelig i tilstrekkelige mengder. Hva hindrer overgangen til hydrogenøkonomien?
Mange bedrifter venter fordi det mangler pålitelige rammebetingelser. Fornybar elektrisitet til produksjon av grønt hydrogen er svært dyrt. Gassprisene har for tiden falt igjen, og fossilgass er konkurransedyktig som energikilde. De som bygger anlegg for hydrogen, må også regne med betydelig høyere prosjektkostnader: Rentene har steget og ekspertene som kan bistå med gjennomføring er vanskelige å oppdrive. Alt dette hemmer i høy grad investeringene.

Hvorfor er omstillingen spesielt vanskelig?                                                                     

Europeisk regulering er svært kompleks. Blant annet gjør den snevre definisjonen av når hydrogen kan kalles "grønn" at investeringene blir kompliserte og dyre. Regelverket gjør prosjekter dyre og hindrer utviklingen. Økonomiminister i Tyskland Robert Habeck (Die Grüne) konsentrerer seg kun om «grønn» hydrogen når det gjelder statlig finansiell støtte og ignorerer det faktum at en CO2-reduksjon kan oppnås på ulike måter. Dette gjør implementeringen vanskeligere. Men selv med en mer pragmatisk tilnærming vil det ikke kunne produseres nok i Tyskland til å nå målsetningene.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                          Fremtiden til tysk industri avhenger av import av grønt hydrogen. Men hvor skal det komme fra? I Hamburg følger de den nye H2 Global Foundation tilnærmingen – med mye hjelp fra den føderale regjeringen og selskaper. Men selv her ser det ut til å ha oppstått problemer. Norge har i utgangspunktet stoppet viktige prosjekt fordi utviklingen i Tyskland og Europa virker for usikker.

Økte hydrogeninvesteringer, men forsinkede prosesser

Det internasjonale rådet Hydrogen Council har lansert rapporten Hydrogen Insights 2024. Der går det frem at antall hydrogeninvesteringer øker globalt, men ikke nok til å klare klimaforpliktelsene. Hydrogen Council har analysert mer enn 1 500 prosjekter over hele verden. Rapporten viser en syv dobling av prosjekter som har tatt investeringsbeslutning de siste fire årene, men tempoet har ikke vært nok til å holde tritt med klimaforpliktelsene. Til det kreves en åttedobling av hydrogeninvesteringene frem til 2030 og en felles innsats fra myndigheter og industri. Offentlige insentiver og regulatoriske avklaringer er svært viktig for å mobilisere privat kapital, heter det i rapporten.

Hydrogennæringen har i tillegg møtt makroøkonomisk motvind som økt inflasjon, økte renter, geopolitiske kriser, begrensninger i leveransekjeden og økte priser på fornybar elektrisitet. Usikkerhet rundt regulatoriske rammer har særlig truffet hydrogennæringen, og sammen med økte priser på elektrolyse har disse forholdene ført til utsatte og avlyste prosjekter, heter det i rapporten.  

 NHFs krav - Stortinget må ta hydrogenansvar. 

- Vi ser at investeringer tas, men ikke i det tempoet vi behøver for å nå klimamålene. Det forventede volumet i 2050 har blitt nedjustert. Nå er det avgjørende med regulatoriske avklaringer og risikoavlastende kapital, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen. Generalsekretær i Norsk Hydrogenforum.

Med dagens virkemidler får vi ikke produsert nok hydrogen i det tempoet som er nødvendig for å nå klimamålene. Regjeringens forslag til statsbudsjett løser ikke utfordringen. Vi må få opp volumene slik at potensielle brukere av hydrogen blir trygge på at det er nok hydrogen tilgjengelig. Oppskalering gir stordriftsfordeler og reduserer kostnadene. Mer om det her....

NHF- Våre viktigste budskap:

• Deltakelse i EØS og EUs klima- og energisamarbeid må videreføres og forsterkes.
• Hydrogennæringen må kunne konkurrere på like vilkår som virksomhetene i Europa, og det forutsetter regulatorisk forutsigbarhet. Norge må så raskt som mulig implementere hydrogenrelevant EU-regelverk.
• Norge må være tidligere ute for å fremme norske interesser i EUs politikkutvikling, og berørte parter må involveres så tidlig som mulig i åpne prosesser. Dette har stor betydning for videreføringen av Norge som energi- og industrinasjon.
• NHF savner vurderinger knyttet til at det oftere er uklart hvorvidt Norge anses som et tredjeland eller ikke, på tross av EØS-deltakelse.
• Norge må delta i EUs programmer for forskning og utvikling.
• Det er viktig at Norge benytter det gjeldende handlingsrommet i statsstøtteregelverket.
• NHF støtter utvalgets tilrådinger om å øke kunnskap i befolkningen og offentlig forvaltning. Norges avtaler med EU må inn i læreplaner i grunnskolen og videregående skole, og offentlig forvaltning må tilføres midler for å styrke sin kapasitet og kompetanse.

NHF: Norge må så raskt som mulig implementere hydrogenrelevant EU-regelverk.

Status i EU finner du her: State of the European Hydrogen Market-Report 

Regjeringen

05.01.2023

https://e24.no/energi-og-klima/i//norge-og-tyskland-skal-samarbeide-for-groenn-industri-starter-med-kullkutt

08.09.2023

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-og-tyskland-tar-hydrogensamarbeidet-et-skritt-videre/id2993340/

23.11.2023

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mulighetsstudie-om-en-hydrogenverdikjede-mellom-norge-og-tyskland/id3015510/

Equinord

20.09.202

https://e24.no/energi-og-klima/i/qPvMGg/equinor-dropper-eksport-av-hydrogen-til-europa

https://www.dn.no/energi/hydrogen/equinor/rwe/equinor-skrinlegger-storstilt-hydrogenprosjekt/2-1-1713160