FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.6 - i rekken av flere.

 

EU og Frankrike

Frankrike: Hva blir det neste? - «Borgerkrig».                                       

Mindre enn en uke før den første runden av parlamentsvalget i Frankrike har president Emmanuel Macron fremstilt partiene på høyre og venstre siden som en trussel mot landet. De politiske programmene til det «høyrepopulistiske» partiet Rassemblement National (RN) og det «venstrepopulistiske  » partiet La France Insoumise (LFI) kan føre til en «borgerkrig», sa han i en podcast. I mellomtiden gjentok RN-leder Jordan Bardella at han søkte statsministerembetet. Partiet hans er «klart» til å ta makten. Macron sa på podcasten «Generation Do It Yourself» at RN «splitter samfunnet og driver det til borgerkrig». La France Insoumise foreslår en «form for kommunitarisme». Dette kan også resultere i en borgerkrig, la presidenten til. RN-leder Bardella kritiserte uttalelsene: «En president i republikken bør ikke si noe sånt,» sa han til kringkasteren M6. Han ønsket å «gjenopprette sikkerheten for alle franskmenn,» la Bardella til.

Etter partiets nederlag i EU-valget utlyste Macron et nytt parlamentsvalg allerede den 30 juni. På meningsmålingene før parlamentsvalget leder RN med 35 prosent, etterfulgt av den venstregrønne valgalliansen «Ny folkefront» med i underkant av 30 prosent. Macrons regjeringsleir henger etter med rundt 20 prosent. Den høyreorienterte populisten avviste kansler Olaf Scholz' (SPD) advarsel om en seier for høyrepopulister i Frankrike. «Dette er politiske reservasjoner fra en politisk konkurrent som vi ikke er enige med,» sa Bardella. Hvis han blir regjeringssjef, ønsker han imidlertid å «gå i dialog med kansleren», sa 28-åringen. 

 

Valget i Frankrike. Hvorfor ting blir komplisert.

Etter valget må Frankrike finne en ny regjering. Men det er blitt komplisert ikke minst med venstresidens overraskende seier. Dagen etter det uventede resultatet i parlamentsvalget må Frankrike omgruppere seg. Høyredreiningen er svakere enn antatt før valget – i den nyvalgte nasjonalforsamlingen forventes en venstreorientert allianse å bli den sterkeste kraften. Et regjeringskraftig flertall er imidlertid ikke i sikte, og Venstrepartiet mangler en felles ledelse. Vil Venstrealliansen nå komme til makten? Det er i hvert fall det lederne av Nouveau Front Populaire-alliansen, den sterkeste kraften i nasjonalforsamlingen, krever. Som president er det opp til Emmanuel Macron å utnevne statsministeren. Det er foreløpig ikke klart om han vil akseptere statsminister Gabriel Attals avgang. Det er også uklart hvem Macron da vil gi i oppgave å danne en regjering. Til tross for den overraskende suksessen er Venstrepartiet fortsatt langt fra et absolutt flertall. Dette vil muliggjøre de andre parlamentariske gruppene å styrte en venstreorientert regjering - ikke bare ved et mistillitsvotum. De to siste årene, der Macron-leiren bare hadde et relativt flertall i parlamentet, har også vist hvor vanskelig det er å regjere i Frankrike uten absolutt flertall. Den høyreorienterte leiren snakker om en «uheldig allianse". 

Ronja Kempin, det tyske instituttet for internasjonale sikkerhetssaker, analyserer valgresultatet i Frankrike og effektene på Tyskland og Europa. De konkluderer med at det er vanskelig å gi en troverdig vurdering fordi Venstrealliansen har så langt latt spørsmålet om lederskap stå åpent. Den har skissert et bilde av programmet og punktene det er enighet om mellom de enkelte delene i et 26-siders dokument. Det som imidlertid er sikkert er at alliansen er klart pro-europeisk, bortsett fra individuelle deler på venstresiden, og også er fast forpliktet til å støtte Ukraina mot den russiske angrepskrigen. I tilfelle politisk stillstand i Frankrike kunne Berlin og Brussel ikke lenger stole på Frankrike som en sterk partner. Landet vil være mer fokusert på å administrere enn på å sette i gang nye prosjekter.

Hva er tidsplanen for regjeringsdannelsen? 

Det er ingen eksakte spesifikasjoner for dette. Macron kunne vente til etter den parlamentariske sommerferien med å utnevne en president. Det nyvalgte parlamentet vil imidlertid møtes til sin første sesjon 18 juli der Parlamentspresidenten velges. Dagen etter vil det bli tatt vedtak om visepresidentene og sammensetningen avkomiteene. 

Hva skjer hvis ingen regjering kan dannes? 

Regjeringer i en koalisjon med flere partnere har så langt vært uvanlige i Frankrike. Dette kompliserer forhandlingene. Hvis ingen regjering kan dannes, kan Macron be statsminister Attal om å forbli i embetet med den nåværende regjeringen inntil videre. Denne overgangsperioden kan vare i flere uker. Macron kan deretter danne en teknisk regjering bestående av eksperter, ledende administrativt personale og økonomer. En oppløsning av parlamentet og nyvalg vil ikke være mulig igjen før om et år. Macron har allerede bedt Attal om å forbli i embetet inntil videre for å «bevare stabiliteten i landet». Macron forventes å utsette den kompliserte regjerings-dannelsen i det minste til etter de olympiske leker, som vil finne sted i Paris fra 26. juli til 11 august. Men 19 juli ble den Macron-allierte gjenvalgt som parlamentsleder.

«Macron leker med ilden» Å tape i EU- og parlamentsvalget, for så å overta det parlamentariske presidentskapet - til tross for valgresultatet endres ingenting, kritiserer de venstre orienterte parlamentsmedlemmene. «Det vil franskmennene avsky»

Database over EU-borgerenes eiendler?

EU-talsmann benekter: EU-kommisjonen planlegger ikke en sentral database over EU-borgeres eiendeler. Når vil Mulighetsstudiene om EUs eiendelsregister er fullført om kort tid vil EU publisere ny informasjon. Konkrete planer kan presenteres allerede i løpet av de neste ukene eller månedene. En lovgivningsprosedyre vil da sannsynligvis følge, som vil ta litt tid. Ifølge estimater kan registeret tre i kraft i løpet av de neste ett til to årene, avhengig av hvor raskt lovgivningen utvikler seg og hvor mye motstand som kan forventes fra medlemslandene. Hva er begrunnelsen fra EU for innføringen av formue registeret?  Ifølge WirtschaftsWoche rettferdiggjør EU innføringen av formue registeret hovedsakelig med behovet for å bekjempe hvitvasking av penger og terrorfinansiering. Sporingen av russiske oligarkers eiendeler er også nevnt som en grunn. Kritikere frykter imidlertid at et register kan bli misbrukt i krisetider for å bruke innbyggernes eiendeler til å betale ned gjeld.

 

Antar at det ikke er siste gang vi for høre om «formue registeret.»

“He studied for a degree in political science, specialising in history and social economics, at Sciences Po, Paris.”

https://www.sciencespo.fr/en/news/jonas-gahr-store-alumnus-and-prime-minister-of-norway/

 

Tett internasjonalt samarbeid.                                                                                                                   

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/jQ0bm9/skall-barth-eide-om-fangeutvekslingen-tett-internasjonalt-samarbeid

 

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.5 - i rekken av flere.

 

EU – Etter valget.

Kommer Ursula von der Leyen fortsatt til å lede kommisjonen?                                     

I forkant av Europavalgene har von der Leyen blitt utsatt for kritikk i europeiske medier. Ikke minst har den grønne politikken vært i fokus. Noe som har ført til at von der Leyen har tonet ned og bagatellisert de upopulære grønne tiltaken i forkant av Europa-valgene 9. juni for ikke å sette gjenvalget i fare. 

 Presidenten ble valgt for perioden 2019-2024 etter å ha presentert de så kalte Political Guidelines som skal legge føringer for ambisjonene og prioriteringene i perioden. Øverst på listen troner European Green Deal.

Spesielt eksplosivt: Varmepumper.

Sentralt i omstillingen for å nå målene i EUs Green Deal - netto nullutslipp innen 2050 - står implementering av varmepumper. Hvis Europa skal nå målet må de i første omgang installere 60 millioner varmepumper i Europa innen 2030. Fra 20 millioner i dag. Da må medlemslandene gjøre mye mer for å fremme denne teknologien. Det gjør det ikke lettere spesielt ettersom varmepumpesalget falt med gjennomsnittlig fem prosent i 14 EU-land i fjor etter et tiår med kraftig vekst.
Nå er handlingsplanen for varmepumpene utsatt på ubestemt tid. Utsettelsen av det som skulle være nøkkelen til suksess dersom netto nullutslipp skulle nås innen 2050, har oppbrakt mange EU-politikere. 
Ifølge Eurostat, EUs statistikkbyrå, brukes omtrent halvparten av energien i EU til oppvarming og kjøling. Mer enn 70 prosent av dette kommer fortsatt fra fossile brensler, hovedsakelig naturgass. Bygninger står for om lag 35 prosent av energirelaterte klimagassutslipp. Omtrent fire femtedeler av energiforbruket til boligbygg brukes til oppvarming og varmtvann.
EU-ledere støtter avkarbonisering av oppvarming – med varierende grad av entusiasme. Å bytte fra kjeler til varmepumper, som fungerer som inverterte kjøleskap, kan være dyrt. Varmepumper koster to til tre ganger så mye som gasskjeler. Noen bygninger krever i tillegg omfattende renovering for å kunne bruke varmepumper.
Det er også avgjørende at de drives av elektrisitet og ikke av gass eller olje. Strømmen må komme fra grønne kilder. Dersom disse kraven ikke oppfylles, vil EU sannsynligvis bomme på 2050-målet. 
I midten av mai skrev 15 medlemsland til Kommisjonen og klaget på utsettelsen av oppstart på varmepumpeplanen. Mangelen på en klar og sammenhengende politikk har i tillegg uroet folk i flere europeiske land, noe som igjen har ført til at varmepumpesalget fortsetter å falle.

 

Tyskland – oppvarmingsloven har trått i kraft

I Ursula von Leyens hjemland startet implementeringen av varmepumper ved årsskiftet ved at «Trafikklysregjeringen» tvang frem den såkalte oppvarmingsloven som skal regulere og fremskynde installasjon av varmepumper. Den er et eksempel på hvilke utfordringer EU står over for når det gjelder ambisjonen om å installere og finansiere 40 millioner varmepumper i samtlige EU land i løpet av 6 år. Om ikke det er nok så må det etableres en «kraftverkstrategi» en nødsfalls generator for den tyske energiomstillingen.Innen 2045 skal Tyskland bli klimanøytral. For å få dette til skal 80 prosent av strømmen komme fra fornybare energier. Ved slutten av fjoråret var 59 prosent fra fornybare kilder. Dette og en mengde andre utfordringer har versert i tyske media og på nettet. Siden nyåret registrerer bransjen en nedgang i salget. Nå har de første rabattene på varmepumper kommer. NiBE, en svensk produsent av varmepumper, måtte permittere 500 ansatte i februar. Den tyske produsenten Vaillant kuttet 700 jobber, mens den tyske konkurrenten Stiebel Eltron måtte sette hundrevis av ansatte på korttidsarbeid.

Torsdag 18 juli skal det besluttes om Ursula von der Leyen skal tiltre som kommisjons president for andre gang.

Naturrestaureringsloven - Hva med julenissen i Rovaniemi?                                         

Den foreslåtte forskriften om naturrestaurering er tilgjengelig på EU-kommisjonens nettsted. Artikkel 6 i forskriften omhandler "restaurering av urbane økosystemer". Del 2 av dette begynner: "Medlemsstatene skal sikre at det totale nasjonale arealet av urbane grøntområder i byer og forsteder øker med minst 3% av det totale arealet av byer, tettsteder og forsteder i 2021, innen 2040, og minst 5% innen 2050."

Ville en slik lov kreve riving av Rovaniemi?

 

  

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.4 - i rekken av flere.
 
EU – Etter valget.

EU kommisjonens president.
I korridorene i Europaparlamentet har opptellingen begynt. Hvem av representantene er «på rett kurs» og hvem trenger fortsatt å bli overbevist? Når det skal stemmes på nominasjonen av Ursula von der Leyen som leder av EU-kommisjonen i Strasbourg 18. juli, blir det bare én avstemningsrunde. Hvis von der Leyen mislykkes, vil karrieren være over. Så her er det alt eller ingenting. 

Egentlig burde det være en uproblematisk bekreftelse. Av de totalt 720 setene har sentrumsalliansen av konservative, sosialdemokrater og liberale nå 401 mandater – 40 mer enn de 361som er nødvendige. Ikke desto mindre har en undersøkelse blant parlamentsmedlemmer avslørt et bekymringsfullt resultat: Bare 350 parlamentarikere har hittil forpliktet seg til å stemme på den tidligere CDU-politikeren og toppkandidaten til European People's Party.

Viktigere enn valget av kommisjonspresidenten, var imidlertid debatten mellom de 27 sjefene på den såkalte strategiske agendaen. Den er ment å avklare prioriteringene i EUs politikk de neste fem årene. De tre viktigste sakene er: økonomi - konkurranseevne, forsvarsevne og beskyttelse av demokrati og rettsstat. Denne diskusjonen avslørte også mulige fremtidige konfliktlinjer. Da Tysklands forbundskansler Olaf Scholz og Frankrikes president Emmanuel Macron foreslo å oppheve minst 25 prosent av rapporteringsplikten for selskaper, var det motstand – ikke minst fordi temaet ikke var tilstrekkelig diskutert på forhånd. Forpliktelsen til EUs klimaprogram «Green Deal», ble uttrykkelig krevd av Scholz og Macron, men avvist av flertallet i rådet. Det holdt med formuleringen om at EUs mål var «en grønn omstilling». Et ønske som støttes av valgvinneren venstre sentrum alliansen EPP. De ønsker å presse igjennom en kurskorreksjon til fordel for økonomien og konkurranseevnen i fremtidige europeiske valg.

Møtet ble ferdig fortere enn forventet. Ved midnatt var stats- og regjeringssjefene i EU allerede ferdig med sitt program. Toppmøtet i Brussel, som opprinnelig var planlagt i to dager, ble avsluttet etter en dag. Mindre overraskende var den offisielle nominasjonen av de tre toppjobbene i EU: Ursula von der Leyen skal fortsette å lede kommisjonen, den portugisiske sosialdemokraten Antonio Costa blir president for EU-rådet og den liberale estiske regjeringssjefen Kaja Kallas blir EUs høyrepresentant for utenrikssaker. Som ventet stemte 25 av de 27 statslederne for personelltablået Ungarns Victor Orban mot. Italias statsminister Giorgia Meloni avsto fra å stemme over von der Leyen og stemte mot Costa og Kallas.

Den neste kommisjonen vil starte sitt arbeid i november etter at kommissærene er utnevnt av de 27 EU-landene. Men før von der Leyen kan ta plass i Brussel igjen, må hun godkjennes av EU-parlamentet i Strasbourg den tredje uken i juli. De samarbeidende partigruppene EPP, Sosialdemokratene og Venstre har 399 av 720 mandater – 38 stemmer over det nødvendige flertall. Valget anses likevel ikke som sikkert. De grønne indikerte imidlertid at von der Leyen trolig også kunne få støtte fra deres rekker.

Europas befolkning har stemt.

Et europeisk valg finner sted hvert 5 år. Det siste valget ble avholdt i mai 2019.Totalt skal det velges 720 medlemmer av Europaparlamentet. Denne gangen er det færre politikere enn ved forrige valg da 751 representanter kom inn i parlamentet. Men på grunn av Storbritannias uttreden fra EU ble antall representanter redusert.

I mange land er partier fra høyreleiren vinnere. Høyreorienterte partier har hatt en markant fremgang i Europa-valgene i flere land: Det østerrikske FPÖ, det italienske partiet Fratelli d'Italia og det franske Rassemblement National vant valgene i sine land. I Tyskland har AfD oppnådd sitt beste resultat så langt og havnet på andreplass bak unionen – i øst fikk den til og med flest stemmer. Vinneren av Europavalget er sentrum-høyre-alliansen EPP med den tyske topp-kandidaten Ursula von der Leyen. Selv om ikke alt blir avklart før i juli kan hun håpe på en ny periode som president i EU-kommisjonen.                                                                                                      

Samlet sett er imidlertid den klart pro-europeiske leiren i Europaparlamentet fortsatt den største. Selv om alle høyrepartiene skulle samle seg, vil de trolig få mindre enn 200 mandater og dermed være langt fra flertall som er 361 plasser. I Europaparlamentet er EPP også den klart sterkeste politiske kraften. Ifølge prognosene vil det okkupere 184 av de 720 setene (sist 176 av 705). De høyrepopulistiske partialliansene ECR og ID har henholdsvis 73 (sist 69) og 58 (sist 49) seter. Dette inkluderer ikke AfD-representantene som ble ekskludert fra ID parlaments-gruppen kort tid før valget. Sosialdemokratene er fortsatt den nest sterkeste leiren. De har 139 mandater (sist også 139). Deretter følger Venstre, med 80 mandater (sist 102). Den store taperen er De grønne. De har bare 52 mandater (sist 71).

Hvordan vil dette endre europeisk politikk?

I prinsippet kan det bli enda vanskeligere å finne flertall i Europaparlamentet. For den fremtidige maktbalansen er det også relevant om partier fra de tidligere høyrealliansene EKR og ID kan gå sammen å danne en ny allianse. Den franske marinen Le Pen hadde nylig drevet valgkamp for dette sammen med den italienske regjeringssjefen Meloni. Det er sannsynlig at sentrum-høyre                                                                                    

                                                                                                                                                      Det er sannsynelig at sentrum-høyre-alliansen EPP vil ha samtaler med sosialdemokrater, liberale og grønne for å bli enige om en samarbeidsform. Sannsynligvis vil nye makt- og samarbeidskonstellasjoner føre til omfattende kurskorreksjoner i Europaparlamentet. 

«Kan ikke late som om ingenting er skjedd» 

I Frankrike ble det et bittert nederlag for partiet til den franske presidenten Emmanuel Macron. Ifølge prognosene fikk det høyrenasjonalistiske partiet Rassemblement National (RN), ledet av toppkandidaten Marine Le Pen 32 prosent – mer enn dobbelt så mye som Macrons leir. Valgene skal finne sted så tidlig som 30. juni og 7. juli. «Til syvende og sist kan jeg ikke late som om ingenting har skjedd,» kommenterte den franske presidenten.                                                                             
Hvorvidt EU-politikken som helhet beveger seg mot høyre, avhenger ikke bare av flertallet i parlamentet. Maktbalansen i EU-landene er også avgjørende. Utfallet av valget i Frankrike vil trolig spille en rolle i dette.

 

Hva med Oslo?

https://www.altinget.no/artikkel/fikk-du-ikke-med-deg-utenriksministerens-eu-redegjoerelse-altinget-oppsummerer

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-slutter-seg-til-eus-forsterkede-kvotesystem/id2998948/

https://www.regjeringen.no/contentassets/debc1b0c0a2f47d1b77beb96d896cf45/norway-eu-green-alliance.pdf

https://www.nationen.no/barth-eide-regjeringen-vil-innfri-eus-stromkrav/s/5-148-528412

                                         

 

 

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver.  Nr. 3 - i rekken av flere.

Frankrike hva nå?

Refleksjoner etter første valgrunde.

Som forventet ble første valgrunde vunnet av kandidater fra det pressen kaller det "høyreekstreme" partiet Rassemlement National (RN). Den venstreorienterte alliansen New People's Front (NFP) ble nummer to. Kandidatene til president Emmanuel Macrons partiallianse havnet på 3.-plass.  Mye tyder på at president Macron kommer til å tape sitt risikable veddemål og må trygle om en allianse med høyresiden etter andre valgrunde

Valget i Frankrike: Ingen barriere mot høyresiden.

Macrons idé, etter alliansens klare nederlag i Europa-valget 9. juni, om å sende franskmennene til urnene igjen bare tre uker senere, har vist seg å være akkurat den boomerangen som mange hadde fryktet. Velgerne ønsket ikke lenger å bli presset etter hans for godt befinnende. Spesielt ikke med trusselen om at landet vil synke ned i kaos og borgerkrig hvis andre enn han og hans kandidater er i regjering.

Macron blir sittende – hvis han ikke går av

Etter syv år er franskmennene åpenbart lei av Macron og hans måte å holde fine taler på, og i tvilstilfeller håndhever beslutninger ved direktiv som omgår parlamentet og dermed folkets vilje. For så å la dem være alene med sine bekymringer kanskje ennå noen år. Den franske grunnloven tilsier nemlig at dersom presidenten ikke trekker seg så vil det ikke bli holdt presidentvalg i Frankrike før i 2027. I verste fall kan det bety tre år med stagnasjon og reversering i Europas nest største økonomi.

Gjeld i forhold til BNP i Frankrike på 110 prosent.

På grunn av høy nominell vekst har gjeld i forhold til BNP falt betydlligi eurosonen de siste årene. Men slik er et ikke i Frankrike. På grunn av underskuddet på mer enn 5 prosent har gjeldsgraden knapt bedet seg selv til tross for høy nominell vekst.

Mens Frankrikes gjeld i forhold til BNP var på nivå med Tyskland frem til 2008, er den nå nesten dobbelt så høy. I følge de siste tilgjengelige data fra slutten av 2023 var den 110 prosent, mao høyere enn gjeldsgraden i Spania og Portugal. Som et eksempel så er produktivitetsutviklingen i Frankrike betydelig verre enn den allerede svake utviklingen i Tyskland. Produktiviteten pr. arbeidstime i Tyskland har økt bare 1,6 prosent siden slutten av 2017. I Frankrike, derimot, har den falt med 3,6 prosent de siste årene, og det er fortsatt ingen tegn til en forbedring. I et leger perspektiv representerer dette en betydelig belastning for fransk økonomi.

Frankrike er i en vanskelig situasjon på grunn av kombinasjonen mellom svært svak produktivitets vekst og et høyt budsjettunderskudd. Med mindre enten produktivitetsveksten tar seg vesentlig opp eller offentlige finanser legges om på en bærekraftig måte, vil trolig forverringen i gjeldssituasjonen fortsette.

Gjelden fortsetter å øke.

Sannsynligheten for at offentlige finanser vil bli omstrukturert og landet blir strukturelt reformert de nærmeste årene er svært lav. Allerede på grunn av valgkampen står regjeringens virksomhet på stedet hvil. Derfor er det tvilsomt om besparelsene anslått til 10 milliarder euro for det nåværende budsjett blir oppnådd, men isteden kommer til å skape utfordring for budsjettet 2025. Frankrikes allerede høye gjeld vil fortsette å øke.

Frankrikes krise er ennå ikke en eurokrise.

Sannsynligheten for en krise i hele Europa sonen lik den tidlig på 2010-tallet er foreløpig lav. For eksempel har RN, under ledelse av Marie le Pen, forlatt det opprinnelige kravet om at Frankrike skulle forlate eurosonen (Frexit).
I tillegg vi RN sannsynligvis bli fristet til å føre en høyre konservativ, men ikke ekstremistisk politikk. For Marie le Pens egentlige mål blir trolig ikke bare et parlamentarisk flertall, men seier i det neste presidentvalget, som etter planen ikke finner sted før i 2027. 

Hva blir realiteten?

Andre valgrunde 7 juli vil gi grunnlag for nye spekulasjoner. Hvem kommer i posisjon til å ta beslutninger og hvilke konsekvenser kan vi  forvente?

Toppmøter med president Macron:

10 oktober 2023 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsminister-store-og-president-macron-droftet-midtosten-og-ukraina/id3013885/    

13 mai 2024  https://www.nrk.no/nyheter/store-til-toppmote-med-president-macron--1.16881539

 

 

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver.  Nr. 2 - i rekken av flere.

Joint Statement Germany - Norway

Jonas Gahr Støre ble statsminister i oktober 2021. Allerede 19 januar møter Jonas Gahr Støre (Ap) den tyske sosialdemokraten Olaf Scholz (SPD), etter 8 desember å ha gratulert han på twitter med det sterke resultat i det tyske valget. 

«Gratulerer, Olaf Scholz, med valg som ny kansler i Forbundsrepublikken Tyskland! Jeg ser frem til å samarbeide for å videreutvikle de gode, langsiktige relasjonene mellom landene våre for fremtiden, skrev statsministeren, etterfulgt av følgende emneknagger: #Hydrogen, #CCS og #Klimaendringer.»

Etter møtet 19 januar konkluderer Scholz med følgende:   

Felles verdier

Tyskland og Norge, sa Scholz, deler felles verdier og posisjoner som demokrati, rettsstat, respekt for menneskerettigheter og en tro på diplomati og multilateralisme. «Med andre ord,» understreket forbundskansleren, «ser vi på denne verden fra et veldig likt perspektiv.

Tar varmen ut av energiprisene

 Ikke bare var Norge Tysklands viktigste partner for energiforsyning, sa han, men også for transformasjonene i energisektoren som trengs for å oppnå klimanøytralitet. Energiprisene er høye for tiden, ekstremt høye, og derfor er Norge også en viktig partner i Europas arbeid med å redusere prisene. Mitt håp er at EU-kommisjonen og Norge vil utvikle noen gode løsninger på dette området, fortsatte Scholz.

Infrastruktur

De to statslederne rettet også oppmerksomheten mot beskyttelse av kritisk infrastruktur på havbunnen. – Rørledninger, telefonkabler og internettforbindelser er viktige livslinjer for våre stater og må gis spesiell beskyttelse, understreket Scholz. De relevante risikoene har blitt avslørt ikke minst av angrepene på rørledningene NordStream 1 og 2, sa han.

 

 – Vi har hentet inspirasjon fra hverandre, sier Norges kommende statsminister til VG.

16 mars 2022 ble det godkjent et Joint Statement mellom Tyskland og Norge der målet var å samarbeide om å nå klimamålene, skape ny grønn industri arbeidsplasser og styrke energi sikkerheten. Dagens møte markerer begynnelsen på dette arbeidet.

 

Idag over 2 år senere er det fremdeles utfordringer med energiprisene. Lite har skjedd og begge partiene synker stadig på meningsmålingene.

ACER: Ny analyse - Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet.

Norge importerer høye strømpriser gjennom kraftkablene til utlandet, mener forskningsstiftelsen De Facto.  

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener verken en reforhandling av utenlandskablene, eller en utmeldelse av Acer og EUs energibyrå vil gi billigere strøm i Norge. Tvert imot vil det ramme Norge hardt. (1.6 2022)

– At utenlandsforbindelsen – også de to siste kablene – har betydning for prisnivået særlig i Sør-Norge, er ingen uenig i. Statnett beregner at priseffekten fra disse kablene utgjør 10 prosent av årsaken til de rekordhøye prisene.

 

– At strømprisene vi har nå, ikke er bærekraftige, er det heller ingen som er uenig i. Men at svaret på utfordringen er å kutte kabler eller si opp avtalene våre med et Europa i energikrise, det er jeg uenig i – det vil i sin tur ramme Norge og norsk industri..

 

– De skyhøye strømprisene skyldes i hovedsak de to nye strømkablene til England og Tyskland. Næringslivet trenger en stans i krafteksport når vannmagasinene er lave. Regjeringen må reforhandle kraftkontraktene slik at kapasiteten blir redusert, sier utreder Isak Lekve i De Facto, som driver kunnskapsarbeid for norsk fagbevegelse.

Analysen viser tydelig at de to kablene er hovedårsaken til at strømprisene har gått bananas. Med en dobling i pris mellom juni til september og en ny dobling fra november til januar – noe som harmonerer ganske nøyaktig med når de to kablene kom i drift.

Selv om regjeringen er tydelige på at de ønsker at lave kraftpriser skal være et konkurransefortrinn for industrien også i fremtiden, kommer det foreløpig ingen tiltak som monner, og kommisjonen de har oppnevnt leverer ikke sin rapport før i desember. Det er altfor sent. Næringslivet blør nå, og de grønne industrisatsingene på batterier og hydrogen kanselleres eller flyttes til andre land akkurat nå, sier Lekve.

Konkret foreslår De Facto fire hovedtiltak for å bøte på strømpriskrisen.

1) Bruke beskyttelsesklausulen i EØS-avtalen for å regulere krafteksporten ut fra hensynet til et lavt og konkurransedyktig prisnivå på strøm i hjemmemarkedet

2) Forhandle, og om nødvendig si opp gjeldende avtaler med Tyskland og Storbritannia, for å få til endringer i volum og tidspunkter for eksport av norsk kraft i avtalene for mellomlandskablene Nordlink og North Sea Link.

3) Ta energibyrået Acer og grensehandelsforordningen (EF 714/2009) ut av EØS-avtalen.

4) Sikre at norske myndigheter skal ha full politisk styring med Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i Norges vassdrags- og energidirektorat.

De Facto slår følgende fakta i bordet:

- Norge har hatt kraftkabler til utlandet siden 1960. Fram til i fjor vår hadde vi i alt 15   utenlandskabler til Sverige, Danmark, Finland, Russland og Nederland.

- Med åpningen av kablene Nordlink til Tyskland i mai 2021 og North Sea Link til England noen   måneder seinere traff to suksessive etterspørselsjokk det norske kraftmarkedet.

- Med åpningen av disse to kablene økte den norske eksiportkapasiteten til 80 TWh (terawattimer), vel halvparten av en samlet normalårs produksjon på 155 TWh. Effekten på strømprisene var umiddelbar og svært kraftig.

- Da Nordlink ble åpnet, steg strømprisene i Oslo og pris region NO1 til det dobbelte fra juni til september, fra 55 øre per kilowattime (KWh) til 110 KWh.

- Så, da North Sea Link kom i drift på høsten i fjor, skjedde det en ny pris dobling. Fra november i fjor til januar i år steg strømprisene i Oslo fra 110 til 220 KWh.

Mer om ACER her og EUs tredje energimarkedspakke.

https://www.tu.no/artikler/faktisk-no-11-ting-du-ma-vite-om-acer-og-eus-tredje-energimarkedspakke/432893

«REIN ENERGIPAKKE»

Utenriksminister Espen Barth Eides svar på et spørsmål fra Guri Melby (V) om regjeringen vil jobbe for at "Rein Energipakke" (Kjent som fjerde energipakke) blir innført raskt i Norge.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/svar-pa-sporsmal-om-innforinga-av-eus-rein-energipakke/id3015032/

 

 

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr. 1 - i rekken av flere.

Apropos Oslo                                                                                                                 

Oslo, Stavanger og Trondheim er tre av 100 byer i EU ble valgt ut for å delta i programmet for grønn omstilling. Det gir oss helt nye muligheter, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Og konkluderer med at EU med dette anerkjenner at det er i byene klimaproblemene både skapes og kan løses. Mer om dette

EU kommisjonen senker vekstprognosen for 2024 

Ifølge EU-økonomi kommissær Paolo Gentilioni har den europeiske økonomien etter 2023, et spesielt vanskelig år, kommet dårligere ut enn hva forventningen var i høst. Husholdningenes kjøpekraft, den strenge rentepolitikken til den Europeiske sentralbank (EZB) og en synkende eksport påvirker økonomien. I tillegg kommer geopolitiske spenninger som øker usikkerheten når det gjelder fremtiden.

InvestEU tilgjengelig for Norge.

Den 23-24. november var Paolo Gentilioni på Norgesbesøk i forbindelse med lanseringen av InvestEU. Det ble også arrangert et offentlig arrangement i samarbeid med delegasjonen og tankesmien Civita hvor industriminister Jan Christian Vestre også var tilstede. Mer om dette her  og her.

EU investeringsflaggskip InvestEU ble fredag formelt åpnet og er tilgjengelig for norske bedrifter. Næringsminister Jan Christian Vestre mener særlig norsk solindustri vil kunne ha glede av programmet. Han avslører også ønsket om et samarbeid med EU. Solindustribedriften NorSun er begeistret, men mener utspillet forplikter. 

I slutten av desember melder konsernsjefen i NorSun i Årdal at 81 ansatte ved solcellefabrikken har vært permittert siden september og at det fremdeles er uklart når produksjonen kan starte opp igjen. Årsaken til at fabrikken midlertidig har lagt ned produksjonen er et dramatisk prisfall i Europa. Importrestriksjoner i USA fører til at billigere solcellemoduler fra Kina selges til Europa, og at markedet dermed oversvømmes av moduler som få kan konkurrere mot. Tolv ansatte er fortsatt på jobb på fabrikken, og NorSun jobber nå videre for å få virkemidler gjennom støtteordninger som Enova, Siva og Innovasjon Norge.

EU møter med Kina. 

For første gang på 4 år treffes EU ledelsen personlig Kinas statspresident Xi Jinping. EU befinner seg i en lite komfortabel situasjon. Før avreisen hadde EU kommisjonær Ursula van Leyen lagt en strategi. Hun ville overbringe et ubehagelig budskap. Europa skulle verge seg mot Kinas urettferdig økonomiske politikk. Europas handelsunderskudd hadde i løpet av to år fordoblet seg til 390 milliarder Euro. Noe von der Leyen mente var et bevis på at Kina bevisst hindret konkurransen fra Europa. 

Til tross for en demonstrativ og tøff holdning fra Europa kom det lite ut av toppmøtet i Peking. Fremfor alt var det Europa som fikk sin avhengighet synliggjort. Europa kan sikkert true med toll på feks E-biler fra Kina. Problemet er bare at europeiske bedrifter og fremfor alt de tyske, befinner seg i en høyst ukomfortabel situasjon. Instituttet for tysk økonomi fant i en undersøkelse bland 400 bedrifter i Nordrhein-Westfalen at 40 prosent var avhengig av underleveranser fra Kina. Nesten halvparten av bedriftene går sågar ut ifra at Kina kommer til å bli viktigere i fremtiden. Fremfor alt dreier det seg om råstoffer som er grunnleggende når det gjelder energiomstillingen i Europa.  

EZB taper penger som aldri før.

Den europeiske sentralbanken ble tatt på sengen av sin egen rentesnuoperasjon: Sentralbanken i eurosonen gikk med milliardtap i fjor – men ifølge egne uttalelser har den ikke noe problem med det. EZB-president Christine Lagarde hevet renten – og bokfører nå et milliardtap Balansen til den europeiske sentralbanken (EZB) viser røde tall i møte med fjorårets rentehevinger. De nasjonale sentralbankene kommer derfor tomhendt unna, som EZB kunngjorde torsdag. Følgelig ble det et rekordtap på 7,9 milliarder euro, som til slutt ble redusert til et balansetap på 1,3 milliarder euro etter at 6,6 milliarder euro i avsetninger for finansiell risiko ble bokført. Dette skal motregnes fremtidige overskudd i balansen, slik ESBs styrende råd bestemte. I 2022 var resultatet fortsatt i svart etter at sentralbanken stort sett kunnne vise til store gevinster i nesten to tiår. EZB signaliserte at den sannsynligvis vil lide ytterligere tap på balansen de neste årene. Etter denne tørkeperioden vil sentralbanken trolig komme tilbake til lønnsomhet

Tapet i 2023 skyldes i hovedsak EZBs raske og tidvis aggressive rentehevinger, som sentralbanken ufraviklig benyttet seg av mot høy inflasjon i euroområdet. Det skyldes at kostnadene for EZB-forpliktelser er basert på flytende rente og dermed steg betydelig i kjølvannet av sentralbankens strammere pengepolitikk. Renteinntektene fra EZBs eiendeler vokste derimot ikke i samme takt eller i samme tempo, da disse eiendelene i stor grad er rentepapirer og har lang løpetid, forklarte ESB. Den europeiske sentralbanken utarbeider årsregnskap og rapporterer fortjeneste og tap, akkurat som forretningsbanker. Men det er en stor forskjell fra EZBs synspunkt: "EZB er ikke interessert i å tjene penger. Det er heller vår jobb å holde prisene stabile. Eventuelle gevinster eller tap er biprodukter», står det på EZBs nettsider. Med  EZB er fortsatt i stand til effektivt å oppfylle sitt primære mandat om å sikre prisstabilitet. Den hadde hevet renten for første gang i juli 2022 som et ledd i kampen mot høy inflasjon. September 2023 hevet den styringsrenten 10 ganger i rask rekkefølge til 4,50 prosentpoeng. Innskuddsrenten, som er relevant i finansmarkedet, som finansinstitusjonene får når de parkerer overskuddsmidler i sentralbanken, er nå 4,00 prosent. Finansmarkedene venter et omslag i rentene, og at inflasjonen fortsetter å avta mot midten av året. La oss håpe at de har rett.

https://www.ecb.europa.eu/pub/annual/annual-accounts/html/ecb.annualaccounts2023~f5a98cb02b.en.html