FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr.4 - i rekken av flere.
 
EU – Etter valget.

EU kommisjonens president.
I korridorene i Europaparlamentet har opptellingen begynt. Hvem av representantene er «på rett kurs» og hvem trenger fortsatt å bli overbevist? Når det skal stemmes på nominasjonen av Ursula von der Leyen som leder av EU-kommisjonen i Strasbourg 18. juli, blir det bare én avstemningsrunde. Hvis von der Leyen mislykkes, vil karrieren være over. Så her er det alt eller ingenting. 

Egentlig burde det være en uproblematisk bekreftelse. Av de totalt 720 setene har sentrumsalliansen av konservative, sosialdemokrater og liberale nå 401 mandater – 40 mer enn de 361som er nødvendige. Ikke desto mindre har en undersøkelse blant parlamentsmedlemmer avslørt et bekymringsfullt resultat: Bare 350 parlamentarikere har hittil forpliktet seg til å stemme på den tidligere CDU-politikeren og toppkandidaten til European People's Party.

Viktigere enn valget av kommisjonspresidenten, var imidlertid debatten mellom de 27 sjefene på den såkalte strategiske agendaen. Den er ment å avklare prioriteringene i EUs politikk de neste fem årene. De tre viktigste sakene er: økonomi - konkurranseevne, forsvarsevne og beskyttelse av demokrati og rettsstat. Denne diskusjonen avslørte også mulige fremtidige konfliktlinjer. Da Tysklands forbundskansler Olaf Scholz og Frankrikes president Emmanuel Macron foreslo å oppheve minst 25 prosent av rapporteringsplikten for selskaper, var det motstand – ikke minst fordi temaet ikke var tilstrekkelig diskutert på forhånd. Forpliktelsen til EUs klimaprogram «Green Deal», ble uttrykkelig krevd av Scholz og Macron, men avvist av flertallet i rådet. Det holdt med formuleringen om at EUs mål var «en grønn omstilling». Et ønske som støttes av valgvinneren venstre sentrum alliansen EPP. De ønsker å presse igjennom en kurskorreksjon til fordel for økonomien og konkurranseevnen i fremtidige europeiske valg.

Møtet ble ferdig fortere enn forventet. Ved midnatt var stats- og regjeringssjefene i EU allerede ferdig med sitt program. Toppmøtet i Brussel, som opprinnelig var planlagt i to dager, ble avsluttet etter en dag. Mindre overraskende var den offisielle nominasjonen av de tre toppjobbene i EU: Ursula von der Leyen skal fortsette å lede kommisjonen, den portugisiske sosialdemokraten Antonio Costa blir president for EU-rådet og den liberale estiske regjeringssjefen Kaja Kallas blir EUs høyrepresentant for utenrikssaker. Som ventet stemte 25 av de 27 statslederne for personelltablået Ungarns Victor Orban mot. Italias statsminister Giorgia Meloni avsto fra å stemme over von der Leyen og stemte mot Costa og Kallas.

Den neste kommisjonen vil starte sitt arbeid i november etter at kommissærene er utnevnt av de 27 EU-landene. Men før von der Leyen kan ta plass i Brussel igjen, må hun godkjennes av EU-parlamentet i Strasbourg den tredje uken i juli. De samarbeidende partigruppene EPP, Sosialdemokratene og Venstre har 399 av 720 mandater – 38 stemmer over det nødvendige flertall. Valget anses likevel ikke som sikkert. De grønne indikerte imidlertid at von der Leyen trolig også kunne få støtte fra deres rekker.

Europas befolkning har stemt.

Et europeisk valg finner sted hvert 5 år. Det siste valget ble avholdt i mai 2019.Totalt skal det velges 720 medlemmer av Europaparlamentet. Denne gangen er det færre politikere enn ved forrige valg da 751 representanter kom inn i parlamentet. Men på grunn av Storbritannias uttreden fra EU ble antall representanter redusert.

I mange land er partier fra høyreleiren vinnere. Høyreorienterte partier har hatt en markant fremgang i Europa-valgene i flere land: Det østerrikske FPÖ, det italienske partiet Fratelli d'Italia og det franske Rassemblement National vant valgene i sine land. I Tyskland har AfD oppnådd sitt beste resultat så langt og havnet på andreplass bak unionen – i øst fikk den til og med flest stemmer. Vinneren av Europavalget er sentrum-høyre-alliansen EPP med den tyske topp-kandidaten Ursula von der Leyen. Selv om ikke alt blir avklart før i juli kan hun håpe på en ny periode som president i EU-kommisjonen.                                                                                                      

Samlet sett er imidlertid den klart pro-europeiske leiren i Europaparlamentet fortsatt den største. Selv om alle høyrepartiene skulle samle seg, vil de trolig få mindre enn 200 mandater og dermed være langt fra flertall som er 361 plasser. I Europaparlamentet er EPP også den klart sterkeste politiske kraften. Ifølge prognosene vil det okkupere 184 av de 720 setene (sist 176 av 705). De høyrepopulistiske partialliansene ECR og ID har henholdsvis 73 (sist 69) og 58 (sist 49) seter. Dette inkluderer ikke AfD-representantene som ble ekskludert fra ID parlaments-gruppen kort tid før valget. Sosialdemokratene er fortsatt den nest sterkeste leiren. De har 139 mandater (sist også 139). Deretter følger Venstre, med 80 mandater (sist 102). Den store taperen er De grønne. De har bare 52 mandater (sist 71).

Hvordan vil dette endre europeisk politikk?

I prinsippet kan det bli enda vanskeligere å finne flertall i Europaparlamentet. For den fremtidige maktbalansen er det også relevant om partier fra de tidligere høyrealliansene EKR og ID kan gå sammen å danne en ny allianse. Den franske marinen Le Pen hadde nylig drevet valgkamp for dette sammen med den italienske regjeringssjefen Meloni. Det er sannsynlig at sentrum-høyre                                                                                    

                                                                                                                                                      Det er sannsynelig at sentrum-høyre-alliansen EPP vil ha samtaler med sosialdemokrater, liberale og grønne for å bli enige om en samarbeidsform. Sannsynligvis vil nye makt- og samarbeidskonstellasjoner føre til omfattende kurskorreksjoner i Europaparlamentet. 

«Kan ikke late som om ingenting er skjedd» 

I Frankrike ble det et bittert nederlag for partiet til den franske presidenten Emmanuel Macron. Ifølge prognosene fikk det høyrenasjonalistiske partiet Rassemblement National (RN), ledet av toppkandidaten Marine Le Pen 32 prosent – mer enn dobbelt så mye som Macrons leir. Valgene skal finne sted så tidlig som 30. juni og 7. juli. «Til syvende og sist kan jeg ikke late som om ingenting har skjedd,» kommenterte den franske presidenten.                                                                             
Hvorvidt EU-politikken som helhet beveger seg mot høyre, avhenger ikke bare av flertallet i parlamentet. Maktbalansen i EU-landene er også avgjørende. Utfallet av valget i Frankrike vil trolig spille en rolle i dette.

 

Hva med Oslo?

https://www.altinget.no/artikkel/fikk-du-ikke-med-deg-utenriksministerens-eu-redegjoerelse-altinget-oppsummerer

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-slutter-seg-til-eus-forsterkede-kvotesystem/id2998948/

https://www.regjeringen.no/contentassets/debc1b0c0a2f47d1b77beb96d896cf45/norway-eu-green-alliance.pdf

https://www.nationen.no/barth-eide-regjeringen-vil-innfri-eus-stromkrav/s/5-148-528412

                                         

 

 

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver.  Nr. 3 - i rekken av flere.

Frankrike hva nå?

Refleksjoner etter første valgrunde.

Som forventet ble første valgrunde vunnet av kandidater fra det pressen kaller det "høyreekstreme" partiet Rassemlement National (RN). Den venstreorienterte alliansen New People's Front (NFP) ble nummer to. Kandidatene til president Emmanuel Macrons partiallianse havnet på 3.-plass.  Mye tyder på at president Macron kommer til å tape sitt risikable veddemål og må trygle om en allianse med høyresiden etter andre valgrunde

Valget i Frankrike: Ingen barriere mot høyresiden.

Macrons idé, etter alliansens klare nederlag i Europa-valget 9. juni, om å sende franskmennene til urnene igjen bare tre uker senere, har vist seg å være akkurat den boomerangen som mange hadde fryktet. Velgerne ønsket ikke lenger å bli presset etter hans for godt befinnende. Spesielt ikke med trusselen om at landet vil synke ned i kaos og borgerkrig hvis andre enn han og hans kandidater er i regjering.

Macron blir sittende – hvis han ikke går av

Etter syv år er franskmennene åpenbart lei av Macron og hans måte å holde fine taler på, og i tvilstilfeller håndhever beslutninger ved direktiv som omgår parlamentet og dermed folkets vilje. For så å la dem være alene med sine bekymringer kanskje ennå noen år. Den franske grunnloven tilsier nemlig at dersom presidenten ikke trekker seg så vil det ikke bli holdt presidentvalg i Frankrike før i 2027. I verste fall kan det bety tre år med stagnasjon og reversering i Europas nest største økonomi.

Gjeld i forhold til BNP i Frankrike på 110 prosent.

På grunn av høy nominell vekst har gjeld i forhold til BNP falt betydlligi eurosonen de siste årene. Men slik er et ikke i Frankrike. På grunn av underskuddet på mer enn 5 prosent har gjeldsgraden knapt bedet seg selv til tross for høy nominell vekst.

Mens Frankrikes gjeld i forhold til BNP var på nivå med Tyskland frem til 2008, er den nå nesten dobbelt så høy. I følge de siste tilgjengelige data fra slutten av 2023 var den 110 prosent, mao høyere enn gjeldsgraden i Spania og Portugal. Som et eksempel så er produktivitetsutviklingen i Frankrike betydelig verre enn den allerede svake utviklingen i Tyskland. Produktiviteten pr. arbeidstime i Tyskland har økt bare 1,6 prosent siden slutten av 2017. I Frankrike, derimot, har den falt med 3,6 prosent de siste årene, og det er fortsatt ingen tegn til en forbedring. I et leger perspektiv representerer dette en betydelig belastning for fransk økonomi.

Frankrike er i en vanskelig situasjon på grunn av kombinasjonen mellom svært svak produktivitets vekst og et høyt budsjettunderskudd. Med mindre enten produktivitetsveksten tar seg vesentlig opp eller offentlige finanser legges om på en bærekraftig måte, vil trolig forverringen i gjeldssituasjonen fortsette.

Gjelden fortsetter å øke.

Sannsynligheten for at offentlige finanser vil bli omstrukturert og landet blir strukturelt reformert de nærmeste årene er svært lav. Allerede på grunn av valgkampen står regjeringens virksomhet på stedet hvil. Derfor er det tvilsomt om besparelsene anslått til 10 milliarder euro for det nåværende budsjett blir oppnådd, men isteden kommer til å skape utfordring for budsjettet 2025. Frankrikes allerede høye gjeld vil fortsette å øke.

Frankrikes krise er ennå ikke en eurokrise.

Sannsynligheten for en krise i hele Europa sonen lik den tidlig på 2010-tallet er foreløpig lav. For eksempel har RN, under ledelse av Marie le Pen, forlatt det opprinnelige kravet om at Frankrike skulle forlate eurosonen (Frexit).
I tillegg vi RN sannsynligvis bli fristet til å føre en høyre konservativ, men ikke ekstremistisk politikk. For Marie le Pens egentlige mål blir trolig ikke bare et parlamentarisk flertall, men seier i det neste presidentvalget, som etter planen ikke finner sted før i 2027. 

Hva blir realiteten?

Andre valgrunde 7 juli vil gi grunnlag for nye spekulasjoner. Hvem kommer i posisjon til å ta beslutninger og hvilke konsekvenser kan vi  forvente?

Toppmøter med president Macron:

10 oktober 2023 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsminister-store-og-president-macron-droftet-midtosten-og-ukraina/id3013885/    

13 mai 2024  https://www.nrk.no/nyheter/store-til-toppmote-med-president-macron--1.16881539

 

 

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver.  Nr. 2 - i rekken av flere.

Joint Statement Germany - Norway

Jonas Gahr Støre ble statsminister i oktober 2021. Allerede 19 januar møter Jonas Gahr Støre (Ap) den tyske sosialdemokraten Olaf Scholz (SPD), etter 8 desember å ha gratulert han på twitter med det sterke resultat i det tyske valget. 

«Gratulerer, Olaf Scholz, med valg som ny kansler i Forbundsrepublikken Tyskland! Jeg ser frem til å samarbeide for å videreutvikle de gode, langsiktige relasjonene mellom landene våre for fremtiden, skrev statsministeren, etterfulgt av følgende emneknagger: #Hydrogen, #CCS og #Klimaendringer.»

Etter møtet 19 januar konkluderer Scholz med følgende:   

Felles verdier

Tyskland og Norge, sa Scholz, deler felles verdier og posisjoner som demokrati, rettsstat, respekt for menneskerettigheter og en tro på diplomati og multilateralisme. «Med andre ord,» understreket forbundskansleren, «ser vi på denne verden fra et veldig likt perspektiv.

Tar varmen ut av energiprisene

 Ikke bare var Norge Tysklands viktigste partner for energiforsyning, sa han, men også for transformasjonene i energisektoren som trengs for å oppnå klimanøytralitet. Energiprisene er høye for tiden, ekstremt høye, og derfor er Norge også en viktig partner i Europas arbeid med å redusere prisene. Mitt håp er at EU-kommisjonen og Norge vil utvikle noen gode løsninger på dette området, fortsatte Scholz.

Infrastruktur

De to statslederne rettet også oppmerksomheten mot beskyttelse av kritisk infrastruktur på havbunnen. – Rørledninger, telefonkabler og internettforbindelser er viktige livslinjer for våre stater og må gis spesiell beskyttelse, understreket Scholz. De relevante risikoene har blitt avslørt ikke minst av angrepene på rørledningene NordStream 1 og 2, sa han.

 

 – Vi har hentet inspirasjon fra hverandre, sier Norges kommende statsminister til VG.

16 mars 2022 ble det godkjent et Joint Statement mellom Tyskland og Norge der målet var å samarbeide om å nå klimamålene, skape ny grønn industri arbeidsplasser og styrke energi sikkerheten. Dagens møte markerer begynnelsen på dette arbeidet.

 

Idag over 2 år senere er det fremdeles utfordringer med energiprisene. Lite har skjedd og begge partiene synker stadig på meningsmålingene.

ACER: Ny analyse - Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet.

Norge importerer høye strømpriser gjennom kraftkablene til utlandet, mener forskningsstiftelsen De Facto.  

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener verken en reforhandling av utenlandskablene, eller en utmeldelse av Acer og EUs energibyrå vil gi billigere strøm i Norge. Tvert imot vil det ramme Norge hardt. (1.6 2022)

– At utenlandsforbindelsen – også de to siste kablene – har betydning for prisnivået særlig i Sør-Norge, er ingen uenig i. Statnett beregner at priseffekten fra disse kablene utgjør 10 prosent av årsaken til de rekordhøye prisene.

 

– At strømprisene vi har nå, ikke er bærekraftige, er det heller ingen som er uenig i. Men at svaret på utfordringen er å kutte kabler eller si opp avtalene våre med et Europa i energikrise, det er jeg uenig i – det vil i sin tur ramme Norge og norsk industri..

 

– De skyhøye strømprisene skyldes i hovedsak de to nye strømkablene til England og Tyskland. Næringslivet trenger en stans i krafteksport når vannmagasinene er lave. Regjeringen må reforhandle kraftkontraktene slik at kapasiteten blir redusert, sier utreder Isak Lekve i De Facto, som driver kunnskapsarbeid for norsk fagbevegelse.

Analysen viser tydelig at de to kablene er hovedårsaken til at strømprisene har gått bananas. Med en dobling i pris mellom juni til september og en ny dobling fra november til januar – noe som harmonerer ganske nøyaktig med når de to kablene kom i drift.

Selv om regjeringen er tydelige på at de ønsker at lave kraftpriser skal være et konkurransefortrinn for industrien også i fremtiden, kommer det foreløpig ingen tiltak som monner, og kommisjonen de har oppnevnt leverer ikke sin rapport før i desember. Det er altfor sent. Næringslivet blør nå, og de grønne industrisatsingene på batterier og hydrogen kanselleres eller flyttes til andre land akkurat nå, sier Lekve.

Konkret foreslår De Facto fire hovedtiltak for å bøte på strømpriskrisen.

1) Bruke beskyttelsesklausulen i EØS-avtalen for å regulere krafteksporten ut fra hensynet til et lavt og konkurransedyktig prisnivå på strøm i hjemmemarkedet

2) Forhandle, og om nødvendig si opp gjeldende avtaler med Tyskland og Storbritannia, for å få til endringer i volum og tidspunkter for eksport av norsk kraft i avtalene for mellomlandskablene Nordlink og North Sea Link.

3) Ta energibyrået Acer og grensehandelsforordningen (EF 714/2009) ut av EØS-avtalen.

4) Sikre at norske myndigheter skal ha full politisk styring med Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i Norges vassdrags- og energidirektorat.

De Facto slår følgende fakta i bordet:

- Norge har hatt kraftkabler til utlandet siden 1960. Fram til i fjor vår hadde vi i alt 15   utenlandskabler til Sverige, Danmark, Finland, Russland og Nederland.

- Med åpningen av kablene Nordlink til Tyskland i mai 2021 og North Sea Link til England noen   måneder seinere traff to suksessive etterspørselsjokk det norske kraftmarkedet.

- Med åpningen av disse to kablene økte den norske eksiportkapasiteten til 80 TWh (terawattimer), vel halvparten av en samlet normalårs produksjon på 155 TWh. Effekten på strømprisene var umiddelbar og svært kraftig.

- Da Nordlink ble åpnet, steg strømprisene i Oslo og pris region NO1 til det dobbelte fra juni til september, fra 55 øre per kilowattime (KWh) til 110 KWh.

- Så, da North Sea Link kom i drift på høsten i fjor, skjedde det en ny pris dobling. Fra november i fjor til januar i år steg strømprisene i Oslo fra 110 til 220 KWh.

Mer om ACER her og EUs tredje energimarkedspakke.

https://www.tu.no/artikler/faktisk-no-11-ting-du-ma-vite-om-acer-og-eus-tredje-energimarkedspakke/432893

«REIN ENERGIPAKKE»

Utenriksminister Espen Barth Eides svar på et spørsmål fra Guri Melby (V) om regjeringen vil jobbe for at "Rein Energipakke" (Kjent som fjerde energipakke) blir innført raskt i Norge.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/svar-pa-sporsmal-om-innforinga-av-eus-rein-energipakke/id3015032/

 

 

FRA EU TIL OSLO

Aktuelle hendelser og fremtidsperspektiver. Nr. 1 - i rekken av flere.

Apropos Oslo                                                                                                                 

Oslo, Stavanger og Trondheim er tre av 100 byer i EU ble valgt ut for å delta i programmet for grønn omstilling. Det gir oss helt nye muligheter, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Og konkluderer med at EU med dette anerkjenner at det er i byene klimaproblemene både skapes og kan løses. Mer om dette

EU kommisjonen senker vekstprognosen for 2024 

Ifølge EU-økonomi kommissær Paolo Gentilioni har den europeiske økonomien etter 2023, et spesielt vanskelig år, kommet dårligere ut enn hva forventningen var i høst. Husholdningenes kjøpekraft, den strenge rentepolitikken til den Europeiske sentralbank (EZB) og en synkende eksport påvirker økonomien. I tillegg kommer geopolitiske spenninger som øker usikkerheten når det gjelder fremtiden.

InvestEU tilgjengelig for Norge.

Den 23-24. november var Paolo Gentilioni på Norgesbesøk i forbindelse med lanseringen av InvestEU. Det ble også arrangert et offentlig arrangement i samarbeid med delegasjonen og tankesmien Civita hvor industriminister Jan Christian Vestre også var tilstede. Mer om dette her  og her.

EU investeringsflaggskip InvestEU ble fredag formelt åpnet og er tilgjengelig for norske bedrifter. Næringsminister Jan Christian Vestre mener særlig norsk solindustri vil kunne ha glede av programmet. Han avslører også ønsket om et samarbeid med EU. Solindustribedriften NorSun er begeistret, men mener utspillet forplikter. 

I slutten av desember melder konsernsjefen i NorSun i Årdal at 81 ansatte ved solcellefabrikken har vært permittert siden september og at det fremdeles er uklart når produksjonen kan starte opp igjen. Årsaken til at fabrikken midlertidig har lagt ned produksjonen er et dramatisk prisfall i Europa. Importrestriksjoner i USA fører til at billigere solcellemoduler fra Kina selges til Europa, og at markedet dermed oversvømmes av moduler som få kan konkurrere mot. Tolv ansatte er fortsatt på jobb på fabrikken, og NorSun jobber nå videre for å få virkemidler gjennom støtteordninger som Enova, Siva og Innovasjon Norge.

EU møter med Kina. 

For første gang på 4 år treffes EU ledelsen personlig Kinas statspresident Xi Jinping. EU befinner seg i en lite komfortabel situasjon. Før avreisen hadde EU kommisjonær Ursula van Leyen lagt en strategi. Hun ville overbringe et ubehagelig budskap. Europa skulle verge seg mot Kinas urettferdig økonomiske politikk. Europas handelsunderskudd hadde i løpet av to år fordoblet seg til 390 milliarder Euro. Noe von der Leyen mente var et bevis på at Kina bevisst hindret konkurransen fra Europa. 

Til tross for en demonstrativ og tøff holdning fra Europa kom det lite ut av toppmøtet i Peking. Fremfor alt var det Europa som fikk sin avhengighet synliggjort. Europa kan sikkert true med toll på feks E-biler fra Kina. Problemet er bare at europeiske bedrifter og fremfor alt de tyske, befinner seg i en høyst ukomfortabel situasjon. Instituttet for tysk økonomi fant i en undersøkelse bland 400 bedrifter i Nordrhein-Westfalen at 40 prosent var avhengig av underleveranser fra Kina. Nesten halvparten av bedriftene går sågar ut ifra at Kina kommer til å bli viktigere i fremtiden. Fremfor alt dreier det seg om råstoffer som er grunnleggende når det gjelder energiomstillingen i Europa.  

EZB taper penger som aldri før.

Den europeiske sentralbanken ble tatt på sengen av sin egen rentesnuoperasjon: Sentralbanken i eurosonen gikk med milliardtap i fjor – men ifølge egne uttalelser har den ikke noe problem med det. EZB-president Christine Lagarde hevet renten – og bokfører nå et milliardtap Balansen til den europeiske sentralbanken (EZB) viser røde tall i møte med fjorårets rentehevinger. De nasjonale sentralbankene kommer derfor tomhendt unna, som EZB kunngjorde torsdag. Følgelig ble det et rekordtap på 7,9 milliarder euro, som til slutt ble redusert til et balansetap på 1,3 milliarder euro etter at 6,6 milliarder euro i avsetninger for finansiell risiko ble bokført. Dette skal motregnes fremtidige overskudd i balansen, slik ESBs styrende råd bestemte. I 2022 var resultatet fortsatt i svart etter at sentralbanken stort sett kunnne vise til store gevinster i nesten to tiår. EZB signaliserte at den sannsynligvis vil lide ytterligere tap på balansen de neste årene. Etter denne tørkeperioden vil sentralbanken trolig komme tilbake til lønnsomhet

Tapet i 2023 skyldes i hovedsak EZBs raske og tidvis aggressive rentehevinger, som sentralbanken ufraviklig benyttet seg av mot høy inflasjon i euroområdet. Det skyldes at kostnadene for EZB-forpliktelser er basert på flytende rente og dermed steg betydelig i kjølvannet av sentralbankens strammere pengepolitikk. Renteinntektene fra EZBs eiendeler vokste derimot ikke i samme takt eller i samme tempo, da disse eiendelene i stor grad er rentepapirer og har lang løpetid, forklarte ESB. Den europeiske sentralbanken utarbeider årsregnskap og rapporterer fortjeneste og tap, akkurat som forretningsbanker. Men det er en stor forskjell fra EZBs synspunkt: "EZB er ikke interessert i å tjene penger. Det er heller vår jobb å holde prisene stabile. Eventuelle gevinster eller tap er biprodukter», står det på EZBs nettsider. Med  EZB er fortsatt i stand til effektivt å oppfylle sitt primære mandat om å sikre prisstabilitet. Den hadde hevet renten for første gang i juli 2022 som et ledd i kampen mot høy inflasjon. September 2023 hevet den styringsrenten 10 ganger i rask rekkefølge til 4,50 prosentpoeng. Innskuddsrenten, som er relevant i finansmarkedet, som finansinstitusjonene får når de parkerer overskuddsmidler i sentralbanken, er nå 4,00 prosent. Finansmarkedene venter et omslag i rentene, og at inflasjonen fortsetter å avta mot midten av året. La oss håpe at de har rett.

https://www.ecb.europa.eu/pub/annual/annual-accounts/html/ecb.annualaccounts2023~f5a98cb02b.en.html

 

OSLO HVA NÅ?

Erindringer nr. 6 - i rekken av flere.

Fire nye år med de rødgrønne - Tenk deg Oslo i 2027.

Byrådet fortsetter å øke sine lønninger.

Da Ap/SV/MDG- byrådet med Raymond Johansen i spissen tiltrådte etter valgseieren i 2015, var ordfører- og byråslederlønnen på 1 264 000 kroner.Tre år sende har Aps byrådsleder og SVs ordfører hat en lønnsøkning på om lag 100 000 kroner siden de tiltrådte. I 2019 bevilget forretningsutvalget ytterligere 40 000 kroner. Utvalget er for øvrig ledet av ordføreren Marianne Borgen. Det innebære at lønnen øker til kr. 1 405 916. Et tillegg på kr 140 000 siden tiltredelsen.

De rødgrønt byrådets medlemmer vil også få en solid lønnsøkning. Hver og en øker lønnen til den er 90 prosent av statsrådslønn i 2018. Det betyr at de ulike byrådene fra SV, Miljøpartiet og Arbeiderpartiet fra mai 2018 tjener 1 228 524  kroner årlig.

https://www.nettavisen.no/meninger/arildronsen/lederlonn-hegnar-skjonner-ikke-dette-med-ansvar-og-arbeidsbyrde/s/12-95-3423532246

Men det stopper ikke der.

Her finner du lønn og godtgjørelser til bystyret, byrådene og bydelspolitikerne:

https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/politikk/reglement/lonn-og-dgodtgjorelse/#gref

Schibsted direktør blir Oslos finasmininster.

https://kampanje.com/medier/2015/10/schibsted-direktor-blir-oslos-finansminister/

........ og her finner du budsjettforslaget 2019 slik Aftenposten (Schipsted) opplever det.

https://www.aftenposten.no/oslo/i/RxepBr/byraadets-siste-budsjett-foer-valget-slik-vil-de-bruke-73-milliarder-kroner  

.........lånt 16 milliarder kroner og har full kontroll

"Vi har bygd mye de siste tre årene med investeringer på 33 milliarder kroner. Det har vært fornuftige investeringer. Jeg opplever at kommunens økonomi er meget sterk", sier Steen til Nettavisen.

https://www.nettavisen.no/na24/oslo-kommune-har-lant-16-milliarder-kroner-pa-tre-ar/s/12-95-3423540657

Hodeløse prioriteringer.

Oslo har store utfordringer på en rekke områder. Oppgaver innen eldreomsorg, skole, integrering, ungdomstilbud, kriminalitet, rus og offentlige bygg, eiendommer og funksjoner - ikke minst innen vann, kloakk, idrett og skolebygninger m.m.

Mye tyder på at ekstrempartiet MDG, med 5,4 % av velgerene i ryggen, har hatt tilnærmet frie hender i den offentlige pengebingen. Resultatet er at store, viktige oppgaver har blitt systematisk nedprioritert, på det ene feltet etter det andre.

https://www.document.no/2019/08/08/ikke-rad-til-lyspaerer-i-idrettshaller-rodgronne-oslo-naermest-et-konkursbo/

Pengesløsingen i Oslo mye verre enn du trodde.

Den rødgrønne kommunen har brukt store summer på innkjøp av blant annet en mengde utemøbler som de færreste ser noe poeng eller hensikt med. Det har vært alt annet enn spesielt gunstige kjøp: "48 000 skattekroner for en benk, 18 000 for en blomsterkasse, 6 600 kr. for et klapp-bord og  3 600 for en enkel, stiv ute stol. Oslo kommune er sjenerøse med leverandørene sine, som nok ler hele veien til banken" beretter Vi Menn, og det er tydelig at det handler om en pengebruk over alle støvesskaft.

"Om ikke denne pengebruken er hoderystende nok i seg selv, er det lett å tenke sitt når det også viser seg at hovedaksjonær og daglig leder i familiefirmaet Vestre, som leverer møblene, er tidligere politisk rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe og tidligere sentralstyremedlem i AUF" skrives det videre. Man tror nesten ikke det man leser. Saken fortsetter og man blir sittende å måpe.

"I våres ble bandt annet plassen over for Youngstorvet pyntet opp med til sammen 45 sitteplasser og plante kasser til den nette sum av 566 625 skattekroner. Fordelt på antall sitteplasser, blir dette i underkant av 13 000 kr per plass. Også her var leverandøren Vestre, drevet og eid av den overnevnte "Arbeiderparti-broileren" Jan Christian Vester" - nå næringsminister i Støre regjeringen.

"Det kan altså være snakk om en familie bedrift, drevet av en tidligere AUF-stjerne, og denne bedriften tjener penger i bøtter og spann på tidligere politiske venner i det rødgrønne byrådet.

som kjøper inn diverse skrot til fantasipriser herfra. Familiebedriften som doblet sin omsetning på få år etter at Vestre tok over førersetet, ser ut til å ha spesialisert seg på å levere svært kostbare utemøbler til lokale myndigheter i inn- og utland, blant annet Oslo kommune, som ser ut til å være fast kunde", rapporterer Vi Menn.

http://ttt.skoletjenesten.no/wp-content/uploads/2019/08/Pengestyring-Roedgrønt-byraad_190816_Document_ToreKristiansen_Pengesloesingen-i-det-roedgroenne-Oslo---Mye-mye-verre-enn-du-trodde.pdf

https://resett.no/2021/11/04/frp-sterkt-kritisk-til-at-naeringsministerens-mobelfabrikk-far-95-millioner-i-stotte/

 

https://www.nettavisen.no/okonomi/ap-statsradens-egen-bedrift-far-titall-millioner-i-offentlig-stotte/s/12-95-3424199926.

Mer om dette her:

https://www.kapital.no/reportasjer/livsstil/2021/11/03/7764216/naeringsminister-vestres-mobelfabrikk-har-fatt-over-78-millioner-fra-det-offentlige?zephr_sso_ott=UdQ9Dq

Færre fotgjengere fører til mindre handel.

Det er urovekkende at det er færre fotgjengere i Oslos hovedpulsåre, sier admistrerende direktør Glenn Eikbråten i foreningen Byfolk Oslo Sentrum til Estate Nyheter.

Bilene skal fjernes fra Oslo sentrum for å skape mer byliv, men nå viser tall fra Promenaden AS at markant fall i antall fotgjengere på Karl Johans gate. I tillegg melder butikker om fall i omsetningen.

https://www.nettavisen.no/na24/farre-fotgjengere-og-lavere-omsetning-i-oslo-sentrum/s/12-95-3423531470

https://vartoslo.no/bilfritt-byliv-byfolk-christian-boger/faerre-fotgjengere-forer-til-mindre-handel-i-oslos-paradegate--vi-er-bekymret-sier-stroksforening/180989

Nye bomstasjoner økte inntekter, mer å sløse med.  

I juni 2019 ble det innført nye bomstasjoner og nytt takst- og rabattsystem i bomringene i Oslo.

Bompengesystemet skal bidra til å:

- reduser personbiltrafikken

- øke fremkomligheten for alle trafikantgrupper

- redusere klimautslipp

- forbedre bymiljøet

- finansiere vei- og kollektivutbyggingen

Bompenger og taksysstem 2019

Kilde https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/prosjekt/oslopakke-3/bompengesystemet-i-oslo/

Oslo kommune dømt for å bruke løsarbeidere.

Det rødgrønne byrådet i Oslo har helt siden de fikk makten i 2015 lovet satsing på "heltidskultur" og at "flest mulig skal få faste stillinger" Nå har Borgarting lagmannsrett dømt kommunene til å gi en kvinne fast jobb og saksomkostninger på over 1,5 millioner kroner.

https://resett.no/2019/07/10/oslo-kommune-domt-for-a-bruke-losarbeidere/

Ny "søppelskandale" i Oslo.

Opposisjonspartiene krever granskning av byråd Lan Marie Bergs styring av Energigjenvinningsetaten, etter avsløringen av flere hundre brudd på arbeidsmiljøvernloven.

Det er  bare to og et halvt år siden søppel krisen i Oslo skapte storm rundt byråd Lan Marie Berg (MDG), Dagbladet avdekket 2000 brudd på arbeidsmiljøloven i søppelselskapet Veireno, og Berg måtte flere ganger svare bystyret på hvorfor hun ikke hadde hatt kontroll.

Nå blåser det igjen rundt Berg, etter at NRK nylig kunne avsløre over 500 brudd på arbeidsmiljøloven i Energigjenvinningsetaten (EGE).

Arbeidstilsynet har gått inn i saken, og krever å få vite hvor mange lovbrudd byråden var kjent med. De vil også vite hvordan etaten har informert henne om bruddene.

https://www.nrk.no/osloogviken/ny-soppelskandale-for-lan-marie-berg_-innrommer-manglende-oversikt-over-lovbrudd-1.14711205

Byråd Berg: Avviser at hun burde fortalt bystyret om 500 brudd på arbeidsmiljøloven

https://www.nrk.no/osloogviken/byrad-berg_-avviser-at-hun-burde-fortalt-bystyret-om-500-brudd-pa-arbeidsmiljoloven-1.14681216

EL-buss satsning bekymrer.

I løpet av 2019 vil 70 el-busser være i drift i Oslo, og i tillegg er den første Nesoddenfergen

blir elektrifisert med hele 28 tonn batterier. 

"Her står brann og redningstjenesten helt klart overfor nye utfordringer. Og oppmerksomheten rundt det er helt klart til stede" sier direktør i Brannvernforeningen, Rolf Søtorp til Dagsavisen. 

"Branner i litiumbatterier brukt i blant annet kjøretøy representerer flere utfordringer i forbindelse med slokkningsarbeidet. For det første krever slike branner enorme mengder slokkevann, ideelt sett bør gjenstanden som brenner senkes ned i vann. I tillegg utvikler slike branner hydroogenfluorid/flussyre. Flussyren er svært helseskadelig ved kontakt med hud eller innånding", seier fungerende seksjonsleder ved Oslo brann- og redningsetat (Obre), Håvard Bakken til Dagsavisen. 

Torsdag 10. oktober 2019 brøt det ut brann ombord i batterirommet på MF Ytterøen like før ankomst til Sydnes på Halsnøy. Røykdykkere fra Kvinnherad brannvesen gikk om bord, men på grunn av svært krevende arbeidsforhold og med tanke på sikkerheten til mannskapet blir de tatt ut etter kort tid. Etter hvert normaliserte temperaturen seg og brannvesenet returnerte, med uttak av vakthold gjennom natten.

Like før kl. 07 dagen etter ble det en voldsom eksplosjon i batterirommet. Denne eksplosjonen var så kraftig at sjokkbølben gjorde skader på en brannbil. Etter brannen i el-fergen ved Halsnøy måtte 12 brannmannskaper til sykehus for undersøkelser og observasjon.

Felles for disse brannene er at de er intense og eksplosive, og gir en farlig røyk.

https://brannredning.no/cbrne/brann-i-elektriske-busser-og-ferger-bekymrer/

Omfattende bruk av konsulenter

De siste årene har det vært 63 prosent økning i antall PR-rådgivere for de øverste politikerene i Oslo-byråd, viser tall Nettavisen har innhentet.

PR-eksplosjon:

- Oslo kommune har 133,6 årsverk som jobber med kommunikasjon. I tillegg kommer, design,  

  nettsider og internkommunikasjon.

- Byrådene har en egen stab av 14 Pr-folk, og byråleder Raymond Johansen har 4   

  kommunikasjonsrådgivere.

-Totalt bruker kommunen 96 millioner kroner på å lønn og sosiale utgifter til 

  kommunikasjonsrådgivere

- Dette kommer i tillegg til 30 millioner som er brukt til klima-PR

 

https://www.nettavisen.no/okonomi/oslo-kommune-bruker-over-100-millioner-pa-pr-og-gir-smuler-til-fri-journalistikk/s/12-95-3423835464

MDG trebløff om planting av 100 000 trær innen 2030

Høsten 2019 proklamerte Miljøpartiet de Grønne (MDG) at de ville plante 100 000 nye trær i Oslo innen 2030.

I budsjettet for 2020 ble det bevilget fire millioner kroner til planting av trær. "Denne bevilgningen er ikke vidreført i budsjettet for 2021" heter det i byrådets budsjettforslag.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2020/10/29/195715612/beskyldes-for-bloff-mdg-er-herved-avslort

Bygdøy Alle´skandalen.

Byrådet stenger Bygdøy Alle´og Drammensveien for gjennomkjøring i rushtiden. Da kollektiv 

feltet ble fjernet og erstattet med sykkelfelt i Bygdøy Alle´ toppet trafikkproblemene seg. Plutselig ble bussene stående å stampe i kø med privatbiler. Særlig vestover på ettermiddagen var problemene store i rushtrafikken.

Reiste selv med buss for trikk 12B i den perioden. Etter en uendelighet i kø tok bussjåføren sakene sine og forlot bussen, som ble stående.

https://vartoslo.no/arild-hermstad-bygdoy-all-camilla-wilhlemsen/byradet-stenger-bygdoy-all-og-drammensveien-for-gjennomkjoring-i-rushtiden/246221

 

Garderoben som aldri ble bygget.

Energigjenvinningsetaten (EGE) i Oslo skulle bygge nytt garderobeanlegg som skulle stå ferdig innen 2020. Tre år senere ble prosjektet lagt på is etter at hele bevilgningen på 18 millioner var brukt opp uten at byggingen var påbegynt.

I et notat til bystyret, som NRK har fått tilgang til, tar Berg selvkritikk på garderobefadesen. "Det har vært svakheter i oppfølgingen av dette prosjektet både i etat og i byrådsavdelingen" skriver hun.

https://www.nrk.no/osloogviken/sendte-regningen-til-oslos-innbyggere_-brukte-18-millioner-pa-nybygg-som-aldri-ble-bygget-1.14694483

https://www.nettavisen.no/okonomi/oslo-kommune-godkjente-101-konsulenter-for-a-tegne-en-garderobe-helt-hinsides/s/12-95-3424205635

Eldreomsorgen kuttes til fordel for sykkelfelt.

Det nye budsjettforslaget for hovedstaden i 2020 bærer preg av store alamerende kutt på viktige områder. Sektorer som eldreomsorg, sykehjem og utdanning er blant de som blir skadelidende. I steden bygges det sykkelfelt.

I 2019 ble det budsjettert med 342 millioner kroner til sykkelivesteringer, mens i 2020 var summen 373 millioner kroner.

https://www.nettavisen.no/nyheter/oslo-byradet-vil-bruke-361-mill-pa-sykkelveier-byradet-er-blindet/s/12-95-3424023056

Stakkars Oslo DeLillos

"Stakkars, stakkars, stakkars, stakkars, stakkars

Lille store Oslo by

Prøver absolutt alt for å vise

Verden at den er en verdensby"

Hele teksten......

Nye erindringer følger............