mandag 4. juli 2022

OSLO HVA NÅ?

Erindringer nr. 5 - i rekken av flere.

Fire nye år med de rødgrønne - Tenk deg Oslo i 2027

Saftige millionlønninger til de rødgrønne.

Sommeren 2018 var knapt over før forretningsutvalget eller "ledergruppen" i Oslo bestemte seg for på nytt å skru opp lønningene for seg selv eller Oslo-politikerene som det offisielt heter. Til og  med Rødt stemte for å gi politikerene lønninger de aller fleste kan misunne dem.

På dagsordenen sto følgende punkt:

"Reglementet for godgjøring av folkevalgte verv i Oslo kommune - nye satser pr. 1.5. 2018"

I første versjon av denne saken, fremsto det som forretningsutvalget i Oslo nå hadde stemt over lønnsøkningen til politikerene. Det er imidlertid allerede vedtatt at satsene økes i takt med Stortingets satser; og det var en justering i tråd med dette det ble orientert om under foretningsutvalgets møte. Er det noe vi kan være sikker på så er det at Stortinget vet å regulere lønnen hvert år. Så her er det bare eå henge seg på.

Keiser Raymond og ordfører Marrianne Borgen mener at de fortjener statsrådlønn på ikke mindre enn kr 1 365 916 for sin innsats for Oslo.

Innstillinge ble enstemming vedtatt !

https://www.nettavisen.no/meninger/gunnarstavrum/saftige-millionlonninger-for-de-rodgronne-i-oslo/s/12-95-3423530338

Forsøk på tåkelegging:

https://www.nettavisen.no/meninger/gunnarstavrum/takelegger-millionlonninger/s/12-95-3423530744



Raymond Johansen frikjenner Inge Marte Torkildsen.

Skolebyråd Inga Marte Torkildsen (SV) forsetter etter kritikken og varslersakene både som eldrebyråd og byråd for oppvekst og kunnskap. Hun er frikjent på alle punkter av byrådsleder Raymond Johansen. 

Byrådslederen redegjør for behandlingen av varslersakene:
 




Byrådslederens bror ansetter slektninger i omsorgsbygg.

Per Morten Johansen var frem til 2018 direktør i Oslo kommunes eiendomsforetak, Omsorgsbygg. Han er broren til byrådsleder Raymond Johansen (Ap), og måtte gå av etter avsløringer om en rekke regelbrudd i foretaket. Saken begynte da Dagbladet avdekket et varsel om at familie og venner av Omsorgsbygg-ansatte hadde blit ansatt i foretaket.
Det kom frem at Johansen hadde signert på både innstillingen, jobbtilbudet og kontrakten til sin egen forlover.
Hans datter var også blitt ansatt i en rekke midlertidige stillinger som ikke var utlyst. Til slutt hadde hun jobbet så lenge i kommune, at hun fikk rett på fast jobb. Senere ble også datterens samboer ansatt. Habilitetsreglene ble brutt da direktørens svigersønn fikk en lønnsøkning på 124.600 kroner, på et tidspunkt der andre ansatte hadde fått beskjed om lønnsstopp.

Da det stormet rundt Omsorgsbygg saken, holdt Johansen et allmøte for sine ansatte:
- " Det vi driver med internt er karrierebyggingg, at vi har midlertidige stillinger som går litt mer over til permanente, at vi forlenger midlertidige stillinger også videre "-
Tidligere har Johansen forklart flere av familie-ansettelsene ved å vise til at han hadde misforstått reglene. Han har sagt at han trodde reglene ikke ble brutt, så lenge det var underordnede av ham som ansatte familiemedlemmer.
Direktøren selv, Per Morten Johansen, ble omplassert. Han mistet sitt personlige tilegg, og har avtale om at Oslo kommune skal finne en toppstilling til ham. Her beholder han grunnlønnen på over en million.

Metode rapport SKUP 2018 Omsorgsbygg - avsløringene:

https://www.skup.no/sites/default/files/2019-03/Metoderapport%20Omsorgsbygg-avsløringene%20-%20Vegard%20Venli%20Skup%202018%20_.pdf



Nytt Byvåpen - en krussedull til 13 millioner.


Oslos byvåpen stammer fra middelalderen og bygger på byens segl fra tidlig 1300-tallet. Teksten på seglet er "CIVIBUS HOC SIGNUM MANET OSLOIE SIGILLUM" ("Dette er Oslos borgeres tegn og segl"). I 1892 fikk byvåpenet sin nåværende utforming, senere forsiktig modifisert.



Oslo kommune har ingen oversikt over kostnaden ved implementeringen. Men Gjøtz i Oslo kommune uttaler at utgiftene ved implementeringen vil være små og dekkes over den enkelte virksomhets budsjett.


Til sammenlikning kostet NSBs VY profilering mellom 220 og 280 millioner kr.



Mer om bakgrunnshistorien her:


https://www.digi.no/artikler/ny-oslo-logo-vi-matte-modernisere-for-a-fa-det-til-a-fungere/461747


https://www.knowit.no/kunder/offentlig-sektor/oslo-kommune3/oslo-kommune-visuell-identitet/



Handicap-parkinger fjernes.

Hele poenget med bilfritt byliv er at byen skal bli mer tilgjengelig for alle. Når vi tare store grep i år ved å fjerne alle de ordinære parkeringsplassene som er igjen i sentrum, vil jeg sikre god tillgang blandt annet for de som ikke er så gode til bens, sa Lan Marie Nguyen Berg i februar.
Men bildene VårtOslo har tatt dokumenterer en helt annen virkelighet høsten 2018, enn det miljø-og samferdselsbyråd Berg lovet for drøyt 6 måneder siden. I løpet av sommeren er handicap-parkeringene på Karl Johans gate, rett ved Stortinget. blitt fjernet. Bymiljøetaten i Oslo kommune bekrefter skriftlig at plassene er fjernet permanent og at de heller ikke blir erstattet.





Utslippskutt 2015 til 2019 på bare 2,5 prosent.

MDG og det rødgrønne byrådet i Oslo klarte bare å kutte 2,5 prosent av Oslos samlede klimautslipp etter 4 år ved makten, i følge Miljødirektoratet. Klima bløff sier Unge Vestre.

 


Jeg har sjekket målestasjonen ved Ring 3 Smestad, en av de mest traffikerte områdene i Oslo, med jevne mellomrom over flere år. I motsetning til hva de rødgrønne prøver å innbille oss, viser målestasjonen som oftest lite forurensning. Ikke bare på Smestad men over hele byen.

Her har du muligheten til å sjekke selv:



Miljøhovedstaden Oslo bruker en million på å kjøpe klimaskryt fra influensere.

Fire unge influensere får nær en million kroner av Oslo kommune for å skryte av kommunens klimatiltak på sosiale medier. Unge er en viktig målgruppe å nå fram til, og siden denne gruppen ikke er så lett å nå gjennom tadisjonelle medier eller Facebook, har Miljøhovedsstadsrådet inngått en avtale. Konseptet er at influeseren skal bli grønn. Totalt skal kommunen, ifølge en avtale Nettavisen har fått tilgang til, bruke 998.000 kroner på fire influenseres tjenester. For dette blir det produsert Youtube-videoer og lagt ut Instagram-innlegg. I tillegg kommmer prisen for PR-byrået. På skattebetalerenes regning skal de unge få vite om "fortreffeligheten" til  byrådets politikk.




Vil bruke 118 millioner på å feire seg selv.

Første uken på nyåret 2019 startet feiringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad, og de første av ialt 118 millioner kroner som er bevilget til festivalen blir svidd av. Men pengene går ikke bare til feiring; Blant formålene som får støtte er 91.000 kroner til et 3,5 meter høyt plastdyr - eller mer presist et "mobilt krepsdyrinspirert fabeldyr av funnet plast"

Slik ble millionene brukt:

https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2019/01/04/slik-skal-oslo-bruke-miljomillionene/


Kritikken lot ikke vente på seg:




Heidi Sørensen brukte 30 millioner på PR-hjelp.

Direktør for Oslo klima etat og tidligere SV-topp Heidi Sørensen brukte 30 millioner kroner på PR-råd hvor en konsulentavtale med partivenninnen Silje Tveitdal var sentral. Etaten med ansvar for Oslo-byådets klimasatsning har brukt over 30 millioner kroner på kommunikasjons- og markedstjenester fra PR selskapene Redink A og Footprinnt Communications AS som fikk oppdraget uten at kommunen hadde gjort noen ny utlysning. Rådgiver Silje Schei Tveitdal, som var partisekeretær i SV mens Heidi Sørensen satt på Stortinget for samme parti, fakturerte 1.200 kroner pr. time for rådene til Klimaetaten.

  Heidi Sørensen har brukt hele 30 millioner kroner på PR-hjelp




Prestisje prosjekt "Bilfritt sentrum" avvikles.


Bilfritt sentrum eller bilfritt byliv har vært et av prestisjeprosjektene for byrådet i Oslo etter valgseieren i 2015. Men prosjektet har ført til full intern splid og motarbeidelse fra kommunen selv. En rapport som byrådet har forsøkt å holde hemelig beskriver manglende aksept for politiske vedtak. Det trekkes også frem mangel på forståelse og tillit mellom aktører i kommunen som må samarbeide. Men nå har de avviklet prosjektgruppen som jobbet med Bilfritt byliv, ledet av Bymiljøetat sjef Hans Edvardsen. Etter det Nettavisen har forstått er seks personer som jobbet med prosjektet fristilt.


https://www.nettavisen.no/nyheter/oslo-har-lagt-ned-organisasjonen-bak-prestisjeprosjektet-bilfritt-byliv/s/12-95-3423404570


Slik ble MDGs prestisjeprosjekt motarbeidet:


https://www.nettavisen.no/nyheter/slik-ble-mdgs-prestisjeprosjekt-bilfritt-byliv-motarbeidet-av-oslo-kommune/s/12-95-3423406704



Arkitekt på rundtur i Oslo sentrum

Et gjesteinnlegg som først ble publisert i Aftenposten fikk Nettavisen til å invitere arkitekt professor Thomas Thiis-Evensen på en gåtur i Oslo for å gi sin faglig mening om hvordan byrådet erstatter parkeringsplasser og sikrer byen.


søndag 19. juni 2022

 

OSLO HVA NÅ?

Erindringer nr 4 - i rekken av flere.

Fire nye år med de rødgrønne - Tenk deg Oslo i 2027


Oslos gjeld skyter i været.

Ny skattemilliarder til tross: Oslo kommunes gjeldsgrad vil fortsette å øke kraftig de nærmeste årene. Det kommer fram i det rødgrønne Oslo-byrådets budsjettforslag for 2017.


Grafikken viser hvilken enorm gjeldsvekst Oslo kommune nå er inne i. De rødgrønne overtok i 2015. Før det lå gjelden på drøyt 20 milliarder kroner, eller ca. halvparten av de årlige inntektene. I løpet av det første året 2015 vokste gjelden med nesten 50 prosent til 30,4 milliarder tilsvarende en gjeldsgrad på 59 prosent. I 2017 ble budsjettet økt til 40 milliarder, tilsvarende 74 prosent av inntektene. Det er en dobling av gjelden siden de rødgrønne overtok i 2015. I 2021 er det budsjetert med en gjeld på nærmere 70 milliarder kroner. Det er 3,5 ganger det gjelden var når de overtdok ansvaret for økonomien i Oslo.

Byrådet forsvarer imidlertid sin økonomistyring og viser til at det faktisk settes av penger til å betale ned gjelden i 2018.

- Gjennom ansvarlig økonomisk styring de siste årene har vi sikret et økonomisk handlingsrom som gjør at vi nå kan nedbetale geld for 1 milliard kroner heter det.
- Vi har god kontroll på gjeldsutviklingen, sier finasbyråd Robert Steen (Ap).


Noen kommer til å måtte betale for dette i fremtiden. Enten i form av skyhøye eiendomskatter, bompenger, parkeringsgebyrer eller andre former for beskatning eller avgifter. Det vil m.a.o bli usedvalig dyrt og bo eller arbeide i Oslo, noe som høyst sannsynlig vil føre til en akselererende utvandring fra byen. Ikke bare av de som bor der, men arbeidsplassene vil følge etter.

I et intervju med Dagsavisen 20 oktober 2015 uttrykker Raymond Johansen sin bekymring for den gjelden det forrige byråd hadde etterlat seg. Den bekymringen gikk fort over.

https www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2015/10/20/jeg-er-bekymra-for-oslos-gjeld/://


https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2017/09/27/195335726/oslos-gjeld-skyter-i-vaeret


https://www.nettavisen.no/mener/oslo-vil-lane-38-milliarder-og-kan-ga-rett-i-gjeldsfellen/s/12-95-3423376097



Bylivet skal fremmes.

Oslo kommune vil skape et bedre bymiljø og økt byliv i sentrum, Grønland og Tøyen.
Sommeren 2017 startet arbeidet med å fremme bylivet i ulike gater i Oslo sentrum. Byrådet valgte ut seks pilotområder hvor det er et stort potensial for å øke bylivet.
Myke trafikanter prioriteres høyest, privatbilen kommer sist. Bilfritt byliv jobber med fysiske tiltak som benker, belysning og kjøremønster, men også planverk, medvirkning, målinge og kommunikasjon.
Vi ønsker at flest mulige av byens innbyggere skal få kjenne på positive effekter av redusert gjennomgangstrafikk og mindre bilparkering i gata der man bor. Derfor utvikler vi nå en ordning kalt "Levende gater" som skal være for hele byen, og ikke bare bilfritt bylivområde. På sikt er dette tenkt som en ordning der beboere og andre aktører kan søke om å få stengt deler av en gate midlertidig for biltrafikk, og i stedet benytte gata til lek og andre aktiviteter til glede for beboerene.
Levende gater er i startfasen og vi oppdaterer disse sidene med mer informasjon i løpet av våren:


Evalueringgen av tiltakene i prosjektet "Bilfritt byliv" er gjennomført på oppdrag fra Oslo kommune etter å ha vært i bruk siden i sommer.

https://www.nettavisen.no/politikk/ny-rapport-dommen-over-oslo-grepene/s/12-95-3423395245



Sykkelsatsning

Et av hovedgrepene til byrådet er en voldsom satsning på at alle skal sykle. Sykkelveiplanen, som skal øke Oslos sykkelveinett til 530 kilometer fra dagens rundt 200 vil koste vanvittige 13 milliarder kroner. Det betyr en kostnad på rundt 40.000 kroner for hver eneste meter sykkelvei som skal bygges. På kalde dager telles det bare noen få hundre syklister i byens sykkeltellere, selv på de mest trafikkerte stedene. Antall vintersykkellister er antaglig rundt 3000 av Oslos nærmere 700.000 innbyggere. Altså under en halv prosent. Satsningen på vintersykkellister har bla. ført til at bruken av veisalt har gått til himmels.
Vinteren 2016/17 ble det brukt 9.480 tonn veisalt, mens det i 2018/2019 økte til hele 26.303 tonn. Det er nesten en tredobbling på tre år.

https://www.nettavisen.no/nyheter/saltbruken-i-oslo-har-eksplodert-med-mdg-i-byrad-frp-krever-drastisk-kutt/s/12-95-3423877770


En realitetsorientering ville ikke være å forakte. Her er tre aktuelle bidrag:

Salting av veiene har store konsekvenser for miljøet.


https://forskning.no/miljo/salting-av-veiene-har-storre-konsekvenser-for-miljoet-enn-antatt/1988833


"Tidenes sykkelsatsning" gir nesten null økning i sykkelbruken.

Den forrige regjeringens samferdslsminister Knut Aril Hareide (KrF) lover på linje med de rødgrønne i Oslo tidens sykkelsatsning. Samtidig viser anslag fra hans eget departement at satsningenn nesten ikke gir økning i sykkelbruk de neste 30 årene. Det lover ikke godt for Oslo som skal bruke 13 milliarder på tidenes sykkelsatsning.

"Sykkelandelen har økt marginalt i de store byområdene de siste årene, ifølge Statens vegvesens reisevaneundersøkelse. Veksten i antall turer med sykkel er i framskrivningene anslått til fem prosent mot 2050" 

NASJONAL TRANSPORTPLAN / SIDE 25


Ikke alt går etter planen i Oslo


I 2018 gikk samtlige bystyrepartier, untatt Frp, inn for en ambisiøs sykkelveiutbygging i Oslo. Hele 13,5 milliarder kroner skulle brukes på sykkelveier frem mot 2025, vedtok et uvanlig bredt bystyrefflertall.
Problemet nå er imidlertid at utbyggingen går sakte. Pengene som er satt av blir ikke brukt opp. og mange planlagte sykkelveiprosjekter i Oslo er kraftig forsinket.


https://vartoslo.no/guri-melby-marit-kristine-vea-morgan-andersson/klarer-ikke-bruke-opp-penger-til-sykkelveier-har-ingen-planer-om-a-granske-hvorfor-svarer-miljobyrad-sirin-hellvin-stav-mdg/380926



Parkering

Det skal fjernes 700 parkeringsplasser i Oslo innen utgangen av 2018.
Det rødgrønne byrådt i Oslo skal fjerne nærmest all gateparkering innenfor Ring 1 i Oslo sentrum. Men selv beholder de sine egne parkeringsplaser i garasjeanlegget på rådhuset.
Der kan de parkere tørt og gratis på sin egen parkeringsplass. Noen av disse ar Nettavisen snakket med:



Kaffegrut.

Nå har den utrettelige "Sløseriomdusmannen" på Facebook avslørt nok en sak som bør få skattebetalerene til å heve øyenbrynene:
Oslos MDG-politiker Siri Mittet har mottatt 106.000 skattekroner fra den Oslo MDG-styrte bymilijøetaten i kommunen for å dyrke sopp i kaffegrut. Tilskuddsordnngen "grønne midler", som hun selv har kjempet for å innføre gir hovedsaklig penger til borettslag og barnehager. MDG-politikerens heleide aksjeselskap "Gruten AS" var ett av få unntak.

Hvis du trodde det var fliensopp med det psykedeliske virkestoffet psilocybin så må jeg nok skuffe deg: Den er forbudt i Norge. Men østerssopp er heller ikke å forakte. Fordelen er at du slipper å gå rundt i tåka hele dagen.

Det fremgår av dokumentene at et annet selskap som ble tildelt penger, var "Herbanist", som eies og ledes av Katrina Lenore Sjøberg - som jobbet i den samme bymiljøetaten som delte ut pengene! Bare to av 14 næringsvirksomheter som søkte fikk støtte.


Nye erindringer følger...


søndag 12. juni 2022

OSLO HVA NÅ?

Erindringer nr 3 - i rekken av flere

Fire nye år med de rødgrønne - Tenk deg Oslo i 2027

Nye lovbrudd.

NRK  har fått innsyn i brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøvernloven hos fire av etatene Lan Marie Berg (MDG) har ansvaret for. Tallene viser følgende:
- Det har vært 6616 brudd i Brann-og Redningsetaten, fra januar 2016 til september 2019.
- Det har vært 5616 brudd hos Vann- og Avløpsetaten i samme periode.
- Det har vært 3099 brudd i Bymiljøetaten fra 2017 til og med september 2019.
- Hos Klimaetaten har det vært 277 lovbrudd i perioden juni 2018 til og med september 2019.
Dette utgjør over 15.000 lovbrudd totalt.

"Jeg har gitt tydelig beskjed om at dette må følges nøye opp i tiden fremover" sier Berg til NRK.
Miljøbyråd Lan Marie Berg har havnet i hardt vær etter saken, og fått hard kritikk for at hun ikke fortalte bystyret om omfanget av lovbruddene. I april og oktober i fjord ble hun orientert om flere hundre lovbrudd i etaten.


Veiereno-sjef Jonny Enger er dømt for brudd på arbeidsmiljøverloven under søppelkrisen i Oslo i 2017. Høyesterett karakteriserer overtidsbruken som "svært omfattende" og langt utover lovens grenser. Blandt annet jobbet ansatte svært lange dager og uker uten tilstrekkelig hviletid. Høyesterett viser til at Stortinget i 2015 strammet inn lovverket og slik signaliserte et ønske om strengere straffenivå i slike saker. Det er dette nye strengere nivået Høyesterett nå har etablert. For første gang er det dømt fengsel for denne typen lovbrudd påpeker dommerene.


Etter abeidsmiljøvernloven § 19-1 første ledd vil forsettlige eller uaktsomme overtredelser straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år, mens særlig skjerpende omstendigheter kan føre til fengsel inntill tre år etter §19-1 annet ledd.
Oslo kommunne slippper straff for over 250.000 brudd på abeidsmiljøloven.

https://www.nrk.no/osloogviken/oslo-kommune-slipper-straff-for-over-250.000-brudd-pa-arbeidsmiljoloven-1.15432885

https://www.aftenposten.no/oslo/i/opQnJ7/veireno-sjefen-doemt-til-120-dagers-fengsel-av-hoeyesterett

 

Hafslunskjøpet

Et enstemmig bystyre sa ja til byrådets oppkjøp av Hafslund og en re kommunalisering av kraftsektoren i hovedstaden.
" Det er veldig gledelig at et samlet bystyre nå går inn for at vi igen skal ha full kontroll over kraftproduksjonen og kraftnettet. Dette vil bety stabile inntekter for byen i lang tid femover og gi oss forutsigbarhet til å kunne planlegge fremtidige investeringer. I tillegg sikrer vi felleskapets eierskap til strømproduksjonen", sier Johansen.

Miliardregning etter kjøpet

Byrådsleder Raymond Johansen kalte inn til pressekonferanse klokken 09.00 på Oslo rådhus. Der redgjorde han og byråd for næring og eierskap, Geir Lippestadfor avtalen. Avtalen sikrer Oslo kommune eierskap til strømnettet og kraftproduksjonen som i dag eies av Hafslund. Kontroll over naturressursene og viktig infrastruktur samt rendyrking av Hafslund som nettselskap har vært viktige målsettinger for kommunen, sa Johansen på pressekonferansen

Oslo kommmune eier i dag 53,7 prosent av Hafslund, mens Fortun eier 34,3 prosent. De to partene har informert markedet at Oslo kommune, gjennom et nytt heleid eierskap, vil fremsette et frivillig tilbud om kjøp av alle aksjene i Hafslund ASA til 100 kr. stykket.

Men minoritetsaksjonærene sa nei til budet og lot heller fastsettelse av kursen gå til rettslig skjønn. Det påførte det kommunale selskapet Oslo Energi Holding en ekstra regning på en milliard kroner.
I følge retts slutningen var det snakk om tilsammenn 19,5 milliarder askjer fordelt på 1.470 aksjonærer. Løsningsummen blir dermed på over 2,8 milliarder kroner, som er en snau milliarder mer en det aksjonærene først ble tilbudt.

Finansbyråd Robert Steen i Oslo kommune ønsker ikke å kommentere detaljene i skjønnsavhjemmlingen, ennå.

https://e24.no/boers-og-finans/i/m6o4Mp/hafslund-aksjonaerer-kan-gi-oslo-milliard-regning

Lippetad går av etter eget ønske.

Lippestad går av som næringsbyråd. Inn kommer Kjell Lund (AP).Media spekulerer i om det har sammenheng med Boligbygg skandalen.
 Dagens Næringsliv og Nettavisen har blandt annet avdekket hvordan det kommunale foretaket gjennomførte kjøp av et 50-tall leiligheter for over 200 millioner kroner fra konkursgjengangere, mange av dem til overpris. Det skal være mangelfull dokumentasjon ved flere av handlene. To personer er siktet for korrupsjon.

En foreløpig granskningsrapport, som ble kjent i forrige uke, er svært skarp. Både kommunerevisjonen og revisjonsfirmaet Deloitte gransker saken

tirsdag 7. juni 2022

 OSLO HVA NÅ?

Erindringer nr 2 - i rekken av flere.  

Tenk deg Oslo i 2027.

Byråd for byutvikling

Hanna Marcussen (MDG) ble byråd for byutvikling i Oslo da de rødgrønne tok over makten høsten 2015. Hun har en bror og en søster som begge er arkitekter i firmaer med interesser i Oslos bygge bransje.

https://www.ao.no/kritikk-mot-oslo-byrad-i-fersk-rapport-betydelige-mangler/s/5-128-214390

Saken om byråd Hanna Marcussens inhabilitet i flere byggesaker i Oslo ruller videre. Nå skal hele 525 vedtak i 71 byggesakker under lupen. Marcussen mener rotet om habilitett skyldes feil i administrasjonen i Oslo kommune. Hun tar ingen selvkritikk.

https://www.arkitektnytt.no/nyheter/252-byggevedtak-skal-granskes-i-oslo

Byplaner på høring i ferien.

Planstrategi for Oslo 2016-2019 legger rammene for arbeidet med overordnede planer i kommunen. Den 24 juni ble dokumentet sendt på høring til blant annet bydelutvalgene. Oslo-byråd ønsket debatt om planene for hovedstaden de neste årene. Men høringsfristen for plandokumentet er satt til før bydelsutvalgene møtes etter sommeren.


Søppelåret 2016: 29.000 klager i Oslo

Byrådet for miljø og samferdsel har hovedansvaret for en rekke etater og virksomheter: Det dreier seg om sykkel, avfall og gjennvinning, gater, transport og parkering, brannvern, ildsted og feiing, tur og friluft, badeplasser og temperatur, trær, kollektivtransport.  
I tillegg kommer underliggende etater og virksomheter: Brann og redningsetaten, vann og avløpsetaten, renovasjon og gjenvinningsetaten, bymiljøetaten, klimaetaten og fornebubanen.
                                                

Høsten 2016, etter en anbudskonkurranse, overtok Veireno avfallshåndteringen i Oslo. De hadde lagt inn et anbud som var 80 millioner lavere enn neste. Faktisk tilbød Veireno å tømme søppel i Oslo til bare litt over halvparten av prisen til det dyreste anbudet.                                                                                            
 
For å skaffe ansatte til bilene reiste selskapet til Romania. Planen var å tømmee søppel mer effektivt med doble skift og nye ruteopplegg. " Det er svært gledelig at vi ved å utfordre tradisjonelt tankesett og være innovative kan levere til gunstige priser" rapporterte selskapet til Renovasjonsetaten.                                                                                                                        
 
Det ble kaos fra første stund. I dagene etter overtagelsen 3. oktober var det nøkkelproblemer, bilproblemer, teknologiproblemer, feil sensorer og nedetid hos Energigjenvinningsetaten. Det viste seg til og med at det var vanskelig å finne tid til å drive service på bilene, de var i drift hele tiden.                                                                                                                                     
Klagene på manglende søppel-henting i Oslo strømmet inn, også i desember og romjulen. 28.821 klager er kommet inn til kommunen siden oppstarten 3 oktober.                                                                                
Først i februar 2017, da selskapet gikk konkurs og kommunen overtok både ansatte og biler, begynte det å bli klart hvordan forholdene hadde vært internt hos Veireno. Senere under behandlingen i Høyesterrett kom det også frem at det hadde vært omfattende brudd på overtidsbestemmelsene.

https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2020/02/13/jonny-enger-ma-i-fengsel-mens-lan-slipper-unna-og-det-er-faktisk-helt-pa-sin-plass/

https://www.nrk.no/osloogviken/arbeidstilsynet-apner-tilsyn-etter-ny-soppelskandale-i-oslo-kommune-1.14718838

https://www.nrk.no/osloogviken/byrad-berg_-avviser-at-hun-burde-fortalt-bystyret-om-500-brudd-pa-arbeidsmiljoloven-1.14681216

Berg ba søppelsjefen om å gå av.

Det er viktig for meg å raskt få gjenopprettet tilliten til avfallshentingen hos inbyggerene i Oslo, sier byråd Lan Nguyen Berg. Det var Berg som tok initiativ til at renovasjonssjef Pål Sommernes gikk av som direktør i januar 2017

https://www.nrk.no/osloogviken/renovasjonsetaten-far-ny-sjef-etter-soppelkaoset-1.13324984     


Nye erindringer følger........                                 


mandag 30. mai 2022

 

OSLO HVA NÅ?

Erindringer nr.1 - i rekken av flere.

Fire nye år med de rødgrønne - Tenk deg Oslo i 2027.

Kaiser Raymond-vår globale borgermester.

Mange syntes Raymond Johansen var noe brautende da han inntok posisjonen som byrådsleder i Oslo i 2015. Han ville bytte navnet på byrådet og kalle det "byregjering" Etter det utspillet ble han bare Keiser Raimond på folkemunne. Nå i ettertid viser det seg at han egentlig ga den rette tittelen til det han holder på med i dag. I det globale felleskap lager de sine egne mål og regler som tilsidesetter ansvarsforholdet overfor befolkningen.Raymond jobber ikke for deg.

Oslo, en "Global City"

Raymond er medlem i Global Meyor Program, noe også London, LA og New York er. Borgemestere blir fulgt opp på hvor godt de ligger an til å nå målene Wold Economic Forum (WEF) og FN har satt. Det betyr å raskest mulig utslette lokal entreprenørskap, og bane vei for store utenlandske aktører.

Kilde: https://nyborgerlige.no/kaiser-raymond/

Sykehjem klager på eldrebyråd: - Hun var uhøflig, aggresiv og nedlaende.

I et krast brev reagerer konsernsjefen i Unicare sterkt på Oslo byråd Inge Marte Thorkildsens (SV) oppførsel under statsministerens besøk på på Manglerudhjemmet.     

Kilde:https://www.aftenposten.no/oslo/i/v1lg4/ansatt-etter-inga-marte-thorkildsens-sykehjembesoek-jeg-satt-igjen-med-en-foelelse-av-sjokk

Inga Marte Thorkildsen blir byråd for kunnskap og oppvekst.

Flere ledere i Utdanningsetaten i Oslo har sendt inn to formelle varsler mot skolebyråd Inga MarteTorkildsen (SV), der de kommer med en rekke svært alvorlige påstander om byrådens oppførsel og håndtering av ulike saker. 

Klide:https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/her-er-varslene-mot-skolebyrad-inga-marte-thorkildsen-sv/s/12-95-3423537897

De rødgrønne har knapt kuttet noe i Oslo utslippsstatistikk.

MDG og det rødgrønne byråd i Oslo klarte bare å kutte 2,5 prosent av Oslos samlede klimautslipp etter fire år ved makten, ifølge tall fra Miljødirektoratet. Klimabløff sier Unge Venstre. Da Miljøpartiet De Grønne (MDG), AP, og SV vant valget i 2015, lovet de mer vind i klimakuttseilene. Likevel var det samlede kuttet i klimautslipp i Oslo etter fiire år med rødgrønt styre på beskedene 2,5 prosent. Til sammenlikning kuttet byrådet med Høyre, KrF og Venstre klimautslippene i hovedstaden med mer enn 10 prosent i perioden fra 2011 til 2015.

Kraftige reaksjoner mot MDG-byråd: Leier ut hus i Oslo til Naturvernforbundet for 417 kr i måneden.

Naturvernforbundets planer for en husmannsplass ved Songsvann har så langt kostet Oslo kommune 6 millioner kroner og et tapt salg til minst samme sum. NOA hadde vært interesert i å å kjøpe byggningene etter at Oslo bystyre vedtok å seøge dem i 2012. I 2015 ble de tre bygningene på den gamle husmannsplassen kalt Søndre Sandås klargjort for salg. Men taksten på 6,3 mill kr. var for høy for NOA. Likevel flyttet Naturvernforbundet i Oslo og Akerhus inn i et rødmalthus ved Songsvann. Tre år etter innflyttingen er 120 parkeringsplaser ved siden av huset fjernet og erstattet av parkområde med stier busker og små furutrær - rett foran skogen. Å gjøre om parkeringsplassen til en "grønn adkomst" ved Søndre Sandås har så langt kosttet Oslo kommune drøyt 6 millioner kroner.

Kilde:https://www.nettavisen.no/okonomi/kraftige-reaksjoner-mot-mdg-byrad-leier-ut-hus-i-oslo-til-naturvernforbundet-for-417-kr-i-maneden/s/12-95-3424186005

Rødgrønne presenterer sitt første budsjett.

Når det rødgrønne Oslo-byrådet legger frem sitt første budsjett blir det kraftig økning i tilskuddene til drift og investeringer i kollektivtrafikk. Det byrådet ikke er like interesset i å snakke om er at budsjettet i tillegg til omfattende økninger i bompenger også innebærer økte bilettpriserpå buss og trikk.

Til informasjon: Dette er Oslopakke 3: 


De rødgrønne innfører også eiendomsskatt i 2016, men

 Nye erindringer følger......... 


søndag 22. mai 2022

    

TYSKLAND

EN "ØL-TELTTALER" I FORBUNDSDAGEN

Det er ikke lenger bare fryd og gamen i den tyske forbundsdagen. Noe ser ut til å endre seg etter at Merkel forlot politikken. Siste møte i forbundsdagen fikk flere medier til og engasjerte seg.

Regjeringserklæring i forbundsdagen om krigen i Ukraina.

Olaf Scholz er tilhenger av å  gjenta ting så mange ganger at alle  ha forstått hans budskap. I forbundsdagen 19. mai gjentar kansleren mer eller mindre det han allerede har sagt om Ukraina-krigen. For eksempel: «Russland må ikke vinne denne krigen, Ukraina må bestå. Det er det all støtten til landet som er angrepet av Russland handler om. Det  inkludert også leveranser av våpen og «tungt utstyr». For mange er dette å gå for langt. Det er ingen eskalering i å hjelpe et brutalt angrepet land med å forsvare seg, sier Scholz. Putin tror fortsatt at han kan bombe seg til en diktert fred. Men mannen i Moskva tar feil. Først når Putin forstår dette, vil han forhandle».

Så kommer det Scholz alltid sier: «Det blir ingen tysk unilateralisme. NATO må ikke bli part i krigen og Tyskland vil styrke sin egen sikkerhet. Først ettet et kvarter når Scholz henvender seg til våre «kjære venner i Sverige og Finnland» og ønsker dem velkommen med en "Vær hjertelig velkommen i NATO», blir det livlig applaus fra Ampel-fraksjonen. Men kansleren never ikke motstanden mot tiltredelsen fra det tyrkiske statsoverhodet Erdogan.

"Fordi vi vet hva vi forsvarer"

Han snakker videre om solidaritetsfondet, som EU må etablere til gjenoppbyggingen av Ukraina. En regjeringserklæring som skal presenteres på det ekstraordinære toppmøtet mellom EUs stats- og regjeringssjefer, som vil finne sted i slutten av mai. Samtidig gjør kansleren det klart at det ikke er noen snarvei for Ukraina på vei til EU. Dette gjelder utelukkende de seks statene på Vest-Balkan, som i årevis har strebet etter opptak til EU.

Scholz ønsker å besøke Vest-Balkan før EU-toppmøtet, med budskapet i bagasjen: «Vest-Balkan tilhører EU». Konsekvensene av krigen i Ukraina vil imidlertid bli overvunnet. I Tyskland lover regjeringen at «ingen vil være alene", spesielt ikke borgerne med små og mellomstore inntekter. Når det gelder EU medlemslandene lover regjeringen "ingen flaskehalser i energiforsyningen".

Tyskland vil takle konsekvensene av krigen fordi det er et sterkt land, og fordi vi vet hva vi forsvarer: «fred, frihet og - her tar Scholz en kort kunstpause på slutten av talen - "loven". Det ble motatt med applaus. Tidligere hadde kansleren snakket om det planlagte spesialfondet til forsvaret på 100 milliarder euro, hvor Ampel-parlamentariske grupper og unionen har forhandlet i noen tid, fordi det innebærer en endring av grunnloven. Scholz tiltaler opposisjonslederen med "kjære mr. Merz" for å skape en possitiv stemning.


"Hvilket dobbeltspill spiller du?"

Men opposisjonslederen og nyvalgt leder for de tyske kristendemokratene (CDU), som nettopp vant valget i Northrein Westfalen og ble det sterkeste partiet med 35,7%, samtidig som SPD gjorde sitt svakeste valg siden 1947 med 26,7%, entrer talestolen umiddelbart etter kansleren. Opposisjonsleder Friedrich Merz har ikke til hensikt å være forsonlig denne morgenen. Han går til angrep på kansleren med en «hallo-våkn opp» tale. Det begynner med et sitat fra Scholz i en nylig TV-opptreden der kansleren forklarte hvorfor han ennå ikke har reist til Kiev. «Jeg kommer ikke til å bli en del av en gruppe mennesker som gjør en kort inn og ut reise med en fototermin», hadde Scholz sagt.

Hvem mente han med denne gruppen mennesker, spør Merz. Er det for eksempel, de europeiske regjeringssjefene som allerede har vært der, eller speakeren i det amerikanske representantenes hus Nancy Pelosi?  Eller utenriksminister Baerbock fra De Grønne eller forbundsdagens president Bas fra SPD? Merz takker så uttrykkelig utenriksministeren og forbundsdagens president «for å ha tatt denne turen», bare for å merke seg at bare EUs parlamentariske gruppe klappet for disse ordene.

CDU-parlamentarisk gruppeleder har bare såvidt begynt. Han spør hvorfor Scholz gjentatte ganger nevner våpenleveranser i taler og intervjuer som en mulighet for en eskalering av krigen. Det passer ikke i det hele tatt med det han sa til Parlamentet i dag. Scholz gir dermed inntrykk av at «tunge våpen» blir levert til Kiev, men det er ikke tilfelle i det hele tatt. For anti-flytanken Gepard, et "komplisert våpensystem" som Ukraina ikke hadde ønsket, manglet ammunisjonen. Den mye omtalte «ringutvekslingen» med østlige NATO-stater, der de leverer sovjetiske tanker og mottar erstatninger med tanker fra vestlig produksjon, har ennå ikke funnet sted. Og tyske våpenselskaper klaget over at de ikke fikk eksporttillatelser for våpnene sine som de ønsket å overlevere til Ukraina. "Hvilket dobbeltspill spiller du?" spør Merz kansleren, og siterer det Anton Hofreiter fra Die Grüne sa om temaet våpenleveranser: "Problemet er i kansleriet."

Så tar Merz for seg SPDs forsvarsminister Christine Lambrecht. «Hun er mer opptatt av   selvforsvar enn med forsvar, han gir Scholz rådet: "Si opp denne ministeren så snart som mulig!"  Når det gjelder spesialfondetsier Merz, fremstilles det som alt er ok og at unionsmedlemmene følger deg hundre prosent. Det som er riktig er at CDU/CSU-parlamentariske gruppe støtter kanslerens vilje til å gi de 100 milliardene utelukkende til forsvaret, mens Die Grüne ønsker en del av beløpet skal gå til utviklingshjelp.

Metz fortsetter sitt angrep på kansleren: Scholz har utelatt viktige saker. Er han for en kandidatstatus for Ukraina mht EU-tiltredelse?  Ønsker Tyskland  å gi en sikkerhetsgaranti for Ukraina  etter  krigens slutt?  Og hvordan skal Solidaritetsfondet finansieres  – med gjeld, slik  EU ønsker? Scholz sa heller ikke et ord om Kina og India, som ikke fordømte krigen mot Ukraina i FN. Merz konkluderer med at talen langt fra oppfyller de krav en slik komplisert situasjon krever.

Trafikklys politikerne eller Ampel-koalisjonen som det heter på Tysk har lite å stille opp med mot denne furoren til opposisjonslederen – spesielt siden Merz har påpekt punkter i sin Scholz-kritikk som støttes av mange i koalisjonens rekker. De Grønnes parlamentariske gruppeleder Katharina Dröge velger å angripe med stilkritikk. Hun beskylder Merz for å opptre i parlamentet som en «øl-telttaler», noe som ikke er passende med tanke på alvoret i situasjonen. Det er splittende i en tid hvor solidaritet mellom nasionalstatene er spesielt viktig. Men så advarer hun mot «passivitet» i møte med russiske grusomheter i Ukraina og tar til orde for leveranse av våpen og ytterligere sanksjoner mot Russland, noe som står i kontrast med den forrige taleren fra unionen.

"Vi må ikke venne oss til bildene fra Ukraina"

I likhet med Dröge skildrer Christian Dürr, lederen av FDP-parlamentarisk gruppe, krigens grusomheter med titusenvis av dødsfall. – Vi må ikke venne oss til bildene fra Ukraina, sier han. Tyskland og Europa må gjøre alt for å gjenopprette Ukrainas integritet. I en kommentar til Merz' opptreden sier han at talen hans faktisk var «et oppgjør med Merkels regjerings og CDU/CSU». Unionen hadde tross alt ansvaret for forsvaret i 16 år.


SPDs utenriksekspert Achim Post sier at enhver opposisjonspolitiker kan si hva han vil i forbundsdagen. Tross alt er Tyskland et fritt land. Men han må også vite hva som står på spill, nemlig fred og frihet i Europa. Merz bør derfor dempe sin kritikk av Scholz. Det vil selvfølgelig øke søvnfaktoren i debattene i den tyske forbundsdagen betydelig, men den vil heller ikke gjøre den politiske uenigheten i parlamentet noe bra.

 

Angela Merkels «weiter so» ser ut til å være historie i tysk politikk. I mens spekulerer mediene i om Scholz har det som skal til i en slik situasjon.

tirsdag 1. februar 2022

MEDIA 


Subsidierte Journalister - Et demokratisk problem?

En folkeavstemning til ettertanke 13. februar 2022.

Inntil for noen år siden kjempet sveitsiske forlag mot statlig subsidiering av media. En direkte pressefinansiering var så perifert at mediene i 2014 gikk til det skritt å publiserte en felles bok: Medien und öffentlichkeit: Zwischen Symbiose og Ablehnung. (Medier og offentligheten: Mellom sybiose og avvisning) En diskusjon om fri meningsbygging og medienes rolle i et demokrati. Den konkluderer med at: 

"Subsidier, som landbruket får fungerer som narkotika. Er de først avhengig, kan de ikke være uten"

Nå, bare seks år senere, ser alt annerledes ut. Forlagene krever det firedoblete av den indirekte pressefinansieringen – og utelukker ikke lenger et direkte tilskudd. Nå handler det om avisenes massedød kontra avhengighet av staten. Folkeavstemningen 13. februar kan bli avgjørende for medienes fremtidige utvikling. Med eller uten finansiell støtte.

Et folkeinitiativ har fått omfattende støtte og gjennomslag for en folkeavstemning - såkalt direkte demokrati. Referendumskomite mener at finansiell støtte til  mediene er en sløsing med skattepengene, som de rike forlagene profitrer på. I henhold til kommiten blir mediene med en slik støtte statsmedier. Et direkte demokratiet  som Sveits trenger uavhengige medier.

Den siste trendundersøkelsen fra Tamedia/20Minuten viser en klar trend. 57% sier NEI. Det er 6% mer enn forrige undersøkelse og 9% siden den første undersøkelsen. I alle leirer og partier øker NEI-stemmene.  


Debatten om den nye medieloven

 

Ingen skattepenger til millionærer, milliardærer og aksjonærer

Folkeavstemningen om den nye medieloven handler om mye. Politikere ønsker å gjøre sveitsiske medier avhengige av staten. Det er i følge motstanderene gift for demokratiet.  De private mediehusene vil motta 178 millioner sveieiske franc(CHF) fra  staten hvert år. Dette kommer i tillegg til de 109 millionene som radio- og TV-stasjoner mottar årlig og de 130 millioner de sparer takket være den reduserte merverdiskatten. Totalt vil mediene koste skattebetalerne mer enn 400 millioner CHF i året, ca.4 milliarder kroner. 

 

De store medie selskapene får 70 prosent.

Mer enn 70 prosent av subsidiene går til de store medieselskapene og deres aksjonærer, uansett om de trenger pengeneeller ikke.  Selv i det siste Corona-året tjente de tilsammen over 300 millioner franc.  Selv børsnoterte selskaper somTages-AnzeigerGroup og NZZeller velstående forlagsdynastier vil få millioner i subsidier hvert år.


Nei til korrupte medier

Statsfinansierte medier mister sin troverdighet. Bare uavhengige medier kan kontrollere forfatningen. Men nå ønsker staten å kontrollere mediene og gjøre dem kompatible. Vi vet: "Wes Brot ich ess', des Lied ich singe". (Alt. «Du biter ikke hånden som gir deg mat»)

 

Forhindre monopolmedier

For å beskytte de dominerende store forlagene, vil alle frie medier bli ekskludert fra de nye subsidier. Dette kveler regionale medier, noe som fører til en ytterligere utarming av medielandskapet.

 

Små utgivere forblir beskyttet

Forleggerforeningen hevder at subsidiene er avgjørende for at små forlag skal overleve. Det er feil. De få gratis utgiverne gjør det bra. I tillegg mottar de rundt 30 millioner subsidier årlig, noe som fortsatt er tilfelle selv om den nye loven blir avvist.

Si NEI til forleggerforeningens villedende argumenter.

 

En medielov for store forlag

Den nye medieloven er laget for mediebedriftene: Så langt er det bare aviser opp til et opplag på 40.000 eksemplarersom er subsidiert. De store dagsavisene og søndagsavisene til mediebedriftene skal nå også subsidieres.    

NEI til subsidiering av rike store forlag

 

Utgivere bryr seg bare om sitt eget kassaapparat

Forlagene, som etterlyser statlige penger, hevder at ytringsfrihet og  mediemangfold bare kan oppnås med massivt økte subsidier. Ved å gjøre det, gjør de fakta til deres motsatte.                                

Det er sant at mediehusene med sine tilskudd fra statskassen blir avhengige av staten.    

Samtidig  sementerer de sin markedsmakt med subsidiene og hindrer dermed et mangfoldig medielandskap.                                                                                                                            

Utgivere som ønsker å håndheve en slik politisk skadelig medielov, bryr seg ikke om det sveitsiske demokratiet, men først og fremst om sine egne konto.


Til ettertanke. 

Nå, som vi nettopp har fått en tidligere SV politiker til å lede krinkastningsrådet utlyses den ledige stilling som ny krinkastnings sjef. Den erfaringen vi har fra den korte tiden vår nye regjering har styrt landet tilsier helt sikkert at intensjonene er at stillingen besettes politisk nøytralt. Men «skygge regjeringen» SV har vel en ikke ubetydelig innflytelse. Av og til misunner jeg sveitsernes demokratiske mulighet til å påvirke politiske avgjørelser. Nå mer enn noensinne

                                                                                                                                 


Valgresultatet                                                                         

Søndag 13. februar avviste sveitserene medieloven, som ville gi staten adgang til å subsidiere mediene. Nesten 55 prosent av de som stemte, stemte nei til «mediepakken», som var satt sammen av regjeringen og parlamentet.

Politikk og media må nå se etter andre midler for tilpasse seg en digital fremtid. Samtidg som samfunnsoppdraget ivaretas.



Postskriptum
Pressestøtten i Norge er todelt: pressen får direkte subsidier på 427,3 millioner (2020), I tillegg subsidieres pressen gjennom momsfritak på papiraviser. Denne utgjør hele 2,3 milliarder. 40 prosent av momssubsidiene går til Aftenposten, VG, Dagens Næringsliv og Dagbladet, noe som utvilsomt er et massivt konkurransefortrinn. TV 2 mottar 130 mill i støtte og NRK 6,3 milliarder (2020)                                                                                 

«Nyhetsmediene skal formidle informasjon som gjør at folk kan delta i samfunnsdebatten og ta bevisste valg. Dette er en viktig del av det vi kaller for medienes samfunnsoppdrag. Hvis vi skal ta aktivt del i samfunnet og delta i den offentlige debatten, er vi avhengige av mediene»             

Ingen kommentarer.