fredag 6. januar 2017

Media V: Pressestøtte og partistøtte

Pressestøtten: Institusjonalisert korrupsjon?

I dag sitter jeg foran Macen til den umiskjennelige duften av en kopp lapsang suchong, en røkt svart te som opprinnelig kommer fra Wuyifjellene i provinsen Fujian i Kina. Røykingen gir teen den karakteristiske lukten som kan minne om whiskey.


Apropos Lukt


Det får meg til å tenke på pressestøtten. En statlig støtteordning som skal bidra til å opprettholde en ”differensiert presse”. Pressestøtten ble opprettet etter initiativ fra Arbeiderpartiet sent på 60-tallet fordi Arbeiderpressens aviser slet med lønnsomheten. At pressestøtten også har blitt en partistøtte for Arbeiderpartiet er det få som snakker høyt om. Etter mange år i posisjon har Arbeiderpartiet lært seg kunsten å ”flytte brikkene” på en fordelaktig måte. I dette tilfellet dreier det seg om over 300 millioner kroner som staten, eller mer eksakt, du og jeg, har betalt i årlig pressestøtte til 151 utvalgte aviser de siste årene. Av disse har Amedia konsernet fått over 50 millioner kroner til sine 78 helt eller delvis eide regionale og lokale aviser. En støtte som strengt tatt ikke har vært nødvendig fordi Amedia som konsern går med overskudd. I 2014 var overskuddet på 267 millioner kroner tilsvarende 90 prosent av hele den direkte pressestøtten. I følge Aftenposten har eierne i perioden 2009 til 2012 tatt ut 734,6 millioner kroner i utbytte fra konsernet.

Det er tre eiere som har kunnet disponere overskuddene fra Amedia konsernet de senere årene. LO og forskjellige LO-forbund (48,6 %), Telenor Media & Content Services ( 48,2 %) og stiftelsen Fritt ord (3,2%).
I følge Medietilsynets regler  kan ikke LO ta ut utbytte fra aviser som mottar pressestøtte. Men ved å etablere konsernet Amedia har LO årlig kunnet hente tosifrede million beløp i utbytte. Ikke fra avisene, men fra konsernet Amedia.
Ryddig? Neppe!

"Fagpolitisk bevilgning" - institusjonalisert korrupsjon?


Men her stopper ikke historien. LO er også den største bidragsyter til Arbeiderpartiet og gir partiet flere millioner kroner hvert år i partistøtte eller ”fagpolitisk bevilgning” som LO liker å kalle det. Til valgkampåret 2013 ga LO og tilhørende fagforbund 20 millioner kroner til Arbeiderpartiet. I 2015 har bidragene økt betraktelig. I følge oversikter fra SSB mottok Arbeiderpartiet drøyt 51 millioner i bidrag, hvorav 40,5 millioner fra "organisasjoner i arbeidslivet". Det påfallende er at det rekordhøye bidraget til Arbeiderpartiet kom året etter at Amedia hadde et overskudd på 270 millioner kroner. Men pressestøtten, som Arbeiderpartiet gløder for, har selvfølgelig ingen innflytelse på resultatene og utbytte i Amedia? Da ville man i andre vestlige demokratier snakke om institusjonalisert korrupsjon.

Dersom hvis. 


I februar solgte LO og Telenor seg ut av Amedia og Sparebankstiftelsen DNB kjøpte aksjene for 395 millioner kroner. Det har satt DNB stiftelsen i en posisjon der den kan ta ut utbytte fra papiraviser som får pressestøtte.
Og LO! De skal fortsatt drive en aktiv mediepolitikk, sier stedfortredende informasjonssjef Øivind T. Hansen til Klassekampen. Ikke lenge etter ga styret i Mentor Medier, som eier Dagsavisen og Vårt Land og Rogaland Avis, fullmakt til å gå ut med en rettet emisjon – et tilbud til utvalgte investorer om å kjøpe aksjer. Målet er å tiltrekke seg LO og lokale investorer til et samarbeid. Ikke så rart når LO nettopp tilkjennega sin interesse ved å gi Dagsavisen og Klassekampen henholdsvis 10 og  9 millioner kroner hver i økonomisk støtte.
Nå gelder det bare å bli enige om en organisasjonsform som i tillegg til Dagsavisen, Vårt Land og Rogaland Avis også omfatter Klassekampen, slik at LO kan hente ut et optimalt utbytte. De nevnte aviser mottar til sammen over 126 millioner kroner i pressestøtte. Eller 40 prosent av all pressestøtten.

Og utbyttet til LO det sørger Arbeiderpartiet for. Støre har signalisert at partiet vil øke pressestøtten med 40 millioner til 350 millioner kroner. Det betyr ytterligere 16 millioner kroner til LOs nyervervelse. Nå er det valgkamp år og det haster å få brikkene på plass slik at Arbeiderpartiet kan tilføres en ”fagpolitiske bevilgning” på – ja. hva tipper du ? Jeg satser på et sted mellom 40 og 50 millioner kroner.
SV er også tilgodesett med partistøtte fra LO. De sparer definitivt ikke på konfekten. SV vil øke  pressestøtten til over 400 mill kr. Men så treger SV definitivt en ”fagpolitisk bevilgning”

Det er jo mulig jeg har missforstått, men jeg er selvfølgelig åpen for korreksjoner,.

Nå har teen blitt kald!

Før jeg henter meg en ny kopp. Det var dette med kunsten å "flytte brikker ". Thor Gjermund Eriksen
som er konsernsjef for NRK kom fra Amedia, hvor han var konsernsjef.

tirsdag 20. desember 2016

Medie anekdote. Demokrati og mediemangfold - AP er bekymret.


Demokrati og mediemangfold


At norske medier sliter med tillit og lønnsomhet er ingen nyhet. Men fortvil ikke. Nå skal Arbeiderpartiet rydde opp. Jeg ble nyskjerrig da jeg tilfeldigvis, på vei til byen, "googlet" Arbeiderpartiets hjemmeside. Der fikk jeg vite at AP har satt ned et utvalg, det såkalte "demokrati og medie utvalget". Partiet er bekymret for mediemangfoldet og demokratiet. Målet er å bidra til å utforme Arbeiderpartiets mediepoltikk for femtiden. Ironisk. Ser vi nærmere på redaktørene og journalistenes politiske slagside og ikke minst eierstrukturen i pressen, så er det all grunn til å være engstelige for demokratiet. Ikke uventet dominerer tiltak som momsfritak for digitale medier og "sikring av forutsigbarheten" for TV2 og NRK. Noe Støre konkretiserer ved å øke pressestøtten med 40 millioner kroner i det alternative budsjettet for 2017. En økonomisk støtte som alt vesentlig vil tilfalle LO og AP dominerte aviser.og nyhetsbyrå. NRK lisensen skal også økes med over 60 millioner kroner. Mediemangfoldet er i følge AP sikret dersom de blir valgt! Jeg er mer usikker når det gjelder demokratiet. Sementeringen av dagenes ensrettede venstre dominerte medier kan ikke karakteriseres som mangfold. Hvordan pengene skal skaffes kan jo velgerene bare lure på . Hva media ønsker er det neppe tvil om.Mer om eierskap og politisk slagside i media lenger ned i bloggen. På hjemmesiden til AP finner du en PDF utgave av forslaget til ny medie politikk: Her et litet utdrag:
Utvalget foreslår at Arbeiderpartiet bygger sin mediepolitikk på følgende prinsipper:



1.1  For å opprettholde og utvikle de kvalitetene som gjør Norge til et av verdens mest åpne 
       og liberale demokratier, må vi opprettholde og utvikle   
       verdens beste nyhets- og aktualitetsmedier lokalt, regionalt og nasjonalt.
1.2  Det beste forsvaret for ytringsfrihet og mangfold er mange kompetente, uavhengige og   
       konkurrerende nyhetsredaksjoner. For å sikre mangfold, 
       ytringsfrihet og offentlige debattarenaer over hele landet, er det en sentral mediepolitisk 
       oppgave å utvikle langsiktig forutsigbare 
       rammebetingelser som sikrer at det finnes brede nyhetsmiljø i alle landsdelene.
1.3  Virkemidlene i nyhetsmediepolitikken skal sikre armlengdes avstand mellom staten og 
       redaksjonen.



Resten finner du på Arbeiderpartiets hjemmeside under demokrati og medieutvalget

Apropos medie støtte.

Pensjonstilværelsens rutinemessige aktiviteter kaller. I dag styrketrening. I morgen en joggetur med min pensjonerte følgesveninne som nærmer seg 120 menneske år, huskyen Zarah  Men akkurat nå sitter jeg ved Macen med et glass Del forno Romano Lodoletta Valpolicella Superiore 2006 (Vento). En topp amarone.
Hva får mediene egentlig i støtte av staten?
Momsfritak til papiraviser er beregnet til å utgjøre 1,7 milliarder kroner. Pressestøtten er på 300 millioner kroner. Noe ledelsen i Mentor Media, Dagsavisen og Klassekampen karakteriserer som "en billig risikoforsikering for samfunnet." (Journalisten 10. oktober 2014)
I tillegg foreligger det et forslag fra et presse utnevnt utvalg som foreslår fritak fra arbeidsgiver avgiften, tilsvarende 500 millioner kroner. Postens lørdags- distribusjon må i følge pressen opprettholdes. Prislapp 400 millioner kroner. Pressen får og forventer seg m.a.o. statstøtte på til sammen nesten 3 milliarder kroner. Det må du betale enten du leser papiraviser eller ikke.
Den lovpålagte offentlige kringkastingsavgiften, som alle med fjernsynsmottagere plikter å betale, er på 2 835 kroner pr måned og inkluderer en merverdiavgift 10 prosent. AP vil gi 30 kr mer eller 60,8 millioner til neste år. I 2015 utgjorde lisenspengene 5,8 milliarder kroner.
TV 2 har forventninger om støtteordninger for å "oppfylle sine "almenkringkastingsforpliktelser",
som det så fordelaktig heter. Hva beløpet blir er ikke sikkert, men det er snakk om inntill 135 millioner kroner.
Tilsammen utgjør den aktuelle mediestøtten 8 milliarder kroner. Dersom medias forventninger innfris innebærer det ytterligere 1 milliard kroner. Tilsammen 9 milliarder kroner.
Til sammenlikning. Landbruket får 14,4 milliarder kroner av staten. Nasjonalt tillskudd til barnefattigdom er på 178,4 millioner kroner. Det finnes 6 600 yrkesaktive journalister- Og mediestøtten? Den utgjør 1,4 millioner pr journalist.Det finnes 92 000 barn som lever under fattigdomsgrensen i Norge. Disse barna får i gjennomsnitt 1 938 kroner i året!

Amaronen. Vi snakker om mange duftlag- Så mye smak! Lær. bær, mørk sjokolade, tobakk og mynte. En bit elgkjøtt. Du trenger ingenting mer. Dette er ikke Content Marketing, men et utdrag fra Aftenpostens tradisjonelle vinspalte. Ubetalt Content Marketing? Vet ikke. Alkoholreklame? Definitivt!




mandag 21. november 2016

Media En anekdotisk bemerkning

"Fit For Fight" - LO støtter pressen.

Pressestøtten til Dagsavisen og Klassekampen på henholdvis 37,1 og 29,2 mill. kr - til sammen 
76 millioner kroner, er ikke nok når vi nærmer oss neste års valgkamp. Mandag ble det kjent at LO bevilger totalt 19 millioner kroner til Dagsavisen (10 mill. kr.) og Klassekampen (9,0 mill. kr.)
Totalt har begge avisene fått tilført ikke mindre enn 91 millioner kroner fra skattebetalere og LO medlemmer.
Klassekampens sjefredaktør Bjørgulv Braaten bedyrer over for Journalisten.no at han ikke ser noen etiske betenkeligheter med å la LO finansiere journaliststillinger direkte. Det er ingen "strings attached." Det er ikke noe krav om å drive LO-vennlig journalistikk.
Nei, det skulle jo bare mangle at pressen som tilhører venstresiden i norsk politikk skulle knele for mammon.
Når DNB og Rune Bjerke i tillegg har sikret A media en bærekraftig økonomisk fremtid ved å la en stiftelse overta de økonomiske forpliktelsene, så bør de økonomiske rammebetingelsene være på plass i god tid før valget. Der er bare synd at penger ikke er ensbetydende med tillit. Det er dessverre snarere tvert i mot,
Uansett: "Get Ready To Fight. Let´s Rumble!!!!"
Mandag 21. november 2016

søndag 20. november 2016

Media Del IV

Om tillit, uavhengighet, Content Marketing, bryster, ender, botox, etikk, moral og demokrati fortsetter
Se Media I, II, III.......

Tahrir plassen Istanbul - Foto  Jan Johansen
Det er søndag. Det regner ute Jeg setter meg ned for å spise frokost etter å ha hentet Aftenposten fra dørmatten. Fyldig avis. Bra tenker jeg idet jeg legger avisen på bordet. Men hva skjer? Tre omfangsrike bilag glir ut av avisen og ned på gulvet: Prisrobot senker prisene. Store innkjøp gir lave priser.Vi åpner varehus nr. 60.

Jeg sitter igjen med, ja en slunken søndagsutgave.

Når demokratiet faller - "Cumhuriyet"

I mange år har jeg kjørt bil på kryss og tvers i Tyrkia. Det eksotiske Istanbul har jeg besøkt utallige ganger. Et demokrati, som vi i Norge tar som en selvfølge, er nå historie i Tyrkia. En utvikling som bare har tatt 13 år Fra  Recep Tayyip Erdogan overtok makten i et sekulært demokrati i mars 2003 er det nå et islamsk diktatur hvor opposisjonen og den frie presse snart er en saga blott. Men redaksjonen i den tyrkiske "Crumhuriyet" gir ikke opp. Også etter at hele ledelsen ble arrestert, fortsetter journalistene med å lage en kritisk avis - ingen vet hvor lege det vil vare.
På fasaden i redaksjons bygningen henger et stort tyrkisk flagg. Crumhuriyet holder til i bydelen Sisli, i den samme bydel hvor du finner House of Atatürk, grunnleggeren av den sekulære tyrkiske republikken. I et område med shoppingmalls, er gaten som fører til redaksjonene avsperret. Alle som passerer blir kontrollert av politi. Sikkerhetsfolk overvåker bygningen som også er avsperret. Til og med inne i redaksjons bygningen blir vesker og bager gjennomsøkt. Journalistene i Cumhuriyet er i disse dager nasjonalt og internasjonalt et topp tema. Usikkerhet og angst preger redaksjonen. Gjennom vinduene i redaksjonen kan du se logoen til Milliyet - en regjeringstro dagsavis.
Enn så lenge er Crumhuriyet den siste kritiske avis i Tyrkia. For Erdogan vil ha total kontroll, også over media. Et skrekk senario for alle journalister - i et land hvor innføring av dødsstraffen står på agendaen.

Den nye realiteten.

Det som imponerer ved historien om Crumhuriyet er journalistenes fantastiske mot og vilje til å følge sitt journalistiske oppdrag og kjempe for den uavhengige journalistikken, uansett konsekvenser.

Nå er jeg sikker på viddene, men det er et tema som opptar meg fordi det står i sterk kontrast til medievirkeligheten har hjemme - eller gjør det det? Norske medier er dessverre ikke politisk eller økonomisk uavhengige.

Mobilen gir deg ikke bare tilgang på nyhetsstoff om Tyrkia, men også fra mange land hvor medienes rolle er på dagsordenen. Det snakkes om den nye realiteten som media sliter med å forholde seg til. En realitet som i høy grad er relevant og til ettertanke også for norske medier. Den nye realiteten handler om terror, flukt og migrasjon. En realitet som har gjort at kvalitetsjournalistikk og journalistenes publisistiske oppdrag har kommet i søkelyset. En realitet som har satt sine dype spor i samfunnsdebatten. En samfunnsdebatt som manifesterer seg i utallige online leserkommentarer om medienes uavhengighet, manglende objektivitet, politisk korrekthet og slagside. En debatt som ikke bør avskrives elle feies under teppet som tendensiøs og radikal høyrepopulistisk mediekritikk. Hva om kritikken er berettiget? Noe den ekstremt lave tilliten til norske medier kan være en indikasjon på. Tillitssvikten er neppe bare et fenomen som relaterer seg til yttre høyre siden i norsk politikk.
Nå kan jeg fort gå i fellen og benytte meg av medienes velprøvde og belærende skolemester retorikk. Men hvorfor ikke prøve å berette troverdig og spre mest mulig objektiv og korrekt informasjon som åpner for dialog og refleksjon? Det er selvfølgelig utfordrende. Tiltross for Vær Varsom-plakaten og pressens etiske regler så har jeg vanskelig for å se for meg den redaksjonen som har det temaet høyt på agendaen. Hverdagen domineres nok først og fremst av klikk mentalitet og et klart definert politisk mandat. Kanskje er det ingen vei utenom. De fleste medier har et enormt potensiale når det gjelder å gjenvinne tillit. Alternativet er blitt en realitet - inntektene og troverdigheten stuper. Isteden virker det som om redaksjonene er mer opptatt av å bekrefte verdensbilde til de upåvirkelige radikale på venstresiden i politikken. Der finnes det ingenting å tape eller vinne. For flertallet, som er åpne for dialog, er oppdrager-, umyndiggjørings- og tilsløringsstrategiene et hån.
Å undervurdere sine lesere kan vise seg å være en fatal feilvurdering. Jeg minner om mediene og demokratenes skjebnesvanger bommert i presidentvalget i USA. Mens den etablerte eliten og mainstream media sutrer og slikker sine sår, er en ting sikkert - de undervurderte velgerene synes neppe at valgresultatet var en fatal bommert.

En hendelse som i USA kan ses som en bekreftelse på det mange forskere hevder (dette er ikke en medial tilsnikelse): Når sannheten om mange halvsannheter blir åpenbare kan det føre til en polarisering og en kollateralskade for demokratiet. 

Hva bringer fremtiden?

Der sitter jeg, i et litet mørkt rom, og stirrer inn i to store svarte uttrykksløse øyne på den andre siden av bordet. En arm strekkes fram og en kald følelsesløs stemme sier: "Farvel og takk for de årene du har bidratt for avisen. Lykke til videre." Jeg er den siste av mange kolleger som forlater avisen. Bare fire Algoritme Computere ved navn "Quakebot" har overtatt der det engang var yrende liv. 

Tidlig en morgen 17. mars 2014 ristet jorden i Los Angeles. Det tok i underkant av 4 minutter før innbyggerne kunne lese om hendelsen på nettsiden til "LA Times". Jordskjelv er ikke noe spesielt i California. Det skjer med jevne mellomrom. Det spesielle var en liten tilleggsopplysning: Denne teksten er forfattet av en algoritme.
Nå er denne utviklingen i full gang. Associated Press utga allerede våren 2015 over 3000 pressemeldinger i kvartalet som var skrevet av algoritmer. På den tradisjonelle måten publiserte de bare 300 pressemeldinger i samme tidsrommet. Foreløpig blir slik teknologi brukt til å lage rapporter om hendelsesforløp og nyheter. At de ikke er skrevt av journalister er de få som tror.
Warren Buffet, som eier 83 amerikanske regional aviser og Jeff Bezos, som kjøpte det prestisje tunge Warsington Post, investerer i mennesker som forstår hva som er på gang. De ser at bransjen er i endring og at den disruptive utviklingen vil føre til en ny orden. En prosess, hvor de som tilpasser seg tidlig, er blandt vinnerne - de såkalte "Eaely Adopters." Et tankekors for journalistutdanningen?
At slike endringer plutselig kan skyte fart vet vi fra Facebook. I løpet av 10 måneder gikk antall norske brukere fra 3000 til 1 million.
At det blir deg som en dag sitter overfor en "Quakebot" er ingen umulighet. Vi får håpe at eksklusiv og uavhengig journalistikk skrevet av en journalist alltid vil være etterspurt.









søndag 6. november 2016

Media Del III

Om tillit, uavhengighet, Content Marketing, bryster, ender, botox, etikk, moral og demokrati fortsetter.... se media I og II lenger ned på siden.


I dag skinner solen. Jeg er uavhengig og kan disponere dagen som jeg vil. Derfor putter jeg mobilen i  lommen og tar meg en joggetur fra Hammeren i Maridalen med vår aldrende Husky tispe, den siste i en "flokk" på tre. Puls, hastighet og avstand registreres på Polar Beat. ( Dette har jeg ikke betalt for)

Pressestøtte - Politisk subsidiering?

Joggeturen stimulerer tankene. Spørsmålet jeg reflekterer over, på veien opp mot Skjærsjøen, er om produksjonstilskuddet, har ført til en mer uavhengig presse, eller er det en politisk orientert subsidiering? Det er sannsynligvis vanskelig å dokumentere, men jeg får gjøre litt reseach, som det heter i media kretser, når jeg kommer hjem.

Det snakkes om en indirekte og en direkte støtte. Den indirekte pressestøtten gjelder fritak fra merverdi avgift for alle utgivere av papiraviser. Dersom avisene hadde betalt 25 prosent i moms er støtten estimert til anslagsvis 1,7  milliarder kr. Den indirekte pressestøtten er lik for alle papiraviser og forfordeler ingen.
Den direkte pressestøtten eller produksjonstilskuddet til nyhets-og aktualitetsmedier, som skal bidra til et mangfold av aviser over hele landet, utgjorde 302 millioner kroner i 2016. Det ble utbetalt til 148 aviser. Av disse fikk Mentor Medier, som eier Vårt Land (41,5 mill.) Dagsavisen (37,1 mill.) og Rogaland Avis (8,6 mill.)  til sammen 87,3 millioner kroner i pressestøtte. Det vil si at 29 prosent, nesten en tredjedel av pressestøtten, går til Mentor Medier. Klassekampen mottar 39,2 mill. kr.
På toppen av pallen troner altså Vårt Land, Klassekampen og Dagsavisen som til sammen stikker av med nesten 40 prosent av støtten. De ti største får 60 prosent av støtten, mens 138 aviser deler på 120 mill. kr. Venstre siden er også dominerende på dette området. Sannheten er at de største avisene på venstresiden blir holdt kunstig i live på grunn av pressestøtten. 
Til historien hører også at de første utspillene om å innføre pressestøtte kom fra Arbeiderpartiet som slet med enkelte av sine aviser. Det første året utgjorde Arbeider pressens andel 42 prosent, mens høyrepressen bare fikk 19 prosent. Etter hvert gikk flere høyre aviser inn, mens arbeider avisene klarte å overleve, ikke minst fordi de stakk av med en vesentlig del av pressestøtten. En strategi som venstresiden åpenbart har klart å videreføre frem til i dag. En strategi som utvanner tiltroen til avisenes uavhengighet.
Den sittende regjering har tilrettelagt for nedtrapping av produksjonsstøtten, frosset lisenspengene til NRK og nektet å subsidiere TV2. En dristig øvelse som ikke kommer til å skje ustraffet i et valgkamp år - Vent å se!

Den først meldingen har kommet: Støre annonserer at AP vil øke NRK lisensen dersom de vinner valget!!!!  Ny melding: AP vil øke mediestøtten med 40 mill. kr i alternativt statsbudsjett. SV plusser på 113 millioner kroner til media i sitt alternative budsjett. (Det er viktig med medie støtte i valgkampen)

Content Marketing

"Don´t talk about products, talk around products" lyder det grunnleggende prinsipp i Content Marketing. Med andre ord ikke snakk om produktene eller tjeneste dine, men rundt dem. I praksis betyr det at du som leser initiellt skal oppfatte innleggene som uavhengig journalistikk, mens det i virkeligheten er bedrifter eller andre interesser som står bak. Noen vil kanskje kalle det manipulasjon. Mange er etterhvert kritiske til "bannere", "popups" og andre reklameinnslag. Den nye reklamen skal ikke oppfattes som påtrengende i måten den presenterer produktene eller tjenestene på, men formidle en livsstil eller en god følelse ved for eksempel å gi tips og fortelle om nytteverdien. På den måten  skal annonsørene trekke til seg nye kundegrupper. Har du erfaring fra dette, i såfall hva var reaksjonen? - Jeg ble sur. Denne form for markedsføring undergraver tiltroen til medienes uavhengighet. Det stiller ikke bare journalistene i et dårlig lys, men også de som er villige til å betale for denne type markedsføring. Hva med journalistenes samfunnsoppdrag?
Forskere, som media ofte påberoper seg, i dette tilfelle Otto-Brenner-Stiftung med hovedkontor i Frankfurt, går så langt som å fastslå at Content Marketing påvirker den offentlige mening og er en trussel for den uavhengige journalistikken.

Fra Botox til "Coffee to go" - Hva gjør man ikke for penger!

Så var det dette med bryster, ender og botox, som først og fremst nettavisene svømmer over av. Antall klikk er helt avgjørende for å få penger i kassa i form av annonseinntekter. Fall i antall klikk har den ubehagelige konsekvens at antall oppsigelser øker og i sin ytterste konsekvens - avisen blir nedlagt.
Formuleringen fra botox til "Coffee to go" er ment å illustrere trender som blir adoptert av ungdom, ikke bare i Norge, og som spres gjennom sosiale medier. Dette utnytter media hensynsløst for å skaffe seg - Ja, nettopp, mest mulig klikk.

Apropos: I Oberallgäuer fyller bakeriet Blaichacher Härle, hvert år forskjellige kaffe drikker i 
74 000 "Wegwerfbecher", eller engangs beger, som vi ville kalt det.

I et forsøk på å fange tidsånden blant unge mennesker, vi rundt 70, som fremdeles abonnerer på papiraviser kan neppe være målgruppen, prostituerer redaksjonene seg i forsøket på å formulere overskrifter - som skal gi klikk:
  • Kona vil ikke ha sex
  • Moderne kvinner tar initiativ, og får det de vil ha.
  • Forklarer toppløsfoto.
  • Toppløsbildene går verden rundt,
  • Her sjokkerer Robbi med sex historie,
  • Derfor stilte hun naken i Westworld.
  • De vanligste sex fantasiene.
  • For at en kvinne skal få orgasme er det tre ting du må passe på. Denne type orgasme er det kun kvinner som får. (Innsiktsfullt!!! min kommentar).
  • Ikke sats på avbrutt samleie som prevensjonsmetode.
  • Studie: Derfor føles orgasme som det gjør.
  • Sex orgien i Westworld som alle snakker om.
  • Nå viser hun de private bildene fra telefonen.
  • Stadig fler fjerner silikon.                                                                                                                                        Dette er ingen seriøs forskning, men et tilfeldig utvalg fra en tilfeldig dag.
Nivået på anabolt androgene steroidhormon er høyt i norske redaksjoner. Formel: C12H28O2

PS. Tilslutt noen patetiske forsøk på Content Marketing:
  • Mile High Clud: Nordmenn fantaserer om frekke flyturer.
  • Slik holder du deg ung.
  • Norske barn utstyres med smart klokker. Klokken har gitt Sofia (9) større frihet,
  • Lei av å være trøtt? Dette kan hjelpe deg!
  • Spennende sensommernetter for single.
  •  Det eneste brødet du orker å lage til middagen.
  • Slik spiller du trommer hele natten uten å vekke en sjel.
  • Den komfortable arbeidsplassen,
  • Kan du bli kvitt strekkmerker?
  • Derfor skal "alle" ha strøm fra dette selskapet.
  • Endelig er disse til salgs.                                                                                                           Dette er ingen seriøs forskning, men et tilfeldig utvalg fra en tilfeldig dag.






tirsdag 1. november 2016

Media del II

Om tillit, uavhengighet, Content Marketing. bryster, ender, botox, moral og demokrati. Fortesetter.....se media I lenger ned på siden.


Sist jeg satt bøyd over mobiltelefonen og "scrollet" mediekrise, var jeg på T-banen på vei til byen. Etter å ha funnet en ledig plass på hjemturen, valgte jeg å slappe av med Free Fallin´ av Tom Petty på YouTube  (Uten sammenligning forøvrig)
Tilbake til mediekrisen. Jeg trykker på "brille" og finner pressens uavhengighet. Et tema som ble aktualisert etter å ha vært innom Dagbladets nettside.

Uavhengighet.

Ansvarlig redaktør i Dagbladet er ikke den eneste redaktører fra venstresiden i norsk politikk.
En undersøkelse som ble gjort i forbindelse med de nordiske medie dagene i Bergen, konkluderer med at journalistene blir rødere. Noe den såkalte redaktørenes storting gir en klar indikasjon på. Det er ikke tillitsvekkende.

Redaktørenes storting 2016:

  • Rødt       9
  • SV          8
  • AP        72
  • MPG      7
  • Krf         8
  • SP         11 
  • V           23
  • H           31
  • Frp          0


Dette er ikke noe nytt. Siden 1999, i snart 17 år på rad, har journalistene som sympatiserer med Rødt, SV og Arbeiderpartiet dominert i norske medier. At redaktørene ansetter journalister med samme politiske overbevisning som seg selv er neppe tilfeldig. Det er derfor ingen overraskelse at 60 prosent av journalistene i 17 år har sympatisert med venstresiden i norsk politikk. Mens bare 16 prosent har stemt Høyere og 2 prosent Frp.

Dette må jo være en advarsel til de som ønsker å studere journalistikk. Dersom du sympatiserer ned høyre siden i norsk politikk er det liten mulighet for å få en jobb i norske media - spesielt i disse krisetider.



Det ironiske er at " forskere" i henhold til en artikkel i Journalisten. no, strides om hvorvidt venstre sidens åpenbare dominans har hatt betydning for hva som skrives i avisene. Mens forskere og "forståsegpåere" sliter med å bli enige, så trekker jeg mine egne konklusjoner, og "scroller" eierskaps strukturen i norske media.

Eierskapsstrukturen.

Eierskapsstrukturen i norske medier kan ikke akkurat karakteriseres som politisk nøytral.
Her dominerer også venstresiden i politikken, dersom vi kan regne LO som politisk aktør, noe den senere tids turbulens rundt oljeboring i Vesterålen og Lofoten er en klar indikasjon på.
A-media eier helt eller delvis, 78 lokal- og regionsaviser med tilhørende nettaviser, trykkeri og lokalradio. A-media hadde inntil januar 2012 en aksjepost på 50 % i TV2 Gruppen, som senere ble kjøpt av Egmont. Frem til 2015 var Alf Hildrum sjef for TV2. Han har lang fartstid fra AUF og A -pressen. Hvilket minner meg om at NRKs sjef Thor Gjermund Eriksen har bakgrunn fra sosialistisk ungdom, SV og Arbeiderpartiet. A-media var inntil 2016 eid av LO og forskjellige LO forbund (48,6%). Telenor Media & Content Services (48,2 %) og stiftelsen Fritt Ord (3,2%) Fritt ord, ironisk tenker jeg og "scroller "intenst videre. Fritt ord solgte seg ned fra 10% i 2009. A-pressen kjøpte tilbake disse aksjene. I følge en aksjonæravtale skiftet de store eierene LO og Telenor på å ha styreledervervet i A -media. Telenor???
I februar 2016 ble det kjent at sparebank stiftelsen DNB hadde inngått en avtale om å kjøpe A-media for 400 millioner kroner. DNB som ledes av Rune Bjerke? Vel, uansett så har LO ved hjelp av DNB
sikret seg et bærekraftig propaganda apparat. LO og Telenor har også eierposter i Budstikka, Nettavisen og NTB, I sistnevnte har A-media en eier post på 43,1 prosent. NTB leverer tjenester til alle plattformer og opererer under slagordet: Pålitlig-troverdig-uavhengig.

"NTB er av uvurderlig betydning når det gjelder nasjonal nyhetsovervåkning. Vi har stor glede av kalenderfunksjonen, og det faller helt naturlig for organisasjonen vår å bruke dette verktøyet når vi skal avgjøre hva vi sjøl skal prioritere - og hva vi skal overlate til NTB. NTB er kjappe og troverdige",
John Arne Markussen, ansvarlig redaktør, Dagbladet

A-media eier også Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). ANB tilbyr redaksjonelle tjenester til A-medias papir- og nettaviser innfor områdene politikk, samfunn og arbeidsliv.
Dagsavisen har også vært en del av A-pressen, men valgte en annen løsning for å sikre overlevelse.
I 1999 forlot Dagsavisen A-pressen og ble tatt opp i stiftelsen Dagsavisen. I september 2008 kjøpte Mentor Media 66 prosent av aksjene i Dagsavisen. Samme år inngikk Dagsavisen og Vårt Land en avtale om å danne en felles stiftelse, hvor det heter at avisenes ulike redaksjonelle profiler skal beholdes samtidig som begge blir en del av større medie fellesskap hvor det kan tas ut betydelige kommersielle synergier. Vårt Land eies og gis ut av Mentor Media.

Schibsted Norge eier Aftenposten. VG og flere store regionaviser. Aftenposten var en gang sett på som en konservativ høyre orientert avis. Men i de senere årene har avisens politiske profil endret seg.
Ikke å undres over når avisen siden 1996 har vært under ledelse av personer med en fortid fra arbeidernes kommunistparti, som for eksempel sjefredaktør Hilde Haugsgjerd og adm. dir. Olav Mugaas. To år etter at Mugaas ble innsatt har opplagstallene i Aftenposten falt og Aftenavisen blitt nedlagt. Skyldes det digitaliseringen eller det redaksjonelle innholdet? Skiftet fra høyre til venstre siden i norsk politikk, må anses for å være en politisk spagat av dimensjoner. Det har neppe gått leserne forbi.
Dagbladet, som jeg har nevnt tidligere, eies av Aller Media. Andre kjente medier er Allers, KK og Se og Hør. I Dagbladets leder 10. september 2011 klargjorde avisen sin holdning til Fremskrittspartiet:     " Helt siden Anders Langes Parti ble stiftet på Saga kino i Oslo i 1973,  har avisen vært aktiv motstander av partiet, politikken og alt des vesen".
Hei, her må jeg av! På veien hjem fra stasjonen dukker det opp en anekdote fra hukommelsen. Sist jeg "scrollet" Journalisten.no var det en artikkel med et bilde av tre aviser. Overskriften lød: Dette får avisene i støtte av staten. Artikkelen ble etterfulgt av kun to innlegg i kommentarfeltet:
Kremt. Dassavisen? Ref billedtekst. Svar: Au da, Vi beklager og har rettet opp .

Vel hjemme setter jeg meg foran Macen, med en Corana Extra & Jose Cuervo Especial - Gold  i påvente av at min bedre halvdel skal komme hjem slik at vi kan spise middag sammen. Hva var det jeg tenkte på? Jo, det var dette med pressestøtte som sto i Journalisten. no. Hva med en kombinasjon av Content Marketing, pressestøtte, bryster, ender og botox. Jeg googler for smorroskyld presse og botox. Hmm-Von Botox bis "Coffee to go"- mer om det neste gang.

mandag 24. oktober 2016

Media del I

Om tillit, uavhengighet, Content Marketing, bryster, ender, botox, etikk moral og demokrati.

På vei til byen.

På T-banen, som er full av mennesker på vei til byen sitter eller står, de fleste med bøyd hode og alvorlige ansikter, og stirrer ned på den alltid tilstedeværende mobiltelefonen.  "Smombi" kalles de blant ungdom i mellomeuropa.
Det får meg til å reflektere over den gang vi kom på jobben med trykksverte på fingrene og T-banen var full av mennesker som famlet med en uhåndterlig papiravis for å finne de aktuelle nyhetene.
Den nye teknologien har gjort det vesentlig enklere og billigere å finne frem til nyheter og annet interresant lesestoff. Da er det vel nærliggende å tro at nyheter på papir snart er en raritet.

Det er dramatisk her.

Mens jeg sitter der med hodet bøyd trykker jeg på Journlisten.no. Den digitale utgaven inneholder nedslående nyheter. Det er dramatisk her. Kuttrunder i Adressa. De ansatte venter ytterligere kutt i fremtiden. Jeg scroller videre ned på siden. Aftenposten: Journalistene tilbys økonomisk uavhengighet i 16 måneder. Litt lenger ned: Aftenposten må kutte 40 stillinger. Så ser jeg at Adresseavisa skal kutte 60 årsverk fordi den skal spare 130 millioner kroner. Under denne artikkelen finner jeg nok en melding. Dagspressens reklame omsetning ned 24 prosent. TV faller også. Avisene har sett 147,3 millioner i annonseomsetning fordufte på et år. Og enda har jeg bare scrollet meg halvveis i Journalisten.no. Det er ikke så vanskelig å forestille seg at dette er en bransje med store utfordringer og slik har det vært over lang tid.

Den digitale tidsalder.

At den digitale tidsalder skaper utfordringer er jo ingen førsteside sensasjon.  At opplagstall og annonseinntekter faller burde ikke overraske noen. Jeg fikk min første hvite iPhone 3G i 2008 og fremdeles har ikke redaksjonene klart å gjøre nødvendige tilpasninger.  Når erkjennelsen om at digitaliseringen nødvendigvis ikke bare er et problem, men også byr på muligheter er det kanskje håp.
Av en eller annen grunn blir T-banen stående. "Vi venter på grønt lys" opplyses det over høyttaleranlegget.
Hva om ikke bare digitaliseringen er årsaken?

Tillit?

Hvor var det jeg hadde lest om tillit til media? La meg "google" tillit til pressen eller var det i forbindelse med "Lüge- eller Pinocchiopresse" og tysk politisk journalistikk. Jeg prøver det første.
Fremdeles ikke grønt lys.

Mens jeg søker på "tillit til pressen" finner jeg en av de mest leste artiklene i Journalisten i den senere tid: "Folk flest roser mediene for dekningen av flyktning krisen" Undersøkelsen, som ble utført av Respons Analyse i perioden 19. januar til 29. februar i år, viser, litt overraskende, at 21 prosent hadde svart "svært godt" og ytterligere 43 prosent svarer "ganske godt" når de beskriver medienes dekning av flyktningkrise og flyktning situasjonen i Europa. Bare 8 og 5 prosent svarer henholdsvis "ganske dårlig" eller "svært dårlig"
Dette står i sterk kontrast til en menings undersøkelse som nylig ble utført av TNS Gallup på vegne av kommunikasjons byrået Trigger. Der ble et representativt utvalg spurt om hva de mener om de mest fremtredende mediene. Den viser at 72,5 prosent av befolkningen har tillit til NRK. Mens under 
halvparten (43,1%) har tillit til Aftenposten og Dagens Næringsliv (33%). Det katastrofale er at bare en av ti stoler på riksdekkende aviser som VG (11%), Morgenbladet (10,5%), Finansavisen (9,8%). Dagsavisen (8,5%), Dagbladet (8,2%), Vårt Land (7,9%) og Nettavisen (5,6%). Her har de fleste gjort seg opp en mening, bare 2,6 prosent svarte, vet ikke. Denne undersøkelsen er fra en periode hvor flyktning krisen var hovedsak i samtlige norske media. Jøss, dette var ikke tillitsvekkende! Hvem forvalter sannheten? Respons Analyse eller TNS Gallup?
Hei, nå rører vi på oss igjen, De fleste løfter blikket fra mobilen. Vi titter på hverandre med håp i blikket. Men nei, der stopper T-banen igjen. Vi får opplyst at det er et problem med "sporskifter". Det er heller ingen sensasjon. Tilbake til mobilen.
Dette er ikke tillitsvekkende. Hvorfor stoler så få på norsk presse? Se, der sitter det en med Aftenposten - Hva er det som står over to sider? "Dette er den beste jobb reisen fra Oslo til Asker. Tog og buss vant! Også toget, da! To sider på - nei glem det.

Manglende tillit burde være en vekker for alle redaksjoner. Realiteten er at 9 av 10 sier at de ikke 
har tillit til Dagbladet, VG og co. Ser også at tabloid avisen Dagbladet har mistet hver fjerde leser.
Trykker på "nyheter", finner Dagbladet.no og scroller nedover siden.
  • Bilde av Støre (AP): "Kuppet niqab-saken. Dette svir nok litt for FRP"
  • Bilde av Støre (AP): "Tre punkter som avgjør valget"
  • Bilde av Christian Tybring-Gjedde ( FrP):" Nå skryter Tybring-Gjedde av Støre"
  • Bilde av Kongen og Märtha Louise: "Helt tydelig en ukultur som utvikler seg i kongehuset"
  • Bilde av Støre (A) og Solberg (H): Lover å stanse Ernas forsalg til salg av Norge"
  • Bilde av Kongen og Märtha Louise: "Kongelig mageplask"
  • Bilde av Solberg (H): "Møtte Theresa May: Britene vil ikke ha norsk løsning"
  • Bilde av Listhaug (FrP) og Solberg (H): "USA har tatt i mot 10 000 syriske flyktinger, mens Norge har tatt i mot 3000. Det imponerer ikke Erna"
  • Bilder av jenter i niqap: "Derfor sier FrP nei til niqab og burka i utdanningen"
  • Bilde av prinsesse Märtha Louise: "Prinsesse Märtha Louise i basseng bråk"
  • Bilde av Listhaug: Er dehumaniseringen kommet så langt?"
  • Bilde av utenriksministeren (H):"Budsjettlekkasje: Regjeringen vil fjerne"håpløs" regel for innvandrere"
  • Bilde av Karl I Hagen (FrP):"I strupen på Erna Solberg"
  • Bilde av Anundsen (FrP):"Norge motarbeider FN-formuleringen mot å fengsle barn"
  • Bilde av Listhaug (FrP): "Norsk flyktninge politikk på kollisjonskurs med seg selv"
  • Kommentarfelt er fraværende
Uavhengig kvalitetsjournalistikk? For orden skyld. Ansvarlig redaktør John Arne Markussen har tidligere arbeidet som frilanser i A-pressen. I mitt stille sinn - "ärgre dich nicht wundere dich nur"

Hei, her skal jeg av. Sånn er det når man sitter fordypet i mobilen, Jeg får lese mer på hjemturen.
Hva med pressens uavhengighet? På vei ut fra stasjonen passerer jeg en Narvesen kiosk og tar et bilde av avisstanden, Så "googler" jeg "pressen uavhengig" og trykker på "brille"før jeg putter mobilen i lommen. Nå er siden lagret til hjemturen.