Media del II

Om tillit, uavhengighet, Content Marketing. bryster, ender, botox, moral og demokrati. Fortesetter.....se media I lenger ned på siden.

Sist jeg satt bøyd over mobiltelefonen og "scrollet" mediekrise, var jeg på T-banen på vei til byen. Etter å ha funnet en ledig plass på hjemturen, valgte jeg å slappe av med Free Fallin´ av Tom Petty på YouTube  (Uten sammenligning forøvrig)

Tilbake til mediekrisen. Jeg trykker på "brille" og finner pressens uavhengighet. Et tema som ble aktualisert etter å ha vært innom Dagbladets nettside.

Uavhengighet.

Ansvarlig redaktør i Dagbladet er ikke den eneste redaktører fra venstresiden i norsk politikk.

En undersøkelse som ble gjort i forbindelse med de nordiske medie dagene i Bergen, konkluderer med at journalistene blir rødere. Noe den såkalte redaktørenes storting gir en klar indikasjon på. Det er ikke tillitsvekkende.

Redaktørenes storting 2016:

• Rødt       9
• SV          8
• AP        72
• MPG      7
• Krf         8
• SP         11 
• V           23
• H           31
• Frp          0

Dette er ikke noe nytt. Siden 1999, i snart 17 år på rad, har journalistene som sympatiserer med Rødt, SV og Arbeiderpartiet dominert i norske medier. At redaktørene ansetter journalister med samme politiske overbevisning som seg selv er neppe tilfeldig. Det er derfor ingen overraskelse at 60 prosent av journalistene i 17 år har sympatisert med venstresiden i norsk politikk. Mens bare 16 prosent har stemt Høyere og 2 prosent Frp.

Dette må jo være en advarsel til de som ønsker å studere journalistikk. Dersom du sympatiserer ned høyre siden i norsk politikk er det liten mulighet for å få en jobb i norske media - spesielt i disse krisetider.

Det ironiske er at " forskere" i henhold til en artikkel i Journalisten. no, strides om hvorvidt venstre sidens åpenbare dominans har hatt betydning for hva som skrives i avisene. Mens forskere og "forståsegpåere" sliter med å bli enige, så trekker jeg mine egne konklusjoner, og "scroller" eierskaps strukturen i norske media.

Eierskapsstrukturen.

Eierskapsstrukturen i norske medier kan ikke akkurat karakteriseres som politisk nøytral.

Her dominerer også venstresiden i politikken, dersom vi kan regne LO som politisk aktør, noe den senere tids turbulens rundt oljeboring i Vesterålen og Lofoten er en klar indikasjon på.

A-media eier helt eller delvis, 78 lokal- og regionsaviser med tilhørende nettaviser, trykkeri og lokalradio. A-media hadde inntil januar 2012 en aksjepost på 50 % i TV2 Gruppen, som senere ble kjøpt av Egmont. Frem til 2015 var Alf Hildrum sjef for TV2. Han har lang fartstid fra AUF og A -pressen. Hvilket minner meg om at NRKs sjef Thor Gjermund Eriksen har bakgrunn fra sosialistisk ungdom, SV og Arbeiderpartiet. A-media var inntil 2016 eid av LO og forskjellige LO forbund (48,6%). Telenor Media & Content Services (48,2 %) og stiftelsen Fritt Ord (3,2%) Fritt ord, ironisk tenker jeg og "scroller "intenst videre. Fritt ord solgte seg ned fra 10% i 2009. A-pressen kjøpte tilbake disse aksjene. I følge en aksjonæravtale skiftet de store eierene LO og Telenor på å ha styreledervervet i A -media. Telenor???

I februar 2016 ble det kjent at sparebank stiftelsen DNB hadde inngått en avtale om å kjøpe A-media for 400 millioner kroner. DNB som ledes av Rune Bjerke? Vel, uansett så har LO ved hjelp av DNB

sikret seg et bærekraftig propaganda apparat. LO og Telenor har også eierposter i Budstikka, Nettavisen og NTB, I sistnevnte har A-media en eier post på 43,1 prosent. NTB leverer tjenester til alle plattformer og opererer under slagordet: Pålitlig-troverdig-uavhengig.

"NTB er av uvurderlig betydning når det gjelder nasjonal nyhetsovervåkning. Vi har stor glede av kalenderfunksjonen, og det faller helt naturlig for organisasjonen vår å bruke dette verktøyet når vi skal avgjøre hva vi sjøl skal prioritere - og hva vi skal overlate til NTB. NTB er kjappe og troverdige",

John Arne Markussen, ansvarlig redaktør, Dagbladet

A-media eier også Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). ANB tilbyr redaksjonelle tjenester til A-medias papir- og nettaviser innfor områdene politikk, samfunn og arbeidsliv.
Dagsavisen har også vært en del av A-pressen, men valgte en annen løsning for å sikre overlevelse.
I 1999 forlot Dagsavisen A-pressen og ble tatt opp i stiftelsen Dagsavisen. I september 2008 kjøpte Mentor Media 66 prosent av aksjene i Dagsavisen. Samme år inngikk Dagsavisen og Vårt Land en avtale om å danne en felles stiftelse, hvor det heter at avisenes ulike redaksjonelle profiler skal beholdes samtidig som begge blir en del av større medie fellesskap hvor det kan tas ut betydelige kommersielle synergier. Vårt Land eies og gis ut av Mentor Media.

Schibsted Norge eier Aftenposten. VG og flere store regionaviser. Aftenposten var en gang sett på som en konservativ høyre orientert avis. Men i de senere årene har avisens politiske profil endret seg.
Ikke å undres over når avisen siden 1996 har vært under ledelse av personer med en fortid fra arbeidernes kommunistparti, som for eksempel sjefredaktør Hilde Haugsgjerd og adm. dir. Olav Mugaas. To år etter at Mugaas ble innsatt har opplagstallene i Aftenposten falt og Aftenavisen blitt nedlagt. Skyldes det digitaliseringen eller det redaksjonelle innholdet? Skiftet fra høyre til venstre siden i norsk politikk, må anses for å være en politisk spagat av dimensjoner. Det har neppe gått leserne forbi.
Dagbladet, som jeg har nevnt tidligere, eies av Aller Media. Andre kjente medier er Allers, KK og Se og Hør. I Dagbladets leder 10. september 2011 klargjorde avisen sin holdning til Fremskrittspartiet:     " Helt siden Anders Langes Parti ble stiftet på Saga kino i Oslo i 1973,  har avisen vært aktiv motstander av partiet, politikken og alt des vesen".
Hei, her må jeg av! På veien hjem fra stasjonen dukker det opp en anekdote fra hukommelsen. Sist jeg "scrollet" Journalisten.no var det en artikkel med et bilde av tre aviser. Overskriften lød: Dette får avisene i støtte av staten. Artikkelen ble etterfulgt av kun to innlegg i kommentarfeltet:
Kremt. Dassavisen? Ref billedtekst. Svar: Au da, Vi beklager og har rettet opp .

Vel hjemme setter jeg meg foran Macen, med en Corana Extra & Jose Cuervo Especial - Gold  i påvente av at min bedre halvdel skal komme hjem slik at vi kan spise middag sammen. Hva var det jeg tenkte på? Jo, det var dette med pressestøtte som sto i Journalisten. no. Hva med en kombinasjon av Content Marketing, pressestøtte, bryster, ender og botox. Jeg googler for smorroskyld presse og botox. Hmm-Von Botox bis "Coffee to go"- mer om det neste gang.

Media del I

Om tillit, uavhengighet, Content Marketing, bryster, ender, botox, etikk moral og demokrati.

På vei til byen.

På T-banen, som er full av mennesker på vei til byen sitter eller står, de fleste med bøyd hode og alvorlige ansikter, og stirrer ned på den alltid tilstedeværende mobiltelefonen.  "Smombi" kalles de blant ungdom i mellomeuropa.
Det får meg til å reflektere over den gang vi kom på jobben med trykksverte på fingrene og T-banen var full av mennesker som famlet med en uhåndterlig papiravis for å finne de aktuelle nyhetene.

Den nye teknologien har gjort det vesentlig enklere og billigere å finne frem til nyheter og annet interresant lesestoff. Da er det vel nærliggende å tro at nyheter på papir snart er en raritet.

Det er dramatisk her.

Mens jeg sitter der med hodet bøyd trykker jeg på Journlisten.no. Den digitale utgaven inneholder nedslående nyheter. Det er dramatisk her. Kuttrunder i Adressa. De ansatte venter ytterligere kutt i fremtiden. Jeg scroller videre ned på siden. Aftenposten: Journalistene tilbys økonomisk uavhengighet i 16 måneder. Litt lenger ned: Aftenposten må kutte 40 stillinger. Så ser jeg at Adresseavisa skal kutte 60 årsverk fordi den skal spare 130 millioner kroner. Under denne artikkelen finner jeg nok en melding. Dagspressens reklame omsetning ned 24 prosent. TV faller også. Avisene har sett 147,3 millioner i annonseomsetning fordufte på et år. Og enda har jeg bare scrollet meg halvveis i Journalisten.no. Det er ikke så vanskelig å forestille seg at dette er en bransje med store utfordringer og slik har det vært over lang tid.

Den digitale tidsalder.

At den digitale tidsalder skaper utfordringer er jo ingen førsteside sensasjon.  At opplagstall og annonseinntekter faller burde ikke overraske noen. Jeg fikk min første hvite iPhone 3G i 2008 og fremdeles har ikke redaksjonene klart å gjøre nødvendige tilpasninger.  Når erkjennelsen om at digitaliseringen nødvendigvis ikke bare er et problem, men også byr på muligheter er det kanskje håp.

Av en eller annen grunn blir T-banen stående. "Vi venter på grønt lys" opplyses det over høyttaleranlegget.

Hva om ikke bare digitaliseringen er årsaken?

Tillit?

Hvor var det jeg hadde lest om tillit til media? La meg "google" tillit til pressen eller var det i forbindelse med "Lüge- eller Pinocchiopresse" og tysk politisk journalistikk. Jeg prøver det første.

Fremdeles ikke grønt lys.

Mens jeg søker på "tillit til pressen" finner jeg en av de mest leste artiklene i Journalisten i den senere tid: "Folk flest roser mediene for dekningen av flyktning krisen" Undersøkelsen, som ble utført av Respons Analyse i perioden 19. januar til 29. februar i år, viser, litt overraskende, at 21 prosent hadde svart "svært godt" og ytterligere 43 prosent svarer "ganske godt" når de beskriver medienes dekning av flyktningkrise og flyktning situasjonen i Europa. Bare 8 og 5 prosent svarer henholdsvis "ganske dårlig" eller "svært dårlig"

Dette står i sterk kontrast til en menings undersøkelse som nylig ble utført av TNS Gallup på vegne av kommunikasjons byrået Trigger. Der ble et representativt utvalg spurt om hva de mener om de mest fremtredende mediene. Den viser at 72,5 prosent av befolkningen har tillit til NRK. Mens under 

halvparten (43,1%) har tillit til Aftenposten og Dagens Næringsliv (33%). Det katastrofale er at bare en av ti stoler på riksdekkende aviser som VG (11%), Morgenbladet (10,5%), Finansavisen (9,8%). Dagsavisen (8,5%), Dagbladet (8,2%), Vårt Land (7,9%) og Nettavisen (5,6%). Her har de fleste gjort seg opp en mening, bare 2,6 prosent svarte, vet ikke. Denne undersøkelsen er fra en periode hvor flyktning krisen var hovedsak i samtlige norske media. Jøss, dette var ikke tillitsvekkende! Hvem forvalter sannheten? Respons Analyse eller TNS Gallup?

Hei, nå rører vi på oss igjen, De fleste løfter blikket fra mobilen. Vi titter på hverandre med håp i blikket. Men nei, der stopper T-banen igjen. Vi får opplyst at det er et problem med "sporskifter". Det er heller ingen sensasjon. Tilbake til mobilen.

Dette er ikke tillitsvekkende. Hvorfor stoler så få på norsk presse? Se, der sitter det en med Aftenposten - Hva er det som står over to sider? "Dette er den beste jobb reisen fra Oslo til Asker. Tog og buss vant! Også toget, da! To sider på - nei glem det.

Manglende tillit burde være en vekker for alle redaksjoner. Realiteten er at 9 av 10 sier at de ikke 

har tillit til Dagbladet, VG og co. Ser også at tabloid avisen Dagbladet har mistet hver fjerde leser.

Trykker på "nyheter", finner Dagbladet.no og scroller nedover siden.

• Bilde av Støre (AP): "Kuppet niqab-saken. Dette svir nok litt for FRP"
• Bilde av Støre (AP): "Tre punkter som avgjør valget"
• Bilde av Christian Tybring-Gjedde ( FrP):" Nå skryter Tybring-Gjedde av Støre"
• Bilde av Kongen og Märtha Louise: "Helt tydelig en ukultur som utvikler seg i kongehuset"
• Bilde av Støre (A) og Solberg (H): Lover å stanse Ernas forsalg til salg av Norge"
• Bilde av Kongen og Märtha Louise: "Kongelig mageplask"
• Bilde av Solberg (H): "Møtte Theresa May: Britene vil ikke ha norsk løsning"
• Bilde av Listhaug (FrP) og Solberg (H): "USA har tatt i mot 10 000 syriske flyktinger, mens Norge har tatt i mot 3000. Det imponerer ikke Erna"
• Bilder av jenter i niqap: "Derfor sier FrP nei til niqab og burka i utdanningen"
• Bilde av prinsesse Märtha Louise: "Prinsesse Märtha Louise i basseng bråk"
• Bilde av Listhaug: Er dehumaniseringen kommet så langt?"
• Bilde av utenriksministeren (H):"Budsjettlekkasje: Regjeringen vil fjerne"håpløs" regel for innvandrere"
• Bilde av Karl I Hagen (FrP):"I strupen på Erna Solberg"
• Bilde av Anundsen (FrP):"Norge motarbeider FN-formuleringen mot å fengsle barn"
• Bilde av Listhaug (FrP): "Norsk flyktninge politikk på kollisjonskurs med seg selv"
• Kommentarfelt er fraværende

Uavhengig kvalitetsjournalistikk? For orden skyld. Ansvarlig redaktør John Arne Markussen har tidligere arbeidet som frilanser i A-pressen. I mitt stille sinn - "ärgre dich nicht wundere dich nur"

Hei, her skal jeg av. Sånn er det når man sitter fordypet i mobilen, Jeg får lese mer på hjemturen.

Hva med pressens uavhengighet? På vei ut fra stasjonen passerer jeg en Narvesen kiosk og tar et bilde av avisstanden, Så "googler" jeg "pressen uavhengig" og trykker på "brille"før jeg putter mobilen i lommen. Nå er siden lagret til hjemturen.

Sosialisme

Socius: Uten kapitalisme ingen omfordeling.

Sosialismens store paradoks er at jo flere kapitalister desto mer blir det å omfordele.

Pengegaloppen.

Hvor henter sosialistene pengene til alle sine gode formål? Fra alle som betaler skatt og avgifter. Får å betale det må de ha lønn. For å få lønn må de ha et arbeid, for å få arbeid må det skapes arbeidsplasser. Offentlige arbeidsplasser er avhengig av at skatter og avgifter betales. Private arbeidsplasser er avhengig av at markedet fungerer. Tatt poenget?

Fordelingspolitikken trenger en vellykket alliert.

Ikke bare i Norge, men hele Europa skryter av sine sosialstater. Med rette. Det kan debatteres om det har gått for langt og om det offentlige har vært for rundhåndet med pengene de har fordelt. Men uomtvistelig er det at den omfattende omfordelingen har bygget opp et viktig sosialt nettverk. I dag går det de vanskeligstilte bedre enn noen gang tidligere. For å kunne omfordele rikdom må man først skaffe seg denne rikdommen. For å gjøre det så trenger de mye utskjelte kapitalistene betingelser som gjør at de kan utfolde seg. Det vet også de klarsynte på venstresiden. Fakta er at markedsøkonomien blir stadig sterkere regulert. Det har mange årsaker, noen ganger er det venstresidens ideologiske skylapper, så er det de feilene kapitalistene stadig gjentar og skylder på "Creative Disruption", også kjent som "Shumpeters Gale", for så å rope på Staten så snart det er en krise.

Venstresidens politikere  provoserer alltid med å rope på flere lover og mer regulering, noe som igjen gjør bedriftenes tilværelse vanskeligere.

Men det verste er kanskje sosialistenes drøm om at Staten skal ivareta formynder rollen og sørge for sine borgere fra vugge til grav. Det er et forræderi mot "The Bourgeois Virtues", som den amerikanske økonomen Deirdre McCloskey beskriver i sitt verk ved samme navn. Og en manglende forståelse for betydningen av en vellykket kapitalisme. For markedsøkonomien har sine indre lovmessigheter som ikke ustraffet lar seg neglisjere, eller korrigere etter egen overbevisning. Konsekvensen er at den europeiske økonomien har stagnert. Til tross for det lover sosialistene sine borgere et stadig bedre liv. For å få det til har de forsøkt å dekke inn et stadig synkende bidrag fra markedsøkonomien med mer gjeld. Men gjeld er ingen rikdom og fordi det ikke lykkes politikerene og oppfylle sine løfter drives velgerene i armene på såkalte populistiske og nasjonalistiske partier som venstresiden ynder å kalle dem.

Dersom venstresiden vil redde sosialdemokratiet i Europa trenger de en vellykket alliert, nemlig en fri, blomstrende og privat organisert markedsøkonomi.

Sosialdemokrater bør ikke for en hver pris insistere på å påtvinge samfunnet et partiprogram som bygger på en realitets fjern ideologi, bare fordi de frykter at det kan skremme bort velgerene. De vil komme tilbake, når de ser at en vellykket økonomisk vekst gjør det mulig å drive en fornuftig fordelingspolitikk.

Alternativet er det vi ser i resten av Europa, at venstresiden stadig taper terreng.

Global fattigdom

Global fattigdom: En uløselig krise?
Tror du at den globale fattigdommen er verre eller like omfattende som for 25 år siden?

En uløselig krise?

Da tilhører du nesten 90 prosent av verdens befolkning i henhold til en undersøkelse utført av det hollandske analyse selskapet Motivation. Sannheten er at den globale fattigdommen er halvert i løpet av de siste 25 årene.Ved inngangen til dette årtusen ble det inngått en avtale om at verdens fattigdom skulle halveres innen 2015. Det lød som en utopi. At det nå er en realitet er det tydeligvis få som har fått med seg. Tallenes tale er klare. I 1990, som er FN´s referanse år, levde det 1,926 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. De hadde mindre enn 1,25 dollar å leve for pr. dag. I 2015 var tallet redusert til 836 millioner mennesker.  

Spesielt i folkerike land som Kina og India har kampen mot fattigdom gitt fantastiske resultater. For 15 år siden levde 60 prosent under fattigdomsgrensen i Kina. De hadde knapt råd til et varmt måltid om dagen. Siden den gang har prosentandelen falt til utrolige 4 prosent.

I India finnes det fremdeles mye fattigdom, spesielt i landlige regioner, men også her går det bedre for den største delen av befolkningen enn for 25 år siden. I Sydasia levde mer enn halvparten i dyp fattigdom, I henhold til FN er fattigdommen redusert til 20 prosent av befolkningen. I Karibien og Latin-Amerika er den absolutte fattigsomen nesten borte.

FNs "Agenda 2030" har som målsetting å gjøre slutt på all fattigdom innen 2030. Utopisk?

Hva skjedde i Kina?                 

I folkerepublikken Kina har det kommunistiske partiet siden den 16 partikongressen i 2002, under den daværende generalsekretær og statspresident Jiang Zemin,  tilpasset sin ideologi og innført markedsøkonomiske prinsipper. Det skulle endelig tas et oppgjør med den "vulgære marxismen". Målet var å redusere økende disparitet og skape et mer harmonisk samfunn. Oppgjøret med Karl Marx og liberaliseringen  av økonomien har ført til at Kinas bruttonasjonalprodukt, over en periode på 15 år, vokste med 10, 12 og 15 prosent årlig. Kina er i dag verdens nest største økonomi nest etter USA.

I denne perioden har Kinas regjering lagt vekt på å stimulere privatisering, industri, eksport og investeringer i infrastuktur og boliger.   For å styrke den internasjonale konkurransekraften  har regjeringen holdt Renminbi på et lavt nivå. Dette har ført til at fattigdommen på kort tid nesten er utryddet og at middelklassen har økt levestandarden. Små og mellomstore bedrifter har vokst opp som paddehatter, Nedgangen i den globale økonomien har også truffet Kina. Men det levnes ingen tvil om at regjeringen vil fortsette sin markedsøkonomiske politikk for å motvirke negative konjunkturer. Fra og med august vil alle bedrifter med en omsetning på 25 000 kr i måneden bli fritatt for omsetningsavgift. Samtidig som de byråkratiske rammebetingelsene blir forenklet slik at det blir lettere og etablere nye bedrifter. 

På denne måten skal millioner av arbeidsplasser reddes.                                                                         

Våkn opp!
De vestlige delene av Oslo skal raseres for å gi plass til  "karrékvartaler"   

Forslag til ny kommuneplan.

Kommuneplanen for Oslo - plan innsyn 4.0.23 er underholdende lesning for de som bor vest i Oslo. Diskusjonen om å rasere villastrøket på nedre Grefsen for å bygge høyhus er bare barnemat i forhold til det "byregjeringen" planlegger lenger vest i byen.

Karrékvartaler i vest.

Her er et interessant utdrag fra forslag til ny kommuneplan:

Ettersom det er vesentlig større utbyggingsmuligheter og vesentlig mer ledig kapasitet i de vestlige delene av byen, bør fortetningen og byutviklingen i hovedsak skje i disse områdene.

Dette krever at småhusplanen revideres og at villastrøk innenfor og ved Ring 3 i vest klargjøres for bymessig bebyggelse (karrékvartaler). I øst og sør iverksettes ingen nye større utbyggingsprosjekter før kollektivtrafikken har tilstrekkelig kapasitet, blant annet ved at ny t-banetunell er ferdigstillet.

For mer informasjon anbefales det og "google" karrékvartaler".

Ut over det er sak 262 Forslag til ny kommuneplan 2015 - Oslo mot 2030 - Smart, trygg og grønn - Byrådsak 81.2.00 15.4.2015 tilgjengelig på nettet. Den fremstår hverken som trygg, smart eller grønn. Her finnes det mye å glede seg til de neste 14 årene.

Høringsfristen som varte hele 2 sommer måneder gikk dessverre ut 25.8.2016.

Oslos boligpolitikk: Et kynisk politisk spill?

Hvordan vil Oslo kommune "klargjøre" tomte områder til fremtidig boligbygging. De bestemmer seg for områder i vest. Lager en skisse over de tomteområdene som egner seg best til formålet og offentliggjør planene suksessivt.  Det skaper usikkerhet og angst hos de som bor der. Sammtidig begynner markedsmekanismene å virke. Du får ikke solgt fordi ingen vil kjøpe. Prisene faller og pengene du og din partner i mange år har brukt til å nedbetale lån for å sikre familien en trygg tilværelse, er forsvunnet over natten.

Du har ikke lenger råd til å skaffe deg en ny bolig med tilsvarende standard. Fortvilelse og panikk melder seg. Hva gjør vi nå?

Jo, du gjør det som Oslos nye byregjering så finurlig har planlagt. Da gjelder ikke lenger forakten for private og profitt. Private utbyggere overtar. De frister med å betale to ganger dagens takst. Det mest hensiktsmessige er da å inngå en avtale med grunneierene om rett til kjøp av eiendommen - en opsjonsavtale  Det spesielle ved en slik avtale er at den gir utbygger rett til utvikling og fremtidig kjøp av eiendommen, men ingen plikt til å kjøpe. Utbyggeren får da kontroll over eiendommen i utviklings perioden og kan på den måen båndlegge grunneieren i flere år fremover inntil prosjektet eventuelt blir realisert. Denne type prosjekter lar seg neppe ferdigstille med det første. I mellomtiden kan mye skje. Hva om ikke alle er villige til å selge sine eiendommer? Eller prosjektet viser seg å være ulønnsomt. Kanskje boligmarkedet snur som følge av dårlige tider eller endring i rentenivå. Da kan du se langt etter de pengene som den gang var spesielt forlokkende, nemlig dobbelt av dagen takst. Skattelegging av inntekter på opsjonsavtalen kan komme som en overraskelse. I mellomtiden må du betale eiendomskatt, som erfaringsmessig har en tendens til å øke. Håper du har råd til en ny bolig når den dagen kommer. Og til de som er spesielt uheldige. Skal tomten din benyttes til parkanlegg eller lekeplasser i forbindelse med "karrrékvartalet" så vil godtgjørelsen bli en helt annen.

I første omgang er villastrøkene på Grefsen, Smestad, og Montebello utpekt. Men det er bare en begynnelse. Som det så finurlig sies i kommuneplanen så krever de nye byggeplanene at "småhus planen revideres og at villastrøk innenfor og ved Ring 3 i vest klargjøres for bymessig bebyggelse". Neste gang kan det bli deg som bor på Tåsen, Vindern, Ris, Røa, Slemdal, Ullevål eller Nordberg som ikke har noen annen utvei enn å undertegne en opsjonsavtale. Men hva gjør man ikke for at byen skal få en ny profil med mange fantastiske høyhus som er flere etasjer høyere
enn de som ligger innenfor Ring 3 ved Grefsen stasjon.

Nye boliger: Ikke for "hvermannsen"

Nye prosjekter som ferdigstilles i disse dager gir en indikasjon på hva det vil koste å bo i et "karrékvartal" med blokker på 12 -16 

etasjer uten parkeringsmuligheter, men rikelig med sykkelstativer.

Fordelen er at du får en fantastisk utsikt til 10 - 15 millioner kr. dersom vi sammenlikner med de nye prosjektene på Skøyen og Røa kollen. Skulle det være uoppnåelig så finnes det leiligheter fra 6,5 til 7 millioner i første etasje. Da har vi ikke tatt høyde for at  leilighetene har en miljøstandard som er "up to date". 

Leilighetene er ikke for "hvermannsen" og kommer heller ikke til å bli det.

Mangel på boliger i Oslo?

Det at kommunen mener vi trenger 20 000 nye boliger i Oslo står i sterk kontrast til at det daglig ligge mellom 1500 -2000 boliger til salgs på Finn.no. Her finnes det boliger enten du vil bo i øst, vest, sør og nord. Ja, til og med innenfor Ring 3, hvor det ikke er en menneskerett å bo, er det boliger til salgs.

Men kanskje den nye "byregjeringen" forventer at prisene skal gå ned dersom de bygger 20 000 nye boliger? Det er i beste fall naivt å tro at det blir billig å bygge når dages priser på nye leilighet i vest ligger på mellom 80 000 og 110 000 kr pr. kvadratmeter.

Eller forventer "byregjeringen" at de private skal selge med tap?

Når vi om 14 år har fått på plass 20 000 nye leiligheter, tilsvarende 2-300 høyblokker, og rasert store deler av de frodige, grønne og idylliske villastrøkene som har satt sitt preg på byen i generasjoner - hva da om byen forsetter å vokse?

Kanskje det i utgangspunktet hadde vært en ide´ og videre utvikle sentrale områder rundt Oslo til harmoniske og miljøvennlige bomiljøer med raske og stabile kollektivløsninger. Der det ikke bor 100 vis av familier som "sild i tønne" i blokker med opptil 16 etasjer. Skulle du være i tvil så er KMPG bygget på Majorstuen 17 etasjer. 

Orwells Animal farm, blir realsatire i Oslo.

Den politiske satiren i Oslo foregår ikke upåaktet i Europa.

Neue Zürischer Zeitung (NZZ) gjør et nummer av at den nye rød-grønne ”regjeringen” i Oslo vil fortrenge biler fra sentrum og satse på offentlig kommunikasjon, mens sjefen for ”regjeringen” blir kjørt rundt i en kostbar limousin. 

Avisen fremhever også den nye ”regjeringens” PR stunt  hvor et presseoppbud var til stede for å åpne en  ny undergrunnstasjon som var planlagt og bygget av det forrige byråd. Et PR stunt som skulle passe godt inn i planene om å forvise all bilkjøring fra sentrum i løpet av fem år.

Etter knapt et halvt år har i følge NZZ koalisjon av arbeiderpartiet, de grønne, SV og Rødt klart å sette spor etter seg. For å gi bilkjøreren en forsmak på hva som vil komme, ble parkeringsplasser fjernet, parkerings gebyrene økt med 20 til 50 prosent og parkeringstidene begrenset til 2 timer. Beboere i enkelte områder, som ikke har en egen garasje og som kommer til bake før kl 20 om kvelden med bilen fra arbeidet, må skaffe seg en parkeringsbillett og i noen tilfelle flytte bilen til en ny parkeringsplass i løpet av kvelden. Handelen er heller ikke begeistret for at bilene skal fjernes fra sentrum.

Selv de grønnes representant i ”by regjeringen” får avisens oppmerksomhet. I henhold  Lan Marie Nguyen Berg, oppfyller man med disse tiltakene velgernes ønsker. Hun forstår at de ny reglene gjør det vanskelig for bilkjørere, men fokuset skal nå ligge på fotgjengere, sykler og offentlig transport.

Avisen avslutter innlegget med dårlig skjult ironi og en anbefaling.

Byens øverste utøvende sjef Raymond Johansen, hadde sikkert villet snakket mer om offentlig transport, da han åpnet den nye T-bane stasjonen nord øst i den norske hovedstaden. Isteden ble han invadert  av journalister som ønsket å vite hvorfor han lot seg transportere i en bil med sjåfør og hvorfor han ikke brukte en miljøvennlig elbil, som det finnes mange av i Oslo, men isteden valgte en prangende bensinbil fra et tysk prestisjemerke. Administrasjonen var raskt ute med en forklaring. De hadde arvet bilparken etter sine forgjengere og leieavtalen var fremdeles ikke utløpt. Forøvrig var sjefens terminplan tettpakket.  Uansett så vil det ikke skade om den tidligere venstre sosialist Johansen nok en gang kastet et blikk i Orwells klassiker Animal Farm.

Når politikerene skal redde verden

This is not an ecological  breakdown - its the road to hell . 

Inspirert av Chris Rea

Hva er forskerne enige om.

Det hersker bred konsensus blant klima forskere om at utslipp av drivhusgasser som CO2 og metan fører til oppvarming av atmosfæren. Selv de mest innbitte kritikere tviler ikke lenger på tesen om at drivhusgasser fra biler, fabrikker, kraftverk  m.m. bidrar til å varme opp luften.

Alle andre spørsmål er mer eller mindre omstritt -  ikke rart, miljøet er et høykomplekst system der tusenvis av faktorer påvirker hverandre.

De mest sentrale spørsmålene i miljøforskningen er vanskelig å besvare og her strides de lærde. Hvor stor  andelen av klimaendringene er menneske skapte? Hvor farlig er oppvarmingen?  Men en ting er det knapt noen som bestrider: Klimaendringene er ledsaget av høy risiko. Selv om verden skulle lykkes med å redusere oppvarmingen av atmosfæren. Lurer det en annen fare som er en indirekte konsekvens av miljøkrisen, nemlig et finanskaos med uante følger. En risiko som er lite påaktet – ikke minst av våre ”grønne” politikere i sin streben å redde verden fra undergang.

UN-klimakonferansen i Paris

Om kvelden 15. desember ble det på den 21  klimakonferansen besluttet  å begrense de  globale oppvarmingen til under 2 C , om mulig til 1,5 C .  Samtidig ble det for første gang i historien inngått en klimaavtale der alle land må sette seg klimamål. Klimatoppmøtet ble av de fleste politikere og klimaorganisasjoner betegnet som et gjennombrudd.

Som klimaekspert Martin Kaiser fra Greenpeace  uttrykte det - ”Paris gir verden håp”

Den amerikanske klimaforskeren James H Hansen

var derimot spesielt missfornøyd og kritiserte løsningen fordi hovedproblemet, billig fossilt brennstoff, burde blitt dyrere ved å innføre en CO2 avgift som et insitament til å ta i bruk karbonnøytrale energikilder slik at karbonreserver i form av kull og olje kan bli liggende under jordoverflaten. Et forslag som også støttes av våre grønne politikere og organisasjoner. Kanskje har de et poeng, men det er det vanskelig  å forholde seg til når de ikke kan gi oss svar på hvordan en omstilling til et karbonnøytralt samfunn skal gjennomføres og hvilke økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene det vil få. Sykkelveier, bilfritt sentrum og avgifter virker rimelig tafatt. Her er det snakk om radikale omstillinger. Konsekvenser aner vi konjunkturene av når vi ser hva en halvering av oljeprisen har ført til. Og den prosessen er bare i sin begynnelse.

Finanssystemets sammenbrudd

I dag kommer 80 prosent av energiforsyningen i verden fra olje, kull og gass. Dersom den globale temperaturen skal begrenses til to eller halvannen grad innen slutten av dette århundre, innebærer det i følge eksperter,  at  2/3  av gass og kullreservene må forbli under bakken. I henhold til en studie som nylig er gjennomført av Bank of England vil, dersom det ikke lenger er lov å bruke fossile brennstoff, få konsekvenser for 30 prosent av det globale aksje- og obligasjonsmarkedet. Det er ikke bare konsekvensen av den tiltagende naturkatastrofen som bekymrer finansverdenen, de er også bekymret for at overgangen til et klimavennlig samfunn kan true stabiliteten i finanssystemet.

I henhold til den britiske sentralbanken vil overgangen til fossile fornybare energier påvirke verdien til bedrifter eller hele bransjer.  Markedsverdien til energiintensive bedrifter vil falle betraktelig når investorene frykter at klimapolitikken vil føre til redusert etterspørselen etter CO2 intensive produkter. Klimaforlikets målsettinger på nasjonalt og internasjonalt nivå gjør situasjonen mer transparent og gir et grunnlag for å vurdere utviklingen av bedriftenes fremtidige markedsverdi. En situasjon som kan føre til kaotiske tilstander og at en strøm av investorer raskt trekker seg ut av bedrifter eller bransjer som i dag utgjør 30 prosent av det globale aksjemarkedet. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at det vil ha betydelige nasjonale og internasjonale konsekvenser.

Det paradoksale er at omstillingen til et karbonfritt samfunn ikke er gratis. Dersom omstillingen i tillegg fører til en global finanskrise er det neppe usannsynlig at alle gode intensjoner faller i grus.

Hvor troverdig er det at politikerne som var samlet i Paris og som allerede sliter med økonomiske utfordringer også skal redde verden fra en naturkatastrofe når årsakssammenhengene er usikre og finanssystemet trues av en kollaps?  Norske politikere har i tillegg en dimensjon som gjør utfordringene mer komplekse. De er avhengig av inntektene fra olje, gass og kull for å opprettholde velferdsstaten.

Vi får trøste oss med den finsksvenske forfatter Tove Janssons visdomsord: ” Allting er meget usikkert, og det er nettopp det som beroliger meg.”